Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 8; "Rettskildene" - Coggle Diagram
Kapittel 8; "Rettskildene"
RETTSKILDER HAR LEGITIMERINGSGRUNNLAG
Ikke-vilkårlig rettsanvendelse omfatter hvilke kilder som rettsanvenderen kan og ikke kan bruke i en rettsanvendelse. Rettskilder i rettslig argumentasjon kan ikke være preget av tilfeldigheter, religiøs iverbevisning, politiske syn eller økonomiske forpliktelser. Argumentene i en rettsanvendelse etterprøves og evalueres, slik at det sikres en rasjonell og legitim rettsanvendelsen
Rettskildene skal bero på rettstatens grunnhensyn, prinsipper og verdier. Årsaken -> sikre enkeltmenneskers frihet, likhet og menneskeverd. + Sameksistens og samarbeid
Legitimeringsgrunnlag; Den rettsstatlige begrunnelsen bak en rettskildes relevans, kalles for legitimeringsgrunnlag. Rettskildene innordnes under fire hovedkategorier;
Rettskilder som henter legitimitet fra den demokratiske lovgivende myndighet
Rettskilder som henter legitimitet fra andre offentlige myndigheter
Rettskilder der autonomi og selvbestemmelse blir vektlagt
Andre rettskilder
RETTSKILDER TILKNYTTET LOVGIVENDE MYNDIGHET
Grunnloven
Rettsreglene er hierarkisk prioritert i en såkalt lovpyramide, hvilket er delt inn i tre trinnhøyder. De blir fordelt ut ifra hvilke prioritet og vekt tekstgrunnlagene besitter. Grunnloven plasseres høyest i pyramiden, som følger av dens demokratiske legitimitet og autoritet.
Ingen lovendringer kan vedtas uten at de er i overensstemmelse med Grunnloven, jf. §121. Dette underbygger dens rang i pyramiden som "lex superior".
Grunnlovsendringer; Endringsforslaget blir lagt frem i et av de tre første årene i en stortingsperiode, deretter blir den behandlet i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode og til slutt må minst to tredjedeler av stortinget være til stede under vedtakelsesfatningen. Grunnlovsvedtaksprosessen reflekterer høy legitimitet, da den blir behandlet i to ulike stortingsperioder i flertall
Høyest i pyramiden, men ikke primærgrunnlaget i en rettsanvendelse. Tolkningsbidrag, ettersom at innholdet baserer seg på rettigheter uten rettsvirkning
Lovtekster
Lover er gitt av Stortinget, hvilke er anerkjent som den utøvende myndigheten jf. §49 første ledd første punktum. Denne grunnlovsbestemmelsen forankrer Stortingets demokratiske legitimitet. Videre er Stortinget folkevalgt, noe som forsterker deres autoritet.
Lover kan være deklatoriske eller preseptoriske; de preseptoriske er ufravikelige, mens de deklatoriske er fravikelige. Sameielova er et eksempel på en deklatorisk lov, med tanke på at den ikke er regulert gjennom lovgivning. Komme frem til en annen løsning, enn det som følger av loven
Begrensninger for når en lov kan fravikes, noe som kommer til uttrykk i forbrukerkjøpsloven; kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som stiller forbrukeren ugunstigere enn det som følger av loven
Ufravikelig lov; kulturlova. Slår fast at styresmaktene har ansvar for at alle skal oppleve et mangfold av kulturuttrykk. De som ikke har opplevd det, kan derimot ikke saksøke
Forskrifter
Lovgiveren delegerer sin kompetanse til noen andre. Stortinget er den lovgivende makten og besitter kompetansen til å delegere myndighet
Bestemmelsene i en forskrift er ikke overveiet eller drøftet av den originale lovgiveren, slik at den må ligge innenfor den intensjonen Stortinget har siktet til med hjemmelen. Vedtatt utilsiktet omfang av forskrifter -> lovgiveren må oppheve eller endre forskriftshjemmelen gjennom et lovvedtak. Når forskriftene derimot ikke omhandler tildeling av plikter, men heller rettigheter, er hjemmel i lov ikke påkrevd.
