Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kontrollpolitiske utviklingslinjer, Epistemologi = læren om kunnskap og…

- - - - -en viss relasjon mellom straffenivå og kriminalitet
      - -komplekse forhold
      - -ser på straff som en løsning på et problem
- - - - -> norge kontra USA
      - -statens karakter
  - - - Ideen om det «hellige» (the idea of the sacred)
        «Punishment is driven, in the first instance, by collective moral outrage rather than strategic planning.» (Garland, 1990: 61)
        -> -ideen om det hellige - ikke strategisk, men følelsesmessig tvunget til å straffe
      - Straffen som ritual: rettsgangen gir et formelt uttrykk for samfunnets følelser / holdninger
      - Strafferitualer presenterer og styrker den allerede eksisterende moral
        -> sender et signal
      - Mangfoldet i dagens samfunn og fraværet av store trosssamfunn gjør at offentlige ritualer har mistet noe av sin betydning.
      - Garland (1990): straffens effekt: den innebærer moralsk fordømmelse men skaper ikke tilknytning: «by and large, punishment hardens and freezes; it concentrates, it sharpens the sense of alienation; it strengthens resistance’ (Nietzche i Garland, 1990: 75)
      - Durkeim i dag?
        Sosiale medier og den moderne gapestokken
    - - ‘conception of modernity as an increasingly rationalized organization of powers and capacities’
      - Rationalization, professionalization, bureaucratization
      - ‘’science’ (including social science) comes to replace belief, calculation replaces committment, and technical knowledges replace traditions and sentiments as leading determinants of action’ (Garland, 1990: 179)
      - ‘passionless and professionalized instrumental process’
      - Institutionally defined managerial goals
      - Bureacratization: measured and impartial justice
      - Loader & Sparks (2017): technocracy and epistemic crime control
        -> teknolratisk vs epistemic
        -> forskjellige typer aktører - forskjellige typer teknisk kunnskap (eks eks evidencebasert)
        -> hva/hvilken type kunnskap har autoritet i politisk e prosesser
      - Managerialism and evidence-based policy (experts take decisions)
      - -Rasjonalitet er trekk ved den moderne staten/straff (det motsatte av Durkheim som mener følelser/Lidenskap) #
- - - - Den generelle påstanden som utvikles i teksten er at årsakssammenhengen mellom USAs omfattende markedsfriheter og dets ekstraordinære straffekontroll er å finne i kvaliteten og omfanget av uformelle prosesser for sosial kontroll – prosesser som er betinget av større sosioøkonomiske strukturer og som fungerer på et mikrososialt nivå for å forhindre (eller oppmuntre til) kriminalitet og opprettholde (eller forstyrre) sosial orden (s. 322).
      - Amerikanske fengselsrater i strid med andre nasjoners
        Med hensyn til "the American case", argumenterer forfatter for at det er to hovedforbindelser som forbinder politisk økonomi og straffepolitikk: en indirekte – formidlet av svekkede prosesser for sosial kontroll og høye nivåer av kriminell vold og uorden; den andre mer direkte – som har å gjøre med den begrensede kapasiteten til en minimalistisk velferdsstat.
        
        Det særegne ved amerikansk straff (s. 324)
        
        Flere stater har dødsstraff og henrettelse
        
        Fengsling per innbygger mye høyere enn andre land
        
        Strafflengder (og tid sonet i fengsel) er mye lengre i USA enn andre steder
        
        Amerikanske fengsler er i gjennomsnitt tøffere enn de i sammenlignbare nasjoner, med strengere forhold og mer isolasjon
        
        Mer kontrollorientert
        
        Flere tilleggsstraffer; diskvalifikasjoner, ekskluderinger, forvisning, deportasjon og offentlige strafferegistre er en rutinemessig følge av straffedom i USA
        
        Bøter, pengestraff og oppreisningsordrer brukes som straffesanksjoner mye sjeldnere i USA enn i andre vestlige jurisdiksjoner. Selv forseelser håndteres oftere med fengsel, prøvetid eller påtalemyndighets kontrolltiltak enn med bøter
        
        Amerikas straffesystem er også preget av grove raseforskjeller.
        
