Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kap. 15 Sykepleie til pasienter med stomi. Kap 20 i siste utgave., 100 -…
Kap. 15 Sykepleie til pasienter med stomi. Kap 20 i siste utgave.
91
innledning
92 Ulike stomityper
En milepæl i stomikirurgien var året 1952, da den engelske kirurgen Brian Brooke utviklet teknikken med å vrenge tarmen før den ble festet i huden. Denne teknikken brukes fortsatt i dag, ved avledning både av urin og av avføring.
Tarmen trekkes ut gjennom åpningen i huden, vrenges (everteres) og sys fast til huden
Permanent ileostomi
Framlagt tynntarm kalles ileostomi.
Den vanligste årsaken til anleggelse av en permanent ileostomi er inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Ved ileostomi vil næringsopptaket stort sett være som før, men væske- og elektrolyttopptaket blir redusert fordi tykktarmen, som har en viktig funksjon for væskeopptaket, ikke er i bruk.
stomi i tynntarmen
permanent (se over)
92 Midlertidig ileostomi/bøyleileostomi
93 Stomien bør måle 3-4 cm og plasseres på høyre side av magen
94 Kontinent ileostomi
Kontinent ileostomi blir laget ved at et stykke av tynntarmen frigjøres, og av dette blir det konstruert et reservoar for tynntarmsinnholdet.
Stomier i tykktarmen 94
Kolostomi (sigmoidostomi)
En kolostomi har liten innvirkning på næringsbalansen, fordi næringsstoffene suges opp i tynntarmens øvre del.
Transversostomi
Den gjenværende og fungerende tykktarmen er ganske kort, og væskeopptaket fungerer ikke som tidligere. Avføringen blir flytende eller grøtet i konsistensen og lukter sterkere enn normalt fordi den har gjennomgått mindre av fordøyelsesprosessen.
Urostomi
Betegnelsen urostomi brukes om en åpning fra urinveiene og ut på huden
under er ikke fra tykktarmen s. 95
.
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 95 - 97
Personlig hygiene
Pasientens daglige behov for personlig hygiene kan bli mer omfattende enn det vedkommende er vant til, da utlagt tarm krever stomistell (se s. 105). Han eller hun må også ta spesielle hensyn for å forebygge komplikasjoner som blant annet hudproblemer (se s. 118).
Ernæring
Utlagt tarm krever at pasienten er bevisst på hvilke matvarer han eller hun spiser, for å unngå problemer og ubehag. En rekke matvarer kan føre til mageknip, mye gass, tynn avføring eller obstipasjon (se S. 113).
Psykososiale behov
Frustrasjon, usikkerhet og tap.
.
Preoperativ sykepleie s.98
99
Hva bør informasjonen inneholde?
Det er en del fellestrekk ved innholdet i den preoperative informasjonen:
Det kan være nyttig å vise pasienten en plansje over anatomien i bukhulen og kort forklare tarmens eller urinveienes funksjon.
Pasienten bør få se et bilde av en stomi og samtidig få vite at en nylaget stomi alltid er hoven, og at det kan ta 1-3 måneder før den har fått sin egentlige størrelse.
En bør fortelle at stomien skal være rød og glatt som slimhinnen i munnen, at tarmslimhinnen produserer slim, og at den mangler lukkemuskel, slik at tarmgass, avføring og urin kommer ukontrollert.
Pasienten bør få se den posetypen som kommer til å sitte på når han eller hun er nyoperert, og en hudfarget pose for senere bruk. Han bør få forklart hvorfor det brukes gjennomsiktig, tømbar pose postoperativt.
En pasient som skal få urostomi, bør få vite at det ligger to katetre fra urinlederne ut gjennom stomien.
103
Viktige postoperative observasjoner av stomien
farge og utseende
blødning
hevelse
gassavgang (flatus)
mengde av avføring eller urin
huden rundt stomien
operasjonssåret
104
Overvåke tegn til blødning.
