Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 6; "Internasjonale perspektiver" - Coggle Diagram
Kapittel 6; "Internasjonale perspektiver"
Nasjonalstatens globale utfordringer
Suverenitetsprinsippet = hver stat bestemmer over sitt territorium, samt utarbeider de rettsreglene som skal gjelde. Nasjonen kan på denne måten forme sin egen identitet og fremtid. Gå ytterligere ut på at andre stater ikke kan bestemme i en annen stat. Gjensidig respekt for suverenitetsprinsippet
Jurisdiksjon = staten har en doms- og tvangsmyndighet innenfor sitt eget territorium. Det er ikke alltid at statens oppgaver og utfordringer lar seg løses på et nasjonalt plan
Funksjonen med internasjonale og mellomstatlige avtaler; Menneskeskapte klimaendringer i dagens samfunn, krever særlig mellomstatlig samarbeid. Løse utfordringen -> enighet om felles tiltak på tvers av stater. Innholdet i avtalesamarbeidet er ikke nedskrevet i stein, endres i lys av ny kunnskap og erfaring.
Videre er det hensiktsmessig for å sikre et effektivt nasjonalt rettssystem. Se for deg om en norsk samfunnsborger begikk en straffbar handling i henhold til norsk rett i utlandet, men som ikke kunne straffes utenfor norske grenser. Strl. §5
Nasjonalstater har et globalt ansvar for å etablere rettsregler som verner mennesker
Universal direksjon = en stat kan straffe utlendinger for alvorlige straffbare handlinger begått i en annen stat.
Deklarasjon = Avtaler som dannes på bakgrunn av et mellomstatlig samarbeid, og som uttrykker et ønske om politisk samarbeid
Stater kan gi avkall på suverenitet, det vil si danne forpliktelser med én eller flere stater. En slik forpliktelse kan fremtre i form av en avtaledannelse. Slike rettslige forpliktende internasjonale avtaler mellom stater, kalles for konvensjoner eller traktater
INTERNASJONALT SAMARBEID SOM GRUNNLAG FOR RETTSFELLESSKAP
Folkerettens aktører og rettsfelt
Forpliktelsesgrunnlag for folkerettsregler
Bilateral avtale = en folkerettslig forpliktelse mellom to stater
Multilateral avtale = en folkerettslig forpliktelse mellom flere stater
Funksjonen traktater tjener i folkeretten er = være et tekstgrunnlag for rettsregler, slik at den folkerettslige rettsregelen blir fastlagt ut ifra tolkningen av traktaten.
Kan være utfordrende å tolke multilaterale avtaler, ettersom at innholdet er tilpasset språket til medlemslandene -> tolkning på bakgrunn av de autentiske språkformene
Forpliktelsesgrunnlaget for folkerettsregler må ikke være tekstforankret -> rettsregler som kommer av praksis (folkerettslig sedvanerett). Sedvanerettsregler blir ikke utviklet av én stat, slik at land må innrette seg folkerettslige sedvanerettsregler utviklet av andre stater.
To betingelser for at en folkerettslig sedvanerett blir forpliktende;
Statspraksis = En praksis som har blitt utført av tidligere stater. Ikke noe krav til hvor lenge eller hvor konsistent praksisen har blitt utført
Opinio juris = statene må være overbevist om at atferden er i overensstemmelse med atferdsnormen i en folkerettsregel. Dette innebærer at sedvanerettsregler som i utgangspunktet er forpliktende, ikke blir det gjennom at det forelå en protest forut anerkjennelsen av rettsregelen. Kan avtale at de ikke skal gjelde.
