Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 9; "Rettskildeprinsippene" - Coggle Diagram
Kapittel 9; "Rettskildeprinsippene"
RETTSKILDEPRINSIPPER SOM ARGUMENTASJONSNORMER
Rettskildeprinsippenes funksjoner
En rettsanvendelse opprettes og formes gjennom at rettsanvenderen benytter seg av rettskilder, hvilke et i overensstemmelse med argumentasjonsnormene i juridisk metode. Slike argumentasjonsnormer kalles rettskildeprinsipper. Funksjonen -> stille krav og forventninger til juristen, slik at de har en formening om hva som er korrekt og ikke korrekt rettslig argumentasjon
Høyesteretten som har vært den sentrale drivkraften bak rettskildeprinsippene. Prinsippene er retningslinjer anerkjent av det juridiske fellesskapet.
Rettskildeprinsippene konstaterer at rettsanvendere må anvende lovteksten på et lovfestet område. Til tross for at argumentasjonen skal bunne ut i én lovtekst, vil ikke dette bety at det foreligger ett forsvarlig standpunkt. Rettsanvendere kan ha ulike oppfatninger om hva som er innholdet -> større argumentasjonsrom, men da kan rettskildeprinsippene avgrense og styre argumentasjonsrommet
Tre hovedgrupper av rettskildeprinsipper
Prinsipper for relevans + prinsipper for tolkning + prinsipper for samordning
Nasjonale og internasjonale rettskildeprinsipper
I internasjonal rett foreligger det internasjonale rettskildeprinsipper. Det er da et internasjonalt rettsfellesskap som har kommet frem til hvilke argumentasjonsnormer som skal gjøres gjeldende i en rettsanvendelse.
RELEVANS
Relevansprinsipper peker ut rettskilder
Hvilke rettskilder som er tillat å benytte seg av i en rettsanvendelse
Det kommer av relevansprinsippet at rettsanvendere ikke kan bygge argumentene sine på personlige følelser, partipolitiske syn eller egeninteresser. Relevansprinsippet anerkjenner ikke disse argumentene som relevante
Argumentene skal være bygget på rasjonelle, etterprøvbare og diskuterbare argumenter
De gir videre en pekepinn på hvilke rettskilder som skal eller kan anvendes i en konkret rettsanvendelsessituasjon
Feltvariasjoner
Grunnloven og alminnelige lover har en innflytelse på hvilke rettskilder som relevante i et rettsgrunnlag. Legalitetsprinsippet i Grunnloven -> enhver myndighetsutøvelse som er inngripende ovenfor et enkeltmenneske, skal ha hjemmel i lov. Myndighetene kan foreta inngrep som ikke er lovhjemlet, men dette følger av avtaler og samtykket som foreligger mellom befolkningen og offentlige myndigheter. Desto mer inngripende -> jo mer kreves det at Stortinget vurderer om inngrepet burde være tillatt.
Eks Forskrift 16. Februar 2012 r. 872; om opptak, studier, vurderinger og grader på universitetet i Bergen. Studenter på UIB er pliktet til å møte opp på obligatorisk undervisning + innfri arbeidskrav for å ta eksamen. Illustrerer hvordan en en forskrift tilfredsstiller legalitetsprinsippet (selv om det er en uformell lov, og handler om myndighet inngripelse)
Relevansprinsipper under debatt og utvikling
Det er en omstridt oppfatning tilknyttet når rettsanvender må innrette seg det endrede samfunnsynet i en rettsanvendelse. Eks rusreformen
Skillen mellom "obiter dicta" (dommernes tilleggsbemerkninger i forbindelse med en dom) og "ratio decidendi" (begrunnelsen bak dommernes endelige virkning). Tidligere ble ikke tilleggsbemerkningene anerkjent som relevante argumenter, ettersom at de ikke var nødvendige for begrunnelsen. I dagens samfunn har Høyesteretten derimot blitt en prejudikatdomstol, slik at tilleggsbemerkningene deres tjener en funksjon. Legitimerer bruken. Illustrerer hvordan synes på hvilke rettskilder som anses som legitime, kan endre seg med tid
Relevansprinsipper for folkeretten
Relevansprinsipper for folkeretten; I det norske rettssystemet anvendes både de nasjonale og internasjonale relevansprinsippene. I enkelte rettsspørsmål kan det være hensiktsmessig å trekke inn de internasjonale relevansprinsippene, særlig når det er knyttet opp mot en folkerettsregel.
