Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 5; "Rettsstaten" - Coggle Diagram
Kapittel 5; "Rettsstaten"
OM RETTSSTATSIDEEN
Vern mot vilkårlig maktbruk
Hensikten med en rettsstat er at rettsreglene skal beskytte individer fra vilkårlig maktbruk av staten og hverandre.
Bakgrunnen for rettsstatsideen
Endrende samfunnsforhold i Europa på 1600-1700 tallet
Europa = monarkiet den sentrale styremakten. Makten er konsentrert hos kongen, dronningen eller keiseren + Føydale samfunn (hierarki bestående av adel osv.) Men så oppstod det filosofiske og politiske opprør
Uavhengighetskampen i USA + fremveksten av den føderale staten
Rettens rolle i samfunnet er ikke lenger et maktmiddel utnyttet av de privilegerte, men et verktøy for å oppnå et ordnet og trygt samfunn
GRUNNPRINSIPPER I RETTSSTATEN
Statsmakt bygget på og bundet av rettsregler
Formell legalitet -> minstekravet for at en stat skal bli kalt for en rettsstat. Prinsippet går ut på at staten er bygget på rettsregler, samt at statsmaktene og enkeltindividene er bundet av dem. Statsmaktene skal ikke fremstå hevet over lov og rett. Ikke bare skal rettsreglene verne folk fra vilkårlig maktbruk av andre individer, men også fra statsmaktene. Rettsreglene begrenser handlingsrommet deres. Det henger sammen med maktfordelingsprinsippet om rettsreglenes nye funksjon. Rettsreglene uttrykker samfunnsborgernes grunnleggende rettigheter, statsmaktenes funksjon og myndighetsbegrensninger.
Statsmaktenes myndighetsbegrensning = legalitetsprinsippet jf. Grl.§§ 96, 113. Myndighetsutøvelser som involverer inngrep ovenfor enkeltindivider i form av tvang eller straff, må ha hjemmel i lov. Rettsgrunnlaget kan derfor ikke være ulovfestede rettsregler utarbeidet av sedvanerett eller domstolene.
lex superior-prinsippet -> rettsreglene er hierarkisk organisert. Det vil si at enkelte rettsregler bærer mer vekt enn andre rettsregler. Grunnloven står høyest i pyramiden, deretter lover og så forskrifter.
Eks Stprl. §171 første ledd om varetektsfengsling; Rettsgrunnlaget bak varetektsfengsling av et enkeltindivid, kan blant annet ikke bunne ut i at en beruset person har vært høylytt. Det må være en hjemmel i lov. Skaper forutberegnelighet
Maktfordeling
Utformet av Montesquieu i 1748. Prinsippet går ut på at maktmisbruk forebygges gjennom å fordele makten på tre statsmakter. Tidligere erfarte man at om makten ble plassert hos én person, kunne den bli misbrukt.
Uavhengige myndigheter, men likevel med på å utfylle hverandre og sammen ivareta rettsstatsverdiene om frihet, likhet og rettssikkerhet
Den lovgivende, dømmende og utøvende statsmakten
Regjeringen er med på utarbeidelsen av lover
Stortinget vedtar lovene
Domstolene avklarer rettsspørsmål med endelig virkning + tjener som et prejudikat
Maktbalansekontroll mellom statsmaktene
Grl. §15; Stortinget kan felle regjeringen for mistillit
Grl. §89; Domstolene har en prøvingsplikt, hvilket går ut på å vurdere om lovvedtakene samsvarer med grunnloven
Regjeringen har en informasjonsplikt ovenfor Stortinget
Folkesuverenitet
Står nedskrevet i Grl. §49 første ledd første punktum.