        Dens ledende kjennetegn er innføringen av straffekontroll – et grunnleggende imperativ nedfelt i straffeutmålingsloven, i håndhevingskulturen og i lovbestemmelsene som gir dommere mandat til å innføre langvarig straffekontroll av kriminelle lovbrytere. Dette stresset på kontroll – og ikke bare mengden av straff – skiller Amerika fra andre nasjoner, spesielt Vest-Europa, der straffeavgifter og straffehjelp er mye viktigere og straffekontrollen mye mindre omfattende
      - Store historiske endringer fra 1980 til dens moderne form
        -> (i) endringer i straffeutmålingslov og praksis; (ii) endringer i back-end resentencing – dvs. prøveløslatelse, ettergivelse og benådninger; og (iii) endringer i påtalepraksis. Avskaffelse av prøveløslatelse, War on drugs, Three-strikes laws (mange eksempler); Hvert av disse nye tiltakene viste en overveiende bekymring for "offentlig sikkerhet" og innføring av straffekontroll. I stedet for å reformere lovbrytere ved å yte strafferettslig bistand eller tilegne ressurser ved hjelp av straffeavgifter, hadde regimet som vokste frem de siste 40 årene som mål å to "sequester, incapacitate, supervise" og generelt kontrollere masser av lovbrytere i lengre perioder (s. 329
        
        Men de viktige poengene til forfatter, generelt sett, er at politiske og økonomiske strukturer har konsekvenser for kriminell vold; og at USAs politiske økonomi, av grunner vi nå forstår, er mye mer kriminogen enn andre utviklede nasjoners.
  - - - 1) Twenty-nine American states and the federal government still permit capital punishment.
      - 2) The per capita rate of incarceration for America as a whole is currently seven times higher than the Western European average.
      - 3) America’s extraordinary incarceration rates are generated by sentencing practices that are also highly distinctive.
      - 4) American prisons are harsher, on average, than those of comparable nations, with more austere conditions and more solitary confinement.
      - 5) America’s per capita rate of correctional supervision is five times greater than the European average
      - The imposition of collateral consequences such as disqualifications, exclusions, banishment, deportation, and public criminal records is a routine concomitant of criminal conviction in the US .
      - Fines, monetary penalties, and reparation orders are used as criminal sanctions much less frequently in the US than in other western jurisdictions.
      - “The leading characteristic of the American penal landscape today is neither harshness, vengefulness, nor cost-cutting: though these are present in abundance. Its leading characteristic is the imposition of penal control—a fundamental imperative embodied in sentencing law, in the culture of enforcement, and in the legal provisions that mandate judges to impose long-lasting penal controls on criminal offenders. This stress on control—and not just the quantity of punishment—sets America apart from other nations, particularly Western Europe, where penal levies and penal assistance are much more important”
      - Hvordan forstå rasisme i straffesystemet?
        
        The racial cast of America’s prisons and jails (42% Afro-Am, 15% Hisp.)
        -> ‘The war on drugs is not the sole cause of “mass imprisonment,” but it is a major cause of its racial disparities.’ (Garland, 2013: 478).
        
        America’s penal system is also, of course, characterized by gross racial disparities. But in this respect, it is not particularly distinctive: these disparities being no more marked than those of other nations such as Canada, Australia, or the UK.
        
        Racial disparities in American punishment are a consequence both of racial discrimination and of differential crime involvement. Racial discrimination flows chiefly through unwarranted attributions of dangerousness and refusals of mercy in a system where control is the chief imperative. Racial differences in rates of criminal involvement are, in the last instance, effects of America’s political economy.(Garland, 2020)
- - - - Sansynligvis involvert nye aktører (eks offerbevegelser) som krever at vanlige menneskers stemmer blir lyttet til av straffeeliter
      - ‘denigrates liberal-minded, expert-led criminal justice and its remote rationality’ (Loader & Sparks, 2017: 102)
      - Making crime control affective (følelsespreget) rather than effective (s. 103) (Durkheim).
      - «Folkets vilje» vs. rettssikkerhet, menneskerettigheter, domstolene, osv.
      - ‘epistemic crime control’(L&S, 2017): mer rasjonell og kunnskapsstyrt system – ‘return to expertise’ (evidence based criminal justice)
      - Norge: bordered version of penal populism directed against non-citizens (Todd-Kvam, 2018).
      - ‘a contingent rather than internal relation between populism and punitiveness’ (Garland i Loader & Sparks, 2017)
      - Betydningen av nasjonal kontekst
        -> Megan’s law og Stine Sofies stiftelse
  - - - 2) den andre varianten mener at man trenger å forsvare eller lage isolerte institusjoner av politiske formasjoner som forsterker folk med fornuft og ekspertise. Dets mål er ikke å endre offentlig meninger, men å privilegere hviterne (knowers) i respekt av slike meninger
        -> denne tilnærmingen til kriminalitetskontroll har blitt eksplisitt smidd i kontekster av straffepopulisme
        -> penal policy board - samle eksperter og interessegruppen som kan diskutere hvordan produsere effektive humane straffeutfall som ikke fjerner den liberale pilaren av konstituerte demokratier
      - 3) den tredje er interessert i å heve rollen kunnskap spiller i formingen av responsen på kriminalitet. De mener at effektiviteten og legitimitet av kriminalitetskontroll avhenger av å oppdage hva som funker og å bygge politiske vedtak og praksis basert på bevis.
      - 1) den første varianten av epistemisk kriminalitetskontroll har som mål å finne måter å forbedre kvaliteten av sosial informasjon om kriminalitet og rettferdighet, for å lage/opprette en bedre offentlig mening. Her er hovedproblemet i moderne strafferett er at folk er dårlig informert om kriminalitet og strafferett.
        -> talsmennene anerkjenner at "public opinion" matters to legitimiteten til kriminalitetskontroll
        
