Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kulturindustri - Coggle Diagram

- - - - Lurer lytterne til å tro at de konsumerer et unikt produkt
        
        Indie-musikk og underground-musikk blir ofte "gravraner" for så og bli solgt til massepublikumet i "lowest common deminator"-form.
        
        For eksempel Yeezus som kom av Death Grips
  - - - "The Song Machine"
      - "The Addiction Formula
      - Beviser at det er et faktisk hegemoni her.
        
        "Films and radio music no longer need to present themselves as art, the truth that they are nothing but business is used as an ideology to justify the trash that they intentionally produce" -Adorno
        
        Eks: Alle som homogeniserer hiphop på 2000-tallet, og avslagene West får.
        
        Eks: Grunnen til at musikk blir dømt etter antall salg og sjeldent kvaltitet.
    - - "There is actually a neurotic mechanism of stupidity in listening. The arrogantly ignorant rejection of everything unfamiliar is its sure sign. Listeners behave like children, again and again with the stubborn malice, they demand that one dish that they are usually served" - Adorno
        
        To Pimp A Butterfly som et eksempel på hva som skjer når en artist bryter med standarden
        
        Solgte relativt dårlig, men et av tidenes mest kritikerroste albumer
    - - I strømmetjenesten er dette skrudd til et nytt nivå
        
        De første 30 sekundene teller som en lytting, og albumer er blitt gradvis byttet ut med store spilleliste-albumer som søker og maksimere antall lyttere etter strømmetjenestenes formler.
        
        Eks: Drake startet med konsise tematiske album, men etter hvert som Spotify o.l. etablerte seg har han sluppet 20+ sanger lange "album" med en lang rekke forsøk på hits. Spesielt "Scorpion" var et tosidig album med pop på den ene siden og hiphop på den andre - alt etter formelen som skaper mest lyttere.
    - - Kan forklare hvorfor svart bevissthet gjennom hiphop har beveget seg vekk fra marxisme til kapitalisme.
- - - - Derfor usignerte artister ofte må innfinne seg med hva som er etablert i industrien
        
        Ergo: Kulturindustiren avler etterligning foran innovasjon
        
        Kanye West som et tidlig eksempel på en som bryter totalt med denne konvesjonen.
        
        Vi ser likevel gjennom West, problemene med å etablere seg i kulturindustrien uten å være standardisert
- - - - Kapitalistisk ideologi i hiphop kan forstås ved "spectacle"
        
        En omnipresent sosial rleasjon av et sent kapitalistisk samfunn mediert av bilder hvor folk forholder seg til en annen via representasjon og ved å vise. Her i "the society of the spectacle" å være rik er ikke målet, men å vise at man er rik det viktigste. Og hvordan vi viser vår sosiale kapital til hverandre. Hiphopæraene fra shiny suit og bling til mumble i dag er innenfor "the spectacle".
        
        Dette kultiverer pseudo-behov for egoistiske aspirasjoner, materialisme kjøp og viktigst å formidle dette budskapet til verden at de gjør dette.
        
        I realiteten er artistene ogsp produkter av kulturindustrien, som blir solgt til oss som kommodifisert kultur. Disse artist-produktene eies av sentrale aktører som plateselskaper, strømmetjenester og luksus-klesmerker.
        
        Det er her Kanye West, Jay-Z og Virgil Abloh bryter med hele tanketoget da de etablerer seg som disse aktørene selv. Wests klesmerke er en av aktørene, Jay-Z og Dre sin innflytelse over plateselskaper gjør dem til aktører. Abloh sin makt over high-fashion gjorde han til en aktør og plasserte svart kultur i en dominerende posisjon i forhold til børs og katedral. Katedral har seiret.