Forarbeider
Kan ikke brukes som rettsgrunnlag, da rettskildene ikke er forankret i lovgiverens myndighet. Støtteargument og tolkningsbidrag. Ikke bestemmende for rettigheter eller plikter.
Grunnen til at forarbeider kan anvendes som rettskilde -> Rettsanvendelse skal skape forutberegnelighet og rettferdig rett, noe forarbeid kan fremme gjennom å avdekke rettsvirkningen tilknyttet et lovforslag.
Utarbeidet av de øverste lokalpolitiske organene/ekspertutvalg/departementer -> ingen demokratisk forankring
Høringer har ingen demokratisk forankring, men tjener likevel en demokratisk funksjon. Høringer åpner opp for samfunnsdebatt, slik at folket kan ytre sine meninger om forslaget. Svaret fra høringsrunden blir fremstilt i forarbeidet
De har en kunnskap og ekspertise innenfor et felt, hvilket kan bidra til å skape en forutberegnelig og rettferdig rett
Andre forarbeid som henter legitimitet gjennom forutberegnelighet og rettferdig rett, baserer seg på det gode argumentet og ikke faglig ekspertise. Eks. prop.l; tas stilling til generelle og spesielle motiver. De spesielle motivene -> vurdere de foreslåtte paragrafene og omfanget av de ulike vilkårene. Et godt argument må ligge til grunne
RETTSKILDER MED ANDRE OFFENTLIGE ORGANERS PRAKSIS
Hierarkier og frittstående organer
Hierarki innenfor den dømmende statsmakten; høyesterett, lagmannsrett og tingrett
Frittstående organer faller ikke under den tredelte domstolstrukturen.
Fylkeskommuner og kommuner arbeider ikke med lovgivning eller dømmende virksomhet, men de er såkalte forvaltningsorganer; direktorater, kommunestyrer, departementer og fylkesting (+nemnder og klageorganer). Til tross for at de ikke er lovgivende eller dømmende statsmakter, har de likevel kompetansen til å treffe bindende avgjørelser for privatpersoner. Liknende domstolen. Kompetansen deres er regulert av lovgivning og forvaltningsloven.
Hvorfor? Stortinget har utdelt dem myndighet, men myndighetsutøvelsen må skje innenfor lov- grunnlovsbestemte vilkår. Myndighetsoverføring = demokratisk forankring
Forvaltningsorganer produserer forvaltningspraksis
offentlige organer bundet av et likhetsprinsipp, noe som er med på å skape en forutberegnelighet. De offentlige myndighetene trekker avgjørelser som gir berettigede forventninger om at liknende saker får en liknende rettsvirkning
Høyesterett og prejudikatene
Siste instans -> behandler konkrete rettsspørsmål, nærhet til faktum. Dette er med på å styrke deres legitimeringsgrunnlag + demokratiske forankring
Prejudikatdomstol -> avgjørelsene deres er klargjørende og rettsutviklende. Kan anvende en Høyesterettsdom som en rettskilde, dersom det er snakk om liknende rettsspørsmål. Er med på å skape kontinuitet og stabilitet + forsterke likebehandlingsprinsippet og forutberegnelighet. Lavere domstoler må følge Høyesterettens avgjørelser
Praksis fra ting- og lagmannsretter
Underrettspraksis er en betegnelse på praksis fra ting- og lagmannsretter
Ting- og lagmannsretten har større nærhet til praksis enn høyesteretten, ved at de behandler saken raskere og dermed kortere tid mellom tvisten oppstod og straffbare forhold fant sted.
