Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 10; "Vurderinger som ledd i rettsanvendelse" - Coggle…
Kapittel 10; "Vurderinger som ledd i rettsanvendelse"
LOVFORMÅL
Formålsparagrafer
En del lover inneholder en såkalt formålsparagraf -> en innledende bestemmelse som formidler formålet med loven. Lovgiveren angir et overordnet siktemål, noe som legger føringer for hvordan bestemmelsene i loven tolkes, anvendes og hvorvidt den er i overensstemmelse med lovens formål
Eksempel formålsparagrafen i psykisk helsevernloven §1-1
Det er ikke alltid at formålsparagrafen inneholder et tydelig siktemål eller verdipremisser -> rettsanvenderen må dermed søke etter andre vurderinger, som kan avklare lovens formål
Eksempel vannressursloven §1; "samfunnsmessig forsvarlig bruk" -> trekke inn tolkningsbidrag fra andre relevante rettskilder
Formålsparagrafene kan gi uttrykk for flere formål, slik at rettsanvenderen må vurdere formålene opp mot hverandre. Det kreves for eksempel en rettferdig, forsvarlig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister, men ikke alltid at det er mulig å realisere alle de formålene.
Formålsparagrafer kan inneholde løse bestemmelser, slik at rettsanvenderen står mer fritt til å danne vurderinger og fortolkninger av innholdet. Eksempel konsesjonsloven; "Samfunnsgagnlig". Lovgiveren ønsket at den vage ordlyden, skulle åpne opp for en rettsutviklende tolkning.
KONKRETE HELHETSVURDERINGER
Faktumnær, fleksibel og dynamisk rett
Lover kan inneholde vage og uklare lovvilkår, noe som fører til at rettsanvenderen må tilpasse innholdet til faktumet i saken. Dette kalles for en konkret helthetsvurdering. Det er ikke kun lovverket som kan fremkalle behovet for konkrete helhetsvurderinger, men likeså rettspraksis og andre rettsgrunnlag som danner et rettsgrunnlag. Konkrete helthetsvurderinger anvendes også i rettsanvendelsesprosesen, når rettskildene skal samordnes.
Lovfestet eller ulovfestet rett legger til rette for bruk av konkrete helhetsvurderinger i en rettsanvendelse -> skyldes at det foreligger mange ulike faktum i samme rettsområde. Et faktum kan endre seg i takt med tiden, da samfunnslivet blir mer og mer sammensatt. Hensiktsmessig å ta variasjoner i faktum med i betraktning. Det skaper en fleksibilitet, mtp. at rettsreglene kan tilpasses faktiske omstendigheter. Legges også til rette for dynamisk rett, mtp. at rettsregelen kan tilpasses samfunnsutviklingen
Ytterligere sikre nærhet til faktum -> enkelte omstendigheter i en sak kan ha stor betydning for den enkelte, noe som krever en faktumnær rettsanvendelse. Sensitivitet ovenfor den enkelte
Et eksempel er omsorgsovertakelse av barn, der det skal tas hensyn til “barnets beste”. Det vil kreve at man foretar seg en konkret helhetsvurdering av barnets situasjon, og om hvorvidt omsorgsovertakelsen kan betraktes å være for barnets beste
Utfordringer = sette press på grunnleggende rettsstatlige krav, forventninger og hensyn. Forutberegnelighet svekkes særlig, ettersom at faktumnær rettsanvendelse kan skape uklare sammenhenger for liknende saker + svekke likebehandling. Rettskilder setter derimot rammer for den konkrete helhetsvurderingen
Vurderingstema
Setter grenser for rettsanvendelsen -> forhindrer at konkrete helthetsvurderinger åpner opp for vilkårlig rettsanvendelse. Skal gi et innblikk i hva den konkrete helthetsvurderingen skal omhandle
I avtaleloven §36 står det at en avtale kan settes til side, dersom den er i strid eller urimelig i henhold til god forretningsskikk. Vurderingstemaet i dette tilfeller er todelt. Den første tar for seg om avtalen er i strid med god forretningsskikk. Den andre tar for seg om hvorvidt avtalen er “urimelig”.
Et vurderingstema ha to funksjoner; den er avgrensende og anvisende.
Anvisende -> angir hva helhetsvurderingen skal omhandle
Avgrensende -> angir hva rettsanvenderen ikke skal ta hensyn til i den konkrete helhetsvurderingen (det som ikke er relevant)
Vurderingsmomenter
Angir hvilke argumenter som er relevante, og hvilken betydning de har i helhetvurderingen
Forskjellen mellom vurderingstema og vurderingsmomenter -> vurderingstema er mer overordnet, gir kun en pekepinn på hva helhetsvurderingen skal ta fatt i. Mens vurderingsmomentene er selve argumentene som anvendes for å begrunne og svare temaet.