        Men, naiv? Lite trolig at politiske aktører vil ta hensyn til kompleksiteten i den offentlige mening uten endringer i incentivstrukturene de opererer i - lite å tjene men mye å tape på å erkjenne den motstridende, ambivalente tilstanden til lekfolks holdninger til kriminalitet og straff
        -> Den epistemiske tilnærmingen hviler på skolastiske feilslutninger (Scholastic fallacy) om at offentlig sensibilitet kan endres ved å eksponeres for "facts of the matter" i stedet for å bli skutt gjennom med affekt og kriminalitetens symbolsk ladede kapasitet til å "condense" videre sosiale fears and fantasies
- - - - Kritisk til fokus på populismen
        -> klarer ikke se kontraargumentene - populisme mer symbolsk enn reelt
        -høyprofilerte saker ikke nødvendigvis reelt mtp straff - offentlig diskurs (Hulsker/Antonsen)
  - - - Prosessene som har blitt identifisert som å spille en nøkkelrolle i økningen i straff er: velferdens tilbakegang med den vekt på behov og sosial inkludering; bortfallet av det rehabiliterende idealet som den ledende begrunnelsen for straff og fengsel; nedbygging av sosiale relasjoner; veksten av ontologisk usikkerhet; fragmentering av lokalsamfunn; voksende individualisme; fremveksten av nye lederstiler så vel som fremveksten av "risikosamfunnet".
      - Viktig poeng: I denne usikre verden ser man at populistiske følelser beveger seg mer mot den mer straffende enden av spekteret, noe som resulterer i et offentlig og politisk skifte til høyre. I tillegg blir massemedienes vekst sett på som avgjørende for å stimulere offentlige følelser og skape forholdene der gjengjeldelse og hevn lettere kan uttrykkes.
      - -> Wacquant hevder at det har vært et skifte fra sosial til straffebehandling av fattigdom i USA, der fengselet har blitt et erstatningsapparat designet for å holde fattige afroamerikanere i deres plass.
        -> Johns Pratt analyse av dagens utvikling snakker han imidlertidig om uthulingen av klassesolidariteter og har en tendens til å referere til "allmennheten" og til "den offentlige mening" når det gjelder utformingen av straffepolitikken og genererer straffende populisme.
        -> Simon hevder at "styre gjennom kriminalitet" blir et mer uttalt trekk ved dagens samfunn, og at engasjementet i grusomhet kan bli en ny type rettigheter fordelt av myndighetene, ettersom "den kriminelle" blir et stadig mer legitimt mål. av offentlig fiendtlighet
        
        VS
        USA: en betydelig andel av veksten i fengselsbefolkningen er et uventet resultat av strengere ledelsespraksis snarere enn en bølge av straff. Disse formene for ledelse er ikke nødvendigvis risikobasert. De kan ha lite eller ingenting å gjøre med vurderinger av risiko og har mer å gjøre med jakten på resultatindikatorer og en mer rigid forpliktelse til å oppnå angitte mål.
        
        Hvor urovekkende disse funnene er, indikerer de at en vesentlig faktor som bidrar til veksten i fengselsbefolkningen ikke bare er økt straff mot lovbrytere, men snarere dem utbredte bruken av fengselet som en dumpeplass for de som staten ikke er i stand til eller vil gi omsorg og støtte til.
        -> Hovedskiftet i straffepolitikken har ikke så mye gått mot uttrykksfulle og følelsesmessige straffer, men utviklingen av mer administrative og upersonlige reguleringsstiler.
    - - I politiske termer er det fremveksten av nyliberalisme og driften mot høyresiden av det politiske spekteret som antas å forklare den "straffende vendingen".
        
        Det er fortsatt formell vekt på å bruke fengsel som siste utvei når andre straffeutmålingsmuligheter er uttømt. Tonen i disse regjeringspublikasjonene om fengsler og straffepolitikk er generelt defensiv og til tider unnskyldende. Fengsling er ikke varslet som et positivt alternativ, men som et nødvendig onde.
        