Videre behandles saken i et mye større omfang i første instansen, slik at de har nærhet til saken på en annen måte enn Høyesteretten. De skal kun klargjøre og fastsette
Praksis fra internasjonale domstoler
Rettspraksis fra internasjonale domstoler har en innflytelse på innholdet i norsk rett + kan anvendes som rettskilde i Norge
Uavhengig om Norge er direkte eller indirekte forpliktet til avgjørelsen som blir fattet. EMD sin praksis kan bidra med fortolkninger av konvensjonen, noe som kan fungere som tolkningsbidrag til andre rettsgrunnlag
Forvaltningspraksis
Ved at rettsanvendelsesprosessen utøves i tråd med fast og konsistent forvaltningspraksis, skaper en forutberegnelighet. Sentralt legitimeringsgrunnlag. Legitimeringsgrunnlaget for forvaltningspraksis er sammensatt, varierer ut ifra hvilke forvaltningsorgan det er snakk om
Legitimeringsgrunnlaget springer også ut i deres faglige ekspertise og kunnskap innenfor et avgrenset felt
Tolkningsbidrag + støtteargumenter
Praksis fra sivilombudet
Grl.§75; Stortinget utdeler kompetanse til en person utenfor Stortinget, til å utføre kontroll av den offentlige forvaltningen og ellers innenfor dens tjeneste
Formål -> kontrollere at det ikke utøves utett mot den enkelte borgeren. Sivilombudet stiller dermed med en betraktelig juridisk ekspertise
Legitimeringsgrunnlag -> deres ekspertise, demokratiske forankring og rettsstatlige funksjoner i samfunnet
Dersom man klager til Sivilombudet, vil de behandle saken og utpeke om det har blitt utført feil eller uforsvarlige forhold i forvaltningen. Kan også ta opp saker av eget initiativ.
Uttalelsene deres er ikke juridisk bindende, forvaltningen må rette opp feilen eller de uforsvarlige forholdene som har blitt pekt ut, på eget initiativ, Dette gjøres ut av respekt for ekspertisen deres + den særskilte funksjonen de har blitt tildelt. Kan anvendes som tolkningsbidrag/støtteargument, fordi uttalelsene ikke er bindende
Den demokratiske forankringen er rotfestet i lovgrunnlaget den praksisen har hjemmel i.
RETTSKILDER FORANKRET I SELVBESTEMMELSESRETT OG PRAKSIS
Frihet og selvbestemmelsesrett som utgangspunkt
Når samfunnsborgere gjentar et sett med private handlingsmønstre over en lengre periode -> rettsregler som er rettslig forpliktende ovenfor hverandre. Disse reglene er ulovfestet -> skaper forutberegnelighet og rettferdighet. Forutberegnelighet i den forstand at det er snakk om et konsistent og stabilt handlingsmønster, rettferdig siden alle innretter seg handlingsmønsteret frivillig
Legitimeringsgrunnlaget bunner ut i rettens nøkkelrolle i samfunnet, nemlig å sikre enkeltmenneskers frihet og selvbestemmelsesrett
Løfter og avtaler
Løfter = et individ gir en erklæring og blir dermed rettslig forpliktet. Kan deles inn i ensidig eller tosidig forpliktelse.
Ensidig forpliktelse; testament -> én person som gir uttrykk for hvem som skal få rådighet over testatorens eiendeler og når dette skal skje.
En tosidig forpliktelse omhandler et tilbud, som rettslig forplikter to parter. Den som gir et tilbud blir med andre ord bundet før aksepten av den andre parten blir gitt. Dette kalles for en avtale! Avtaleloven §7
Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige avtaler, men vanskeligere å bevise.
Avtalefriheten blir begrenset av andre lover i rettssystemet + vilkårene i avtalen kan bli regulert av rettsregler + legge føringer hvor hvilke vilkår som må nedskrives i avtalen
Løfter og avtaler kan tjene som rettsgrunnlag
-> dersom rettsspørsmålet dreier seg om en avtale eller løfte med vilkår.
Løfter og avtaler kan også være tolkningsbidrag eller støtteargumenter, ettersom at de gir uttrykk for selvbestemmelsesrett, og rettsstaten har respekt for individenes rettslige autoritet
Standardkontrakter
Standardkontrakt for salg, utlån eller overføring av eiendom, varer eller tjenester. Slike virksomheter kommer til uttrykk i så mange ulike settinger, at det er hensiktsmessig ta i bruk av en fastlagt prosedyre.
Tjener både som rettsgrunnlag, tolkningsbidrag og støtteargumenter.