Jus gogens = de folkerettsreglene stater ikke kan fravike seg fra, enten i form av avtaler eller protest. Det er en tvingende rett. Eksempel; forbud mot tortur, slaveri og deler av den humanitære retten. Snakk om systematiske krenkelser av medmennesker, som det ikke kan protesteres eller avtales bort fra. Faller ikke under avtalefrihet, mtp at det ikke skaper trygghet
Folkerettens institusjoner;
FN
En mellomstatlig organisasjon som forplikter alle verdens stater, unntatt Vatikanstaten
Dannet etter andre verdskrig -> formålet er å sikre fred og grunnleggende rettigheter
Består av 6 hovedorganer; organene skal ivareta lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner
Generalforsamlingen
FNs lovgivende forsamling; består av
Vedtatt flere konvensjoner som har blitt innarbeidet i norsk rett
Motstrid mellom konvensjonen og norsk lov -> konvensjonen overgår norsk lov jf. menneskerettsloven §2
Den øverste myndigheten innenfor det mellomfolkelige økonomiske og sosiale samarbeidet
Sikkerhetsrådet
Kompetansen til å iverksette tiltak, deriblant militære virkemidler
Består av 15 medlemmer, derav fem har fast plass og resten rullerer hvert andre år. Medlemmene har vetorett, kan forhindre at vedtak blir iverksatt
Økonomisk og sosial råd
Tilsynsråd
Internasjonal domstol
ICJ; består av 15 dommere. Sikkerhetsrådet og generalforsamlingen plukker dem ut -> nominasjonsprosess
Myndigheten deres er begrenser, selv om alle medlemsstatene anerkjenner deres kompetanse. De har ingen tvangsmyndighet, det vil si at avgjørelsene må ikke etterleves
Fast voldgiftsdom i FN som tilbyr tvisteløsninger for stater, mellomstatlige organisasjoner og private rettssubjekter. Sakene omhandler tvister mellom private selskaper og offentlige myndigheter fra to forskjellige land. Hyppigere anvende enn ICJ. Kompetansegrunnlag = domstolens og partenes frivillighet til å akseptere dommen
Sekretariat
Kompetansegrunnlaget til institusjonene er begrenset. Kompetansen beror på statenes enighet om hvor grensene deres ligger
Lovgivende myndighet -> begrenset av statenes villighet til å la domstolen ha en tvangsmyndighet.
Den dømmende myndigheten -> begrenset av statenes villighet til å anerkjenne en domsmyndigheten utenfor deres nasjonale kontroll
Nasjonale rettssystemet og folkeretten, men folkeretten har ikke den samme universelle utøvende og dømmende myndigheten. Folkeretten -> ufullstendig rettssystem
Et rettssystem av institusjoner er nødvendig for å etablere og utvikle fremtidsrettede rettsregler
Transnasjonal rett
Det er en tredelt forståelse av hva transnasjonal rett går ut på; For det første må avtalegrunnlaget danne en domstol. For det andre kreves eller forutsettes det at domstolen tolker regelkretsene i avtalen. For det tredje skal tolkningen av regelkretsene anvendes på lik måte av medlemsstatene.
Med andre ord er transnasjonal rett med på å videreutvikle og presisere pliktinnholdet i den originale konvensjonen
Statene har ikke annet valg enn å godta den regelutviklingen domstolene fastsetter -> de har akseptert den samarbeidsformen som følger av å være et medlem i konvensjonen.
Statene har forpliktet seg til enkelte målsettinger, de har anerkjent en regelkrets og faktumet at domstolen er en ekstern myndighet fra deres suverene domstolstruktur. Videre at domstolen har en suveren kompetanse til å klargjøre innholdet av rettsreglene i regelkretsen
Det er særlig to regelkretser som er relevante i norsk forbindelse; EMK og EØS-avtalen. Innenfor dem foreligger det rettsavklarende, rettsutviklende og rettenhetlige domstoler. EMK og EU/EØS systemet har bidratt til å danne et rettsfellesskap. Borgere har forventninger og rett til likebehandling, uavhengig nasjonal tilhørighet og nasjonens systemrammer.
Nasjonal rett må tolkes i tråd med regelkretsene
Juridisk uforpliktende internasjonalt samarbeid
Formålet med mellomstatlige organisasjoner er et internasjonalt samarbeid innad et bestemt saksfelt.
