Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Risikotenkning, sikkerhet og terrorbekjempelse, Epistemologi = læren om…

- - - - Assemblages, for Deleuze og Guattari, er en del av statsformen. Imidlertid bør denne forestillingen om statsformen ikke forveksles med de tradisjonelle styreapparatene som er studert av statsvitere. I stedet utmerker seg statsformen i kraft av sitt eget karakteristiske sett av operasjoner; tendensen til å skape avgrensede fysiske og kognitive rom, og introdusere prosesser designet for å fange flows. Staten søker å «striate the space over which it reigns» (Deleuze og Guattari 1987: 385), en prosess som innebærer å introdusere brudd og inndelinger i ellers frie fenomener.
        
        Noe så tilsynelatende diskret som elektronisk overvåking av lovbrytere integrerer i økende grad en rekke ulike overvåkingsfunksjoner til det punktet at ingen er lenger helt sikre på hva [elektronisk overvåking] er.
        
        Mye overvåking er rettet mot menneskekroppen. Den observerte kroppen er av en utpreget hybrid sammensetning. Først brytes den ned ved å bli abstrahert fra dens territorielle setting. Den settes deretter sammen på nytt i forskjellige innstillinger gjennom en serie data flows. Resultatet er en dekorporealisert kropp, en «datadobbel» av ren virtualitet.
        -> ‘Humans are born free, and are immediately electronically monitored’
        
        I dag er vi vitne til dannelsen og sammensmeltingen av en ny type kropp, en form for tilblivelse som overskrider menneskelig kroppslighet og reduserer flesh til ren informasjon. Utvunnet fra tentaklene til den overvåkende forsamlingen, er denne nye kroppen vår 'datadobbel', en dobbel som involverer 'multiplikasjonen av individet, konstitusjonen av et ekstra selv'
        
        Deleuze og Guattari (1987) skisserer hvordan 'rhizomer' (jordstengler) er planter som vokser i overflateforlengelser gjennom sammenkoblede vertikale rotsystemer. Jordstengelen står i kontrast til arborescerende systemer som er de plantene med en dyp rotstruktur og som vokser langs forgreninger fra stammen. Jordstokkmetaforen fremhever to attributter ved den overvåkende samlingen: dens fenomenale vekst gjennom utvidende bruk, og dens utjevnende effekt på hierarkier.
        -> Mye av denne ekspansjonen er drevet av det finansielle imperativet for å finne nye markeder for overvåkingsteknologier som opprinnelig ble designet for militære formål.
        
        Institusjoner er involvert i produksjon og distribusjon av kunnskap om ulike populasjoner med det formål å håndtere deres atferd på avstand (Foucault 1991). På denne måten fungerer overvåking også som en viktig komponent i positive befolkningsforvaltningsstrategier.
        
        "Merverdi"
        -> Overvåking spiller en viktig rolle i denne prosessen, siden den lar ledere etablere og overvåke produksjonsnormer på tidligere uhørte nivåer
        -> Pengeverdien av dette overskuddet stammer fra hvordan det kan brukes til å konstruere datadobler som deretter brukes til å skape forbrukerprofiler, ny tjenesteleveranse og målrette spesifikke markeder. Det er en økende handel med bedriftssalg av slik informasjon. Myndigheter er også opptatt av å tjene penger på salg av informasjon som er lagret i spredte sosiale databaser. Millioner av dollar blir allerede tjent gjennom salg av data fra lisensbyråer, personlige inntektsdata og ansettelsesregister (Kanaley 1999)
        
        Offentligheten våkner sakte opp til fordelene som blir gjort fra salget av datadoblingene deres. En konsekvens av denne erkjennelsen har vært den videre kommodifiseringen av selvet (selvet som handelsvare). Parallelt med hvordan fremveksten av lønnsøkonomien nødvendiggjorde justeringen av pengepriser til arbeidskraft, vurderer borgere og økonomer nå hva, om noen, kompensasjon individer skal motta for salg av deres personlige opplysninger.
        
