Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Transportsystemer i planter, organiseringen avledningsstrengene i vevet…

- - - - fra rota til blad
        
        vedvev
        
        består av to vannførende celletyper:
        
        vedrør
        
        korte og tykke
        
        uten skillevegg i topp og bunn slik at de overlapper hverandre i enden og blir et sammengende rør
        
        rørformete, hule celler, åpne i endene, åoningne kan være hel eller oppdelt
        
        trakeider
        
        langstrakte og smale
        
        tilspissede, hule celler, lukket i begge ender men med porer i veggene
        
        døde celler uten kjerne, cytosol og celleorganer
        
        at cellene ikke har noe organer effektiviser strømmen av vann og oppløste mineraler gjennom cellen fordi væsken for mindre motstand
        
        væsken er vann med mineraler
        
        nakenfrøete og enfrøbladete har bare trakeider, men tofrøbladete har trakeider vedrør
        
        enkelte karsporeplanter har bare vedrør
      - fra blad (produksjonssted) til lagring eller bruk (rota)
        
        silvev
        
        består av:
        
        silrør celler
        
        har en silplate i enden
        
        (tverrvegg)
        
        levende celler, men mangler kjerne, ribosomer, vakuole og golgiapparat
        
        følgeceller
        
        inntil en silrørcelle ligger det en følgecelle
        
        har cellekjerne og plasmodesmata med silrørcellen
        
        silrørcellen og følgecellen samarbeider tett om hovedfunksjonen sin, nemlig det å kontrollere og sørge for bevegelse av silvevsvæske inn og ut av silrørene
        
        væsken består av glukose, aminosyrer, hormoner som er laget i planten
        
        nakenfrøete planter har en primitv form for silrør som kalles silcelle
    - - grunnvev/styrkevev er knyttet til ledningsstrengene
        
        de holder en fast struktur og sørger for vaskeflyten i strengene
    - - vedrør
      - trakeider
      - danner celler som fører vann
    - - silrør
      - danner celler som fører fotosyntese produkter og hormoner
- - - - har sideskudd som igjen har små rothår, dette gir god mulightet for diffusjon av stoffer, særlig vann
      - mer bøyelig enn stammen fordi styrkevevet er smalte i sentrum av rota
      - sentralsynlinderen ligger i kjernen av rota og har kontakt med stengelen, ledningsstrengene ligger der, alt som fraktes via røttene må derfor inn dit
        
        vannet kan bevege seg inn i rota på to måter:
        
        mellom cellene
        
        hovedsak mineraler
        
        rota tar opp de fleste mineralene i ioneform
        
        konsentrasjonene er større inne i cellen enn utenfor i jordvannet, derfor bruker cellen ATP for å frakte ionene inn via egne kanaler [cellene har mye mitokondrier] fordi den bruker ATP i aktiv tranport]
        
        1 more item...
        
        gjennom cellene
        
        utenfor sentralsylinderen ligger endodermis
        
        i endodermis ligger en vokstaktig og vannavstøtende lag det caspatryske bpnd
        
        båndet hindrer ukontrollert strøm av ioner og vann in og ut av sentraslylinderen
        
        hindrer tilbakestrøm av ioner og kotrollerer trasnporten innog ut av cellene
        
        for mange ioner er konsentrasjonen av ioner høyere på utsiden ev endodrmis enn i sentraslylideren, da hindrer det caspatyske bpnd at ionene doffunderer tilbake, men at de heller ligger i sentralsylinderen og kan gå videre inn i vedvevet og opp i planten
        
        vann og andre stoffer må gå via cellemenbranen og cytosol i endodermiscellene
        
        vann beveger seg gjennom endodermiscellen via diffsujon og man antra også ved hjelp av akvaporiner [
        
        opptak av ioner via fire trinn
        
        ionene blir trasnportert aktivt inn i rothårcellen
        
        ionene diffunderer gjennom cytosol via flere celler til områder rudt sentralsylinderen
        
        1 more item...
- - - - omarbeidingen akan none ganger være skadelige biokjemisk for planten, dermed kan plnaten samarbeide med andre i en gjensdig symbiose
        
        begge parter har fordelt av samarbeidet
        
        planten gir næring i form avglukose til sopp og bakterier
        
        sopp og bakterier bidrar med mineraler og vann og besktter røttene motangrep
        
        mykorrhiza (sopp + røtter) finner hos alle planter
        
        ektomykkhiza: sopphyfene danner et ytre nettverk rundt og mellom rotcellene
        
        endomykorrhuza: sopphyfene danner et nettverk inne i rotcellene
  - - - erteblomstfamilien har symbioseforhold med bakterie som kan binde nitrogen