Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Seksjon 5: Fakultative anaerobe gram-negative staver - Coggle Diagram
Seksjon 5: Fakultative anaerobe gram-negative staver
Oksydase-
Enterobacteriaceae
Smitte og reservoar
Planter, trær frukt og grønnsaker
Insekter
Menneskelig feces
Jord og vann
Sykdom og epidemiologi
Gir en rekke ulike infeksjoner: enteritter,urinveisinfeksjoner, sepsis, pneumoni, mastitt, sårinfeksjoner. Både patogene og opprtinistiske,
ofte en del av normalfloraen.
Økonomisk viktige siden sykdommer rammer mat(planter og prod.dyr)
LAKTOSE
-
Proteus
Har mange flageller og svermer over hele blodagaren. Under sverming danner de kjeder av bakterieceller. Katalase +. Urea-nedbrytning(ammoniakk).
Gir UVI, otitis externa, sårinfeksjoner og prostatitt.
Salmonella spp
Zoonose
. B Sykdom i Norge - meldepliktig.
Smitte
Bakterien kan også finnes i mat av animalsk og vegetabilsk opprinnelse
Friske smittebærere er vanlig
. Bakterien «gjemmer» seg i krøslnn. og har intermitterende utskillelse. F.eks. reptiler.
Ingen absolutt vertsspesifisitet og lav infeksjonsdose.
Direkte eller via næringsmidler.
kraftfôr → dyr → næringsmiddel → menneske
Salmonella finnes i GI-traktus til dyr, reptiler, fugler og infiserte mennesker.
Hovedreservoar
: Tarm
Patogenese
Produserer
ikke
enterotoksiner
Diaré skyldes invasjon av tarmslimhinnen og påfølgende
sterk betennelsesreaksjon
Overlever intracellulært i fagocytter
LPS (endotoksin)
er viktig virulensfaktor. Dødsårsak hos individer pga systemisk infeksjon
Sykdom
Salmonellose
: Sykdom forårsaket av Salmonella-bakterier.
Alvorlig sykdom hos unge kalver: Diaré komplisert med lungebetennelse, leddbetennelse, sepsis og død.
Voksne dyr: Diaré, abort og mastitt
Vanlig med subkutane blødninger i hud hos gris.
Diagnostikk
For å friskmelde: tre påfølgende negative fecesprøver pga. intermitterende utskillelse
Flere Salmonella sp. utvikler mer og mer ab-resistens.
Vert og utbredelse
Utbredt i Europa hos fjørfe og storfe og forekommer i Norge, men lavere forekomst enn i de fleste andre land. Import er derfor en viktig smittekilde.
Forekommer hos mange arter: Storfe, hest, hund og katt. Overvåkes på fjørfe. Spørs hvilken serotype.
Rotter, mus, fluer kan være smittebærere
To distinkte kloner av S. Typhimurium har etablert seg i den norske fauna hos pinnsvin og småful. Disse står for 25% - 50% av tilfellene i Norge.
Serotyping
Veldig mange arter og underarter så man serotyper etter antistoffer.
Begynne bredt og så «narrow down»:
Starter med
polyvalent serum
. Går videre på
serologisk gruppe
. Når vi vet dette går vi mer inn på enkelte
O-antigener
før man går videre på
H-antigener
. Gards medium brukes for faseskifte.
O-antigener
: Store karbohydrat deler av LPS. Veldig variable.
K-antigener
: Karbohydrater i kapsel
H-antigener
: Flagell
S. Typhimurium
er vanligst i Norge
S. enterica ssp. enterica
inneholder de mest patogene salmonella bakteriene.
Virulensfaktorer
Flagell
Katalase
Fakultativt anaerob
Mange av S. enterica subsp. enterica har kapsel
Shigella
Dette er en strikt hamanpatogen. Den er ubevegelig og produserer Shiga toxin. Den blir som regel importert. Katalse + og fakultativt anaerob.
