Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Skatt og dokumentavgift - Coggle Diagram
Skatt og dokumentavgift
Skatt
Historie
Før 1882: eiendomsskatt den viktigste skatten, men etter skattereformen i 1882 blir inntektsskatten den viktigste skatten som følger av bla utviklingen av industrisamfunnet fra midten av 1800- tallet
På 1900- tallet: tendensen var stadig stigende skattesatser, på det høyeste marginalskatt på 70% 1980 også for kapitalinntekter
Vist seg at høye skattesatser med et relativt smalt beregningsgrunnlag og mange unntak hadde flere uheldige konsekvenser: hehov for nytt system med et bredere beregningsgrunnlag, færre unntak og lavere skattesatser
-
Den nyeste skattereformen var i 2006: lavere marginalskatt på arbeid, smasidig som det innføres skatt på utbygge (aksjonærmodellen)
Rettskilder
Skatteloven 1999: gjelder skatt av formue og inntekt, både private skatteytere og selskaper.
-
-
Skatteforvaltningsloven 2016: hvordan skatt på formue og inntekt skal fastsettes av skatteforvaltningen
Stortingets årlige skatte- og avgiftsvedtak: bestemmer både skattesatsene og nivået på en mengde avgifter
Lignings ABC: et praktisk og nyttig hjelemiddel både for ansatte i skatteetaten og for den som ønsker informasjon om skatteplikt m.m.
-
Beregningsgrunnlagene: begge er skattetekniske begreper og samlet skatt ilignes med grunnlag i begge beregningsgrunnlagene
-
Personlig inntekt: Ilignes bare personlige skatteytere (herunder enkeltmannsforetak etter foretaksmodellen)
Dette grunnlaget skal reflektere skatteyterens arbeidsinntekt og her inngår både arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt. Kapitalinntekt inngår ikke
-
-
-
-
-
Personinntekt er grunnlag for fastsetting av trinnskatt (før toppskatt, trinn 1 er 198350, tjener man 200000 tar man brutto inntekt minus minste trinn og ganger med 0,017) og trygdeavgift (8% av brutto inntekt) etter folketrygden : satser for disse er på skattetatens sider
Foretaksmodellen: alminnelig inntekt 22% med et bunnfradrag på 58 000 (personfradrag)+ personinntekt fra enkeltpersonsforetak. Personinntekt beregnes med utgangspunkt i alminnelig inntekt med noen korreksjoner §§12-11 (2) og (3) og skjermingsfradrag
For vanlige lønnsmottakere: automatisk ordning med selvangivelse. Det skal beregnes alminnelig inntekt pluss personinntekt av arbeidsinntekt, 12-2 føste ledd a), skal ikke beregnes av kapitalinntekt
-
Deltakerligning: ANS, DA, KS (selskapsloven 2-2 (2)- Ansvarlige selskaper
-
Nettoinntekt etter skattelovens regler (overskudd): deltakerne ilignet etter sin andel for selskapets overskudd, jf §10-41
I tillegg ilignet deltakerne for mottatte utdelinger fra selskapet og dette kalles deltakermodellen. Ligner på utbytte fra aksjeselskaper: utover skjermingsbidraget med 22% og en oppjusteringsfaktor på 1,72
Skatt på utleie av fast eiendom: fordel vunnet ved kapital er skattepliktig etter alminnelig inntekt (22%) 5-20 (1): dom husleieinntekter, jordleie, forpaktning og festeretter
Dersom utleie regnes som virksomhet skal det i tillegg beregnes pernsninntekt dersom skatteyter er et enkeltpersonsforetak 12-10. Selskaper ilignet ikke dette.