Overvåke tegn til hevelse.
Overvåke gassavgang.
Overvåke avføringens mengde og konsistens..
Måle urinmengde. Ved urostomi legges et kateter inn i hver urinleder. Katetrene føres ut gjennom stomien via et større kateter i halvannen uke etter inngrepet. I denne tiden er det viktig å måle drikkemengde og diurese..
Observere huden rundt stomien. Den første stomiposen, som legges på under operasjonen, er ikke alltid like godt tilpasset størrelsen på stomien.
Observere operasjonssåret. Stomi og operasjonssår ligger forholdsvis tett inntil hverandre, og bandasjene som er satt på fra operasjonsavdelingen, overlapper som regel hverandre. Er det mye sekresjon fra operasjonssåret, kan stomibandasjen løsne, og det blir lekkasje av tarminnhold eller urin over i operasjonssåret.
105
Personlig hygiene
106
Anbefalt skiftefrekvens av stomipose
Kolostomi
Endelt: Skiftes fra 1 til flere ganger daglig.
Todelt: Platen skiftes hver 2. eller 3. dag. Posen skiftes daglig eller ved behov.
Ileostomi
Endelt: Skiftes daglig.
Todelt: Platen skiftes hver 2. dag. Posen skiftes daglig.
.
.
107
Figur 20.9 Praktisk stomistell.
a Stomien og huden omkring må være ren før det kan festes på ny stomipose.
b Stomiens diameter måles ved hjelp av en måleplate eller et skyvelære, og diameteren overføres til stomibandasjens festeplate.
c Hullet klippes ut med en bøyd saks
d Stomiposens festeplate skal slutte godt rundt stomien.
e Stomiposen festes først i underkant slik at eventuell avføring som kommer, tømmer seg i posen og ikke på huden,
108
Figur 20.10 Stomiposer for avføring og urin.
a Lukkede poser er beregnet på pasienter som har fast formet avføring, og de skal ikke tømmes før de kastes.
b Tømbare poser er beregnet på pasienter som har tyntflytende avføring, og de kan åpnes i bunnen og tømmes for innhold, for så å lukkes ved hjelp av en borrelås.
c Urostomiposer har en tappekran i bunnen som gjør dem enkle å tømme.
109
Figur 20.12 Festtag av posen.
a Ved et todelt system kneppes posen fast på en ring på en festeplate som er klebet til huden, og posen kan byttes uavhengig av platen.
b Ved et endelt system er selve posen utstyrt med en festeplate og klebes direkte på huden, og både plate og pose må skiftes når posen er full.
110
Krav til stomiutstyr
Platen må sitte godt og tett, slik at det ikke oppstår lekkasje.
Klebematerialet må være hudvennlig.
Posen og en eventuell koplingsmekanisme må være lukttett.
Posen bør ikke knitre.
Kullfilteret må fungere optimalt.
.
Eliminasjon
Regulering av tarmtømming ved hjelp av irrigasjon. Ordet irrigasjon kommer av latin og betyr utskylling (av et hulrom eller en sårflate). I forbindelse med stomi brukes ordet om tømming av tykktarmen ved hjelp av vann, og er et alternativ til hudplate og pose
Ved irrigasjon tømmes tarmen hver annen dag. Det settes 800-900 mL kroppstemperert springvann inn i stomien. Væsken stimulerer peristaltikken, og tarmen tømmer seg i løpet av 30-45 minutter. Hensikten med metoden er å oppnå kontroll over gassutslipp og avføring, og å få sjeldnere tømminger og dermed muligheter for et friere liv. s.111 modell av dette
Irrigasjon
Nødvendig utstyr
Vannpose med slange og reguleringsklemme
Lang pose som er åpen både oppe og nede, såkalt irrigasjonserme
Konus til å føre inn i stomien
Eksplorasjonskrem
Ernæring
112
Spesielle hensyn ved ileostomi. Selv om ileum etter hvert overtar noe av tykktarmens væskeabsorberende evne, trenger en ileostomioperert ca. 2 liter væske per dag for å erstatte væsketapet.