        Alle moderne institusjoner utsetter sine medlemmer for former for byråkratisk overvåking. Individer med ulik finansiell praksis, utdanning og livsstil vil komme i kontakt med ulike institusjoner og dermed være gjenstand for unike kombinasjoner av overvåking. Klassifikasjonene og profilene som legges inn i disse ulike systemene samsvarer med, og forsterker, forskjellsnivåer for tilgang, behandling og mobilitet. Mens fattige individer kan være i regelmessig kontakt med overvåkingssystemene knyttet til sosialhjelp eller strafferett, blir middel- og overklassen i økende grad underlagt sine egne former for rutinemessig observasjon, dokumentasjon og analyser. Jo flere institusjoner de er i kontakt med, desto større grad av kontroll blir de utsatt for.
- - - - (2) ser på de forebyggende aspektene ved tradisjonell straffepolitikk
        -> Straff er ofte rettferdiggjort som gjengjeldelse – et svar eller en reaksjon på et lovbrudd. Kriminalisering av forberedende handlinger representerer en overgang fra denne reaktive bruken og begrunnelsen av straff mot en mer preaktiv bruk av straff før (primær) lovbruddet begås.
        -> Selv om det å straffe noen for en forbrytelse de ikke har begått er bredt fordømt og ofte sett på som analogt med å straffe uskyldige, kan det hende at folk ikke synes tanken på å straffe noen for en forbrytelse de ennå ikke har begått som like urettferdig.
      - (4) ser på utvidelsen av føre-var-prinsippet fra miljøpolitikk til andre politikkfelt
        -> Det nye kriminalitetsforebyggende paradigmet kan også sees på som etableringen av føre-var-prinsippet i strafferetten. Originalt en del av evironmental law, et rettsprinsipp som krever at, der det er fare for alvorlig skade, skal manglende vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for passivitet
        -> Precaution tar forebygging et skritt videre. Fraværet av harde bevis for en trussel er ikke det samme som fraværet av en trussel.
        -> Å påberope seg føre-var-prinsippet er en politisk beslutning om hvilke risikoer som er akseptable og hva som anses som uakseptable. Føre-var-prinsippet begynner å påvirke kriminalitetspolitikken.
      - (1) ser på det tradisjonelle kriminalitetsforebyggende rammeverket i kriminalitetspolitikken
        -> Utviklingen i strafferetten er ofte begrunnet ut fra kriminalitetsforebygging, men ikke innenfor den konvensjonelle kriminalitetsforebyggingen, heller som en del av et nytt paradigme innen forebygging.
        -> Kriminalitetsforebygging i konvensjonell forstand å gripe inn før lovbrudd skjer, derimot skjer ikke dette ved håndhevelse av straffeloven. Den nye forebyggende paradigme bruker aktivt straffeloven og sanksjonene knyttet til dem for å konfrontere, forstyrre og målrettet trusler før de dukker opp.
      - (3) ser på påvirkning fra nasjonal sikkerhetspolitikk
        Pre-emption har inntil nylig ikke vært en del av den strafferettslige diskursen. Begrepet kommer fra internasjonale relasjoner, hvor kjernen ved pre-emption er å handle før trusselen materialiserer seg. Etableringen av ideen om forebyggende intervensjon i strafferettspleien er en effekt av den nye sikkerhetsstrategien etter 9/11
        -> Det nye forebyggende paradigmet (med sin bruk av kriminalisering av forberedende handlinger og deres sanksjoner) har mye til felles med sikkerhetslogikken, spesielt det opplevde behovet for å konfrontere, forstyrre og målrettet trusler før de dukker opp.
        -> Pre-kriminalitet og pre-emptive logikk er en del av jakten på sikkerhet i motsetning til jakten på rettferdighet. Vi beveger oss fra en reaktiv strafferettslig stat til en forebyggende og forebyggende sikkerhetsstat: «the post-crime orientation of criminal justice is increasingly overshadowed by the pre-crime logic of security».
        -> militærisering
- - - - Etterretning om trusler og risiko er spesielt viktig i sammenheng med et pre-kriminalitet regelverk, og mange av lovendringene har utvidet kapasiteten til politi og sikkerhetsbyråer til å samle etterretning
        -> Etterretning innebærer en prosess for å bringe en enorm mengde informasjon, ofte meningsløs isolert sett, sammen i håp om kresne koblinger og underliggende mønstre som over tid skaper et meningsfylt bilde. Forskjellen under pre-kriminalitet rammeverket som dukker opp i sammenheng med terrorbekjempelse er at slik etterretning kan samles inn med tvang (i motsetning til bare skjult), og den kan også utløse tvangsinngrep som forebyggende internering eller kontrollordrer eller brukes å straffeforfølge lovbrudd pre-kriminalitet.
        -> Et juridisk rammeverk som prøver å se inn i fremtiden, utvisker uunngåelig grensen mellom bevis og etterretning. Etterretning er av et lavere nivå av pålitelighet enn bevis og brukes vanligvis som bakgrunnsinformasjon om trusler i stedet for som grunnlag for siktelser og straffeforfølgelse.
  - - - Antiterrordoktrinen vokste ut av motopprørsdoktrinen, som først ble utviklet av det franske og britiske militæret i møte med nasjonalistiske kamper for å styrte kolonistyret. Rammeverket mot opprør, underbygget av et kontinuerlig syn på vold som forstår politisk aktivitet og politisk vold som uløselig forbundet, er dypt forebyggende. I kolonisammenheng ga dette kontinuumsynet på politisk vold et rammeverk for politiintervensjon og statlig tvang rettet mot politiske bevegelser som forsøkte å endre status quo. Utelukkelsen fra rettigheter og fornektelsen av politiske friheter av kolonimakter som praktiserte demokrati hjemme, ble begrunnet med den innbilte "rasemessige" underlegenheten til koloniale undersåtter.
      - Utviskingen av grensen mellom politi og militær innebærer et brudd på de demokratiske tradisjonene som krever at militæret ikke brukes som en undertrykkende makt mot egne borgere.
      - Den forebyggende dimensjonen til det moderne rammeverket for terrorbekjempelse finner også sine røtter i kriminalisering, som er nært knyttet til en kolonial rasjonalitet av annerledeshet. Kriminalisering utvider den smertefulle arven etter slaveri og kolonisering. Et definerende trekk ved nykoloniale forhold er feiringen av formell likhet kombinert med «lov og orden»-rammer som konstruerer og reproduserer «andre» gjennom rasiserte rammer som kriminelle.
      - Begrepet «pre-crime» fanger opp hovedproblematikken i det juridiske regimet for bekjempelse av terrorisme. Pre-kriminalitet antyder at ingen forbrytelse er begått, samtidig som den fremkaller forbrytelsen som ikke har skjedd. Kriminalitet og pre-krim eksisterer sammen som materie til skygge. Fantasi animert gjennom fordommer og stereotypier, snarere enn objektive fakta eller bevis som peker på disse faktaene, danner grunnlaget for politiets og sikkerhetsetterretningsaksjonen og til og med rettsforfølgelse under pre-kriminalitet antiterror-rammeverket .
- - - - Digital rasialisering av risiko. Dette refererer til overprediksjon av tilbakefallsrisiko knyttet til rasiserte grupper, spesielt svarte mennesker, og den samtidige forbedringen av raseideologier som fremstiller denne gruppen som "farlig" og "risikofylt". Dette rasebaserte resultatet tilbakeviser også den liberale antagelsen om at institusjonell beslutningstaking har blitt rasenøytral.
        