Grensen mellom kapital og virksomhet (næring) bestemmes ut fra et konkret skjønn men det vinnes retningslinjer fra skatteetaten: lignings ABC
Utleie av mer enn 500 kvm, eller utleie til boligbormål av mer enn 5 leiligheter
-
Dersom utleie regnes som næring, skal utleier ilignet personinntekt av enkeltpersonsforetaket ( kan bli opp mot 49,6% i marginalskatt: alminnelig inntekt 22%, pluss trinnskatt 16,2 og trygdeavgift 11,4)
Leieinntekter ved jordleie og tomtefeste regnes normalt ikke som virksomhet så her gjelder bare 22% på denne virksomheten
-
Korttidsutleie: skattefritt dersom utleien varer mer enn 30 dager og eieren benyttet minst halvparten til egen bolig 7-2 (1) og (2)
Fritidsbolig: utleieinntekt inntil 10 000 kr årlig er skattefritt. For overskytende regnes 85% av utleieinntekten som skattepliktig inntekt
-
Omgåelse av skatteregler
-
Områelse har grense mot: lovlig skatteplanlegging (helt legitimt), ulovlig skatteunndragelse (ofte oppdaget ved kontroller som bokettersyn), pro forma og mot uriktig betengnesle på rettsforhold
Høyesterett (Rt 2007 s.209 (Hex)): Den ulovfestede gjennoumskjæringsregel består av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkår: det hovedsaklgie formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt- et nødvendig men ikke tilstrekkelig vilkår for gjennomskjæring. Kreves i tillegg ut fra totalvurdering av disposisjonens virkninger, skatteyters formål med disposisjonen og omstedighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge til grunn for beskatningen
Dokumentavgift
Fiskalskatt som må betales ved tinglysing av skjøte, altså ved hjemmelsovergang i grunnboka: skal også betales av bygning med tilhørende festerett, samt ved innløsning av festetomter etter tomtefesteloven jf § 7
Salg av aksjer utløser ikke plikt til å betale dokumentavgift ettersom det ikke k´skejr noen dokuentavgift. Gjelder heller ikke overføring av andeler i borettslag. stiftelse og overføring av servitutter og leieretten som ikke er tomtefeste
Dokumentavgift beregnes ut fra salgsverdien og er i dag på 2,5%
Dokumentavgift betales i henhold tilloven og Stortingets årlige avgiftsvedtak (som nesten er en egen liten tilleggslov på tre paragrafer)
Det oppstilles en rekke unntak fra plikten, noen praktiske unntak finnes i § 2, men finnes også unntak i §§ 1 og 3
I loven finnes det også unntak: § 8 mellom ektefeller ved død eller ved stifte av felleseie ved separasjon og skilsmisse
Etterfølgende forhold kan ikke føre til refundering av innbetalt avgift: dokumentavgiften kan sies å være en del av oppgjøret mellom partene (Rt. 2010 s. 1359)
Betaling
Ansvalgi fo rbetaling er etter §6 erververen av grunnbokshjemmelen. Er eiendomsmegler benyttet, vil megleren også ha et ansvar ette rlven
Avgift forfaller 14 dager etter tinglysning av hjemmelsovergang jf. forskrift om dokumentavgift § 2-6
Utsatt overskjøting
Noen ganger kjøpes fast eiendom med tanke på eiendomsutvikling og videresalg: og da ønsker utbygger/kjøper ofte å vente med overskjøting til eiendommen er ferdigutviklet slik at hjemmelsovergang skjer direkte til hans kjøpere
-
-
-
Blanko skjøte utferdiges ofte i forbindelse med utsatt overskjøting: selger undertegner et skjøte som kun inneholder eiendomsopplysninger og selgers underskrift med nødvendige vitnepåtegninger
-
-
-
Opsjonsavtaler
En opsjonsavtale gir kjøper en rett, men ikke en plikt til å kjøpe eiendommen på nærmere angitte vilkår som fremgår av opsjonsavtalene, og som gjelder innenfor en viss frist, for eksempel «til regulering er ferdig».
Opsjonen kan være både positiv og negativ. En negativ opsjon kan være at opsjonshaver kar rett til å trekke seg fra avtalen på nærmere vilkår, mens en positiv opsjon er når en mulig kjøper ikke ønsker å avtale kjøp med en gang, for eksempel fordi betingelser ikke er avklart.
For kjøper er dette en avtale som gir mulighet til å avklare forhold før man binder seg til et kjøp. For selger kan det være det beste man klarer å oppnå; et salg hvis gitte betingelser oppfylles.
Avtalene kan variere mye og må tolkes ved uenigheter. Det er derfor viktig å lage en presis avtale, for å unngå tolkningsspørsmål
Avtalen bør være klar fra start og ikke fastsettes underveis. Dersom opsjonshaver trekker inn nye forhold – kan avtalen anses som ikke tiltrådt
-
. Hvorfor lage en opsjonsavtale? For å avklare usikkerhet, redusere kjøpers risiko og utsette likviditetsbelastningen.
Løsningsrettigheter: betegnelse på rettigheter som går ut på å overta et formuegode en gang i fremtiden (eks: forkjøpsrett eller kjøpsrett)
Rett til utskilt tomt eller rett til å erverve tilleggsarealer ved behov er eksempler på det siste (kjøpsrett): slike rettigheter kalles også opsjoner
Karakteristisk for løsningsrett er at rettighetshaveren står fritt til å bestemme om han vil overta, samtidig som eieren er bundet til å gi fra seg eiendommen når løsningsreiten blir gjort gjeldende og vilkårene opplylles. Løsningsrett er med andre ord en opsjon for rettighetshaveren
Er det avtalt at det skal skje en innløsning etter en bestemt tid, eller når visse vilkår foreligger, er det en kjøpskontrakt som gjelder
Kna tinglyses, men ofte brukes rådighetserklæringer for å oppnå rettsvern