Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 15; "Rettens legitimitet" - Coggle Diagram
Kapittel 15; "Rettens legitimitet"
RETTFERDIGGJØRING AV RETTEN
Rett og rettsanvendelse må ha legitimitet i en rettsstat! For at en rett skal rettferdiggjøres, må det foreligge forventninger om at retten er demokratisk forankret, forutberegnelig og rettferdig. Juridisk metode sikrer disse forventningene, ettersom at rettsanvendelsen må utøves i tråd med rettsstatlige forventninger.
Tillit + legitimeringsgrunnlag + demokratisk forankring + praksis/sedvanerett + selvbestemmelsesrett
ALLMENN LEGITIMITET
Rettferdiggjøring overfor rettsfellesskapet
Moderne rettssfellesskap -> borgerne skal overholde rettsreglene ut av forpliktelse, og ikke ut av tvang. Allmenn legitimitet handler om at majoriteten av folket anerkjenne lovene, til tross for at man ikke er helt enig i alle detaljene ved rettens innhold. Ofte knyttet til oppfattelsen av retten som forutberegnelig, rettferdig og demokratisk forankret. Ikke alle har tid eller mulighet til å sette seg inn i retten, den er komplisert og sammensatt. Ikke heller sette seg inn i domsavgjørelser på et internasjonalt nivå.
Toleranseterskel
Det er utfordrende å påvise at et individ sin anerkjennelse av loven er knyttet til legitimitet eller andre faktorer. Ikke åpenbart hva som ligger bak ens anerkjennelse, kan være frykt eller likegyldighet. Men det foreligger en toleranseterskel -> overskridelse av toleranseterskelen, vekker sterke reaksjoner. Rettsanvenderen må innfri de allmenne forventningene, og vite hvor toleranseterskelen for folk flest ligger.
Mulige reaksjonsformer
Dersom toleranseterskelen er i ferd med å bli overskredet, vil folk kunne ta i bruk av sine demokratiske virkemidlet, i form av å vise misnøye i en offentlig debatt/lovlige demonstrasjoner. Dette gjør de folkevalgte organene observante på at individer i samfunnet oppfatter deler av retten som urettferdig/umoralsk forsvarlig eller ufornuftig. Endre rettstilstanden -> forenelig
Hvis terskelen er brutt -> muligens en revolusjon. Særlig om de demokratiske og rettsstatlige spillereglene blir systematisk satt til side eller oversett.
Sivil ulydighet
Under enkelte omstendigheter der tolkeranseterskelen utfordres, vil statens innbyggere kunne ty til sivil ulydighet. Handlingen som åpent bryter med gjeldende rett, nettopp for å vekke oppmerksomhet mot det en er misfornøyd med. Eks ikke adlyde politiet når de ber et individ om å flytte seg.
Brudd på gjeldende rett kan godkjennes, dersom den sivile ulydigheten er nødvendig for å beskytte det større gode. Da er det gjerne snakk om nødrettshandlinger. Et eksempel er demonstrantene som satte seg ned på veien, midt i Oslo sentrum i rushtiden. Det mente de utføre en nødrett, i den forstand at livene våre blir truet av klimaendringene. Politiet fjernet dem fra veien mot deres vilje. Den sivile ulydigheten ble ikke godkjent, til tross for at de mente at de beskyttet det større gode
Et individ kan utføre fredelig sivil ulydighet, hvilket er beskyttet av grunnloven og EMK. Ulovlige sivile ulydigheter derimot -> gripe inn i individets ytringsfrihet
JURIDISK LEGITIMITET
Rettferdiggjøring gjennom juridisk metode
I en rettsanvendelse skal rettsspørsmålet behandles på en slik måte, at det kan rettferdiggjøres ovenfor det juridiske fagfellesskapet. Dette kalles for juridisk legitimitet. Hva det juridiske fellesskapet anser som korrekt fremgangsmåte og forsvarlige standpunktet, skal overholdes av rettsanvenderen. Fra formuleringen av rettsspørsmålet, til subsumsjonen. Juridisk metode kan ytterligere gi innsikt i rettslige argumentasjon, hvilke grunnhensyn, prinsipper og verdier som er av betydning.
Alvoret ved rettsanvendelse
Hva som er den beste løsningen og gi en tydelig begrunnelse for årsaken til at den er det. Et rettsspørsmål som åpner for for et bredt argumentasjonsrom, med flere forsvarlige standpunkter-> rettsanvenderen må velge ett. Stort ansvar.
Rettsvirkningen kan ha stor innvirkning for de involverte partene, vide respekt og utvise ansvar overfor dem.
Alvoret henger også sammen med statens maktapparat, ettersom at rettsanvendelsen er en utstrekning av deres makt.
Videre er alvoret knyttet til rettsavklaring og rettsutvikling, slik at rettsanvendere og domstoler har et ansvar for å sikre og fremme rettigheter/sikkerhetsvern.
Internasjonalisering -> utfordring, komplekse sammenhenger mellom nasjonal og internasjonal forankring