Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Nedbrytning og omsetning av næringsstoffer i vom - Coggle Diagram
Nedbrytning og omsetning av næringsstoffer i vom
Fordøyelsessystemet og vomma
Vom bevegelser og passasje av fôr
Gass på toppen
En matte av nylig spist fôr flytende oppå væskelaget
Væske i bunnen
I gode melkekurasjoner blandes flytelaget og væskelaget godt sammen
Gir fin miks av ufordøyd og vomvæska
Under vomgjæring dannes det små gassbobler
Boblene fester seg på fôrpartiklene og gjør at de holder seg flytende
Når gjæringa er ferdig dannes det ikke flere gassbobler og fôrparikkelene synes ned i bunnen og fraktes til nettmagen og videre til bladmagen via understrømmene i vomma
Når kyrne eter faller fôret oppå flytelaget i nettmagen
Sammentrekningene i vomma blander fôret med væskelaget og flytter det samtidig bakover
Små tyngre fôrpartikler synker nedover, men fanges opp av flytelaget
Flytelaget fungerer som sikkerhetsnett, som holder igjen de små fôrpartiklene i vomma lenger
Vom papiller
Vomveggen dekket av papiller og ligner et knyttet teppe.
Vommas overflate blir 45 ganger større enn om vomveggen var glatt
Miljøet i vomma
Mikroorgansimer (1-10 milliard/ml)
Bakterier
Cellolytiske bakteriene (fiberbakteriene)
Svært ømfintlig for pH forandringer
Optimal pH: 6,5 pH under 6 vil de bli inaktive og dø
Fiber i rasjonen er helt nødvendig
Svært viktig for vomfunksjonen, fibernedbrytningen og dermed energitilgangen
Amylolytiske bakteriene
Mer robuste for pH svigninger
Tåler godt pH rundt 6 og under
Foretrekker stivelse som energikilde, lett tilgjenlig i kraftfôr
Restprodukt av stivelsesnedbrytning: propionsyre
Melkesyre
Lav pH gir lav mikrobeaktivitet/vekst -> nedbrytning av fiber avtar og kua får mindre energi
Sakkarolytiske bakterier
Lever på enkle sukkerarter
Avhengig av de to første gruppene sukker
Bakterier som utnytter organiske syrer
F.eks. melkesyre , som andre bakterier har produsert
Proteolytiske bakterier
Utnytter aminosyrer som energikilde
Lystgass (N2O)
Metanproduserende bakterier
Skaffer energi ved å produsere metan (CH4) fra CO2 og H2 gass
Sopp
Protozoer
Anaerobt
10-15 % tørrstoff
39-40 grader
pH: 6,5 -7
Gass: 65 % CO2 og 35 % CH4
Buffer: HCO3- og CO2
Mikroorganismens gjæringsprosess gir:
Flyktige fettsyrer (VFA) -> Den største energikilden til kua
Mikrobeprotien kan gi nok protein til vedlikehold og ca. 15.18 kg melk hos ei ku
Mikrobene syntetiserer også B og K vitaminer
Rasjonssammensetning:
Fiber gir: < 70 % eddiksyre, <10 % propionsyre +/- 15 % smørsyre
Stivelse gir: +/- 40 % eddiksyre, +/- 30 % propionsyre, +/- 20 % smørsyre
Hvordan holde pH i vomma mest mulig stabil
Stimulere spyttproduksjonen -> gi grovfôr
(tygger mye, og stimulerer drøvtygging, husk at kua er laget for å spise grovfôr, ikke kraftfôr!
