Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Anders 27 år, Vanlige mål for musikkterapeuten kan være å forbedre ulike…
Anders 27 år
Helse
Hverdagsmestring
Hverdagsmestring er det å mestre hverdagen i størst mulig grad:
- De aller fleste ønsker mestre aktiviteter i hverdagen på egenhånd - uten hjelp.
Habilitering: handler om å trene opp funksjoner som en person ikke har hatt tidligere
Rehabilitering: handler om å trene opp funksjoner som en person har hatt, men mistet eller ikke greid å opprettholde
Å se muligheter ikke begrensinger, vi kartlegger situasjonen til brukeren, vi setter mål og utarbeider tiltak
Anders har drevet med spesialisert rehabilitering, der han har hatt behov for rehabilitering i spesialsykehus (Sunnaas sykehus)
Hverdagsmestring handler om hva som er betydningsfullt for den enkeltes opplevelse av livsglede og livskvalitet, og hvilke forutsetninger og ressurser en har for å mestre aktivitetene i dagliglivet
Funksjonsnedsettelser
- En funksjonsnedsettelse er tap av eller skade på en kroppsdel, eller i en av kroppens funksjoner.
- Vi kan redusere funksjonshemning ved å tilrettelegge omgivelsene, blant annet ved universell utforming og ved bruk av ulike hjelpemidler
- Ulike former for funksjonsnedsettelser, Anders har nedsatt bevegelsesevne og nedsatt hørsel
- Samarbeide med brukeren, lytte til hva han selv sier han mestrer og hva han trenger hjelp til
- Brukermedvirkning
Nedsatt bevegelsesevne:
- Lam fra brystet og ned
- Den tilrettelagte boligen han kommer til kan tilpasse for å gjøre det lettere å bevege seg ute og inne.
- Heiser, ramper og elektriske døråpnere er viktige i det offentlige rom
- Inne handler det om å fjerne dørterskler, ha senkbar kjøkkeninnredning og ha lysbrytere lavt på veggen
Nedsatt hørselsfunksjon:
- Anders har redusert hørsel, og bruker hørsels apparat
- Verbal kommunikasjon er den største utfordringen
- Når du snakker til personen, bør du plassere deg slik at lyset faller på deg og snakke tydelig
Sosiale nettverk
- Sosiale nettverk er personer vi har kontakt med, for eksempel familie, venner, naboer og andre kjente
- Mennesker vi ofte er sammen med er en del av det sosiale nettverket vårt
- Å bety noe for andre og å vite at noen er der for oss, betyr mye for trygghet og livskvalitet
- Å ha god sosial støtte betyr mye for helsa, både fysisk og psykisk. Det kan også forebygge ensomhet og psykiske lidelser, som angst og depresjon
- God sosial støtte fører til fysisk og psykisk helse. Omvendt kan manglende sosial støtte føre til ensomhet og psykiske plager
- Ensomhet betyr at vi savner å ha kontakt med andre
- De som har mest psykiske helseplager, har også færre venner. Derfor er det nødvendig å se psykisk helse, livskvalitet og ensomhet i sammenheng.
Psykiske lidelser utvikler seg over tid, årsakene er sammensatt og blir påvirket av både arv og miljø. Derfor er det viktig med forebyggende tiltak
Forebygge ensomhet og psykiske lidelser:
- De viktigste forebyggende tiltakene handler om å styrke opplevelsen av sosial støtte, det er helsefremmende og kan redusere omfanget av både psykiske og fysiske lidelser
- Som helsefagarbeider kan du hjelpe brukere med å styrke den sosiale støtten, du kan blant annet hjelpe bruker med å ha kontakt med familie og venner
- Du kan også hjelpe brukere med å få mer kontakt med hverandre, for eksempel gjennom ulike sosiale og kulturelle aktiviteter og samlingsstunder.
Frivillige organisasjoner:
- Den offentlige helse -og omsorgstjenesten må som regel samarbeide med familien og frivillige organisasjoner for å møte brukerens sosiale og kulturelle behov
- En besøksvenn kan bidra til å bygge et nettverk, skape vennskap og utvide det sosiale nettverket
- selvhjelpsgrupper
- Andre tilbud: støttekontakt, dag- og aktivitetssentre og frivillige sentraler
Allmenntilstand
-
Viktige tegn for å vurdere allmenntilstand:
- Respirasjon/ pust
- Huden
- Virker pasienten trøtt, slapp og medtatt?