FNs ICJ konstaterer hvilke rettskildeprinsipper som gjelder i det internasjonale rettssystemet, derav §38 beskriver hvilke som er tillatte. Artikkel 38 første ledd bokstav a-c; domstolen blir pålagt til å anvende tre rettskilder; folkerettslig sedvanerett , konvensjoner og generelle rettsprinsipper. Rettsgrunnlag i folkeretten. Artikkelen legger også til rette for bruk av rettspraksis og rettslitteratur som tolkningsbidrag
Retningslinjer for rettsvalg i private rettsforhold
Saker i den norske domstolen som omhandler grenseoverskridende konflikter, hvilket berører den nasjonale retten i to eller flere land -> rettsregler som konstaterer hvilket lands rett man skal forholde seg til. Dette kalles for rettsvalg. Rettsreglene som tar for seg rettsvalg, kalles for internasjonal og interlegal rett. Ved internasjonale kontraktsforhold, kan partene selv velge hvilket lands rett som skal anvendes = avtalefrihet.
Irma-Mignon-formelen = Hvilket lands rett som skal anvendes skal bedømmes ut ifra hvilke land parten har sterkest tilknytning til eller hvor hun/han nærmest hører hjemme.
Ordre public-regelen = Dersom det ikke er tilstrekkelige opplysninger om den fremmede retten eller om den fremmede rettens innhold står i strid med viktige verdier i vår rettsorden, skal norsk rett utgjøre rettsgrunnlaget
TOLKNING
Generelt om juridisk teksttolkning
Lovtekster, forarbeider, konvensjonstekster, rettsavgjørelser, avtaler, forvaltningsvedtak og uttalelser i rettslitteratur -> kan tolkes og omformes til argumenter. Tolkningsprinsipper som kan innskrenke tolkningsprosessen + hvordan det utledes argumenter fra rettskildene
Lovtolkning
Hensyn til ordlyden i lovteksten -> tolke ut ifra et alminnelig språkbruk. Tre forhold tilknyttet lovtolkning ut ifra et alminnelig språkbruk
Første forhold; Hva kan betraktes som alminnelig språkbruk -> da vil gjerne tidspunktet loven ble utarbeid, påvirke hva som faller under uttrykket. Alminnelig språkbruk må vurderes ut ifra øvrige grunnleggende hensyn retten skal ivareta. Loven gir uttrykk for demokratisk forankring og forutberegnelighet + rettferdig rettsanvendelse. Loven kan inneholde vage ord og uttrykk, nemlig for å åpne opp for samfunnsutvikling. Gjennom vage ord og uttrykk, kan loven tolkes i lys av den gjeldende samfunnssituasjonen. Tolke på bakgrunn av da loven ble vedtatt + nåtidsforståelsen
Andre forhold; Foreligger ord som ikke kan betraktes å være "alminnelige", hvilke åpner opp for vurderinger om hvordan ualminnelige ord og uttrykk skal tolkes. Hønsehaukdommen -> uklar definisjon av begrepet "bufe". Tok i bruk av den leksikalske definisjonen, for å komme frem til den mest forutberegnelige tolkningen
Tredje forhold; Særegne betydninger innad faglige kontekster. Enkelte ord og uttrykk som er særegent for det juridiske feltet. Legaldefinisjoner definerer sørlige ord og uttrykk, som er særegent for et fagfelt i lovverket -> sikre forutberegnelighet. Videre kan ord og uttrykk tolkes i tråd med andre lovbestemmelser og rettskilder + tolkes ut ifra lovens formål. Forarbeider + formålsangivelser som verktøy for tolkning
Tolkning av folkerettslige tekster
Dersom den folkerettslige forpliktelsen Norge har inngått, men enda ikke har innarbeidet og dermed ikke gir et klart tolkningsresultat, skal den tolkes i overensstemmelse med det norske rettsgrunnlaget
Konvensjoner og traktater er tekstgrunnlag bak juridisk forpliktende samarbeid mellom stater
Norge er ikke tilsluttet Wien-konvensjonen, men er likevel forpliktet til å overholde bestemmelsene i konvensjonen -> bestemmelsene er folkerettslig sedvanerett. Relevansprinsippene i konvensjonen; traktaten skal tolkes basert på den rettslige sammenhengen og dens formål. Tolkning ut ifra et alminnelig språkbruk.
