Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Sosialt arbeid i velferdssamfunnet - Coggle Diagram

- - - - En nordisk sosialdemokratisk
        
        Høy arbeidsdeltakelse, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, høye skatter, skattefinansiering og aktiv familiepolitikk.
        
        Her spiller den frivillige sektoren en liten rolle. Lønnsforskjellene er mindre her enn andre land
      - En kontinental katolsk - konservant
        
        lav sysselsetting, særlig blant kvinner og eldre.
        
        Pensjon var sjenerøse og finansiert eller sosialforskningsprinsippet.
        
        Familiesynet var konservativ og innebar at kvinnenes plass var hjemmet
        
        Sosiale tjenester blir forlatt til frivillige organisasjoner.
      - Et angelsakisk liberalt
        
        preget av motvilje mot inngrep i markedet.
        
        Sosial tjeneste ble omtalt til markedet.
        
        Hadde mindre sjenerøse ytelser enn Norden og mer behovsprøvde ytelser retter bare mot fattige.
  - - - En type velferdsytelser er skattefordeler (skattesubsidiering) - har sosial formål
      - Skattesubsidiering – staten gir indirekte støtte ved å redusere skatten for visse grupper eller bransjer.
      - Skattesubsidiering er en «usynlig vei» til velferd
      - Slik skattefordeler er ofte mest fordel for folk med høye inntekter fordi de ellers betaler mer i skatt.
      - Tanken bak skattesubsidiering er likevel å bygge inn et instarent i det skal lønne seg å jobbe.
  - - - Mål: å oppnå velferd, likhet og sosial rettferdighet for innbyggerne
      - Hvordan ressurser fordeles, sosiale problemer løses, og hvilke verider som ligger til grunn for samfunnet struktur
      - prinsipper og tiltak myndighetene bruker for å påvirke samfunnets velferd
      - Vertikal omfordeling
        
        Nordiske land - tradisjonelt omfordeler mellom de som har høy inntekt og lav inntekt
        
        Tradisjonelt omfordeling - de med høy inntekt bidrar mer gjennom skatt, slik at de med lav inntekt får mer støtte fra staten
      - Horisontal omfordeling
        
        En betaler avgift eller skatt som yrkesaktiv og får det igjen når en mister inntekt og evnen til å forsørge seg selv.
        
        En form for tvungen sparing og tvungen forsikring
        
        Staten pålegger borgerne å spare kollektivt til alderdommen samtidig som den pålegger alle å være forsikret med sosiale risikoer og sykdom, arbeidsløshet osv.
      - Forskjellen
        
        Politikk: styring av samfunnet generelt
        
        Sosialpolitikk: hvordan staten spesielt sørger for velferd og sosial trygghet
  - - - Velferdsstat
        
        Framveksten - offentlige overtok ansvaret for familien for å forsørge for inntekt til dem som ikke kunne arbeide
        
        Ansvaret kunne være varig, som for de eldre og varig uføre, eller midlertidig som de syke og arbeidsløse
        
        Mer enn femdel av befolkningen blir varig forsørget av velferdsstaten ved alderpensjon, uføretrygd eller pensjoner
        
        Nesten 311 000 personer delvis forsørget ved at de mottar sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller overgangsstønader (stønad for enslige forsørgere) i perioder.
        
        Velferdsstaten - viktigste kilden til økonomisk forsørgelse for en stor del av befolkningen
        
        Velferdsstaten også en kilde til forsørgelse fordi den sysselsetter så mange
        
        Velferdsstaten gjør kvinner mindre avhengig av menn - sysselsetting
        
        Kjønnsdelt arbeidsmarked - ulike type jobb og sektorer - kvinner i offentlige og menn i private næringslivet
        
        Som velferdsstat regner vi stater som har et omfattende sosialt sikkerhetsnett mot fattigdom og sosial utrygghet – med trygder ved alderdom. uførhet, sykdom og arbeidsløshet
        
        Nordisk velferdsstat - sosiale ordninger fører til færre fattige og litt større likheter.
        
        Land i Sør - Europa og Amerika - eksempel på velferdsstater der disse er svake eller lite omfordelende at det blir høy fattigdom
    - - Arbeidsmarked - delta i arbeidsmarkedet som sysselsatt - delta i arbeidslivet
      - I Norge - flest mulig skal forsørge seg selv ved å delta i arbeidsmarkedet
      - Deltakelsen i arbeidslivet gir rett til en rekke sosiale ytelser fra staten som dagpenger, sykepenger og uføretrygd, foreldrepenger, tilleggspensjon osv.
    - - Familien som velferdsarena
        
        Familien kan defineres som personer som er i nær slekt med hverandre eller lever sammen i ekteskap, partnerskap eller liknende relasjon. En husholdning er de som bor i samme bolig. En husholdning og en familie er ofte det samme, men ikke alltid.
        
        Ektefeller har gjensidig plikt til å forsørge hverandre
        
        Foreldre har plikt til å førsørge barn og unge til de er 18 år, men barn og unge har ikke en juridisk plikt til å forsørge sine egne foreldre
      - Familien i endring
        
        Familien økonomiske forsørger etter andre verdenskrig - 1960 årene blir mannlig forsørgelsesmodell, der menn skaffet inntekt. Kvinner utførte husarbeid og omsorgsarbeid.
        
        I de siste tiåra av 1900 tallet - økte kvinner deltakelse i arbeidslivet
        
        Mannlige forsørgelsessmodellen ble svekket, men ikke avskaffet. Innen mange familier bringer fortsatt mannen den største inntekten til familien.
        
        Familien har blitt mindre stabil fordi flere skiller eller separer seg
        
        Kvinner får barn senere og færre en før - kvinner må i gjennomsnitt føde 2,1 barn for at befolkningen skal være stabil.
        
        Utbyggingen av barnehager og skolefritidsordninger har overført mer av omsorgen og oppdragelsen fra familien til det offentlige
        
        To inntekter i en familie styrket familiens økonomiske grunnlag.
    - - Den delen av markedet som verken er en del av markedet eller staten
      - Frivillige organisasjonene, selvhjelpsgrupper og liknende er viktige deler av det sivile samfunnet
      - Politiske partiene er frivillige organisasjoner
      - Skiller seg fra bedrifter og kommersielle (butikker eller selskaper som selger ting for å tjene penger) organisasjonene ved at de arbeider uten profitt som siktemål (betyr at pengene organisasjonen får inn, brukes på formålet deres, ikke for å skape økonomisk gevinst for eier eller investor)
      - Skiller seg frao ffentlige velferden ved at de er uavhengige av myndighetene.
      - Betegnes som frivillig fordi de er basert på frivillig medlemskap og til en viss grad på frivillig og gratis innsats fra medlemmer
      - Baser på frivillige gaver/innsamlede midler og/ eller frivillig tidsbruk og har et ikke kommersielt formål (har ikke å tjene peger som formål)
      - Hjelper sårbare grupper som f.eks. hjemløse, personer som sliter med psykisk helse problemer.
      - Tilbyr mat, rådgivning og andre nødvendige tjenester som bidrar til å redusere risikoen for skader, fattigdom eller sosial isolasjon
      - Driver institusjoner og tiltak i helse og sosialsektoren - Freelsearmeen, Røde kors, Blå kors, kirkens bymisjon og norkse kvinners sanitetsforenning