Shigellose: Shigella er en bakteriell sykdom som hovedsakelig rammer tykktarmen og gir ofte kraftig blodig diaré. Sykdommen kalles også bakteriell dysenteri.
Yersinia
Yersinia enterocolitica
Utbredelse & vert
Svin og svinekjøtt viktigste reservoar da det er påvist i munnhulen hos 83% av griseslakt. Smitter også via vann til mennesker.
I land med kjølig klima (typisk Skandinavia). Vokser helt ned mot 0 grader. Kan vokse i rått og kokt kjøtt og i melk i kjøleskap. Vokser også i vakuum pakking og stekt kjøtt kan lett kontamineres igjen.
Bakterien kan finnes i tarmen hos husdyr, særlig gris, og ville dyr.
Sykdom
Menneske: Mild diare i 1 – 2 uker (kan vare i flere
måneder), ”blindtarmbetennelse” og leddplager.
Forebygging
Redusere bakterien i svinebesetninger
Redusere forurensning av slakt fra
fordøyelseskanalen
Dyr er som regel friske smittebærere
Yersinia pestis
svartedauen
Utbredelse
Eksisterer fremdeles i sørlige deler av kloden.
Verter
Patogen for gnagere
Storfe, hest, sau og gris utvikler
ikke kliniske symptomer
Katt og geit og til en viss grad hund
kan få symptomer
Yersinia ruckeri
Sykdom
Rødmunnsjuke
: Bakterien er en miljøbakterie og finnes hos friske smittebærere fra en lang rekke arter. Fugler og pattedyr kan overføre smitten. Yersinose smitter både horisontalt (ofte via avføring) og vertikalt, og gir en septikemi. Rødmunnsyke kan forekomme året rundt, men spesielt trives bakterien i temperaturer over 10⁰C. Bakterien kan overleve lenge, og kan gi gjentatte utbrudd på samme fiskegruppe. I sjøfasen har smolt har større risiko for å bli smittet en større fisk.
Egenskaper
Sterk biofilmprodusent
Forebygging
Vaksine er tilgjengelig
Utbredelse
Apatogene stammer er vidt utbredt i norske oppdrettsanlegg med ferskvann. Det er bare en genetisk variant som gir sykdom hos laks i Norge og en som dominerer internasjonalt hos ørret(denne er ikke i Norge.)
Finnes i hele verden og angriper både oppdrettsfisk og villfisk.
Yersinia pseudotuberculosis
Pseudotuberkulose hos gnagere, katt og småfe + storfe. De får abscesser i tarmlymfeknuter med spredning til lever, milt og andre organ. Hos menneske får man magesmerter og kan ligne en blindtarmsbetennelse.
LAKTOSE+
Escherichia coli
Finnes normalt i tarmen hos alle varmblodige dyr.
SEROTYPING AV E.COLI:
O-antigener
: Store karbohydrat deler av LPS. Veldig variable.
H-antigen
– flagella (protein)
K-antigen
– kapsel (polysakkarid)
F-antigen
– fimbrier (protein)
Ikke tilstrekkelig å bare påvise E.coli i f.eks. en fecesprøve. Serotyping gjøres ved agglutinasjonstester.
Serotyping er nødvendig om man mistenker intestinale infeksjoner. Serotyping er ikke nødvendig ved ekstraintestinale infeksjoner
Virulensfaktorer
Fimbrier
Flagella
Kapsel – hos noen stammer
Endotoksin
Toksiner (eksotoksiner)
LT (heat labile toxin)
som produseres kun av humane og porcine stammer. Gir hypersekresjon av væske til tarmlumen. Øker mengden cAMP i vev og stimulering av adenylatsyklase i tarmepitel. Dette fører til hyperserkesjon av elektrolytter og vann. Fungerer lokalt i tarm.
ST (heat stable toxin).
STa
gir ask økning av cGMP i epitelceller i tarmen hindrer absorpsjon av Na+ og Cl- noe som resulterer i diaré.
STb
er hos porcine stammer.