Forarbeider og konkrete omstendigheter kan kontribuere med tolkningsbidrag, men de har en mindre fremtredende rolle i fortolkningsprosessen. I Norge har forarbeider en større rolle som tolkningsbidrag. Folkeretten er ikke bygget på et byråkratisk system av traktatforslag, slik at forarbeidene kan være fragmentariske og uoversiktlig
En del konvensjoner sikter etter å være rettsutviklende, slik at de er med på å utvikle rettstilstanden i medlemslandene. Formål -> blant annet rettsbeskyttelse + enhetlig reguleringen. EØS avtalen er en slik enhetlig regulering, som legger til rette for et likt marked i Europa.
FNs ICJ -> tolkningsprinsipp om dynamisk fortolkning. Ordlyden i konvensjonen kan endre seg med tid
Tolkning av EØS-regelverk
Homogenitetsprinsippet -> tolkningsprinsipp som står nedskrevet i EØS-avtalen. Avtalen skal tolkes på lik måte EU-rettsanvender tolker EU-retten. En norsk rettsanvender må dermed løse et rettsspørsmål, i henhold til den EU-rettslige metoden og ta stilling til om EU-rettsregelen er forenelig med EØS-retten. Dette krever at rettsanvenderen har god kunnskap om EU-retten, derav den hierarkiske regelordningen, EU-domstolenes prejudikatfunksjon osv. Prinsippet sørger for at rettstilstanden er lik i EØS og EU.
Tolkning av forarbeider
To sider ved forarbeider, hvilket rettsanvenderen kan utlede argumenter fra
Den andre siden handler om hvordan argumentene kan utarbeides.
To tilnærminger; forarbeidene uttrykker bestemte anvisninger for hvordan lovvilkårene skal tolkes. Eksempel "støvletthældommen"; Et forarbeid som konstaterte hvordan verdien av en mangelfri ting skulle tolkes, ble anvendt for å klargjøre og avdekke innholdet i lovteksten.
Talende forarbeidtaushet; Den andre tilnærmingen anvendes når det ikke foreligger forklaringer til hvordan lovvilkårene skal tolkes. Mangelen på anvisninger, kan i seg selv også tjene som et argument. Eks "gjensidige-dommen"; Gikk ut på aldersdiskriminering, med tanke på at aldersgrensen lå på 67 år.
Den ene siden handler om hvilken verdi innholdet i forarbeiderne har for den rettslige argumentasjonen. Videre hvilke argumenter rettsanvenderen kan hente fra forarbeidet. Det er fire argumenter som kan utledes fra forarbeider;
Argumenter om lovformål
Argumenter om fakta
Argumenter om tilsiktede virkninger
Argumenter om ordvalget i lovvilkår
Verdien innholdet i forarbeidet har, kan ses i sammenheng med dens demokratiske forankring. Dersom det foreligger et enstemmig valg, på bakgrunn av formuleringsalternativer til en lovbestemmelser + bestemmelsen blir senere implementert i lovvedtaket = uttrykk for lovgiverviljen. NOU og Prop.L er ikke demokratisk forankret, men de kan bidra til forutberegnelighet og rettferdig rett. Utlede argumenter fra faktaopplysningene i forarbeidet, skaper også forutberegnelighet og rettferdig rett
Forarbeiderne bidrar med tolkning og klarlegging av innholdet til vilkårene i loven. Videre kan forarbeid gi uttrykk for enighet eller uenighet om grunnleggende prinsipper i et rettsfelt. Uenigheter om hva som er gjeldende rett, om det bør lovfestes en regel og hvordan regelen skal lovfestes.
