Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Norsk 2022 - Coggle Diagram
Norsk 2022
Å skrive argumenterende tekst
Beherske dårligere enn narrativ skriving
Elever leser mindre argumenterende tekster
Abstrakte og i tekstkonstrueringen
Konkrete. Mangler en form for gratis struktureringsprinsipp
Sammenheng med kognitiv utvikling ikke bare erfaring
KAL - materialet
Viser at elevene har vansker for å løsrive seg fra den muntlige, ekspressive stilen som er typisk for dagbøker.
Må involvere elevene i bevist og systematisk arbeid med adekvate modeller for argumentasjon.
Dramaøvelser: protagonister & antagonister i en forberedenede debatt.
Diskusjon: i smp grupper, konsensus eller korte, monologiske innlegg, foran en forsamling.
Argumentasjon:
Oppsummere info. på en nøyaktig måte. Tolke og vurdere info. Komme med tilleggs momenter foreta en avvending mellom ulike posisjoner trekke ut implikasjoner og konsekvenser. Konkludere.
Prosesskriving har bidratt til å venede fokuset fra prosess til produkt.
Fortelling kan utvikle de argumenterende ferdighetene til elevene, men de kan bli for konsentrert om den fortellende strukturen.
Tekstens kvaliteter og utfordriner
Modalitet
Dagens skoletekster har mange illustrasjoner og bilder
fortografier
tegninger
malerier
Papirbaserte & nettbaserte tekster - levende bilder og lyd
Modalitetens affordans
hvordan bilde og tekst sammarbeider og avhengigheten
Elever klarer ikke å utnytte de multimodale tekstene til det potesialet de har
Har ikke fått god nok opplæring i å ta i bruk dette
Tilleggstekster
Sammendrag
bokser med forklaringer
figurer
klikkbare menyer
Hypertekst
Paratekst
overskrift
sier mye om tematikken i teksten
Innholdsfortegnelse
Stikkordsregister
Ordforklaring
Å bruke tillegstekstene er en god lesestrategi som erfarne lesere bruker
Oppslagene i skoletekster fremstår som svært sammensatte og "hyper - tekstuelle".
Oppgaver
Å gjøre oppgaver
Oppgaver der du skal skrive
Kjennetegn ved skolens tekster
Oppgavens formål. Oppgaver har mange formål og er ofte delt inn etter formål.
Øvingsoppgaver
Addaptiv læring
Kunnskap som må automatiseres
Gloser
Kontrolloppgaver
Å kontrollere at eleven har fått med seg det som er viktig kunnskap når de leser & arbeider med en tekst.
Konkrete kontrollspørsmål i relasjon til brødteksst
Inkluderer også oppgaver hvor elevene må skrive egne svar som sammenhengende tekst.
Formålet med alle oppgaver er å utløse handling
Oppgaver utforming
Lukkede oppgaver
Kunnksaps og lesekontroll
Åpne spørmsål
Inntruksjoner
"Diskuter med en medelev"
"Tegn strek"
"Bruk internett og finn nettsteder og info. om medisinsk historie"
"Tenk deg at - oppgaver"
50% av tiden brukes til å jobbe med oppgaver
Digitale læreverk legger opp til adaptiv læring
Elevers oppgaver & progresjon styres av hvordan de har løst tidligere oppgaver
Prosessorientert skrivepedagigikk
Eleven trenger hjelp når de skriver, både før og etter
2, fundamentale sider ved det å skrive tekst:
Å hente frem kunnskap om emnet som allerede er laget i minnet
Å skape eller oppdage ny kunnskap
Fører til konflikt mellom to måter å organisere teksten på
Eksplisitt forhandlingsplanlegging
Implisitt organisering etter hvert som teksten vokser frem
Elevene trenger å bli bedre i begge skrivestilene
Sosiokulturelt perspektiv
Skriving er en sosial aktivitet
Hvor mye påvirker av konteksten påvirker skrivingen og former skriverammene
Dialogbasert skrivepedagogikk
Mikhail Bakhtin
Ingen pedagogisk oppskrift men utfordrer oss til å tenke nytt om hvordan mening blir skaptt, om formidling og kommunikasjon.
Mening blir skapt i dialogisk samspel mellom den som skriver og den som leser, den som snakker og den som hører.
tenkeskriving: uformell utforskende skriving. Få ideer og komme i gang. Ingen hemninger av ytre krav.
