Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kompetansemål for tverrfaglig uke 13 - Coggle Diagram
Kompetansemål for tverrfaglig uke 13
K3 KULTUR OG LIVSSYN
H4G IMMOBILITET, MUSKLER OG SKJELETT
Dersom vi ikke bruker muskler og ledd blir de svekket. Det kan blant annet føre til kontrakturer med smerter og beinskjørhet.
Når vi ikke bruker musklene, reduseres muskelmassen raskt og kreftene avtar
20-28% av muskelmassen tapes i løpet av en uke ved fullstendig sengeleie
redusert muskelstyrke: 3-4% på noen dager, 20% på en uke
Dersom vi er inaktive i lang tid, kan bevegeligheten opphøre helt, og vi kan få feilstillinger-kontrakturer.
Det vil si at leddet stivnet i en bøyd stilling, det skjer fordi bøyemusklene vanligvis er sterkere enn strekkemusklene.
Kontrakturer kan oppstå etter mindre enn en uke med fullstendig immobilisering. Alle ledd kan rammes, men ledd som bærer stor vekt (hofter, knær ankler) er mest utsatt.
Kontrakturer fører til smerte, men gjør det også vanskelig å utføre dagligdagse gjøremål som å spise, gå og stelle seg.
Skjelettet må belastes for at det skal være balanse mellom nedbrytning og oppbygningen av beinvev.
Ved langvarig immobilitet taper beinvevet kalsium, proteiner og fosfor. Det fører til at knoklene blir porøse og skjøre og har lett for å brekke - og vi har beinskjørhet (osteoporose)
I tillegg til inaktivitet og sengeleie kan alder, røyking og feilernæring øke risikoen for å utvikle osteoporose. Alder handler om at det blir mindre produksjon av kjønnshormonene.
Observasjon:
Kan pasienten bevege seg selv, eller må han ha hjelp til å bevege seg?
Hvor aktiv er pasienten og hvor motivert er han for aktivitet?
Hvordan er bevegeligheten i leddene? Har han symptomer på begynnende feilstilling?
Har pasienten smerter når han beveger seg? Hvor sterke er smertene?
Ernæring - har pasienten et variert kosthold, og spiser og drikker han nok?
Tiltak:
Det er viktig å bøye og strekke alle ledd flere ganger om dagen.
Aktive øvelser: pasienten gjør det selv
Passive øvelser: vi gjør det for pasienten
Fysioterapeut kan sette opp et program for øvelser
målet er å opprettholde den bevegeligheten som allerede er i leddet
For å forebygge kontrakturer er det viktig at pasienten har riktig tilpasset rullestol, stolen skal gi god støtte til ryggen og hoftepartiet uten at det er nødvendig å bruke puter
Det er viktig å strekke store ledd også, pasienter som sitter mye kan utvikle kontrakturer i hofteledd
H4I SMERTER
Y3 REGELVERK OM KVALITET OG FORSVARLIGHET
K2 TVERRFAGLIG SAMARBEID OG HELHETLIG PASIENTFORLØP
H15 MILJØARBEID
Miljøarbeid er tilrettelegging av fysisk og psykososialt miljø ut fra personens situasjon og behov for å fremme læring, mestring og livskvalitet
Målet med miljøarbeid er at brukeren skal oppnå personlig vekst og utvikling, bli mer selvstendig eller at han skal klare å være selvstendig lengst mulig. Det handler med andre ord om læring, mestring, økt livskvalitet, og om å få bruke resursene sine
Hvordan lykkes med målrettet miljøarbeid? (se mer på)
Målrettet miljøarbeid
Er en arbeidsmetode som handler om at vi jobber systematisk for å:
Fremme vekst og utvikling hos brukeren både når det gjelder sosiale, kognitive og praktiske funksjoner
Bidra til at brukeren skal være mest mulig selvhjulpen
Legge til rette for at brukeren kan føle mestring og livskvalitet
Styrke brukerens selvbilde og muligheter til å påvirke egen hverdag
Å jobbe systematisk betyr at vi planlegger arbeidet grundig på forhånd
Det handler blant annet om å bestemme: hvorfor, hva som skal til for at, hvordan og eventuelt når
En bruker skal enten mestre ny ferdighet, vedlikeholde ferdigheter han allerede har eller reduserer atferd som kan skade ham eller omgivelsene
Hvordan kan vi jobbe målrettet?