Tolkning av rettspraksis
Særlig om tolkning av prejudikater
Retnings og mønstergivende for andre liknende saker. Prejudikater kan blant annet angi hvordan lovvilkår skal tolkes, utarbeide tilleggsvilkår til vilkårrsstrukturen i en lovregel, fungere veiledende i forbindelse med rettsvirkninger, etablere ulovfestet rett, legge til grunne hvilke vurderingstemaer og vurderingsmomenter som skal gjelde i konkrete helhetsvurderinger
Innta både en regelorientert og faktumorientert tolkning for å avgjøre prejudikatvirkningen av høyesterettsavgjørelsen. Den regelorienterte tolkningen vil innebære å undersøke hele rettskildebildet, og plukke ut den rettsregelen som er aktuell for rettsspørsmålet. Den faktum orienterte tolkningen vil gå ut på å tolke ulikheter mellom prejudikatavgjørelsen og rettsspørsmålet som er til behandling. Ingen faktum er helt like. Ulikheter i faktum eller rettskildebildet -> foreslå en annen rettsavgjørelse enn prejudikatavgjørelsen
Kort om tolkning av underrettspraksis
Avgjørelsene til tingretten og lagmannsretten er ikke prejudikater, men kan likevel tjene som tolkningsbidrag eller støtteargumenter. Bruk av underrettspraksis når det foreligger lite eller ingen relevante høyesterettspraksiser.
Underrettene har ikke lik autoritet til å danne rettsregler, slik at den rettslige argumentasjonens kvalitet og overbevisningskraft står sentralt. Argumentasjonen må være vilkårsorientert + trekke inn andre rettskilder som støtte.
Tolkning av forvaltningspraksis
Dersom det foreligger lite eller ingen alternativ praksis i høyesterett, kan forvaltningspraksis bidra med tolkning og støtteargumenter i rettsanvendelsesprosessen. Samme krav til argumentasjon og fremgangsmåte, sånn som underrettspraksis
Faktumorientert tolkning; Tolkning som er rettet mot faktum, går ut på å tolke rettspraksis sammenliknende med to eller flere andre saker. En slik faktumsammenlikning kalles for "parallelltolkning".
Hensikten -> Burde resultatet bli likt eller ulikt den rettsavgjørelsen som ble vedtatt i den sammenliknende saken. Den sammenliknende saken må enten ha et faktum som er lik eller ulik den som er til behandling. Rettsanvenderen må ta stilling til om det er nok likheter, for at de skal være sammenliknbare. Videre om det er rimelige grunner til å legge vekt på ulikhetene.
Bidrar til å skape forutberegnelighet, stabilitet og konsistens i rettstilstanden. Like saker skal behandles likt. Vegleggingen av ulikheter i faktum, kan bidra til å skape en rettferdig og rimelig rettsavgjørelse.
Regelorientert tolkning; avdekke hvilken rettsregel domstolen har benyttet seg av, noe som utføres gjennom å analysere rettsanvendelsesprosessen. Holder ikke å fokusere på domsslutningen, men også domsbegrunnelsen. Tilnærmingen sikter etter å kartlegge hvordan Høyesteretten kom frem til rettsregelen. Deretter vurderes det om begrunnelsen kan tjene som et tolkningsbidrag eller støtteargument, med hensyn til fastleggingen av gjeldende rett. Gir en forståelse av lovvilkårene + støtteargument tilknyttet straffeutmåling + ulovfestet rettsgrunnlag
Testamenttolkning
Lovfestede regler for hvordan tekstgrunnlaget skal tolkes, samt tolkning som bunner ut i det subjektive tolkningsprinsippet
Arveloven §57; testamentet skal tolkes i samsvar med det testatoren mente, hvilket vil si at tolkningen beror på hans/hennes subjektive mening. Mener testatoren noe annet med innholdet enn det som står, vil testatorens vilje gjelde.