        Disse standardiserte teknologiene er også kjent som algoritmiske prediksjonsteknologier, og de er sammen med en konstellasjon av risikoprediksjonsteknologier mobilisert i straffesystemer for å informere om avgjørelser som kan frata enkelte folks frihet.
        
        Kritikk:
        I sin kritikk av liberale rasenøytralitet retter artikkelen oppmerksomheten mot strukturer som koder for rasediskriminering i institusjonell praksis. Dermed blir for eksempel digitale prediksjonsteknologier, som ikke refererer direkte til rase, blindt godkjent som objektive og i samsvar med raselikhetslover. Potensielle kanaler for rasemessig skjevhet blir dermed ignorert. Denne tilslørende tendensen til den rasenøytrale ideologien har blitt lagt merke til av raseforskere og andre viktige mennesker. Disse forskerne tilbakeviser generelt at den liberale antagelsen om at sosial politikk og institusjoner har blitt rasenøytrale i den forstand at rasisme ikke lenger utgjør et trekk ved institusjonell politikk og praksis. Det antas at disse lovene har utryddet rasediskriminering fra institusjonell politikk og praksis.
        -> De strukturelle forholdene som tillater brede skjønnsmuligheter gjør at rasistiske intensjoner og rasemessige årsaker nå er mindre synlige og vanskeligere å utfordre. Bare de mest åpenlyse former for rasisme gjenstår mottakelig for gransking av likestillingslover.
        
        Siden datasettene hovedsakelig omfatter beslutningstakingsregistrene til strafferettslige tjenestemenn som arrestasjonsvedtak, kan de være gjennomsyret av rasistisk skjevhet. Å stole på dem for å forutsi risiko kan utsette rasisterte grupper for gjennomsyret av rasistisk skjevhet. Å stole på dem for å forutsi risiko kan utsette rasiserte grupper for høyere risikoskåre enn nødvendig, og i prosessen reprodusere systematiske skjevheter. Derfor understreker noen forskere den moralske urettferdigheten til risikoteknologier og peker på de ulike virkningene eller utfallene som kan oppstå når beslutninger basert på teknologiene utsetter rasiserte grupper for mer alvorlig strafferettslig inngripen enn andre grupper.
        
        Raseprofilering i politiet:
        -> En rasiserende effekt er at hvis maskinlæringsvarianter av risikoprediksjonsteknologier trenes på datasettene, kan de for eksempel lære å identifisere indekser for strafferettslig behandling som arrestasjoner eller å ha blitt "stoppet av politiet" som predikatorer for tilbakefall.
        -> Dette kan være til ulempe for enkelte mennesker, spesielt svarte mennesker, gitt deres uforholdsmessige sårbarhet for uberettiget politiintervensjon. Dette er fordi maskinlæringsalgoritmer som er trent på partiske arrestasjonsdata ikke er i stand til å dempe virkningen av systematisk skjevhet. De kan derfor blande forutinntatt kriminalisering med risiko for kriminalitet, og utsette berørte befolkningen for høy risikoscore
        -> Dermed kan skjønnsmessige avgjørelser tatt om datavalg overstyre sikkerhetstiltak som er nedfelt i rase likestillingsloven og generere rasialiseringseffekter, som angir feilen for eliminering av skjevheter. Ulikhet funnet i teknologien kan derfor stamma fra systemisk skjevhet.
- - - - -Å straffe noen før de har begått krim
        -> Passer dårlig med strafferettstenking