Vi jobber etter en handlingsrekke som består av kartlegging og observasjon, valg av mål, tiltaksarbeid og evaluering.
Brukermedvirkning er viktig i hele prosessen. vi kan også få informasjon om brukere fra foreldre, søsken, lærere eller andre som kjenner brukeren godt
Kartlegging og observasjon
valg av mål
tiltaksarbeid
evaluering
Vernepleierens arbeidsmodell:
Når vi jobber målrettet, skjer det etter en fast handlingsrekke som vi kaller vernepleierens arbeidsmodell den beskriver en kontinuerlig prosess og består av:
kartlegging og observasjon
valg av mål
tiltaksarbeid
evaluering
I hele denne prosessen må vi ivareta retten brukeren har til medbestemmelse
Vi lytter til ham og tar hensyn til de ønskene og behovene han har det gjør vi i starten når vi kartlegger hvilke behov og ferdigheter han har og selvsagt når vi skal utarbeide mål vi samarbeider også med brukeren underveis for å se hvordan det går med opplæringen
I tillegg kan det være lurt å samarbeide med personer som kjenner brukeren godt, for eksempel pårørende, verge og lærere. det er spesielt viktig når brukeren ikke har evne til å forstå konsekvensene av egne valg, eller når brukeren har problemer med å uttrykke egne ønsker og behov
H4O MUSKLER OG SKJELETT
Sykdommer som er vanlige muskel og skjelettet (
revmatiske sykdommer
):
Slitasjegikt (artrose)
Leddgikt
Inflammatorisk ryggsykdom
Fibromyalgi
Ikke revmatiske sykdommer:
Lumbago
Isjias
Osteoporose
Hoftebrudd
Bevegelsesapparatet består av to organsystemer:
Skjelettsystemet og skjelettmuskelsystemet
Sammen sørger de for at kroppen holder seg oppreist og at vi kan bevege oss
Ledd er der to eller flere knokler holdes sammen
Mange som har revmatisme, er plaget av smerter, stivhet og redusert bevegelighet, kronisk trøtthet og generell følelse av sykdom. i tillegg sliter en del med psykiske reaksjoner
H7B FUNKSJONSNEDSETTELSER
H4F SØVN OG HVILE
Å hvile er å slappe av uten å sove, mens søvn er en tilstand der kroppen er helt i ro.
Vi er i en annen bevissthetstilstand når vi sover, under søvn er vi ikke lengre oppmerksomme på omgivelsene men er i en verden for oss selv
Når vi sover, setter kroppen i gang mange prosesser: puls og pust går langsommere, kroppstemperaturen omtrent en halv grad og musklene får hvile.
Samtidig arbeider underbevisstheten med tanker følelser og opplevelser fra vi var våkne. Noe av dette husker vi senere som drømmer.
Flere faktorer virker sammen og avgjør hvor mye og hvor dypt vi sover. Det er blant annet: Hvor lenge vi har vært våkne, døgnrytmen, vaner og atferdsfaktorer (hva vi gjør)
Hvordan legge til rette for god søvn:
Legge deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen
Ikke drikke kaffe, cola eller te etter klokka 17
Unngå å sove på dagtid
Å være fysisk aktiv, men unngå hard trening før leggetid
Om du er lokkekikker om natta, gjem klokka
Dersom du ikke får sove, stå opp og gjør noe annet
Soverommet bør være mørkt og kjølig, og unngå skjermbruk på senga
Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over
Observasjon ved søvnproblemer: - Den viktigste observasjonen er hva pasienten selv forteller
Dagsformen og humøret gir deg en pekepinn om søvnen har vært god eller dårlig
Spør hvordan pasienten har sovet, og hva han selv mener er årsaken til at han har sovet dårlig
Spør pasienten hvor mange timer han sover i døgnet, hvis han føler at det ikke er nok, og at dagen er ødelagt av dårlig søvn har han et søvnproblem
Du kan også observere pusten, og om personen snorker
Er senga rotete om morgningen, kan det tyde på en urolig natt
Tiltak man kan iverksette for at brukere skal få bedre søvn:
Ofte vet pasienten hva som passer for ham, hvis du kommer med noen forslag
En meningsfull og aktiv hverdag
"Rydde opp" i bekymringer
Rutiner og regelmessighet
Vurder behov for tilsyn om natta
Ro og trygghet
Hjelp til å sovne (medisiner/kjerringråd)
Velvære
Y13 UNIVERSELL UTFORMING