En av årsakene til at det dannes folkerettslige samarbeid, er nemlig for å komme frem til hvordan stater kan tilnærme og løse kollektive problemer. Med tid vil problemet på saksfeltet forandre, slik at organisasjonene blir viktige politiske aktører innad det internasjonale samfunnet
FNs generalforsamling vedtar en del resolusjoner, deklarasjoner og erklæringer, som ikke er bindende for medlemstatene
Hensikten med deklarasjoner er som oftest å belyse verdier som er underprioriterte, altså verdier som må settes på dagsordenen + få medhold til bestemte mål + anbefalinger til konkrete tiltak, som kan iverksettes for å realisere et mål.
Til tross for at deklarasjonene ikke er bindene, kan de utvikle seg til å bli rettslige plikter med tid.
NGO gir resolusjoner, noe som setter press på myndigheter. Organisasjonen bidrar til den internasjonale problemforståelsen, nemlig hvorvidt det er nødvendig å iverksette rettslige virkemidler i bestemte saksfelt. De bidrar med kunnskap! Poenget er at formålet med det internasjonale samarbeidet, er å forstå hvilke samfunnsspørsmål som krever rettslige tiltak
EMK SOM GRUNNLAG FOR RETTSFELLESSKAP
Europarådet og EMK
Utviklet av ti land i 1949
Formålet står nedskrevet i artikkel 1 bokstav a = verne og realisere idealene og prinsippene til medlemmene + legge til rette for deres økonomiske og sosiale utvikling
Ministerkomiteen = forskriftene i traktaten utdeler komiteen politisk kompetanse. Hver medlemsstat har én representant
Forskriftene utdeler kompetanse til parlamentarikerforsamlingen = det deliberative organet
EMK gir et innblikk i hvilke overgrep som har hendt tidligere i stater eller har vært tillate handlinger, men som skal ikke oppstå igjen.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
EMD som selvstendig rettsutviklende organ
Verne grunnleggende verdier -> ved at medlemsstatene forplikter seg til EMK sine bestemmelser. For at verdiene etterleves vil det være hensiktsmessig at både avgjørelser for én stat, også kan anvendes som et prejudikat i saker siktet mot andre stater. Rettsutvikling vil gjelde for alle medlemstatene
«Bladet Tromsø og Stensaas mfl. Mot Norge;Rettsgrunnlaget EMD tok utgangspunkt i var retten til ytringsfrihet, noe som ble utviklet i henhold til EMD sin rettspraksis. Rettsspørsmålet gikk ut på om bladet kunne bli domfelt for ærekrenkelse, i henhold til EMK artikkel 10. Dagen etter dommen ble menneskerettsloven inkorporert i norsk lov.
Kontrollsystem = EMD. Det er EMK del 2 som utdeler kompetansegrunnlaget
Nyskapende, med tanke på at individer kan nå klage inn hjemstatene for på brudd på menneskerettighetene. Tidligere kun stater som besatt klagerett i folkerettslige domstoler
47 dommere -> Domstolene er sammensatt i henhold til saksbehandlingen
Avgjørelser kan fattes av en enedommer, komité av tre dommere, avdeling med syv dommere eller storkammer med 17 dommere
Enedommersaker og komiteer = silingsorganer (liknende ankeutvalget i det norske rettssystemet
Komiteer på tre dommere = vurderer realiteten i en sak og kan avsi en dom
Avdelingsavgjørelser kan klages inn til ny behandling i storkammer -> betydelig tvil om tolkningen eller anvendelsen av konvensjonen i saksbehandlingen.