Kontraktstolkning
Subjektivt tolkningsprinsipp -> tolkningen skal basere seg på partenes felles forståelse av avtalen, selv om forståelsen står i strid med ordlyden av kontrakten.
Objektiv tolkningsprinsipp -> i en rettslig tvist gjeldende kontraktstolkning, har partene ingen felles forståelse av det de har ment med avtalen. Kontraktens ordlyd tjenes som det beste holdepunktet for partenes mening.
En standardisert kontrakt er ferdigskrevet, slik at parten har ikke vært med på å utvikle innholdet. Mer bevisst over meningsinnholdet
Eksempel Rt. 2010; tvist som gjaldt ulike forståelse av meningsinnholdet i en standardkontrakt. Søke etter rettskilder som formidler noe om hva intensjonen eller formålet partene ville oppnå med avtalen. I dette tilfeller måtte uenigheten ses i sammenhengen med hva andre parter i liknende saker, ble enige om.
UNIDROIT; selvstendig mellomstatlig organisasjon, som arbeider for å finne enhetlige løsninger innenfor det privatrettslige rettsfeltet. Utarbeidet et mønster for kommersielle kontrakter + formulert tolkningsprinsipper for kontrakter. Artikkel 4 første ledd -> kontrakten tolkes i tråd med partenes gjensidige intensjon. Artikkel 4 andre ledd -> avtalen tolkes i tråd med hva en fornuftig person i samme situasjon som partene, ville tolket kontrakten
Feltvariasjoner
Oppstår som følger av a Grunnloven legger begrensninger for hvilke rettskilder som er av relevans, i forbindelse legalitetsprinsippet. Legger også føringer for tolkningen
Grunnloven §96 første ledd og EMK artikkel 7; vilkår som regulerer strafferettens område. Et klarhetskrav -> Rt.2012 s.313 (selvvaskingsdommen). Dersom en handling ikke tydelig faller under de straffbare forholdene, som uttrykkes gjennom ordlyden i loven, da kan det ikke subsumeres andre forhold under straffebudet. Det må være tydelig at handlingen faller innenfor de straffbare holdningene
I skatteretten derimot står legalitetsprinsippet som tolkningsprinsipp mindre sterkt; ordlyden kan tolkes ut ifra hva som var intensjonen bak reglene. Ikke bokstavelig tolkning, i møte med vage eller uklare ord og uttrykk. Forarbeid eller rettspraksis kan heller ikke tydeliggjøre, Legalitetsprinsippet står sterkere i rettsområder, der staten gjør inngrep ovenfor den enkelte.
Litt oppgaveteknikk
Vite hvilke tolkningsbidrag og støtteargumenter som kan utledes fra rettskilden. Identifisere argumentet som er aktuelt, og deretter fremheve betydningen den har for rettsspørsmålet. Få frem hva rettskildene forteller om innholdet av lovvilkåret og hvordan dette kan bidra til tolkning.
Dette prinsippet angir hvordan en rettsanvender skal tolke en rettskilde, og derav utlede argumenter som kan løse rettsspørsmålet
SAMORDNING
Harmonisering
Retningslinjer for å skape én rettsregel
Presumsjonsprinsippet -> I enkelte rettskildesituasjoner foreligger det visse retningslinjer for samordning. En slik rettskildesitasjon kan oppstå når argumenter hentes fra både de nasjonale og internasjonale rettskildene. Prinsippet forhindrer at det oppstår strid i tolkningen av nasjonal rett, samt forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett. Retningslinjene baserer seg blant annet på å samordne innholdet i de to nasjonale rettene opp mot hverandre. Målet er å komme frem til et balansepunkt, noe som vil si at uavhengig hvilket regelverk det tas utgangspunkt i, vil rettighetene eller innholdet trekke i lik retning.
