Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Den parlamentariske styringskjeden - Coggle Diagram

- - - - Departementer er de store kontorene i regjeringen som tar de viktigste beslutningene for landet. Hvert departement har ansvar for et bestemt område, som for eksempel helse, utdanning eller justis. De lager planer og lover som styrer hvordan ting skal være i Norge. De sitter i regjeringen.
    - - Direktorater er organisasjoner som hjelper til med å gjøre det praktiske arbeidet. De tar seg av spesifikke oppgaver innenfor områdene som departementene har ansvar for. For eksempel, et direktorat kan passe på at lovene og reglene blir fulgt, eller at prosjekter blir gjennomført.. eksempler på organisajsoner: Helsedirektoratet, som jobber med helsepolitikk og helsevesenet.
        Utdanningsdirektoratet, som jobber med utdanning og skoler.
- - - - Høringsuttalelser: Når politikerne planlegger å lage nye lover eller regler, gir de ofte mulighet for at organisasjoner kan dele sine tanker om hva de mener om forslagene. Dette kalles en "høringsuttalelse". Organisasjonene kan for eksempel være fagforeninger, miljøgrupper eller helseinstitusjoner, og de kan fortelle politikerne hva de tror er bra eller dårlig med et lovforslag.
      - Råd og utvalg: Dette betyr at organisasjoner kan få muligheten til å bli en del av grupper som hjelper politikerne med å ta viktige beslutninger. For eksempel kan en organisasjon som jobber for barns rettigheter få plass i et utvalg som bestemmer hvordan man skal forbedre skoler eller barnehager. Dette gir organisasjonene en sjanse til å påvirke hvordan regler blir laget.
      - Lobbyvirksomhet: Lobbyvirksomhet handler om at organisasjoner eller grupper prøver å påvirke politikere direkte. De gjør dette ved å møte politikerne, forklare hva de mener, og prøve å få dem til å ta beslutninger som er bra for det organisasjonen jobber for. Dette er en måte for organisasjonene å prøve å få politikerne til å gjøre det de ønsker.
      - Tjenesteyting: Tjenesteyting betyr at organisasjoner, som Frelsesarmeen, kan få ansvar for å hjelpe folk på en konkret måte. Frelsesarmeen, for eksempel, kan bli bedt om å gi mat til folk som har lite, eller hjelpe mennesker som er i vanskelige situasjoner. Når organisasjoner gjør dette, kalles det noen ganger samskaping, fordi de samarbeider med staten for å sørge for at folk får hjelp der det trengs.
    - - Konkurransedemokrati: Synes det er udemokratisk at organisasjoner har så mye makt, fordi det ikke gir alle like muligheter.
      - Deltakerdemokrati: Synes det er litt mer positivt, fordi folk får være med og påvirke gjennom organisasjonene.
  - - - Disse representerer grupper av mennesker som har felles interesser og ønsker å påvirke beslutningene som blir tatt i samfunnet. Eksempler på interesseorganisasjoner er:
        
        Arbeidstakerorganisasjoner: Organisasjoner som representerer de som jobber, og kjemper for deres rettigheter.
        
        Arbeidsgiverorganisasjoner: Organisasjoner som representerer de som ansetter folk og ønsker å påvirke regler som gjelder arbeidslivet.
    - - Disse organisasjonene jobber med andre viktige saker for samfunnet, som ikke nødvendigvis har med økonomi å gjøre. Eksempler er:
        
        Kulturelle organisasjoner: Organisasjoner som jobber med kultur, som musikk, kunst eller teater.
        
        Humanitære og sosiale organisasjoner: Organisasjoner som hjelper folk i nød, for eksempel ved å gi mat til de som trenger det
        
        Idretts- og ungdomsorganisasjoner: Organisasjoner som arrangerer aktiviteter som sport, ungdomsklubber eller fritidsaktiviteter.
        
        Livssynsorganisasjoner: Organisasjoner som handler om tro, religion eller filosofi.
    - - Interesseorganisasjoner er mer fokuserte på spesifikke saker som angår grupper som arbeidstakere eller arbeidsgivere.
      - Samfunnslivsorganisasjoner jobber mer med generelle saker som påvirker hele samfunnet, som kultur, hjelp til de trengende eller fritidsaktiviteter.
  - - - Informasjonsfunksjon: Mediene gir oss informasjon, så vi kan ta smarte valg som velgere.
      - Overvåkningsfunksjon: De fungerer som en «vaktbisje» og passer på at politikerne og makthaverne ikke misbruker sin makt.
      - Debattfunksjon: Mediene gir et sted for folk å diskutere viktige saker åpent, som en offentlig debatt.
    - - Dagordenmakt: Mediene kan velge hvilke saker som blir snakket om.
      - Definisjonsmakt: Mediene kan bestemme hvordan vi ser på forskjellige saker.
      - Portvakt: Mediene bestemmer hvem som får lov til å snakke i det offentlige rom, som på TV eller i aviser.
    - - Noen mener at mediene forenkler viktige saker (kalles "tabloidisering"), og det kan være dårlig for demokratiet. Altså at de ofte forenkler eller overdriver viktige saker for å gjøre dem mer spennende.
      - Sosiale medier gjør det lettere for folk å delta i diskusjoner, men er det alltid bra?
      - Mediene kan bli påvirket av politiske eller økonomiske interesser, og vi må spørre om de holder seg uavhengige????????????
    - - Mediene har makt, men de får også støtte fra politikere og andre grupper. De har ansvar for å avdekke problemer som makthavere kan ha, som misbruk av makt.
      - Mediene bestemmer hva som blir viktig å diskutere, og hvem som får lov til å delta i samtalene.