Dersom EMD konstater at det har oppstått et brudd = staten må innrette seg avgjørelsen til domstolen. Dersom konvensjonskrenkelsen skyldes nasjonale rettsregler som motstrider EMK -> staten må endre rettstilstanden
Gjennomføres kontinuerlige vurderinger av innholdet i EMK, slik at bestemmelsene er i tråd med endrende samfunnsforhold og nye problemfelt
Kompetansen til EMD er begrenser -> de kan kun behandle brudd på menneskerettigheter etter EMK. De kan ikke behandle menneskerettigheter hjemlet i andre menneskerettskonvensjoner/saker som ikke dreier seg om brudd på menneskerettigheter
Norske saker for EMD
En tannlege som ble bøtelagt for å nekte å overholde en midlertidig lov som presiserte at tannleger måtte i plikttjeneste i Nord-Norge-> Grunnlag; Grunnlovens "ånd og prinsipper" + tvangsarbeid i EMK artikkel 4. Dom; dissens, EMD avviste at den norske loven var i strid med EMK
NORGES AVTALER MED EU SOM GRUNNLAG FOR RETTSFELLESSKAP
Bakgrunn; EU som et overnasjonalt rettsfellesskap
EU er en særskilt folkerettslig organisasjon, med tanke på at traktaten pålegger og gir rettigheter til private rettssubjekter, enkeltindivider, organisasjoner og andre juridiske individer. Videre må de nasjonale domstolene håndheve de rettighetene og pliktene EU fastsetter.
EU-retten er et overnasjonalt rettssystem -> EU-domstolen utvikler EU-retten i henhold til folkerettslige regler, enkeltbestemmelser i EU-traktatene og ytterligere EU-regelverk
EU-traktaten inneholder materielle hovedregler (fri bevegelighet av personer, varer, tjenester og så videre) + EUs overordnede mål og verdier + grunnleggende menneskerettigheter
EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU
EU
EU-kommisjonen
Den utøvende myndighet -> kommisjonen skal utføre oppgavene i fullkommen uavhengighet, noe som vil si uten innblanding fra medlemsstatene og EUs øvrige institusjoner + foreslå lover + sørge for at lovene blir etterfulgt
EU-parlamentet
Den lovgivende myndighet. Parlamentet er det eneste direkte folkevalgte parlamentet i verden. Parlamentet var i utgangspunktet en rådgivende forsamling, men med årene har den fått mer innflytelse. At det må være 50% i flertall forhindrer maktskjevhet, ved at interessene til de store medlemsstatene ikke overgår de små medlemsstatene.
EU-rådet + EU-parlamentet = vedtar direktiver og forordninger
Forordningene er absolutt bindende, og får direkte virkning i medlemsstatene. Dette til tross for at det ikke er en nasjonal gjennomføring. Forordningene er mer inngripende
Direktivene er kun bindende gjennom deres målsetting, slik at medlemsstatene har mer frihet når det kommer til hvordan de gjennomføres
EU-rådet
Lovgivende organ -> nasjonale regjeringsmedlemmer, én fra hver medlemsstat. Gjennom rådet får statene en innflytelse over EU-lovgivningen, ettersom at et lovvedtak krever et 50% flertall
EU-domstolen
Øverste vokteren av lov og rett + rettsutviklende. Innenfor EU-domstolens handlingsrom å løsrive seg fra det folkerettslige utgangspunktet, ettersom at de kan fastsette innholdet til enhver tid. Utarbeider uskrevne rettsprinsipper, hvilket fungerer som tolkningsbidrag eller supplement til nedskrevne traktatregler-> konsistens og forutberegnelighet i EU-retten
EØS
Generelt om EØS
Norge er ikke medlem av EU, men har valgt å underlegge seg enkelte deler av EU-retten gjennom avtaler. EØS avtalen er den mest sentrale. Den største og mest inngripende folkerettslige avtalen Norge er en del av. Inngripende i den forstand at Norge er pliktet til å etterfølge EUs bestemmelser om markedsrett, bevegelsesfrihet, klimaregel og andre avtaler.
Oppbygningen av EØS-avtalen likner EU-retten; materielle hovedregler + hoveddelen blir supplert med vedlegg (deriblant 6000 direktiver og forordninger)
Hoveddelen i EØS-avtalen anses som norsk lov, og ytterligere trinnhøyere enn norsk lov.