Retningslinjer for å løse motstrid mellom lovregler
I enkelte tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig å unngå motstridende lovregler, ved hjelp av harmoniseringsprinsippet. Å løse de motstridende lovreglene kan nemlig gi en avklaring av hva som er det rettslige grunnlaget og hva som er tolkningsbidraget. Stortinget bestemmer hvilken lov som skal gjelde ved en eventuell konflikt.
Fortrinnsrett -> menneskerettigheter og forpliktelser i EØS-avtalen.
dersom Høyesteretten kommer frem til en ulovfestet eller lovfestet regel Stortinget er uenig i, og stortinget utarbeider en regel som motstrider med den Høyesteretten, vil den Stortinget har lovfestet gjelde. Den utgjør den gjeldende rett og det primære rettsgrunnlaget, mens høyesterettens rettsregel tjenes som et sekundært rettsgrunnlag.
prioriteringsprinsippet
lex-superior (høyere lov)
lex posterior (nyere vedtatte lover kommer foran de eldre lovene)
Lex specialis (omhandler at lover som fungerer mer spesifikt regulerende i henhold til rettsspørsmålet, skal gå foran en mer generell lovregulering)
Anvendes når det foreligger motstridende argumenter, slik at rettsanvenderen må komme frem til en løsning som kan forene dem til én konsistent rettsregel. Viktig å se helheten i argumentbildet, for å komme frem til en sammenhengende argumentasjonsrekke. Harmonisering av rettskildene er med på å danne sammenheng mellom argumenter fra ulike rettskilder. Dette gir uttrykk for en rasjonalitet i argumentasjonsrekken, noe som igjen gir en overbevisningskraft.
Vekt
Vektvariasjoner for høyesterettsavgjørelser
Sammensetningen av høyesteretten har en betydning for vektnormene som blir utledet. Rettsavgjørelser som blir vedtatt gjennom en plenumsavgjørelse, bærer mer vekt enn en storkammeravgjørelse. Det foreligger et vekthierarki i høyesterettsavgjørelsene. Om avgjørelsen er tatt i avdeling, storkammer eller plenum, har en betydning for prejudikatverdien.
Dersom Høyesteretten fraviker et prejudikat, vil det tas stilling til om det er behov for å behandle saken i storkammer eller plenum. Underbygger hvor stor vekt prejudikatene bærer. Vekten av prejudikater skal også vurderes ut ifra faktumet i rettsspørsmålet.
Dissens -> uenighet blant dommere tilknytte resultatet, begrunnelsen eller begge deler. Flertallets standpunkt utgjør den gjeldende rett. Vekten til Høyesterettsavgjørelser påvirkes av dissens. En enstemmig dom bærer mer vekt, enn argumenter utledet fra dissensavgjørelser. Vekten svekkes særlig om det er mindretallets syn i dissensavgjørelsen, samfunnsutviklingen trekkes mot i etterkant av dommen.
Tolkningsbidrag kan utledes fra mindretallets syn. Videre kan dissenser åpne for en omkamp for domstolene i senere tid, dette gjelder også for den internasjonale retten. Dissens kan også anvendes i en ny argumentasjonsrekke for et motsatt resultat i en tilsvarende sak.
Vektvariasjoner for forarbeid
Vekten vurderes opp mot hvor langt forarbeidet kom i lovgivningsprosessen + hvem som har skrevet forarbeidet
NOU -> uttalelser fra et uavhengig ekspertutvalg
Prop.L _> uttalelser fra representantene i den utøvende myndigheten, slik som departementer.
Innst. L -> uttalelser fra Stortingskomiteen, som står ansvarlig for den konkrete lovforberedelsen i Stortinget. Dette stadiet i lovgivningsprosessen er knyttet til den lovgivende myndigheten, og bærer dermed mer vekt. Dersom Stortinget har drøftet og tatt stilling til lovforslaget, videre sagt seg enig i innholdet i Innst.L, da kan argumentene gi uttrykk for loviverviljen.