Mat som kan forårsake mageknip og eventuelt stopp i tarmen 113
ruktskall av f.eks. druer
ananas
skall av grønnsaker, f.eks. erter og mais
grønnsaker med tråder, som asparges
sopp
gulrøtter, rå og kokte
nøtter, mandler, popkorn, dadler og fiken
peanøtter
frukthinner av kokos og sitrusfrukter, som appelsin
Matsorter som kan gi tynnere tarminnhold
pærer, kirsebær, plommer, hermetisert frukt
tørkede frukter, som fiken, svisker, aprikoser
appelsinjuice, sviskejuice
store mengder sukker og produkter som er søtet
sorbitol
alkoholholdige drikker
Matsorter som kan gi fastere tarminnhold
.
ris
pasta
modne bananer
gulrotmos
kokte poteter
rismel
Matsorter som kan gi mye gass
kål, løk, reddiker og belgvekster som erter og bønner
kunstig søtstoff som sorbitol, xylitol og andre stoffer som ender på -ol
kullsyreholdige drikker
114 Forebygge treg mage og hard avføring. Pasienter med kolostomi kan som alle andre få treg mage eller hard avføring innimellom. Pasienter med stomi anbefales ikke å bruke Klyks eller Microlax, som kjemisk utløser defekasjonsrefleks i endetarmen. Plager som treg mage eller hard avføring bør løses ved å spise fiberholdige matvarer og ha et væskeinntak på minimum 1,5-2 liter per dag.
117 PLISSIT-modellen. Sykepleieren vil ha nytte av å kjenne til PLISSIT-modellen. PLISSIT står for permission, limited information, specific suggestions and intensive therapy. På norsk vil det si tillatelse, begrenset informasjon, spesifikke forslag og intensiv terapi. Modellen er nærmere omtalt i Kristoffersen og medarbeidere (red.) (2021): Grunnleggende sykepleie, bind 2. Filosofien bak denne modellen er at sexologisk veiledning
Modellen er tenkt som en pyramide, der informasjonen og samtalen i bunnen av pyramiden dreier seg om det generelle og allmennmenneskelige, slikt som det ikke er nødvendig å være spesialist for å samtale med pasienten om. Ekspertisen utgjør toppsjiktet i pyramiden, og mellom disse nivåene beveger en seg oppover ut fra økende kunnskap og erfaringer.
115 - 116: generelt om aktivitet, valg av klær, et skjult handicap etc. 117: seksualitet
Stomikomplikasjoner 118
Allergisk kontakteksem.
Sår og væskende hud (irritasjonsdermatitt).
119 Personer som har lett for å få sår hud, kan beskytte huden med barrierekrem eller barrierefilm
Ved rød og sår hud som væsker mye, kan en pensle med metylrosanilin (krystallfiolett) 0,1 %, som tørker ut huden og virker antiseptisk.
120 «Stripping» av huden. Hvis bandasjen limer seg altfor godt til huden eller blir fjernet uforsiktig og ofte, kan huden skades (strippingskade).
Sopp. Som nevnt oppstår det lett forstyrrelser i den naturlige bakteriefloraen på huden og stomien. Dessuten gir varme og fuktighet gode vekstvilkår for sopp. Varmt, fuktig og tett blir det også mellom plasten i posen og huden.
Vorteliknende utvekster. I huden tett tane ved stomien kan det oppstå kroniske vorteliknende forandringer (hyperplasi). Disse utvekstene oppstår spesielt hos pasienter som har urostomi, og de kan være ømme. 120
Tabell 20.3 Hudproblemer ved stomi. 121 viser en oversikt over dette
100 - 102 er bl.a om psykiske reaksjoner og hvordan en skal betrakte pas sin livssituasjon
105 mye er om stell: Hud og lukt er i fokus