Fungerer lokalt i tarm
Shigatoksin
. To varianter stx1 og stx2.
Stx2
gir ødemsyke hos gris ved at det tas opp av tarmepitelceller, går med blodet og slår seg ned i hode og hals- noe som gir ødemer. En annen variant gir hemolytisk uremisk syndrom (HUS) hos menneske.
Hemolysin
: Lipider eller proteiner som lyserer røde blodceller.
Noen serotyper har lik patogenese og like virulensfaktorer. De deles derfor inn i
patogrupper
:
ETEC
: Enterotoksigene E.coli. Produserer både LT og ST.
Diaré. Spedgrisdiaré.
F4 og F5. F4 er en fimbrie som fungerer som adhesiner. F5 på kalv. F4 og 5 er gris.
EPEC
: Enteropatogene E.coli. Produserer ikke toksiner. Adhererer til tarmslimhinnen og
endrer dennes permeabilitet, ingen toksiner. Kan også gå inn i tarmepitelcellene. Gir kraftig inflammasjonsrespons med
blodig diaré hos mennesker, storfe, småfe, gris
.
STEC/EHEC
: Shigatoksinproduserende E.coli(stx1 og stx2). Produserer shigatoksin. Invaderer tarmceller, gir intens inflammasjonsrespons. Gir
ødemsyke hos gris.
Stammer som gir human sykdom kalles EHEC. Drøvtyggere friske smittebærere av EHEC.
EIEC
: Enteroinvasine E.coli. Invaderer celler og spres lateralt fra celle til celle. Gir sterk betennelsesreaksjon. Ligner Listeria ved den intracellulære vandringen og Salmonella ved den sterke betennelsesreaksjonen. Danner ikke shigatoksin.
Reservoarer
Storfe - en rekke kjøttprodukter
Drikkevann
Upasteurisert melk
Grønnsaker, yoghurt, eplejuice
Sykdom
Finnes forskjellige patogene serogrupper som er årsak til en rekke sykdommer: Spegrisdiaree, ødemsjuke, diare hos flere arter, urinveisinfeksjoner, mastitt(storfe) osv.
Ødemsjuke
: I akutte tilfeller kan sjukdommen gi seg til kjenne ved akutte dødsfall uten at det har blitt observert kliniske symptomer på forhånd. Syke griser får i typiske tilfelle nedsett matlyst, stiv og ustø gange, kramper og unormal vokalisering, og blir generelt nedstemte. Sjukdommen gir ofte karakteristisk underhudsødem i øyelokk og panne.
Spegrisdiare
: Gulgrøn til lys gul, vassen diaré med påfølgjende dehydrering 0-4 dager etter fødsel. Sjukdomsforløpet er vanligvis raskt, og kan involvere enkeltindivid eller større deler av kullet. Hos enkelte griser er sjukdomsforløpet så raskt at de dør akutt uten først å ha vist tegn til diaré.
Inkubasjonstid 10 t – 2 dager
Klebsiella
Sykdom
Hest: Pneumoni og endometritt(livmorbetennelse).
Drøvtyggere: Mastitt og pneumoni med lungeblødninger.
Hund: UVI
Mennesker: UVI og pneumoni med sterk hoste.
Vert og habitat
Finnes i tarmtraktus og jord.
Storfe, hest, hund og menneske
Klebsiella pneumoniae:
Ubevegelig. Har kapsel, som er viktig i og med at den binder seg til epitelet i urinveier og respirasjonstraktus og den har en antifagocyttisk effekt. Kan lage opptil 80 forskjellige kapsler. LPS.
Citrobacter
Enterobacter
Virulensfaktorer
Fimbrier
LPS
Flageller (mange bevegelige)
Kapsel
Eksotoksiner
Urea-nedbrytin
Oksydase+
Aeromonadacea
(familie)
Aeromonas
(genus)
Aeromonas hydrophila
Egenskaper
Bevegelige
Beta-hemolytiske
Sykdom
Sjukdom hos karpe- og akvariefisk, sjelden hos laksefisk.