Et eksempel er avtaleloven §36 andre ledd, hvilket konstaterer at en avtale som er “urimelig” kan settes til side. Vurderingen av “urimelig” ses i lys av flere momenter, deriblant “avtalens innhold, partenes stilling og forhold ved partenes inngåelse. Samt senere inntrådte forhold og omstendigheter for øvrig.”
Lovgiveren kan spesifisere hvilke momenter som skal eller kan tas med i betraktning. Men kan også være hensiktsmessig å trekke inn relevante vurderingsmomenter fra rettspraksiser
Argumentasjonsmønster
Høyesteretten kan konstatere hvilke vurderingsmomenter som er subjektive og objektive, samt hvilke momenter som bærer mer vekt i en helhetsvurdering. De vurderingsmomentene Høyesteretten angir er relevante og bærer betydning. Danner et såkalt argumentasjonsmønster.
Rettskilder som inneholder vurderingstemaer og vurderingsmomenter danner et argumentasjonsmønster
Argumentasjonsmønstre inneholder også de vurderingsmønstrene som skal gjelde fra sak, slik at det foreligger en sensitivitet ovenfor enkeltindividet. Forhindrer vilkårlighet og fremmer likebehandling
Argumentasjonsspørsmålet vurderes ut ifra faktumet i hvert individuelle rettsspørsmål, slik at rettsregelen tilpasses partenes forhold og andre omstendigheter. Argumentasjonsmønstre fremmer likebehandling, uberegnelighet + forhindrer vilkårlighet. Danner en rettferdig rett
BALANSERING AV RETTIGHETER
Rettigheter i konflikt
Argumentasjonsmønstre kan bidra til å balansere og løse konflikter mellom menneskerettigheter. Har krav på et bredt spekter av menneskerettigheter, men rettighetene kan komme i konflikt med hverandre og dermed bli begrenset.
Eksempelvis retten til ytringsfrihet og retten til privatliv og familieliv. Ytringsfrihet kan ikke leves ut til den grad at den kommer på bekostning av retten til privatliv og familieliv. Det vil si at du ikke kan legge ut nakenbilder av en medstudent, uten hans eller hennes samtykke.
Opp til rettsanvenderen å balansere de motstridende rettighetene -> vurdere hvordan det er mulig å innfri begge parters rettigheter så langt det lar seg gjøre, men samtidig gi én rettighet høyere prioritet for å løse rettsspørsmålet.
Rettighetsbalansering i EMD
Von Hannover (nr.2) mot Tyskland 7. Februar 2012; Prinsessen av Monaco klaget inn Tyskland for manglende beskyttelse av hennes rett til privatliv. Det ble nemlig lagt ut bilder i pressen av henne på skiferie, mens faren lå på sykesengen og var pleietrengende. Hun mente at den tyske pressen hadde krenket hennes rett til privatliv. EMD forklarte at rettsanvenderen besatt flere relevante vurderingsmomenter, deriblant prinsessen innfridde momentene og tapte saken. Hun var blant annet en kjent person og det fantes ikke bevis på at bildene ble hentet inn på en krenkende eller nærgående måte. Saken illustrerer hvordan storkammeravgjørelsen tok i bruk en momentliste fra en tidligere rettspraksis, noe som dannet et mønster for deres avgjørelse
Rettsbalansering i norsk rett
Rettsbalanseringen har sitt fundament i grunnloven, ettersom at den konstaterer rettsnormen. Et argumentasjonsmønster av EMD, kan også anvendes i en tilsvarende konflikt i Norge. Dette skyldes at menneskerettsloven i grunnloven, har sitt grunnlag i EMK. EMK har med andre ord blitt innarbeidet, noe som fører til at det må være en overensstemmelse mellom norsk rettighetsbalansering og EMK sine tidligere standpunkter.
Et eksempel er «Bryllupsfotodommen». Se og Hør hadde nemlig publisert bilder fra bryllupsseremonien uten ekteparets samtykke, noe som reiste opp spørsmålet om hvorvidt dette kunne anses som krenkende ovenfor ekteparets rett til privatliv. EMK artikkel 8 og EMK artikkel 10 var av særlig betydning i denne saken. Samspillet mellom Høyesteretten og EMK illustreres her, med tanke på at tolkningen tar utgangspunkt i EMD sin praksis. Noe som bekreftes av EMD, da paret klagde inn til denne domstolen.