Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

KAPITTEL 11 Oppfølging av konsekvenser for pasienten - Coggle Diagram

- - - - 172
  - - - Her følger en liste med fire punkter.
      - – Hverdagen er preget av sykdommen. En hverdag som er preget av anfall eller at pasienten har angst for egen helse og sykdom, kan gi utrygghet og økende bekymringer. Dette kan bli så dominerende at det overskygger det meste i hverdagen (Granås og Bates 2005).
      - – Hverdagen er preget av legemiddelbruken. Det kan være praktiske vansker med å administrere egen behandling eller bekymringer og tanker knyttet til administrasjonstidspunkt, å ha nok legemidler i hus etc.
      - – Manglende kunnskap om forventede effekter og positive konsekvenser av behandlingen eller hvordan en skal forholde seg til utfordringer legemiddelbruken gir, kan føre til at pasienten ikke klarer å utnytte sin kapasitet.
      - – Manglende initiativ (og motivasjon) til å utnytte mulighetene, f.eks. at pasienten ikke vet at det er gunstig å utnytte mulighetene. Det kan være overveldende å ha alvorlige sykdommer og skulle styre egen behandling selv. Det kan ha å gjøre med manglende tillit til egne evner eller ha sammenheng med manglende kunnskap.
  - - - .
        
        Rad 1: Legemiddel: Diuretika
        
        Effekt: Reduserte ødem og bedret respirasjon gjennom økt urinutskillelse.
        Negative konsekvenser: Vegrer seg for aktivitet utenfor hjemmet pga. redsel for ikke å nå fram til toalett tidsnok.
        Positive konsekvenser: Høyere grad av fysisk aktivitet pga. mindre tung pust.
        
        Tabell 11.1Mulige negative og positive konsekvenser av legemiddel: se under
  - - - Legemiddelavhengighet handler om toleranse- og abstinensutvikling, mens misbruk av legemidler handler om «å bruke vanedannende legemidler uten medisinsk indikasjon for å oppnå ruseffekt eller forsterke virkning av annet misbruk».
    - - 174 - 175
        
        Diagnosen «legemiddelavhengighet» er knyttet til at man oppfyller minimum tre av seks kriterier:
        
        Her følger en liste med seks punkter.
        
        Et sterkt ønske om eller en følelse av tvang til å innta substansen.
        
        Problemer med å kontrollere bruk, mengde og tidspunkt.
        
        Abstinensproblemer.
        
        Toleranseutvikling.
        
        Toleranse: Virkestedet blir mindre følsomt for virkestoffet, og pasienten får gradvis mindre effekt av legemidlet. Dosen må økes for å få samme effekt som tidligere.
        Abstinens: Symptomer som oppstår når virkestoffet ikke er i kroppen i tilstrekkelig grad eller dosen reduseres. Abstinenssymptomer kan være uro, rastløshet, angst, svimmelhet, svetting, muskelsmerter / smerter i kroppen, søvnvansker, endret virkelighetsoppfatning og hallusinasjoner.
        
        Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser som følge av bruken.
        
        At den økende bruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på negative konsekvenser.
      - .
        
        .
        
        .
        
        175 - 176
        
        Mulige tegn på utvikling av avhengighet
        
        Her følger en liste med sju punkter.
        
        – Pasienten forteller om redusert effekt av legemidlet.
        
        – Pasienten endrer sitt forbruksmønster. Legemidlene brukes i stadig flere sammenhenger, de inntas ofte «for sikkerhets skyld» eller av frykt for abstinenssymptomer.
        
        176
        
        – Pasienten forteller om symptomer på bivirkninger som vansker med konsentrasjon og hukommelse, interesseløshet, initiativløshet eller sosial isolasjon.
        
        – Pasienten har vekslende forklaringer som grunngir fortsatt forbruk.
        
        – Pasienten har et økende forbruk.
        
        – Pasienten har et stabilt forbruk, men har sterke motforestillinger mot å redusere dosering eller behandling.
        
        – Pasienten får abstinenssymptomer ved forsøk på nedtrapping eller seponering.
- - - - 11.3 SYKEPLEIETILTAK FOR Å FØLGE OPP KONSEKVENSER AV BEHANDLING
        
        11.3.1 Datasamling 176
        
        11.3.2 Sykepleiediagnose og mål for sykepleien 178
        
        .
        
        Sykepleiediagnosen formuleres da gjerne på denne måten:
        
        .
        
        «Problemet/risikoen/ressursen» relatert til
        
        «årsak og forsterkende faktorer» som kan føre til
        
        «symptomer/tegn eller konsekvenser».
        
        .
        
        Tabelloverskrift: Tabell 11.2Tre eksempler på sykepleiediagnose og mål (formulert etter PRES-strukturen)
        
        11.3.3 Sykepleietiltak – hva kan en sykepleier gjøre? 179
        
        .
        
        .
        
        .
        
        180.
        
        6 more items...
        
        181
        
        1 more item...
- - - - Hvordan pasienten oppfatter sin egen legemiddelbruk.
        
        Her følger en liste med tre underpunkter.
        
        – Hva representerer legemiddelbruken i hverdagen til pasienten?
        
        – Hva er pasientens holdning til legemiddelbruken?
        
        – Hva gjør legemiddelbruken med pasientens syn på seg selv og sin egen situasjon
        
        .
        
        Hvordan pasienten opplever nytten av legemiddelbruken.
        
        Her følger en liste med tre underpunkter.
        
        – Legger legemiddelbruken uforholdsmessig stort beslag på hverdagen til pasienten?
        
        – Nytten av legemidlet forteller noe om positive konsekvenser behandlingen kan ha.
        
        – Kunnskap om nytten av behandlingen kan ha betydning for etterlevelsen, men kan også legge føringer for en opplevelse av forpliktelse.
        
        .
        
        vi ser mer om pas. sine forutsetninger 185