Gi kraftfôr (og grovfôr) i små porsjoner fordelt utover dagen -> Ikke få store porsjoner
Gi grovfôr før kua får kraftfôr
-Grovfôr stimulerer spyttproduksjonen
-Bikarbonat er allerede tilstede i vomma når kraftfôret kommer
Gi blanding av grovfôr/kraftfôr (TMR=total mixed ration) (PMR=partial mixed ration)
Pass på at alle kyrne har tilgang på fôr, også kyrne lavest på rangstigen
Tilsetninger i fôret for høyere pH
Biokull - er basisk -> opprettholde god fordøyelse av grovfôr
Alkalisk korn - Urea/enzym behandling av korn
Levende gjær
Akutt vomacidose
Etsende sår i vom slimhinnene
Årsak: For lav pH i vomma
Fôring med mye lette karbohydrater, som stivelse i forhold til fiberrikt grovfôr
Fett, karbohydrater og proteiner
Fett
Fett i fôr
Triglyserider vanligste form i korn
Galaktolipider (glaktoglycerider) Vanligst form i gras (frukt, grønnsaker, spinat)
Fettinnhold i fôr
Innhold i bygg: 25-30 g råfett/ kg TS
Innhold i kraftfôrblandinger: 15-55 g råfett/kg TS
innhold i grovfôr: 39 g/kg TS (standard verdi)
Karbohydrater
Monosakkarider, disakkarider og polysakkarider
Stivelse (amylose og amyloplectin)
Bygd opp av glukosemolekyler
Dominerende næringsstoff i korn og kraftfôr
Alfa 1-4 og Alfa 1-6 binding mellom glukosemolekylene. Disse bindingene brytes ned til enkle glukosemolekyler av husdyras egne enzymer i tynntarm. Absorberes som glukose her.
Cellulose
Bygd opp av glukosemolekyler
Dominerende næringsstoff i grovfôr
Beta 1-4 binding -> Kan kun brytes ned til enkle glukosemolekyler av mikrobielle enzymer. Glukosen absorberes umiddelbart av mikroorg. Restprodukt VFA
Skjer i vomma og tykktarm hos drøvtyggeren
I kraftfôr / korn
Stivelse (30 %...70 % er lager-karbohydrat i korn
Stivelse er også bygd opp av mange glukosemolekyler
Stivelsen kaller vi amylose (Alfa 1:4 binding) og amyloplektin (Alfa 1:6 binding)
Kua har egne enzymer som kan spalte stivelsen ned til enkle glukosemolekyl i tynntarm, for deretter å bli absorbert
Men korn inneholder også noe celleveggsstoffer / NDF
På kraftfôrresepten ser vi at NDF innholdet er ca. 20 %
Karbohydrater i gras
Celleveggstoffene
Cellulose, hemicellulose, lignin (er egentlig ikke et karbohydrat), pektin
Celleinnholdsstoffene
Glukose, fruktose og sukrose fruktan
Utgjør ca. 75 % av total fôrrasjon
Lettløselig sukker/stivelse, viktigste energikilde for mikrobene i vomma som "drifter" NDF nedbrytninga og avgir VFA
VFA er viktigste energikilde for kua
Forholdet mellom celleveggsstoffer (NDF) og celleinnholdet (sukker og stivelse) har betydning for vom-miljøet. Må ikke bli for mye lettløselige karbohydrater Det gir pH fall i vom - ugunstig for NDF nedbrytningen
Proteiner
Kjeldahl-N
Rein protein: Sammensatt av aminosyrer i kjeder
Polypeptider Alfa - L - Aminosyrer
Ikke protein nitrogen - NPN (None Protein Nitrogen)
Korte peptider
Frie aminosyrer
Nitrat / nitrit
Amider (urea)
Amider
Kjernesyrer
Fôrets fraksjonering
Forkortelser
s = solvable = løselig (%)
i = total indigesteble = totalt ufordøyelig (ikke fordøyelig) (%)
pn = potensielt nedbrytbart (%) (eller engelsk pd = potential degradeble
Bestemmelse av nedbrytningsgrad i vom i ulike fôrmidler
Fôrets nedbrytning profil er bestemt ved hjelp av in-sacco metoden
Metan
Metanproduserende bakterier
Metan utgjør over halvparten av utslippene i jordbruksektoren
Kan vi redusere metanproduksjon i vomma? JA!
Fôring og ernæring:
God fôring kan øke produktiviteten og fôrutnyttelsen (ned til vedlikehold)
Enkelte fôr øker mengden propionsyre og minsker mengden eddiksyre
Mer kraftfôr, bedre grovfôrkvalitet, mer fett i fôret
Bruke substanser som hemmer metanproduksjonen: Nitrat, planteekstrakt (som agolin), propionsyrebakterier, bakteriofager + Rumesin (narasin) virker også
Øke produktivitet gjennom avl og drift: Færre dyr for å produsere samme mengden produkt gir mindre utslipp
Melkekyr: høyere ytelse, færre kyr, mindre kjøttproduksjon
Mer kjøtt fra ammkubuskaper: går mye av gevinsten tapt?