Rousseau utformet folkesuverenitetsprinsippet- Den allmenne viljen bærer høyest legitimitet, skal derfor ha den avgjørende stemmen ved lovvedtakelsen. Folket er med på å bestemme innholdet i rettsreglene; hvordan samfunnet skal organiseres og styres
Maktbruken anses legitim, dersom det er folket selv som pålegger seg å etterfølge dem
Demokratiet er legemliggjørelsen av folkesuverenitetsprinsippet = statsstyret er folkevalgt og lovene vedtas gjennom en offentlig debatt mellom samfunnsborgerne. Stortingsrepresentantene byttes hvert fjerde år. + Begrensninger tilknyttet hvem som kan bli stortingsrepresentant (maktfordelingsprinsippet om adskilte statsmakter)
Sikring av grunnleggende rettigheter
Internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter; FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs konvensjon om kvinnediskriminering. -> Omgjort til norsk rett, kalt for menneskerettsloven.
Videre foreligger det et sett med rettigheter som skal ivareta menneskenes økonomiske og sosiale trygghet; retten til helse, utdanning og en forsvarlig levestandard = Kommer av at vi er en velferdsstat.
Stortinget kan ikke vedta lover som er i strid med rettighetene samfunnsborgerne har krav på. De grunnleggende rettighetene i lovgivningen er med på å realisere samfunnets verdigrunnlag. Sikring av grunnleggende rettigheter ivaretar rettsstatsverdiene frihet og selvbestemmelsesrett, menneskeverd og rettssikkerhet.
RETTSSTATENS VERDIGRUNNLAG
Generelt om rettsstatens verdigrunnlag
De fire rettsstatsprinsippene reflekterer verdigrunnlaget til samfunnet, altså de grunnleggende verdiene samfunnet står for. Bidrar til å ivareta enkeltindividene, minoritetene og andre medlemmer. Videre bygge frihet, likhet og bærekraftig forvaltning av statens ressurser. Rettsstatsprinsippene er en del av et større mål, å forsikre at rettsstatens verdigrunnlag etterfølges. Målet er ikke flest mulig rettigheter, men at rettighetene verner de mest sentrale rettighetene.
All myndighet må utøves i overensstemmelse med rettsstatens verdier, og på denne måten former verdiene myndighetsutøvelse.
Frihet og selvbestemmelsesrett
Frihet er et samlebegrep for mange ulike former for frihet, deriblant ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, forsamlingsfrihet og livssynsfrihet
Frihetsideen trenger inn på alle rettsområder
Samfunnsborgernes rett på frihet i rettsstaten, omhandler både frihet fra illegitim og uhjemlet makt og tvang, samt autonomi og selvbestemmelsesrett
Autonomi brukes om frihetsbegrepet, og er med på å regulere de rettslige beslutningene som vedtas i ulike rettsområder
Offentlig rett; de rettsområdene som tar for seg samspille mellom staten og enkeltindividene. Dette er blant annet forvaltningsretten og strafferetten
Privat rett; De rettsområdene som omhandler forholdet mellom private parter. Selvbestemmelsesretten samfunnsborgerne har til å inngå avtaler, krever privatrettslige reguleringer. Grunnen til at vi har avtaleloven. + rett til å inngå ekteskap med et valgfritt individ
Likhet
Grl. §98; Ethvert menneske er like ovenfor loven, noe som innebærer nulltoleranse for usaklige eller uforholdsmessige forskellsbehandlinger
Det forhindrer ikke Stortinget fra å vedta lover som stiller enkelte grupper mer gunstig enn andre. Dette omhandler interesseprioriteringer.
Likhetsverdien har utviklet seg til å romme likestillingshensyn og hensynet tilknyttet vern fra diskriminering og hatefulle ytringer
Menneskeverd
Menneskeverdet handler om at hvert menneske har en unik, iboende og ukrenkelig verdi.
Menneskeverdet kan tolkes på forskjellige måter og har overlappende betydninger. Kan tolkes som en anerkjennelse av menneskenes unike egenskaper, som for eksempel menneskets rasjonelle evner og selvbestemmelsesrett.