Presentasjonsskriving: formål å kommunisere og presentere et stoff for en leser og det må være forståelig og rett.
Førkrivingsfasen
Få ideer og stoff man kan skrive om
Idemyldring, tenkeskriving, deling av ideer og tenketekster. Samtaler i plenum, tankekart eller disposisjonspunkt,
Å lese for å skrive = Sentralt i førskrivingsfasen
Christian Koch -> "verktøykasse for skriving"
Skriveprosessen er rekursiv og ikke lineær
Lærerrespons
Bli gitt underveis i skrivingen og kort tid etter innlevering
Være konkret (både på ros og kritikk)
Ha fp ing en retter oppmerksomheten mot hver gang
Være basert på tydelig kriterium
God lærerespons er målrettet, fromoverretter, konkret og har få fokus:
fokkus: HVem er mottakeren? Hva er fområlet? Hva er hovedpoenget? Er vesentlig innholdsmoment med? Sterke / svake sider?
Form: Hvilken overodnet struktur (oppbygning) har teksten? Hva er den røde tråden? Henger teksten godt sammen? Er formen i tråd med eventuelle sjangerforestillinger?
Formulering: Hva karakteriserer stilen? Hører han til emnet? Hvordan er den språklige utformingen?
Formalia: Rettskriving, tegnsetting, grammatikk? Kildebruk, sitatbruk?
Modellering
Læreren er den viktigste ressursen og modellen for elevenes kunnskapsutvikling.
Lærerrollen er en mer dynamisk og sammarbeids orientert rolle
Læreren må være en:
eksempeltekst
Annvende eksempeltekst i meningsforhandling med elevene
Må selv produsere eksempeltekster i de rette øyeblikkene for elvene
Tilrettelegger & veileder, men også forbilde, fagressurs og formidler
Eksempeltekster må få motstand. De skal ikke overtas men leses og skrives i samspill med
Samforfatterksap
Ti teser om skriving
Skrivehjulet
Skrive triade
Tese 1: Diskutere formålet med skrivearbeidet
Tese 2: Bygge språklig "fagrom"
Tese 3: Diskutere vurderingsskriterier for både innhold, form og bruk ut i fra formålet med skrivingen
Tese 4: Ta opp møtet mellom andres tekster og egen tekst
Tese 5: Arbeid med sjanger i alle fag
Tese 6: Gi konkret hjelp og støtte under planlegging og underveis i skriveprosessen
Tese 7: gi presis pg konkret respons / vurdering underveis og etter fullført arbeid
Tese 8: Fullfør skrivearbeidene
Tese 9: Snakke om og me tekstene
Tese 10: Sette tekstene i bevegelse
FFF - trekanten
Å lese kritisk
Lese med motstand
Ulike strategier
Vurdere
Reflektere
Kjent med tekstens innholdsmoment, kjenner til tekstens sjanger & struktur
Kjenne til temaet for å kunne diskutere
Å stille gode spørsmål til teksten er viktig for å bli en god leser
Skiller ut hovedideene samtidig som vi kontrollerer vår forståelse
Sammensatte tekster
De ulike uttryksformene kan dempe eller forsterke hverandres innhold. Multimodale tekster har ofte flere leseveier, men komposisjonen er ikke tilfeldig.
Horisontal struktur
De ulike elementene er plassert ved siden av hverandre
Elementer med kjent info. plassert til venstre
Ny info plassert til høyre
Vertikal struktur
tekstene plasseres ovenfor hverandre, nett - tekst, reklame
Den øverste delen: er ideal eller løfte om produktet
Nederste delen: det mer konkrete, viktig info.
Sentrert struktur
Et tekstelement er plassert i midten, mens andre elementer kretser rundt
Viktigste i midten
Det rundt skal ha mindre oppmerksomhet
Å skrive reflekterende
Refleksjon: et verktøy for å oppnå kunnskap, erkjennelser, innsikter osv.
Translinguistisk blikk på skrivehjulet "å reflektere"
Innebærer å posisjonere seg i relasjon til ytringens 3 aspekter
Elevene posisjonerer seg selv ( jeg / selv uttrykk for ekspressivitet)
Hvem de går i dialog med (du / samfunn - addressivitet
Hva de reflekterer over ( det / verden - referanse)
Skrivehjulet legger ikke opp til svar på hva det å reflektere innebærer men har likevel noen premisser
"Jeg - orientert" skrivehandling. Tar utgangspunkt i egne erfaringer.
