Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

KAPITTEL 4 Tverrprofesjonelt samarbeid om behandling med legemidler, dette…

- - - - Medhjelpere overtar ikke det faglige ansvaret for oppgaven, da de er underlagt ansvarlig helsepersonells kontroll og tilsyn. En sykepleier kan ikke overlate oppgaver til andre om de åpenbart ikke har kompetanse til å utføre oppgaven.
      - .
        
        .
        
        Her følger en liste med fem punkter.
        
        – Studenter i praksisstudier kan få tildelt oppgaver som medhjelper. En sykepleierstudent vil da være sykepleierens medhjelper.
        
        – Studenter kan ikke ha selvstendig myndighet til å håndtere legemidler. Dette gjelder alle oppgaver fra istandgjøring til utdeling.
        
        – Studenter må få oppfølging ved at ansvarlig helsepersonell er til stede og kontrollerer.
        
        – Studenter som i løpet av studiet opparbeider seg kompetanse i legemiddelhåndtering, kan etter en individuell vurdering håndtere legemidler mer selvstendig. Dette vil være avhengig av type oppgave (hvilke pasienter, legemidler, administrasjonsmåte osv.) og en vurdering av forsvarligheten.
        
        58
        
        – En student er bare student i lovens forstand i samband med praksisstudiene i utdanningen. Selv om en studerer sykepleie, er en ikke å betrakte som student når en tar på seg ekstravakter, eller ved andre ansettelsesforhold som vikar/assistent.
    - - Farmasøytene har tradisjonelt vært ansatt i spesialisthelsetjenesten eller som tilsynsfarmasøyter i kommunale sykehjem. Farmasøytene kan være faglige rådgivere for både virksomhetsleder, leger og annet helsepersonell som er involvert i håndteringen av legemidler. Flere kommuner bruker farmasøyter til legemiddelgjennomganger og kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen.
    - - Selv om legen har det overordnede ansvaret, må helsepersonell selv gjøre vurderinger av forsvarligheten i det de gjør, og av egen kompetanse til å utføre oppgavene.
        
        – For å håndtere legemidler må helsepersonell ha en personlig delegering fra virksomhetslederen.
        
        – Den som har fått tildelt en oppgave, kan ikke uten videre delegere oppgaven videre.
        
        – Helsepersonell har et selvstendig ansvar for å utføre oppgaver forsvarlig, selv om en har fått tildelt oppgaven fra virksomhetslederen.
        
        – Helsepersonell som håndterer legemidler må ha kompetanse til å kvalitetssikre eget arbeid. Det innebærer kompetanse og erfaring om legemidlenes virkning og virkemåte, holdbarhet og oppbevaring, ulike legemiddelformer, byttbare legemidler, interaksjoner, bivirkninger, legemiddelregning, kunnskap om dosering, aseptisk arbeidsteknikk ved tilsetninger, dokumentasjon og avvikshåndtering.
        
        – Virksomhetslederen kan bestemme at helsepersonell med mer begrenset kompetanse kan dele ut ferdig istandgjorte (og kontrollerte) pasientdoser, men alle som skal dele ut legemidler må ha opplæring i legemiddelhåndtering.
        
        – Observasjon av pasientens reaksjoner er en del av utdelingen, noe som krever kunnskap om de legemidlene som deles ut (Helsedirektoratet 2015c).
    - - .
        
        4.1 ANSVAR OG KOMPETANSEKRAV
        
        4.1.1 Tildeling av oppgaver i legemiddelhåndteringen
        56
        
        Her følger en liste med fire punkter.
        
        – Lederen skal vurdere om den som får tildelt oppgaven, kan utføre oppgaven faglig forsvarlig.
        
        – Lederen skal gi nødvendige instrukser og følge opp gjennomføringen av oppgavene (Lederens instruksjonsmyndighet).
        
        – Helsepersonellet må følge instruksene så lenge de ikke bryter med kravet til faglig forsvarlighet.
        
        – Lederen må gi oppfølging forenlig med kravet til faglig forsvarlighet.
        
        4.1.2 Legens ansvar
        
        – Det er legen som tar den endelige avgjørelsen ved behandling med legemidler.
        
        – Administrasjon av legemidler baserer seg på legens ordinasjon.
        
        – Om helsepersonellet mener at legens ordinering ikke er forsvarlig, skal de gi ansvarlig lege beskjed om det.
- - - - Figur 4.1 Oppgavefordeling mellom lege og sykepleier
    - - Sykepleieren vil kunne bli involvert i vurderinger av behandlingen når doseringen skal evalueres og justeres
      - Sykepleiere er sentrale i kvalitetssikringen av behandling med legemidler og må ha kunnskap om mer enn bare det praktiske arbeidet med istandgjøring og utdeling av legemidler.
      - I sykehus samarbeider sykepleiere og legen tett om oppstart og oppfølging av behandling med legemidler.
      - Oppstart av behandling krever oppfølging av pasientens reaksjoner, som for eksempel oppfølging av blodtrykket hos en pasient som starter behandling med blodtrykkssenkende legemidler.
        
        60 Kunnskap om hensikten med behandlingen er sentral med tanke på oppfølging av pasient og effekt av behandlingen.
        
        60 Forståelsen av hva som er ønskede effekter av behandlingen, er sentral i samarbeidet og dreier seg om legemidlenes effekt på tilstanden som behandles. For legen vil den faktiske effekten gi informasjon om hvorvidt behandlingen fyller hensikten.
        
        For sykepleieren er forventet effekt en indikator for hvilke observasjoner og undersøkelser sykepleieren skal vektlegge
      - I kommunehelsetjenesten arbeider ikke leger og sykepleiere nødvendigvis like tett som på sykehus, og det tverrprofesjonelle teamet er ikke like synlig.