- Hvordan er bevissthetsnivået?
- Hvordan er den personlige hygienen?
- Drikker og spiser pasienten?
- Virker pasienten orientert og samlet
Hvordan er den psykiske tilstanden?
- Har pasienten generelle tegn eller symptomer på sykdom, som for eksempel smerter.
Observasjon, rapport og dokumentasjon
Klinisk blikk
-
Miljøarbeid
- Miljøarbeid er tilrettelegging for mestringsopplevelser, selvbestemmelse og selvstendighet ut fra de forutsetningene brukeren har
- Målrettet miljøarbeid tar sikte på en varig endring i personen som mottar tjenester, blant annet ved å bedre personens mestrings- og selvfølelse
- Det er en arbeidsprosess som er rettet mot å bedre en persons sosiale, kognitive og praktiske ferdigheter
- Handlingsrekke som går ut på: kartlegging og observasjon, valg av mål, tiltaksarbeid og evaluering
- Brukermedvirkning er viktig i hele prosessen, samt annen informasjon fra folk som kjenner brukeren godt
Helse, livskvalitet og sykepleie
Helhetlig menneskesyn:
- Fysisk
- Psykisk
- Sosial
- Åndelig
- Kulturell
Livskvalitet handler om å ha det godt og fungere godt, det vi kan kalle psykisk velvære
Sykepleie er det å hjelpe både friske og syke mennesker med det de trenger for å ivareta egen helse og livskvalitet
Hvordan motivere til god egenomsorg?
- Indre motivasjon (noe vi gjør fordi aktiviteten gir oss glede)
- Ytre motivasjon (noe vi gjør for å motta en belønning)
- Når man skal motivere andre til å ta vare på helsa må du huske på: selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet
- Planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak
Egenomsorg og mestring:
- Mestring styrker selvtilliten og bedrer derfor både evnen og viljen til egenomsorg
- Tilrettelegg for brukeren, ta i bruk brukermedvirkning
Muskler og skjelett
Lammelsen ble forårsaket av en stupe ulykke
- Bevegelsesapparatet består av skjelettet og skjelettmusklene
- Skjelettet utgjør rammen som musklene er festet i. Skjelettet består av knokler som er forbundet med hverandre i ledd. Når musklene trekker seg sammen, beveger knoklene seg. Musklene i bevegelsesapparatet er for det meste viljestyrte.
- Muskel- og skjelettsystemet kalles derfor også bevegelsesapparatet. Det regnes som kroppens største organsystem og består av 206 bein, omtrent 650 viljestyrte muskler (også kalt skjelettmuskulatur) samt ledd, brusk, sener og bindevev.
- Bindevev er et vev som støtter, beskytter, styrker, avstiver og binder organene sammen
Hygiene
Håndhygiene:
- Hendene er det viktigste redskapet, men kan også være det farligste
- kortklipte negler
- Ikke kunstige negler, neglelakk eller gelelakk
- Ta av smykker, armbånd og armbåndsur
- Du skal utføre håndhygiene før rene og etter urene arbeidssituasjoner
Forebygge smitte:
- bryte smittekjeden
- smittestoff
- smittekilde
- smitteutgang
- smittemåte
- smitteinngang
- smittemottaker
Yrkesliv
-
-
Yrkesetikk
- Retningslinjer for hvordan en person bør oppføre seg i rollen som en fagperson
- Handler om refleksjonen om hva som er rett og galt når du står i en situasjon som er typisk for yrket
- Selvbestemmelsesprinsippet
-
Regelverk
- Pasient- og brukerrettighetsloven (skal sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester
- Helsepersonelloven (stiller krav til deg som helsefagarbeider)
- Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesten (skal tilrettelegge helse og omsorgstjenesten/ oppholdet på sunnaas)
Omsorg: se hele mennesket, dekke alle behovene
Ergonomi
skyve, ikke løfteskyve, ikke løfte
Bruke beina, spare ryggen
-
Følger de ergonomiske prinsippene:
- Naturlig bevegelsesmønster