        Denne vektleggingen av høflighet bør ikke avfeies som bare en "ansvarliggjørende strategi", men bør snarere sees på som et forsøk på å utvide deltakerdemokratiet og øke offentlig involvering i politikkutforming. Å utvide nivået av aktiv deltakelse i politikkutforming kan oppmuntre til et større grad av moderasjon i debatter om kriminalitetskontroll, ikke mindre.
        
        I stedet for å demonstrere en drift mot straff, har undersøkelser av offentlige holdninger til straffeutmåling og straff gjentatte ganger vist at respondenter støtter flere straffeutmålingsmål. Ytringer for gjengjeldelse eksisterer side om side med støtte til rehabilitering samt andre straffeutmålingsalternativer. Innbyggere tar til orde for en mer balansert tilnærming til kriminalitet, som involverer en blanding av straff, rehabilitering og offentlig beskyttelse.
        
        Det uforholdsmessige fokuset på straff kan imidlertid godt reflektere endrede sosiale følsomheter og en økende ambivalens mot bruk av straffesanksjoner – særlig segregative tiltak. Derfor, snarere enn å være i oppstigende utvikling, kan straffende og følelsesmessige sanksjoner i virkeligheten bli stadig mer uholdbare.
- - - - Wacquant (2009) – the neo-liberal penality thesis
      - Fengselssystemet kontrollerer overflødig populasjon (bestående av etniske minoriteter).
      - [N]eoliberal penality facilitates the expansion of the penal sphere. It makes it easier to resist government intervention in the marketplace and to embrace criminalizing any and all forms of ‘disorder’. It facilitates passing new criminal statutes and wielding the penal sanction more liberally because that is where government intervention is perceived as legitimate, effective, and necessary. (Harcourt, The Illusion of Free Markets, 2011: 196)
      - Nicolay B. Johansen (2015): Straff og frihet er intimt forbundne fenomener i fremveksten av moderne, liberale stater.
      - At du får mye frihet vil bety at du kontrolleres om du ikke passer inn/uorden
        -Eks skjenkepolitikken i Norge
        -> begrenset, ikke åpen hele natten - mindre krim vs åpne skjenkesteder - mer krim?
    - - Unyansert forståelse av nyliberalisme innenfor kriminologien
        -> ikke enig med teksten over (hvem er over???)
      - Questions not only the validity of the neoliberal penality thesis but also the explanatory value of neoliberalism as a concept: [T]he conceptual vagueness of neoliberalism, and the institutional deficit which characterizes the neoliberal penality thesis, dooms it to failure as an explanatory account of contemporary punishment. (2013: 277)
      - ‘the USA, the UK, South America and Europe are all too often lumped together in an undifferentiated global order’ (Lacey, 2013: 272)
      - ‘On the ﬁrst count there are a number of advanced western capitalist counties that have experienced a decline in welfare provision, a transition to post-Fordism and the rise of neo-liberalism, but have not experienced an increase in their prison populations. On the second count, to see the ghetto and the prison as functionally equivalent is to lose a sense of the speciﬁcity of place and of the social meaning and impact of different forms of social exclusion. There is evidence of a growing proportion of ethnic minorities in European prisons but there is no history of the type of hyperghettoization that has been a feature of the American urban landscape’ (Matthews, 2005: 183)
  - - - «Skader» forårsaket av nyliberalisme: økonomisk skade som fører til større konsentrasjon av velstand hos de få, og større fattigdom og arbeidsløshet for mange. Ulikhet i samfunnet, større usikkerhet knyttet til sikkerhetsnett, sosiale og politiske skader når det gjelder, helse, sosiale konflikter og vold. Etiske skader i form av materialisme, egoisme og uansvarlighet overfor andre.
    - - Økonomisk ulikhet og usikkerhet mater populær frykt for kriminalitet, og derfor er straffepolitikk en viktig plattform for å appellere til velgere.
      - Resultatet er (løst sagt) et «fange-dilemma» («prisoners» dilemma), der ingen parti har råd til å gå fra sin tøffe politikk (fordi de minster følgere).
      - Imens alle andre taper pga økende menneskelige og økonomiske kostnader av et enda mer straffende system.
    - - Nyliberalisme er konseptuelt vagt
      - Det institusjonelle underskuddet som karakteriserer nyliberalisme som straffeteori, feiler i å gi en forklaring på nåtidens straff.
      - Historiske og komparative eksempler, slik som regionale eksempler fra USA (der de nyliberale straffeteoriene produseres om) undergraver at nyliberalisme er en ikke-passende forklaring på nåværende trender i straff.
      - Nyliberal straffeteori bør derfor forkastes
      - Man kan lære fra dens mangler og innsikt
      - Straff og samfunnsvitenskap har en spennende oppgave: bygge systematiske verk om hvordan politiske institusjoner former straff, forstå forbindelsene mellom politiske institusjoner og sosiale krefter.