Epistemisk modalitet: gjennom "tro", "kan". Man trenger ikke være sikker
Deontonisk modalitet: Uttrykk for skriverens ønske & vilje.
Å skrive fortellende tekst
Eventyr, Vanderhistorier, Roman, novelle, reportasje, referat,
En eller flere handlinger, ei tidsrekkefølge, flere aktører, protagonist/ helt
Logisk fremhandlingsstruktur
Orientering
Komplikasjon
Resolusjon
Koda/ avslutning
Den refererende fortellingen
Ofte handlingsoppramsing
Forteller uten plott
Typisk for de unge & elever med skrivevansker
Respons
5 teser om funksjonell respons
Tese 1: respons må gis underveis i skriveprosessen
Tese 2: Responsen må være selektiv
Tese 3: Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver
Tese 4: Respons må motivere for revidering av elevteksten
Tese 5: Respons må være forståelig og læringsfremmende
Margkommentarer er mer effektive en. sluttkommentarer
Relevant
Lærerens vurderingskompetanse og normprosjektet
Instrumentell tilnærming
Mekanisk samtale
Vurderer forventningene trekk for trekk
Lite presist og tekstspesifikke vurderinger
Mangler nødvendig kunnskap om språk og tekst
Avhengig av ressursene de har fått
Fleksibel og funkjsonell tilnærming
Dyptgripende faglige diskusjoner med spørsmål og innvendinger
Går grundig inn på flere aspekter ved tekstene
Komplekst syn på skriving
Ser forventningsnormene i lys av den overordnede forståelsen av skriving
Kommunitative samtaler
Disputtprega samtaler
Eksplorerande samtaler
Litteraturdidaktikk
Barne bøker: Dei svarte svanane, Den norske slavehandelen, Ronja Røverdatter, Tordenværsbarn, Ishavspiratene, Hysj, Buffy By er talentfull, Bare Victor, Hør´a dagbok, Sølvmånen, Ti kniver i hjertet, Nattevakt
Lese og skrivedidaktikk
Leseforståelse
Forkunskaper
En avgjørende faktor er å forstå ordene i teksten som skal leses. Øvrige faktorer for leseforståelse er å ha forkunnskaper om teksttyper og temaet en skal lese om, mestre avkoding å være bevist egne lesestrategier og å ha motivasjon.
Allmennkunnskap
Livserfaring
Kunnskaper om teksttype
Kunnskaper om sjanger
Breddekunskap:
Å ha greie på litt ulike ting
Dybdekunskap:
Å ha mer inngående kunnskap om et bestemt tema.
Bevissthet for egne strategier
Å vite hvordan man skal gripe an en tekst.
Notere nøkkelord
lage tankekart
Være bevist på hva man ikke forstår og hva man gjør da. - kjennetegner en god leser.
Metalinguistisk bevissthet:
Spiller inn på leseforståelsen. Fonemisk og morfologisk bevissthet. (lydinventar & ordstrukturer
Definisjon:
Å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst. Aktiv prosess - å skape mening er sentralt.
Avkoding:
Innebærer å forstå sammenhengen mellom lyd og bokstav. (fonem) & (grafem). Og trekke bokstaver sammen til en meningsbærende enhet.
Nivåer av leseforståelse. (Vocabulary growth pyramid) s. 48.
Nivå, 1:
Økt bredde og dybde i ordforrådet gjennom rike erfaringer med språket, både muntlig og skriftlig.
Økt eksponering for rikt muntlig språk gjennom å lytte til høytlesing og gjennom samhandling med jevn aldrende og engasjerte voksne
Økt eksponering for skriftlig spårk gjennom systematisk og kontinuerlig innsats for å øke engasjement og bruke mer tid ppå lesing av varierte tekster
Nivå, 2:
Gradvis økning og forståelse av spesifikke ord
Selvstendig arbeid med ord og ordlæringsstrategier til bruk ved lesing.
Lesestyrte aktiviteter for ordlæring.
Nivå, 3:
Presis forståelse for nye ord og begreper.
Spesifikke faglige & nøkkelbegrep.
Høyt utviklet generelt ordforråd.