- Variert arbeid
- Gode arbeidsstillinger
- Riktige arbeidsteknikker
- Jobbe for et godt psykososialt miljø (mellommenneskelige forhold)
Universell utforming
- Er like muligheter for alle
- Det er omgivelser, produkt og digitale tjenester slik at alle mennesker kan bruke dem
- Det betyr også at mennesker med funksjonsnedsettelser, skal kunne bruke dem uten tilpasninger eller hjelpemidler
Universell utforming er et krav i regelverket, i likestillings- og diskrimineringsloven:
- diskriminere: gjøre forskjell på
- Likestilling: like muligheter og rettigheter
Sju prinsipper for universell utforming:
- Like muligheter for alle
- Fleksibel bruk
- Enkel og intuitiv bruk
- Forståelig informasjon
- Toleranse for feil
- Lite anstrengende å bruke
- Egnet størrelse
Kommunikasjon
-
-
Kultur, livssyn og sosialstatus
- Toleranse: evnen til å leve med andres oppfatninger og oppførsel
- Å ikke dømme
- Å være åpen
- Respekt handler om å godta og anerkjenne andre for det de er og det de står for
- Som profesjonell helsefagarbeider må du behandle alle med samme respekt, omtanke og toleranse
Råd for å kommunisere med personer med nedsatt hørsel:
- Sørg for å ha personens oppmerksomhet før man begynner å prate
- Plasser deg vendt mot den du prater med
- Ikke hold noe foran munnen
- Bruk korte setninger og enkelt språk
- Vær tålmodig og forberedt på å gjenta deg selv
- Snakk tydelig, men ikke høyt
- Snakk rolig og ikke for raskt, men ikke som om personen er et barn
- Sørg for at personen forstår beskjeder og annen viktig informasjon, ellers skriv det ned
Empati
- Evnen til å sette seg inn i en annen person sin situasjon
- Holdning er en mening eller oppfatning som varer over tid, omfatter både tanker og følelser
Kriser:
- En krise handler om en påkjenning som utfordrer den evnen vi har til å mestre en vanskelig situasjon
- Empatisk kommunikasjon: som går ut på å la personen fortelle, kjenne på følelsene, reflektere, tenke over og å dele tanker
-
Makt og tvang
- Tvang er utøvelsen av makt.
- Etisk forsvarlig bruk av makt: Etikk er læren om hva som er rett eller galt, det handler om å tenke systematisk gjennom det vi gjør og hvordan og hvorfor vi gjør det
- Som helsefagarbeider er du i en maktposisjon ovenfor pasienter og brukere
- Dere har ulike roller, du har vanligvis mer kunnskap om for eksempel sykehjemmet, og rutinene der enn pasienten
- Derfor vet du også hva du skal gjøre i ulike situasjoner på jobb, det gir deg bedre kontroll som gir makt
- Du må bruke denne maktposisjonen på en etisk forsvarlig og lovlig måte
- det vil si at du bruker makten i tråd med etiske grunnprinsipper, som blant annet, å ikke skade og å være rettferdig
- Formell tvang (vedtak eller bruk av sengehest)
- Uformell tvang (overtalelser/ forklaringer)
Lover og regler:
- Helsepersonelloven (Helsepersonell har som plikt å gi nødvendig helsehjelp når det gjelder liv og død)
- Pasient- og brukerrettighetsloven sier at pasienten skal gi samtykke til helsehjelp ( det finnes unntak)
Vanlige mål for musikkterapeuten kan være å forbedre ulike deler ved fysisk og/eller psykisk helse, legge til rette for mestring og deltakelse, eller fremme utvikling og livskvalitet. Vanlige aktiviteter i musikkterapi er musikklytting, sang, musikkutøvelse på forskjellige instrumenter, og musikalsk improvisasjon.
Primærkontakt har et overordnet ansvar for planlegging, utøvelse og evaluering av
tjenesten for en bestemt pasient.
Helsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger folk utsettes for, samt å redusere sannsynligheten for utvikling av risikofaktorer for sykdom.