Sepsistilstander
Patogenesen er ukjent.
Forekomst
Fisk, men også påvist hos andre dyr og mennesker
Påvist i ferskvann og kloakk.
Vanlig forekommende i dårlig miljø (brakkvann).
Aeromonas salmonicida
Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida
Egenskaper
Ubevegelige
Hemolytiske
Virulensfaktorer
Bakterien har et proteinlag (A-lag) på overflaten som dels dekker celleveggen, og produserer hemolysiner, proteaser, lipaser, leukocidiner og sideroforer (jernbindende forbindelser).
A-laget har betydning for adhesjon, hemmer fagocytosen og effekten av komplement.
Proteasene har vevsødeleggende effekt.
Sideroforene letter opptak av jern og stimulerer
således bakterieveksten.
Brune kollonier, med mindre det er en atypisk furunkulose- de produserer ikke like mye pigment.
Sykdom
Furunkulose
hos laksefisk
Symptomer
Ved utbrudd i settefiskanlegg får fisken ofte mørk farge, svært høy pustefrekvens og moderat utstående øyne, og kan dø raskt uten andre ytre tegn.
Hos større fisk er små eller større blodige byller (‘furunkler') i muskulaturen og sår i huden vanlige symptomer. Ved obduksjon kan det sees punktblødninger på bukhinne og innvoller, væske i bukhulen og oppsvulmet/mørk milt.
Smitte
Viktigste smitteveien er fra fisk til fisk.
Forekomst
Opptrer i første rekke om sommeren, men kan også forekomme andre årstider.
Både ferskvann og saltvann i tempererte og kjølige hav- og kystområder over hele verden
Forebygging og behandling
Vaksinasjon
Medisinsk behandling er vanskelig blant annet pga. utvikling av antibiotikaresistens
Epidemiologi
Bakterien har relativt kort levetid i vann.
Bakteriens reservoar er sjuk fisk og latente smittebærere.
Egenskaper
Bevegelige eller ubevegelige. De har ikke flageller og kan ikke bevege seg når de dyrkes på lab.Når de vokser i buk på fisk beveger de seg.
Vokser godt på enkle medier uten salt.
Vert
Fiskepatogene bakterier
Vibrionaceae
Vibrio
V. parahaemolyticus
Egenskaper
Ekstra salttilskudd (NaCl) i mediet er nødvendig for vekst. Salt-konsentrasjoner opp til 8-9% blir tolerert.
Optimumstemperaturen for vekst er 30-37°C.
Anhemolytisk på vanlig blodagar.
Humanpatogene stammer som regel hemolytiske på blodagar med humant blod.
Forekomst
Bakterien finnes i sjøvann, i bunnsedimenter, på plankton, fisk og skalldyr.
I størst mengde langs kysten av land i varmere strøk der sjøtemperaturen kan komme opp i 25-30°C.
Påvist i Norge
Sykdom
Forårsaker
akutt gastroenteritt
hos menneske.
Smitte
Smittekilden er nesten alltid infisert sjømat.
De fleste sjukdomstilfellene oppstår i den varme årstida. Konsentrasjonen av bakterien i vann varierer sterkt
gjennom året og er høyest om sommeren.
V. cholerae
Egenskaper
Vokser uten ekstra salttilsetning i mediene.
Optimums-temperatur for vekst er 37°C.
Sykdom
Kolera
hos mennesker. Lite patogen for dyr.
Symptomer
Mange har et mildt forløp med moderat diaré av få dagers varighet, kraftige sykdomsforløp har plutselig innsettende vanntynn diaré og brekninger, som gir inntørring av kroppen, forstyrret elektrolyttbalanse og nedsatt allmenntilstand.
Smitte
Smitteoverføringen skjer først og fremst gjennom forurenset drikkevann, men kan også skje gjennom grønnsaker og annen mat(marine produkter), og ved smitte fra person til person. Et mindretall av smittede, utvikler sykdom, da høy smittedose er nødvendig for dette.