Menneskeverd omhandler at hvert menneske skal behandles med verdighet
Menneskeverd omhandler ytterligere tanken om at menneskeliv er ukrenkelig, noe som betyr at akke har rett til liv
Menneskeverd i lys av den norske betydningen, springer ut i tankene til den franske nasjonalforsamlingen i 1789. Der ble det diskutert menneskets og borgerens rettigheter. Kant om menneskeverd + menneskeverd etter andre verdenskrig (FNs menneskerettighetserklærling)
Rettssikkerhet
Rettssikkerhet gir signaler om at rettsstatens prinsipper og ytterligere verdier blir ivaretatt, respektert og vernet. Det er et paraplybegrep for at verdier som er nødvendige for å beskytte et enkeltindivids rettslige interesser.
Verne individer fra vilkårlig maktbruk. Rettsikkerhetsbegrepet har utviklet seg i takt med dagens velferdsstat, slik at den rommer ytterligere rettigheter. Rett til grunnleggende livsvilkår, for eksempel økonomisk trygghet (uavhengig av jobb og helsesituasjon). Diskusjoner rundt skillen mellom velferd og rettsikkerhet.
Materiell rettssikkerhet = omhandler hvilke rettigheter og plikter som rettssubjekter har i samfunnet
Prosessuell rettssikkerhet = ikke fokusert på hvilke rettigheter og plikter hvert rettssubjekt har, men heller fremgangsmåten som må ligge til bunn for at rettighetene og pliktene blir ivaretatt.
Dersom retten reflekterer rettsstatsverdiene om likhet for loven, vil dette bidra til å fremme rettssikkerhet.
Rettsregler viktig for = å presisere hvilke rettsstatsverdier som er gjeldene i et samfunn + viktig for å konstatere hvilke verdier som står sentralt i prosessen bak saksbehandlinger. Avgjørelser skal være begrunnet og effektive (prosessuelle verdier)
Kontradiksjon er en sentral prosessuell verdi
-> parter har rett til å argumentere og forsvare seg mot påstander i en sak.
Rettssikkerhet omfatter samholdet mellom rett og samfunn, i tillegg til rettssikkerhet som et helhetlig rettssystem.
Det vil si ivaretakelse av rettssikkerhet, i form av klaging over forvaltningsvedtak, åpenhet og innsyn i offentlige beslutningsprosesser, ombudsordninger osv.
Eks. Barneombudsloven §3 andre ledd bokstav c; tiltak som kan styrke barnas rettssikkerhet
Verdigrunnlaget er dynamisk
Det er samhandlingen mellom nasjonal tradisjon, internasjonalt samarbeid og samfunnsutvikling, som danner verdigrunnlaget. Verdigrunnlaget endres i takt med den endrende samfunnsutviklingen, ny forståelse!
Verdigrunnlaget endres videre at at verdier blir mer nyanserte eller utvikles gjennom samfunnsutvikling. Et eksempel på verdier som vokser frem gjennom samfunnsutvikling, er offentleglova; informasjonskrav, går ut på at samfunnsborgere har krav på innsyn i offentlig virksomhet. Verdier som åpenhet og tillit til den offentlige forvaltningen.
Samfunnsutviklingen byr på nye omstendigheter og rettslige utfordringer, noe som krever et endrende verdigrunnlag.
Verdigrunnlaget er ikke kun rettet mot ivaretakelse av enkeltindividet, men ytterligere verdier som har i hensikt å skape sameksistens og samhandling på et kollektivt plan.
Verdipleie brukes om utfordringen tilknyttet verdigrunnlagets dynamiske utvikling. Deriblant at verdiene i verdigrunnlaget omfavner mer enn det den har gjort tidligere. Eller at verdien må forstås på en helt ny måte
Internasjonalt samarbeid; Maktfordelingsprinsippet og folkesuverenitetsprinsippet ble ikke utviklet på Eidsvoll. Dette er internasjonale ideer Norge har latt seg inspirere av. Samme kan sies om menneskerettsloven.