Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Psykososialt miljø - Coggle Diagram
Psykososialt miljø
-
Det første paradigmet
-
Roland:
Med mobbing eller plaging forstå vi psykisk og/eller vold mot et offer utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Fysisk plaging, utestenging og erting er de vanligste formene for mobbing
Felles:
- Noen skader andre, fysisk eller psykisk
- Handlingen er intensjonell
- Handlingen gjentas over tid
- Ubalanse i makt mellom aktørene - ene parten kan ikke forsvare seg
Roland = mobbere er stabile i sine handlinger, og at de handler uten å provosere
-
Kritisk syn:
- Voksnes ansvar for inkluderende læringsmiljø nedtones.
- Definering av roller - offer, mobber - kan påvirke tiltak og oppfølging.
- Må foregå gjentakende over tid - kan føre til bagatellisering av barnets subjektive opplevelse.
- Hvem har definisjonsmakten?
Det andre paradigmet
Et økende antall forskere, både nasjonalt og internasjonalt, løfter frem det som kallas for det andre paradigme. Søkelyset rettes mer og tydeligere mot de komplekse sosiale prosessene som oppstår når mobbing skjer
-
-
Eksplisitt syn på mobbing som sosialt fenomen som oppstår mellom mennesker; individuelle forutsetninger er likevel en del av mobbingen, men tiltak og endringer må rettes inn mot relasjonelle og kontekstuelle faktorer.
Hele barnet, hele løpet
Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne og/eller barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. Barnets subjektive opplevlese i sentrum, ikke hva andre definerer som en negativ handling.
-
Barnesynet
Gert Biesta: å ta barns subjektive opplevelse på alvor, betyr et ønske, en interesse og respekt for det enkelte barnets væren i verden
Berit Bae: å møte andre som subjekt innebærer å anerkjenne individets rettigheter til egen opplevelsesverden. Barnets stemme må høres, anerkjennes og tas på alvor.
Voksnes ansvar:
Tilhørighet og tilknytning:
- De voksnes mentaliseringskapasitet - evne til å tone seg inn på barnets emosjonelle tilstand, møte følelsesuttrykk - evne å se egen atferd og hvordan dette påvirker kommunikasjon og relasjon til andre
- Selv- og emosjonsregulering - barn trenger reguleringsstøtte, atferd og følelser - for emosjons og selvregulering.
- Toleransevinduet - faller barnet utfor havner det i en tilstand som ikke er bra, klarer ikke håndtere følelser/atferd alene - havner da i hyperaktivering (utagering) eller hypoaktivering (innagering)
Holdninger, kunnskap, handlinger
-
Står i gjensidig forhold til hverandre. Preget hvordan vi tar inn og bearbeider kunnskap på, og motsatt vei påvirker kunnskap våre holdninger. Våre handlinger er det som vises i møte med andre mennesker.
-
Aktivitetsplikt:
- Plikt for å følge med
- Plikt for å gripe inn
- Plikt for å melde fra
- Plikt til å undersøke
- Plikt til å sette inn tiltak
- Plikt til å dokumentere
Skjerpet aktivitetsplikt:
- Plikt til å umiddelbart melde fra om ansatte krenker barn
-
De utrolige årene - Webster Stratton:
Ignorering, ros, belønning, tankepausestolen. Danner vi voksne her grunnlag for mobbing?
3 kjerneelementer for å forstå, forebygge, stoppe, håndtere og følge opp mobbing
- Også voksne mobber - voksne mobber, truer og følger ikke opp - handler her om voksenledelse
- Barnets subjektive opplevelse og rett til medvirkning - Honneths anerkjennelsesbegrep som grunnlag
- Barnets grunnleggende behov for tilhørighet - handler her om klasseledelse for et godt inkluderende fellesskap
Definisjonsmakt
Begrepsbruk:
Brukes om en an i lover, regler o.l.
-
-
-
Honneth knytter makt til asymmetriske relasjoner; det vil alltid være en asymmetrisk relasjon mellom voksne og barn.
Den voksne har et etisk ansvar for å være bevisst sin væremåte for skjevheten i maktforholdet i relasjon med barnet.
-
Mobbingens konsekvenser
Tilliten til andre mennesker blir skadet, som igjen går utover tilliten til hvilken verdi en har i andres øyne.
Hele barnet: hele løpet
Barn mener selv at meningen med barnehagen er å få leke.
- Utestenging kan føre til at meningen blir borte.
- Hindret i å bli inkludert i fellesskap
- Negative relasjonserfaringer og traumatiske opplevelser.
-
Forholdet mellom anerkjennelse, mobbing og krenking
Anerkjennelse
Anerkjennelse som grunnholdning vil bidra til at de involverte opplever seg sett og hørt i mobbesaker.
Axel Honneth:
- Kjærlighetsdimensjonen
- Rettighetsdimensjonen
- Solidaritetsdimensjonen
Selvtillit, selvrespekt og selvverd.
Skillelinjer mellom mobbing og krenkelse kan alltid diskuteres, men det kan være kunstig å skille fordi det handler om det samme.
-
Djupedal-utvalget
«Utvalget forstår krenkelser som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder».
Mener som hovedprinsipp at krenkelse må skje flere ganger før det kan defineres som mobbing.
Tidlig innsats
Hensikten er å rette fokus mot tidlig innsats allerede fra den dagen barnet starter i barnehagen. Det handler om å forebygge mobbing i barnehagen, der barns opplevelser, de ansattes ansvar for foreldres involvering er kjernepunkter.
Økt fokus på utestenging i mobbing i barnehagen vil kunne føre til tidlig intervensjon, som igjen vil kunne føre til færre mobbere og blir mobbet. Dette kan redusere faren for dårlige erfaringer og svekket selvtillit. Det viser seg at mobbing kan få dramatiske psykososiale konsekvenser for mobbeofferet.
Foreldresamarbeid
Samarbeid i konkrete mobbesaker vil ha bedre mulighet til å fungere hvis gode relasjoner er etablert i fredstid (Halsa)
-
Folkehelsearbeid
Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel.Når forskning bekrefter at barn og unge utsettes for mobbing hver dag, og at konsekvensene av mobbing kan settes i sammenheng med svekket helse og livsmestring, er forståelsen av mobbing helt sentral med tanke på hvilke tiltak som iverksettes
Dersom man kun retter søkelyset mot det enkelte barn og den enkelte unges atferdsuttrykk, leter etter individuelle årsaksforklaringer og forstår mobbing som noe som må ha skjedd et visst antall ganger over en viss tidsperiode, kan tiltakene i forebyggende arbeid bli lite effektive. Mobbing handler, i vår forståelse, om sammensatte sosiale prosesser. De sosiale prosessene må dernest forstås, og det må handles ut fra de kontekstuelle og relasjonelle faktorene som er en del av elevenes læringsmiljø.