Patogenese
Bakterien produserer et termolabilt toksin som ligner det termolabile toksinet som produseres av enterotoksin produserende stammer av
Escherichia coli.
Toksinet forstyrrer væskebalansen i tarmen.
V. anguillarum
Forekomst
V. anguillarum forekommer fritt i saltvann og ferskvann og på fisk.
Tempererte hav, hele verden. Har ”alltid” vært i Norge
Sykdom
Vibriose
på fisk både i fersk- og saltvann
Smitte
Vibrio anguillarum finnes over alt i det marine miljø. Smitte skjer hovedsakelig i sommermånedene, når temperaturen i sjøen er over 10⁰C.
Symptomer
Hudblødninger, særlig ved finnebasis (bryst- og bukfinner)
Blødninger og byller i muskulatur.
Bleke gjeller med økt slimproduksjon
Blødninger i øyehulen og utstående øyne
Avmagring
Diagnose
Diagnosen klassisk vibriose stilles basert på patologiske obduksjonsfunn isolasjon og karakterisering av Vibrio anguillarum. Kan bekreftes med ELISA.
Behandling
Klassisk vibriose kan behandles med medisinpellet dersom fisken fortsatt har god appetitt.
Egenskaper
Vokser godt på enkle medier, men noen arter krever ekstra salttilsetning utover det man finner i vanlige medier.
Optimumstemperatur for vekst er for flere arter lavere enn 30°C.
For å skille mellom arter innen genus Vibrio brukes den såkalte
ALO-testen
. Ved denne undersøkelsen påvises produksjon av enzymer som spalter aminosyrene
arginin
,
lysin
og
ornithin
. Dersom aminosyrene spaltes, dannes alkaliske produkter som fører til fargeomslag av en pH indikator
Aliivibrio
A. wodanis & Moritella viscosa
Sykdom
Vintersår
hos laks og ørret
Smitte
Moritella viscosa smitter horisontalt trives best ved kalde temperaturer, under 7⁰C. Derfor er utbrudd mest utberedt på senhøsten, vinteren og tidlig vår.
Symptomer
Trekker opp mot vannoverflaten og ut til kantene i merden
Svimer
Redusert appetitt
Store, dype sår, særlig på siden. Disse er ofte runde eller ovale, med hvit demarkasjonssone.
Hudblødninger under buk
Diagnostikk
Diagnose stilles ved påvisning av agens fra sår, enten ved dyrking av bakterien eller ved bruk av PCR.
Behandling
Ved stigende temperaturer vil sårene avheles av seg selv. Dersom temperaturene fortsatt er synkende ved utbrudd, og det påvises systemisk infeksjon, kan det være aktuelt med behandling med medisinpellet. Det anbefales resistensundersøkelse før en slik behandling da antibiotika bare har en midlertidig effekt.
Mortaliteten under et utbrudd er som regel lav, men prevalensen kan være ganske høy. Affisert fisk nedgraderes vesentlig i kvalitet, og de økonomiske tapene forbundet med sykdommen er derfor store.
Egenskaper
Beta-hemolyserende
Saltkrevende
Forekomst
Særlig i Norge
A. salmonicida
Egenskaper
I celleveggen er det rikelig av en forbindelse bestående av lipopolysakkarid og et protein (forkortet VSP1). Påvisning av VSP1 benyttes i diagnostikken.
Bakterien dyrkes på blodagar tilsatt 2% NaCl
Vokser ikke ved temperaturer over 22°C. Vanlig inkubasjonstemperatur er 15°C.
Forekomst
Forekommer fritt i saltvann og på fisk. I saltvann overlever bakterien lenge som såkalte mikroceller som er et hvilestadium for bakterien.
Særlig i Norge
Sykdom
kaldtvannsvibriose
hos laks.
Symptomer
Svimere
Redusert appetitt
Blødninger i huden, spesielt under buken og ved finner
Lys lever
Bleike gjeller
Blødninger i svømmeblære og fettvev
Smitte
Bakterien finnes over alt i det marine miljø.