ESA
Under EØS-forhandlingene, ble det foreslått at EFTA-statene måtte anerkjenne de overnasjonale kontrollørene. Dette ville sikre lik rettstilstand i EØS-retten og EU-retten.
EFTA-statene ville ikke underlegge seg EU-kommisjonen eller EU-domstolen, slik at det ble utviklet en egen kontrollør for EFTA-statene; ESA er overvåkningsorganet. Den selvstendige kontrollvirksomheten utføres på lik linje som kommisjonen i EU-retten. Tett sammenkobling, til tross for at de er uavhengige. ESA følger kommisjonens oppfatninger om hvordan EU/EØS reglene skal tolkes og håndheves
EFTA-domstolen
De avgjørelsene EFTA-domstolen vedtar tilknyttet traktatbrudd er folkerettslig bindende.
EFTA-domstolens tolkning av EØS-avtalen er kun rådgivende, slik at EFTA-statenes nasjonale domstoler kan se bort ifra deres tolkning. EFTA-statene ville ikke at deres nasjonale domstoler skulle være underordnet EFTA-domstolene, slik EU-medlemsstatene er av EU-domstolen. EFTA-statene tar en selvstendig stilling til fortolkning og anvendelse av EØS-retten, men vektlegger EFTA-domstolens forståelse.
EØS-avtalens betydning for lovgiveren
Det skal ikke utgis lover som er i strid med EU-rettens regler om det indre markedet, noe som allerede er nedskrevet i EØS-avtalens vedlegg
Videre står det presiseringer om hvordan gjennomføring av EU-rett i nasjonal rett skal foregå;
Direktiver legger opp til at Stortinget kan bestemme hvordan de skal innarbeides inn i norsk lov. Noen begrensninger følger derimot av EØS-retten; innarbeidingen skal gjennomføres i kraft av bindende rettsregler ->
private rettssubjekter skal kunne forutse sin rettsstilling. Ikke tilstrekkelig med uttalelser i forarbeid eller interne instrukser i forvaltningen. Direktivene må innarbeides i lov eller forskrift, med hjemmel i lov. Transformativ innarbeiding!!
Begrensninger tilknyttet hvilke lover Stortinget kan vedta; Dersom det er snakk om nye lovvedtak som kan påvirke markedets bevegelsesfrihet, meldeplikt til ESA. Vente 3 måneder, mens ESA kontrollerer om lovvedtaket er innenfor EØS-avtalens rammeverk. Strid? ytterligere 3 måneder. Unntak om hast.
EØS-avtalens betydning for norske rettsanvendere
Hensikten med at Norge knytter seg til deler av EU-retten, er at rettstilstanden skal være lik i EU og Norge. Dette vil innebærer at avtalene tolkes i tråd med EU-retten og dens rettslige tolkningsmetode. På noen måter er metodene like, men enkelte særegenheter.
For det første vil ikke nasjonal rettspraksis eller forarbeid være relevant for forståelsen av EU-lovgivningen
For det andre vil flerspråkligheten kunne være uvant for en norsk rettsanvender. Lovgivningen står nedskrevet i alle de offisielle EU/EØS språkene, noe som kan føre til språkvariasjoner. Ved uklarheter som følger av språkvariasjoner -> formålsorientert tolkning
Til tross for at Norge ikke er et EU-medlem og dermed ikke forpliktet av EUs overordnede formål, er det umulig å forstå seg på EU/EØS-retten uten en viss kunnskap om EUs overordnede formål og verdier.
Lovprosessen bak EU-lovgivning er kompleks -> forarbeiderne vil ikke være like oppklarende som de norske forarbeiderne
Homogenitetesprinsippet
Kravet om EØS-konform tolkning
Nasjonale domstoler skal forsøke sitt beste å tolke nasjonal rett, i henhold til de underliggende EØS-forpliktelsene. De nasjonale domstolene er pliktet til en EØS-konform tolkning av nasjonal rett, noe som gjør EØS-rettsreglene relevante rettskilder å henvise seg til.