Et forarbeid som ikke oppnår politisk flertall kan ikke vektlegges i en rettsanvendelse, ettersom at det er en rettskilde uten legitimitet fra den demokratiske lovgivende myndigheten.
Unntaket til denne hovedregelen omhandler livsområder der det har oppstått en betydelig samfunnsutvikling, slik at rettsspørsmålet må vurderes i henhold til disse endrede omstendighetene.
Vektvariasjoner for forvaltningspraksis
Vekten hviler på forvaltningsorganets kompetanse og rolle i rettssystemet. Det foreligger ikke en hierarkisk autoritetsstruktur, slik at vekten vurderes i henhold til kvaliteten og overbevisningskraften i argumentasjonen. Videre opp mot konsist bruk av argumenter
Rettsanvenderen har et selvstendig ansvar -> kan ikke lene seg på tidligere forvaltningspraksiser
Eks; Storkammeravgjørelsen i HR-2021-1453-S(Nav-saken). Den fremstiller hvordan rettsanvenderen har et selvstendig ansvaret for å ta stilling til rettskildebildet og forvaltningspraksisen. Rettsanvenderen må vurdere om forvaltningen har tatt alle rettsspørsmål med i betraktning, før en fast og konsistent forvaltningspraksis trekkes inn som et argument med vekt. Med å vurdere andre rettsspørsmål, menes det at man skal undersøke om det finnes saker med tilsvarende rettsspørsmål fra andre forvaltningspraksiser til den som er under behandling.
Dersom det ikke er mulig å harmonisere rettskildene, vil det være nødvendig å vurdere hvilke argumenter ved rettskildene som bærer mer vekt. Vektprinsippet forhindrer motstrid, ved å veie argumentene opp mot hverandre og avklare interne konflikter i argumentene. Interne konflikter kan være; rettskildens alder + rettskildens og argumentenes klarhet + konsistent bruk av argumenter
Gammel rettskilde -> svekke argumentets overbevisningskraft, som igjen fører til at den bærer mindre vekt. Til tross for at en gammel lov, og ordlyden ikke er i overensstemmelse med samfunnsutviklingen, vil ordlyden fortsatt gjelde. Det følger av legalitetsprinsippet. En 150 år gammel lov kan ha en viss overbevisningskraft, dersom den anses å være gjeldende rett. Vekten svekkes dersom det har oppstått en samfunnsutvikling.
Uklart innhold -> Tigerdommen; en hønsebonde skjøt en totalfredet hønsehauk, ettersom at den angrep bondens høne. Naturmangfoldloven §17 andre ledd andre punktum, felling av et dyr må anses som påkrevd for å verge en person. Stod ingen ting om det måtte være til fordel for å verge et dyr. Høyesteretten trakk inn et forarbeid for å avklare påkrevdkravet, men innholdet var generelt og uklart. Usikkert hva lovgiverviljen var, bonden frikjent
Prinsippet fungerer som en veiledning for koordinering og avstemming av forskjellige argumenter, det vil si hvordan rettsanvenderen skal samordne motstridende argumenter til én rettsregler. Noe som står sentralt er vurderingen av hvilken vekt rettskildene bærer. Folkerettslig forpliktelse Norge har inngått, men ikke innarbeidet og som inneholder motstridene argumenter -> samordning
Rettskildeprinsippene i et legitimitperspektiv
Tolkningsprinsippet om at en lov skal tolkes ut ifra et alminnelig språkbruk, sikrer en lojalitet ovenfor den utvalgte demokratiske lovgiveren. Ved at loven er kunngjort, er rettstilstanden mer eller mindre forutberegnelig. Prinsippet er dermed med på å underbygge rettens autoritet og legitimitet.
Sikrer en forutberegnelig, rettferdig og demokratisk forankret rett