Kaldtvannsvibriose smitter horisontalt og gir en septikemi.
Smitteutbrudd skjer oftest i vinterstid, mellom 3°Cog 10°C
Diagnose
Diagnosen kaldtvannsvibriose stilles ved dyrking av bakterien og/eller ved bruk av immunhistokjemi.
Behandling
Kaldtvannsvibriose kan behandles med medisinpellet.
Bakterien Vibrio salmonicida er kjent for å utvikle resistens, så antibiotika må brukes forsiktig, og resistensundersøkelser bør gjennomføres.
Egenskaper
Gram-negative, rette eller bøyde staver.
Bevegelige ved polare flageller.
Fakultativt anaerobe.
Vokser godt på enkle medier, men noen arter krever ekstra salttilsetning utover det man finner i vanlige medier.
Optimumstemperatur for vekst er for flerearter lavere enn 30°C.
Forekomst og vert
Vanlig forekommende i sjøvann.
Pasteurellaceae
Pasteurella
P. multocida
Sykdom
Pneumoni (storfe, gris)
Astrofisk rhinitt (gris, geit)
Sårinfeksjoner
De ulike underarter og serotyper kan ha forskjellig patogenitet.
Kan behandles med penicillin
Virulensfaktorer
Kapsel
Visse stammer produserer et toksin som blant annet virker osteolytisk. (astofisk rhinitt)
Anhemolytisk
Habitat
Kommensal i nese, munnhule og svelg hos dyr.
P. mairii
Virulensfaktorer
Beta-hemolyse
Produserer en klar CAMP-sone på blodagar påvirket av b-toksin fra Staphylococcus intermedius.
Katalase +
Sykdom
Forårsaker abort hos purke og septikemi hos spedgris.
Habitat
En antar at P. mairi er knyttet til slimhinnene i kjønnsveiene hos griser og at den er opportunistisk patogen.
Sporadisk opptreden i besetningene.
Egenskaper
Bipolar farging av bakteriene forekommer, særlig fra infisert vev.
Ubevegelige
Vokser godt på blodskål.
Habitat
Parasittære på slimhinner i øvre respirasjonstraktus hos pattedyr og fugler.
Noen overlever bare i få dager utenfor verten.
Mannheimia
M. haemolytica
Virulensfaktorer
Kapsel
Beta-hemolyse
Produserer et cytotoksin som hemmer funksjonen til alveolære makrofager og leukocytter i blod.
Sykdom
Pneumoni hos småfe (som regel biotype A).
Sepsis forekommer særlig i forbindelse med Sjodogg
Penicillin sensitiv.
Habitat
Bakteriene forekommer normalt på munnhule- og
neseslimhinnen hos drøvtyggere.
Smitte
Spres i fjøsmiljøet ved hoste og nysing, men overlever ikke lenge utenfor verten.
Bibersteinia
B. trehalosi
Virulensfaktorer
Beta-hemolyse
Kapsel
Produserer et cytotoksin som hemmer funksjonen til alveolære makrofager og leukocytter i blod.
Metaboliserer trehalose.
Sykdom
Pasteurella-sepsis hos lam på flåttinfiserte beiter
Sepsis forekommer særlig i forbindelse med Sjodogg
Penicillin sensitiv.
Habitat
Bakteriene forekommer normalt på munnhule- og neseslimhinnen hos drøvtyggere.
Smitte
Spres i fjøsmiljøet ved hoste og nysing, men overlever ikke lenge i miljøet.
Haemophilus
H. somnus
Egenskaper
Krever verken x eller v faktor for å vokse.
Krever imidlertid en del andre faktorer (bl.a.
ko-karboksylaser) som forekommer i blod.
Krever CO2 for å vokse ved primærisolering.
Sykdom
Flere infeksjonstilstander hos storfe, for eksempel
luftveisinfeksjon, sepsis, metritt og meningitt.
smitte
Smittes lett mellom dyr.