Eks Rt.2012 s.219; hvorvidt en standardkontrakt tariffavtale kunne fastslå at helikopterflygere måtte fratre ved fylte 60 år. Loven; Aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven (tillatt dersom det er et saklig formål), et direktiv fra EU som har blitt innarbeidet til norsk rett). Vurdere om det var et saklig formål. Poenget med saken -> illustrerer den økte innflytelsen av internasjonal rett + vurdering av tariffavtalen som rettskilde
Kan være individuelle -> avtaleinngåelse mellom individuelle parter
Kan være kollektive -> avtaleinngåelse mellom flere parter. Eks. tariffavtaler som er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening
Standard Norge som utvikler og fastsetter standardkontrakter
Legger til rette for selvbestemmelsesrett, som følger av handlefrihet -> men den er begrenset, da det i realiteten er en ferdiglagt avtale parten kun må signere. Individet må være villig til å innordne seg vilkårene, og dermed svekkes selvbestemmelsesretten
Sedvanerett og sedvane
Handlingsmønster som blir utøvd gjentagende ganger over lengre periode, i tro om at det er en rettsregel + rettssystemet kan sette sin autoritet bak handlingsmønsteret = sedvanerett
Folkerettslig sedvanerett -> tolkningsbidrag i forbindelse med internasjonal rett
Sedvanerettsregler -> tolkningsbidrag og støtteargument, noen ganger rettsgrunnlag. Årsaken -> forutberegnelighet og individenes handlefrihet til å danne egne handlemønstre
Skille mellom sedvanerett og sedvane = sedvaner er ikke rettslig anerkjent. Kan brukes som tolkningsbidrag eller støtteargument, ikke rettslig grunnlag
Et eksempel på hvordan sedvanerett skiller seg fra sedvaner, kommer til syne gjennom Rt.2008 s.1789 (samisk slaktesedvane). Domfelt for brudd på dyrevernlova, ettersom at sedvaneretten ikke var rettslig anerkjent
Privat tvisteløsning
Gjennom private tvisteløsninger (deriblant voldgift) løses konflikter i henhold til alminnelige privatrettslige regler, men den kan har ingen ankeadgang
Avgjørelser som blir vedtatt av voldgiftsretten kan tjene som tolkningsbidrag og støtteargumenter i rettsanvendelsen
Ved tilfeller der avgjørelser i voldgiftsretten danner et mønster, kan det bidra til å skape en forutberegnelighet og øke relevansen den har som argumentasjonsressurs
Legitimeringsgrunnlag = selvbestemmelsesrett og handlefrihet (deriblant rett til å løse tvister utenfor domstolene) + voldgiftsdommenes juridiske faglige ekspertise. Partene velger hvilken dommer som skal delta i voldgiftsdommen -> juristene som er høyst respekterte og erfarne blir utvalgt til denne oppgaven
Legitimeringsgrunnlag = rettens nøkkelrolle i samfunnet, nemlig å verne enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelsesrett + virkningene selvbestemmelsesrett fører til, deriblant frihet + samarbeid + sameksistens
ANDRE RETTSKILDER
Ulike legitimeringsgrunnlag
Legitime hensyn
Juridisk metode fastlegger visse retningslinjer og rammer for rettsanvendelsen, men er likevel rom for at rettsanvenderen kan ta i bruk av egne vurderinger om hva som er den beste løsningen til rettsspørsmålet
Viktig å trekke inn hvorfor ens vurdering av hva som er den beste løsningen, er bedre enn de andre løsningene. For eksempel trekke inn at én løsning fører til bedre forutberegnelighet. Slike vurderinger kalles for konskvensbehandling.
Det tas gjerne i bruk av andre rettskilder, når det uttrykkes hva som er den beste løsningen. Som regel inneholder lovtekster formålsparagrafer, dette kan lovforankre ens argument. Den beste løsningen er ofte preget av rettsstatlige grunnhensyn, prinsipper og verdier.
Utfordring; intensjon om å finne beste løsning eller oppnå best resultat?