Dersom det ikke er mulig å forene EØS-retten og den nasjonale retten i en tvist, kan staten ende opp med å stå erstatningsansvarlig for brudd på EØS-retten. Eks. Kvinnen som mistet rett til erstatning, som et resultat av at den norske staten feiltolket motorvogndirektivet.
Rettsanvenderen må ha kjennskap til EU/EØS rettslig metode + kunne indentifisere når en fortolkning og anvendelse av norsk rett, henger sammen med bestemmelser i EØS-avtalen
En part kan få andre rettigheter gjennom EØS-avtalen, og det må rettsanvenderen være oppmerksom på. Hvis ikke kan den tiltalte bli feilaktig dømt eller utsatt for urettmessige erstatningskrav
Forordninger og direktiver er innarbeidet i norsk lov, noe som gjør at rettsanvenderen må inkludere dette i rettskildematerialet sitt
EU-domstolens avgjørelser er ikke rettslig bindene i Norge, og heller ikke påkrevd at rettsanvendere skal innrette seg fortolkningen deres. MEN det oppfordres for å komme frem til korrekt rettsanvendelse!
DEN INTERNASJONALE STRAFFERETTEN
Nürnbergprosessen
Straffeprosessen i etterkant av andre verdenskrig. Omdiskutert rettslig grunnlag -> ble gitt et rettslig grunnlag for den bestemte anledningen og etter tiltalene for gjerningene ble begått. Videre ble handlingene ansett som straffbare i etterkant.
Den internasjonale straffedomstolen
ICC
Rettsgrunnlaget = Roma vedtektene, ICC blir gitt kompetanse til å straffeforfølge individer for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og visse krigsforbrytelser. Stater har først og fremst ansvar for å følge opp grove forbrytelser, men ICC kan inngripe om nasjonalstatene ikke kan eller har vilje til det
En idé om at folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser er forbudt. Styresmaktene kan ikke fatte vedtak som er i strid med denne ideen. Slike handlinger er illegitime til enhver tid
GJELDENE RETT I SPENNINGSFELTET MELLOM DET NASJONALE OG DET INTERNASJONALE
Innarbeidingen av internasjonale rettsregler og institusjoner i det nasjonale rettssystemet = en del rettsspørsmål som ikke kan løses uten internasjonalt perspektiv
Enkelte rettsfelt er mer velutviklet enn andre, rettsspørsmålet fallet muligens ikke innenfor dette rammeverket
Internasjonale domstolen behandler overlappende saker, kan føre til at det internasjonale rettslandskapet blir uoversiktlig. Domstolene er uavhengig hverandre, nasjonale domstoler er ikke avhengig av avgjørelsene dere. Motstridene avgjørelser kan oppstå!
INTERNASJONAL ORIENTERING AV NASJONALSTATEN
Grunnlovens krav ved suverenitetsoverføring
Grl. §115; det må være til en organisasjon Norge er medlem av eller skal tilslutte seg, det må være i forbindelse med et saklig begrenset område og minst to tredjedeler av Stortinget må være tilstede under samtykket.
Norge har gjennomført to suverenitetsoverføringer; Inngåelsen av EØS-avtalen og EU's finanstilsyn
EØS-avtalen = Norge forplikter seg til det indre markedet i denne organisasjonen. Norge kan nekte å gjøre en rettsakt i EU til intern rett, noe som fremstiller hvordan avtalen ikke er en overnasjonal rett i Norge. Andre medlemmer må derimot implementere vedtak de ikke har hatt en innvirkning på.
EUs finanstilsyn = en del av EUs felles finansmarked. Et behov for felles kontroll og tilsyn innenfor finanssektoren både i og blant land i Europa. EFTA er organisasjonen vi overfører myndighet til.
