Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Pedagogikk 4 diversitet - Coggle Diagram
Pedagogikk 4
diversitet
Har inngående kunnskap om sosialisering, identitet og etnisitet
Læringsteorier
Anerkjennelses teori: Axel Honneth
Alle mennesker har behov for å bli sett.
Kan utvikle seg til utagering hvis barnet ikke blir sett
Erfaringer= De moralske, inter-subjektive betingelsene for at mennesket skal kunne utvikle sin identitet.
Rettigheter, sosial verdsetting og kjærlighet
folk som opplever anerkjenning vil læra å anerkjenna andre
tilhøyrsle og anerkjenning er viktig for ungdom i utvikling, for at dei skal få god sjølvkjensle og sjølvtillit. Det må ein annan til for at ein skal kunne utvikla identiteten sin.
Det handlar om meir enn å tolerera individet for deira ulike eigenskapar, men at individet sine positive eigenskapar vert bekrefta gjennom handlingar utan baktankar, og ikkje kunn med ord og symbolske ytringar
Sosiokulturell læringsteori-Vygotsky <3
Læring i samspill med andre
den proksimale utviklingssone
Ein elev kan koma lenger med hjelp av andre enn åleina
Sosialiseringsprosessen
primærsosialisering
Personorientert og spesifikt
sekundærsosialisering
Rolleorientert og generell
Erving Goffman
stigma
personar som er uynskt annleis enn det resterande samfunnet vert stempla med eit stigma, eit stempel på ein dårleg og mangelfull person som og kan vera farleg eller svak
Meads speilingsteori
tar utgangspunkt i hvordan selvet dannes gjennom relasjoner til andre mennesker, der de mennesker som betyr mest for oss, er såkalte "signifikante andre"
Bourdieu
Kapital: Sosial, økonomisk og kulturell kapital.
Habitus definisjon:
Integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer hvordan vi oppfatter, vurderer og handler. Grunnstein i en persons identitet.
tillærte smak-, åtferd- og tankemøster
Eksempel: Ein elev som er frå eit "lågare" sosialt lag som liker rægging liker musikk frå Vazelina Bilopphøggers, men hater opera og synes det er pompøst og kjedeleg.
Relasjon mellom dei vala individet gjer og den posisjonen dei har i samfunnet
makthierarki
Habitus definisjon:
Hvordan mennesket blir sterkt påvirket av det sosiale miljøet, og alt det inkluderer. Miljøet vi er i påvirker oss, og former det vi sier, hvordan vi responderer på ulike situasjoner
Identitet
I stadig forandring
individ vs. gruppe
Utviklast i sosial kontekst og kultur
Etnisitet
majoritet vs. minoritet
othering
alder
seksuell orientering
religion
kjønnsidentitet
hudfarge
politisk ståstad
Funksjonsnedsettede mennesker er en minoritet i samfunnet
Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, kultur, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur
Overordnet del
Identitet og kulturelt mangfold: Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Begrepet
interkulturell pedagogikk
brukes om undervisning som utvikler gjensidig kunnskap om og forståelse mellom individer og grupper som har forskjellig kulturell bakgrunn.
Har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og
flerkulturelle kontekster
Ungdomskultur endrer seg hele tiden
subkulturer
by og bygd
globalisering
Ungdomstid
forlenget med lengen utdannelse man tar
prøver seg i voksenrollen
"Unntakstilstand" mer enn pubertet og skole
stiller i opposisjon til forrige generasjon
opprør
Sosialisering
Primærsosialisering: Familie og oppvekst. Person orientert og spesifik
Sekundærsosialisering: Rolle orientert og generell. (Skole, andre institusjoner)
Pihl
etnosentrisme
Norge er best <3 (tror vi)
lite fokus på minoritetar sine behov
Det er lite forsking på ungdomstid
nytt fenomen
Stanley Hall: "Storm and stress"
1) Konflikt med foreldrene
2) Humørforstyrrelser
3) Risikoatferd
Har inngående kunnskap om sammenhengen mellom individuelle, sosiale og
kulturelle faktorer knyttet til læring
Transspråking (Translanguaging)
i strid med tanken om nasjonalspråk
i møte med flerespråklighet og språkmangfold
utgangspunktet i språkopplæron er at alle språklig repertoar av alle elever rengnes som resurs (og derav burde brukes aktivt i undervisning)
nye måter å tilnærme flerspråklighet og undervise på
mer rettferdighet for flerspråklige elever
Marginalisrering og utanforskap
Marginalisering skaper eit «andre» av personar som er utsett for det der dei vert dytta mot periferien av samfunnet, både i arbeidslivet og sosialt (Øia & Fauske, 2010, s. 231).
Von der Lippe (2021) uttrykker at «i ytterste konsekvens kan det å bli utsatt for fordommer og vedvarende stigmatisering bidra til utanforskap og radikalisering både av enkeltindivider og grupper» (s. 22). Utanforskap kjem dermed som ein fylgje av kontinuerleg marginalisering.
Marginaliseringa eller den negative stemplinga vert som ein sjølvoppfyllande profeti for ungdomane der ein føler seg «dum» eller liknande på grunn av det skulen har fortald dei om dei sjølv (Imsen, 2020, s. 379-380).