Bakterien overlever lett intracellulært i makrofager.
Stress kan utløse sykdom (shipping fever).
Habitat
Normalt forekommende i nesehulen hos friske kalver, og slimhinnene i kjønnsorganene hos friske storfe.
Egenskaper
Ubevegelige
Krever to vekstfaktorer(bakterievitaminer). En x-faktor(Hemin og kilde er blod) og en v-faktor(NAD som S. aureus eller S. pseudintermedius produserer).
Noen arter trenger økt CO2 under dyrking
Glaesserella
G. parasuis
Virulensfaktorer
Kapsel
Krever bare V-faktoren for å vokse.
Sykdom
Polyserositt (
Glässer
sykdom
) hos gris.
Griser med transportsyke har høy feber, ofte med halthet og hevelser i flere ledd. De har opphørt matlyst og kan vise sentralnervøse symptomer i form av skjelvinger, ustøhet og kramper.
Habitat
Bakterien regnes som en del av normalfloraen i grisens øvre luftveier, og er ubikvitær i svinebesetninger i hele verden.
Actinobacillus
A. equuli ss. equlii
Egenskaper
Vokser godt på blodagar med store, mukoide, anhemolytiske kolonier.
Koloniene er seige, trådtrekkende og adherente til mediet.
Subspecies haemolyticus er b-hemolytisk på storfeblodagar.
På flytende medium svært seig, trådtrekkende vekst.
Sykdom
Tidlig føllsyke
Såkalt tidlig føllsyke skyldes en generell og alvorlig infeksjon av bakterier som sprer seg i hele føllekroppen og angriper flere organer. Det medisinske navnet på denne formen er sepsis, eller septikemi.
Habitat
Bakterien finnes i tonsillene og i tarmens normalflora hos hest.
Føll smittes i forbindelse med eller like etter fødsel. Det antas at føllene på en eller annen måte har en generell resistens-nedsettelse.
A. lignieresii
Egenskaper
Vokser godt på blodagar med anhemolytiske kolonier som er adherente til mediet.
På flytende medium sees kornaktig vekst langs rørveggen.
Sykdom
Aktinobacillose hos sau (storfe og gris).
Bakterien kan infisere sår i munnhule, svelg hos sau og danne purulente/flegmonøse betennelser i underhud på hodet, samt purulent lymfadenitt. Hos storfe er den kjent som årsak til betennelse i tunga, såkalt «tretunge».
Habitat
Forekommer normalt i munnslimhinnen hos småfe og storfe.
Bakteriene penetrerer slimhinnen via sår
A. pleuropneumoniae
Virulensfaktorer
Virulente stammer danner kapsel som beskytter mot fagocytose.
Beta-hemolytiske
Produserer cytokin som trolig skader makrofager i lungene
Sykdom
Smittsom pleuropneumoni hos gris.
(Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse)
I nysmitta besetninger og ved innkjøp av griser fra flere besetninger kan det forekomme alvorlige sykdomsutbrudd med høy feber, kraftig allmennpåkjenning, pustebesvær, blårøde misfarginger i huden og dødsfall hos et stort antall griser.
Smitte
Bakterien er strikt svinepatogen og spres fra gris til gris ved trynekontakt og dråpesmitte.
Smittespredning mellom besetninger skjer ved omsetning av infiserte griser.
Egenskaper
krever V-faktor
Egenskaper
Vokser godt på blodagar med kolonier som ofte er adherente til mediet.
Filamenter på medier med glukose, maltose.
Ubevegelige
Utbredelse
Parasittære hos pattedyr og fugler.
Egenskaper
Mangler flageller og er ubevegelige
Vokser på vanlige medier, men enkelte arter trenger tilsetning av vekstfaktorer(Haemophilus).
Katalase +
Ofte normalflorabakterie på slimhinner i munn, nese og svelg. Parasittære på slimh. i respirasjonstraktus.
Mange har dråpesmitte
Mange danner kapsler
Noen er sensitive for penicillin.