En ordlæringsstrategi
Fremgangsmåte for å lære seg nye ord
Ordforråd
Å utvikle elevenes ordforråd innebærer å knytte bindelseslinjer mellom nye ord og elevenes egne kulturelle, sosiale og faglige erfaring.
Viktig at elevene eksponeres for å bruke språket og prøve ut nye ord
Man må møte et ord
16 ganger
før man har det som en del av vokabularet.
Å kunne et ord består av ulike typer kunnskap. Man må kjenne ordets:
Mening / innhold / betydning
Skriftlig og muntlig form
Grammatisk oppførsel
Kallokasjoner
Register
Assosiasjoner
Ord
Løpeord
Graford
ordeksemplar
Leksem
Ordbokord
Orrdfamilier
Nære beslektede ord. Klok - Klokskap. (avledninger)
Innholdsord
Tilhører åpne ordklasser som substantiv, verd og adjektiv. Uttommelig antall ord.
Funksjonsord
Lukkede ordklasser som har avgrenset og stabilt ordinnventar. Pronomen, preposisjoner og determinativer.
Ordforbindelser eller kollakasjonene
Partikkelverb
Skrive av, skrive på,, skrive ut. ha det bra, ta det rolig, fri og frank
Metaforiske uttrykk
Har en hekt bestemt betydning som man ikke kan forstå ut fra den direkte betydningen. Særlig utfordring for andrespråklige.
Fagord
Ofte metaforiske, sammensetting og avledning
Lavfrekvente ord
ord som man ikke bruker ofte
Høyfrekvenete ord
Ord som man gjentar ofte og som ofte blir brukt i setninger.
Homonymer
Ord med samme skrivemåte eller uttale har ulikt innhold
BICS
Cummins introduserte testen. Tester muntlig språkferdigheter vi bruker i kommunikasjon med andre.
CLAP
Cummins introduserte testen. Akademsike ferdigheter som også forutsetter skriftkyndighet.
8 prinsipper for ordundervisning:
1.
La elevene bruke morsmålene sine
2.
Sanser
3.
Bruke digitale plattformer
4.
Bruke musikk, rim og regler
5.
Bruke leken
6.
Lese høyt for elevene
7.
La elevene lese selv
8
. Gi elevene gode strategier for ordlæring
Tekstforståelse. Mange elementer som spiller inn på hvor godt vi forstår en tekst.
Hvor gode strategier for forståelse vi har
Hvor stort ordforråd
Generelle og spesifike kunnskaper
Kunnskaper om tekststruktur
Motivasjon for lesing og engasjement i lesing
En av de viktigste faktorene for å lykkes med å utvinne mening fra en tekst er ta lesingen er strategisk og at leseren har god oversikt over sin egen leseforståelse og leseprosess
Hos gode lesere er leseprosessen til dels automatisk og dels avhengig av stragegiske prosesser.
Strategier for lesing
Strateiger: tilsikted kontroll, målrettethet og bevissthet. Krever leserens oppmerksomhet. Mentale aktiviteter som leseren velger å ta i bruk.
Metakognitiv bevissthet
Gode lesere kan overvåke sin egen leseprosess og reflektere over hva en gjør mens de leser
Metakognitiv overvåking og kontroll av egen leseforståelse.
Ferdigheter
Vanebaserte, og leseren følger egne rutiner og regler mer rigid. Lavere nivåer av tenkning & læring.
Ulike strategier som goe lesere benytter, skiller mellom:
Planlegging og planlegging før lesing.
Overvåking og valg av metoder for å forstå tekst underveis i lesing.
Evaluering og oppsummering etter lesing.
2, typer lesestrategier so PiSA måler:
å forstå og huske tekst
å oppsummere tekst ved å lage sammendrag
Eksplisitt leseundervisning har stor effekt
Å gjøre noe eksplisitt innebærer at læreren modellerer, verbaliserer og bygger stillas.
Strategi undervisning bør være direkte og eksplisitt
Undervisningen bør rette seg mot et repetoar av lesesstrategier
Lesing bør være en sosial aktivitet for å fremme læring
God strategiundervisning er langvarig - helst integrert som grunnlegende ferdigheter
Effektiv undervisning krever høy kompetanse hos leseren
Man må passe på at strategiene ikke blir et mål i seg selv, men et verktøy for å oppnå og reparere forståelsen.