Legitime hensyn; forutberegnelighet + Kontradiksjon + rettssikkerhet + rettstekniske hensyn (legitimeringsgrunnlag -> konfliktforebyggende funksjonen til retten, nemlig at løsninger fører til færre rettstvister) + systembetraktning (den gitte løsningen vil bidra til sammenheng i regelverket, deriblant kontinuitet og konsistens. Sammenheng forebygger motsetninger, hvilket igjen fører til forutberegnelighet og rasjonell rettslig argumentasjon) + legitime hensyn som ikke bunner ut i rettsstatsprinsipper, verdier og grunnhensyn (deriblant interessen for å beskytte den svakere parten)
Ved bruk av legitime hensyn i argumentasjonen sin -> tydelig argumentasjon for at den har en overbevisningskraft + hvilke konsekvenser som inntreffer gjennom den foreslåtte løsningen. Relevans og vekt!
Rettslitteratur
Rettslitteratur som innfrir rettsvitenskapelige krav anses som “juridisk teori”
Legitimeringsgrunnlag = vitenskapelige arbeidsprosessen bak rettslitteraturen. Rettsforskningen skal være bygget på rasjonell, begrunnet og etterprøvbar argumentasjon, som har opphav i et vitenskapelig standpunkt. Etterprøvbarhet -> rettsforskningen blir vurdert av det juridiske fellesskapet og samfunnet for øvrig
Ingen demokratisk forankring, forskere uten demokratisk legitimitet. Dommere og advokater kan også publisere rettslitteratur. Rettslitteratur bærer mer vekt og overbevisningskraft, dersom flere juridiske forfattere innehaver samme løsning til et rettsspørsmål
Andre lands rett
Samarbeid og kulturelt fellesskap på tvers av landegrenser -> forutberegnelig og rettferdig rett
Andre lands standpunkt tilknyttet forståelsen av rettsregler, vil kunne anvendes som tolkningsbidrag eller støtteargumenter i norsk rettsanvendelse (Dersom vi anerkjenner dem som rettstater). Om det er sterkt kulturfellesskap mellom rettstatene, kan et standpunkt tatt i et annet land applikeres til et annet land. Store likheter sosial og kulturelt sett i Norge, Danmark og Sverige.
Eks. Rt.2014 s.585 (Gravåpningsdommen);
Konvensjoner Norge er ubundet av, eller ikke har innarbeidet
Suverenitetsprinsippet -> en stat kan ikke bli bundet av forpliktende internasjonale samarbeid, dersom det er mot deres vilje
Folkerettslig sedvanerett er derimot forpliktende for alle stater, uavhengig tilslutning/medlemskap.
Wien-konvensjonen -> Norge er ikke formelt sett tilsluttet, men rettsreglene i konvensjonen er likevel forpliktende (folkerettslige sedvanerettsregler).
Legitimeringsgrunnlag = hensynene som står bak sedvanerettsregelen, samt forutberegneligheten og likhet på nasjonalt nivå
Forskjell mellom; konvensjoner Norge har tilsluttet seg, men ikke arbeidet i norsk rett + konvensjoner Norge er uforpliktet
Legitimeringsgrunnlaget for konvensjoner som ikke er innarbeidet, kommer av en lojalitetsplikt ovenfor det internasjonale rettssamfunnet. (tenk presumsjonsprinsippet)
Juridisk uforpliktende uttalelser i det internasjonale rettssystemet
Det folkerettslige rettssystemet utarbeider en rekke politiske retningslinjer, rådgivende uttalelser og anbefalinger, som derimot er juridisk uforpliktende
Folkerettslige regler kommer av sedvane. Det er ikke én statsmakt som besitter kompetansen til å håndheve dem, de blir håndhevet gjennom politisk presse -> "Soft law". Normene anses som rettskilder, selv om de ikke er juridisk forpliktende
Menneskerettighetskomiteen er en gruppe som kommer med uforpliktende utsagn + FNs anbefalinger -> tolkning og støtteargumenter. Overbevisningskraften vurderes i henhold til hvem som har formidlet uttalelsen, hvem den er rettet mot, hvilken sammenheng og innhold
Rt.2009 s.1261 (ankerbarndommen)