Grunnlovens alminnelige krav til traktatinngåelser
Avtaleinngåelsen tar som oftest sted i et internasjonalt møte, hvorav avtalepartene signerer et avtaledokument. Underskriften fører til en politisk forpliktelse mellom statene, men ikke bindende før ratifikasjon! Ratifikasjon omhandler at staten godkjenner avtalen. Tiden mellom undertegnelsen og ratifikasjonen = identifisere hvilke rettsregler som kan komme i konflikt med internasjonal rett. Det krever ratifikasjon fra et gitt tall land, før den iverksettes
Grl. §26 første ledd; den utøvende myndigheten blir gitt kompetanse til å inngå avtaler med andre stater, såkalte traktater eller konvensjoner.
I norsk rett foreligger det et dualistisk prinsipp, som går ut på at internasjonale avtaler må innarbeides i norsk rett før den får internrettslig virkning. Den internasjonale og nasjonale retten er to adskilte rettssystemer -> innarbeiding på to måter; transformasjon og inkorporasjon
Transformasjon = innarbeiding av den internasjonale avtalen. Stortinget vedtar de bestemmelsene som ivaretar forpliktelsene i avtalen. "Gjengivelsesmetoden", med tanke på at Stortinget gjengir innholdet partene har blitt enige om. Metoden åpner opp for tilpasning av vilkår forumelingene, slik at ord og uttrykk blir endret i tråd med norsk rett.
Inkorporasjon = Stortinget vedtar en lov som inneholder den autentiske konvensjonsteksten. Henvisningsmetoden, henviser til den internasjonale bestemmelsen. Lojal metode
Det er ikke alle land som har et dualistisk syn = monisme. Går ut på at det ikke er nødvendig å innarbeide en internasjonal avtale, før den før en internrettslig virkning. Fra tidspunktet avtalen ble ratifisert av staten
-> innholdet ikraftsatt. I enkelte rettsfelt foreligger det et så omfattende og detaljert samarbeid, at lovgiveren ikke kan ta stilling til hver lovendring. Ergo sektormonisme i land med dualistisk syn
Presumsjonsprinsippet
Når Stortinget vedtar en lov, vil den bli tolket og forstått i tråd med de folkerettslige forpliktelsene Norge er underlagt. Presumsjon viser til at Stortinget ønsker at det skal foreligge en lojalitet mellom det norske og internasjonale rettssystemet. Det finnes folkerettslige regler vi ikke har innarbeidet i norsk rett, men som likevel har en betydning for rettsanvenderens tolkning av de nasjonale rettsreglene.
Eks Rt. 2000 s. 1811 (Finanger I-dommen); Motorvognforsikringen i EØS-retten ble brukt som et tolkningsmoment i forbindelse med de norske lovbestemmelsene, noe som illustrerer hvordan presumsjonsprinsippet fungerer i praksis
Det internasjonale rettslandskapet
Folkerett; ; Rettsregler som står sentralt i det internasjonale rettslandskapet
Avtalebaserte rettsregler som forplikter stater ovenfor hverandre
Kan stå nedskrevet i regulerte avtaler eller folkerettslig sedvanerett
Overnasjonal rett
Et sett med internasjonale rettsregler, som bunner ut i et folkerettslig avtalegrunnlag
Dannes gjennom suverenitetsoverføring, altså at en stat overfører deler av ens statsmyndighet til en internasjonal organisasjon
Hensikt = ivareta fellesinteresser
Et eksempel er EU! Ettersom at EU-domstolen utvikler EU-retten i henhold til folkerettslige regler, enkeltbestemmelser i EU-traktatene og ytterligere EU-regelverk
Transnasjonal rett
Rettslig utviklingstrekk som ikke kan forklares eller forstås gjennom suverenitet og jurisdiksjon. Med andre ord, en rett som år utover det pliktinnholdet nedskrevet i det opprinnelige avtalegrunnlaget
Årsaken = internasjonale domstoler videreutvikler rettsreglene i avtale grunnlaget. EMD er en internasjonal domstol som fortolker og videreutvikler innholdet i EMK.
Den internasjonale retten er ikke basert på ett rettssystem, men heller regelkretser. En del regelkretser har blitt innarbeidet i den norske retten, slik som EØS-avtalen og WTO