Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 7; "Rettslig argumentasjon" - Coggle Diagram
Kapittel 7; "Rettslig argumentasjon"
Juridisk metode
Fremgangsmåten jurister anvender for å formulere og besvare rettsspørsmål. Juridisk metode baserer seg på rettskildeprinsipper, altså normene som gjelder for løsningen og argumentasjonen av rettsspørsmål. Rettskildeprinsippene legger til grunne for hva som er og ikke er korrekt argumentasjon
Formålet med juridisk metode er = ivareta rettens nøkkelfunksjon, samt rettsstatlige grunnhensyn, verdier og prinsipper.
Fastlegging av "gjeldende rett"
Gjeldende rett signaliserer at det kan foreligge en eldre rett som ikke lenger gjelder. En foreldet rett vil muligens ikke være i samsvar med den gjeldende rett, og resonnementene i den juridiske metoden kan dermed ikke forsvares
Gjeldende rett gir uttrykk for at retten er dynamisk og i kontinuerlige forandring. En rett kan utvikle seg i en annen retning i fremtiden. Vedtakelse av nye lovtekster, grunnlovsendringer og kanskje flere internasjonale avtaleinngåelser i fremtiden
Gjeldende rett er de reglene rettsanvenderen skal forholde seg til i nåtid. Vi skiller mellom "de lege ferenda", altså hvordan retten burde være. Og "de lege lata", altså den gjeldende rett.
Gjeldende rett gir signaler om at det kan foreligge lovtekster og andre tekstgrunnlag, som ikke gjelder enda. Det kan komme av at de ikke har blitt ikraftsatt. Eks. internasjonal rett som skal inkorporeres, men som ikke er ikraftsatt enda.
Argumentasjon og standpunkt
Korrekt argumentasjon
Forsvarlige standpunkter
Rettsanvendelsesprosessen blir regulert av de kravene juridisk metode stiller. Kravene er blant annet at rettslig argumentasjon ikke kan være vilkårlig, dvs. basert på fordommer. Rettsanvendelse = i samsvar med forventninger om hvordan det bør og ikke være + det som er fornuftig.
I enkelte tilfeller er det klarere å fastlegge hva som er et forsvarlig standpunkt, andre ganger er det ikke ett forsvarlig standpunkt men flere. Flertydige uttrykk eller vage begreper kan åpne opp for at flere standpunkter anses som forsvarlig.
Eks forbrukerkjøpsloven §29 første ledd andre punktum; Hva regnes som urimelige kostnader på selgerens side? Veies opp mot flere vurderingsmomenter.
Ingen rettstvister er like, derfor må lovteksten tolkes i henhold til forholdene i den gitte saken
Retningslinjene tilknyttet hvordan rettsspørsmål skal løses, endrer seg med tid. Dette kan åpne opp for flere forsvarlige standpunkter
Det er kunnskapene vi har om et gitt fenomen i lov og samfunn, som er utgangspunktet for rettsreglene. Kunnskapen vil endre seg i tråd med utviklingslinjene i samfunnet og vitenskapen. Ikke nok kunnskap innenfor området enda.
Faktumfastsettelse
Rettsanvendelse tar utgangspunkt i de reelle eller potensielle mulige hendelser/situasjoner, med andre ord faktum. Det skal ikke forvirres med fakta, med tanke på at faktum omfatter påstander som ikke kan støttes opp med bevis. I ettertid kan det vise seg at faktumet avvek fra sannheten.
Subsumsjon
Bruker faktumfastsettelsen til å produsere rettsregelen i anvendelsesprosessen (faktum på rettsregel). Subsumsjonsspørsmålet -> oppfyller det fastlagte faktumet de kravene som står nedskrevet i rettsregelen? I enkelte tilfeller er det ikke like tydelig å tolke lovteksten, slik at subsumsjon blir et argumentasjonsledd. Åpner opp for flere forsvarlige resultater.
Eks Rt.2013 s.822 (typehusdommen); Rettsspørsmålet -> en typehusfabrikant menet at et byggefirma hadde produsert en etterlikning av typehuset "ambassadør". Det foreligger en enighet om faktumet, men ulike resultater gjennom subsumsjonsprosessen
Konklusjonen
Vilkår oppfylt -> rettsvirkning. Det må være tydelig hvilke vilkår som er innfridd og virkningene av dem, samt om de er i overensstemmelse med lovteksten. Ikke alltid like tydelig å fastsette rettsvirkningens omfang, f.eks erstatningsbeløp
Rettsanvendelsesprosessen
Å finne relevante rettskilder + tolke dem for å utlede argumenter + deretter samordne argumentbildet for å kunne fastsette én rettsregel
Utgangspunkt i rettsspørsmål + vilkårsorientert
Kartlegge og analysere argumentasjonsrekken; mulig å avdekke hvilke argumenter som har blitt anvendt i rettsanvendelsesprosessen + samordningen av argumentbildet. Ikke alltid like enkelt å identifisere og avgrense samordningen rettsanvenderen har foretatt, med tanke på at tolkning og samordning henger sammen
Rettskilder
De rettskildene som er tillatt å anvende i forbindelse med utformingen av rettsregler. Rettskildene kan brukes som veiledning for å fastsette innholdet og omfanget av rettsregelen -> argumentasjon
Rettsanvendelsen er sammensatt og dynamisk, slik at rettskilder kan bidra il å tydeliggjøre og skape sammenheng i retten
Grunnloven, forarbeider, rettspraksis og forvaltningspraksis
Informasjonskilder og bevis
For å innhente informasjonen som er nødvendig for selve faktumfastsettelsen, kan partene eller offentlige myndigheter blant annet komme med påstander og opplysninger
Foreligger rettsregler som stiller krav til hvordan innhentingen av informasjonskildene skal foregå + hvordan informasjonen kvalitetssikres. Noen tilfeller -> særlover
Bevismidler = mediene som formidler informasjonen. Eks. Vitner, meldinger, telefonsamtaler
Bevisdata = innholdet som blir formidlet gjennom bevismidlene. Eks. Det vitnet sier, innholdet i telefonsamtalene/tekstmeldingene
Rettskildefunksjoner
Rettsgrunnlag
Primært rettsgrunnlag = (lovtekst) Rettskilden rettsanvenderen benytter seg av, hvilket konstaterer vilkårene for at en rettsvirkning inntrer. Primært rettsgrunnlag som følger av at dette anses som startfasen i rettsanvendelsesprosessen. Ikke alltid at rettsanvenderen låser seg fast til vilkårene i én rettskilde, men vilkårene i andre rettskilder av samme type -> sammenheng. Vilkår kan også utvikles i rettspraksis og grunnloven
Tolkningsbidrag
Rettskilder som klargjør rettsgrunnlaget tilknyttet et rettsspørsmål, og som kan anvendes som et argument. Eksempelvis høyesterettsavgjørelser
Støtteargument
Tolkningsbidrag er mer knyttet til vilkårrsstrukturen i rettsgrunnlaget, enn det støtteargumentene er. Støtteargumenter har ingen avgjørende virkning for rettsanvendelsesprosessen. Er heller med på å forsterke argumentasjonsrekken + opplysende funksjon. Eks; dersom rettsanvenderen trekker inn at andre land i Europa har tilsvarende rettsregler som den man selv har kommet frem til, vil dette kunne støtte rettsanvenderens argument
Utviklingen av den juridiske metoden
Høyesterett som drivkraft
Den sentrale drivkraften bak utviklingen av argumentasjonsnormene. Henger sammen med Høyesterettens rolle i rettssystemet. De er den siste instansen i domstolshierarkiet, er rettavklarende og rettsutviklende. Høyesterettens måte å formulere og begrunne rettsspørsmål på, har en betydning for resten av rettsfellesskapet. Rettsanvendere i lavere instanser, innrette seg deres praksis.
Ingen andre har gitt føringer for rettsanvendelsesprosessen, opp til Høyesteretten å gjøre det. Det er tydelig at argumentomfanget og argumentasjonsmønsteret i dagens samfunn, har vokst i takt med den økte internasjonaliseringen. Høyesteretten utvikler normer knytte til integrering av rettskilder utenfor Norge.
Prejudikat -> avklarer rettsspørsmål og angir den endelige rettsvirkningen + treffer avgjørelser som er retningsgivende og blir et slags handlingsmønster for rettsfellesskapet.
Rettsvitenskapens bidrag
I dagens samfunn er det hensiktsmessig å holde rammene for rettslig argumentasjon åpent, slik at det er et bredere handlingsrom for å løse fremtidige rettsspørsmål