Læraren er ei viktig brikke for å førebygga marginalisering. Det er læraren, med skuleleiinga som støttespelar, som skaper meining og relevans av lærestoffet og oppmuntrar til samarbeid i klassen (Løhre, 2018, s. 111).
Danning
Sundsdal og Øksnes (2018) skriv at danning er "en selvbiografisk opplevelse tett knyttet til subjektets selvbestemmelse".
autonomi
Skolen har et danningsansvar
Digital dannelse
UDIRs tanker om Digitale ferdigheter: Bruk og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og utøve digital dømmekraft
Digital dannelse skjer i sammspill med disse forskjellige ferdighetene, men i bunn og grunn så er det å utvikle sin digitale identitet i sammspill med ulike kulturer, livvsyn og språk.
"Vanlig dannelse"
Blant annet å kunne ta egne valg og evnen til å tenke kritisk
Ofte knyttet til oppdragelse
kulitivera ein autonom og reflektert medborgar
demokratisk danning
skulen skal fremja demokratiet
Overordna del:
Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Vern av mindretallet er et avgjørende prinsipp i en demokratisk rettsstat og et demokratisk samfunn. Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter.
Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt. Når elevenes stemme blir hørt i skolen, opplever de hvordan de selv kan ta egne bevisste valg.
det er vanskeleg å måle danningsnivået til ein elev
På kva grunnlag kan elevane læra?
Maslows behovspyramide
Maslows behovspyramide (Hvor tilhørighet er mindre priotritert) mot Baumeister og Leary sin tilhørighetshypotese om at det er et grunnleggende menneskelig behov
Hegemoni
ein kultur har ei dominerande makt over andre kulturar, ofte majoritet over minoritet
kulturelt hegemoni
Inkludering
Inkludering handler om å tilpasse læringsmiljøet til mangfoldet blant barn og elever, og gi alle reell mulighet til å delta i det faglige og sosiale fellesskapet.
Et inkluderende læringsmiljø verdsetter mangfold, noe som ifølge forskning er en helt nødvendig forutsetning for å skape et inkluderende læringsmiljø.
I et inkluderende læringsmiljø har alle sin naturlige tilhørighet, og ingen betegnes som inkluderte.
Omsorgsyting (Smette)
Universalistisk tilnærming
viser til ein "alle skal ha same goder"-førestilling der ein gir den same hjelpa til alle
Eit eksempel på ein universalistisk tilnærming kan vera å tilby alle i ein klasse tilbod om ektrahjelp i matte etter skuletid.
Partikularistisk tilnærming
viser til tiltak som rettast mot spesifikke grupperinar eller individ som reknast som vanskelgegstilt
Ein meir partikulariskisk tilnærming kan vera å ta ut visse elevar i timen for å gje dei spesiell oppfølging i matte som dei sliter med.
Har kunnskap om ungdoms rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
FNs barnekonvensjon / menneskerettigheter
Trygg skolehverdag
Ikke diskriminert mot
Rett til å bli hørt
ALLE BARN HAR RETT TIL LEK, FRITID OG HVILE
ALLE BARN HAR RETT TIL NAVN OG NASJONALITET
ALLE BARN HAR RETT TIL GRATIS GRUNNSKOLE
ALLE BARN HAR RETT TIL BESKYTTELSE MOT UTNYTTING I ARBEID
Opplæringslova
tilpassa opplæring
rett og plikt til grunnskuleopplæring
§ 2-8.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Norge som en innvandringsnasjon (Ca. 13-14% av Norsk befolkning er innvandret, født i utlandet
Innvandring og integrering har blitt nye fokuspunkter i Norsk politikk som bakgrunn av kulturelle innslag i samfunnet
Aktivitetsplikta, § 9 A
Ansatte MÅ gripa inn om det skjer mobbing, trakasering, diskriminering o.l. av ein elev
Rett til tryggt og godt skulemiljø
Har kunnskap om samenes stilling og rettigheter
Urfolkskonvensjonen el. ILO-konvensjon nr. 169
1989 - ratifisert i Noreg i 1990
KUNN Noreg av landa der Sapmi-områdert er, har ratifisert konvensjonen
Definisjon av urfolk:
Urfolk refererer til ei
folkegruppe
som definerer seg sjølv som urfolk og har opphaldt seg i eit
geografisk område
før dei noverande landegrensene
vart etablert og som har ein eigen
kultur/språk
som er forskjellig frå majoritetsbefolkninga.
det er ingen felles definisjon av urfolk, men det er fleire særtrekk mellom ulike urfolk
Rett til språkopplæring
Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I Norge er norsk og de samiske språkene sør-, lule- og nordsamisk likeverdige. Norsk omfatter de likestilte skriftspråkene bokmål og nynorsk. Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk i Norge.
Fagfornyelsen, LK20
Identitet og kulturelt mangfold
Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.
Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge.
Opplæringsloven §6-2: rett til fjernundervisning
Tre strategier i møte med samiske temaer etter fornorskningspolitikken:
1) Fraværsstrategi: Ingen eller lite innhold om samene.
2) Inkluderingsstrategi: Inkluderings utfra den norske samfunnets premisser. M74/M87 - tas med som innhold i læreplanen.
3) Indigenisering: LK97, LK06, LK20 - gi uttrykk og vise til samene og urfolksperspektiv.
Opplæringsloven §6-2
Forvaltningsområder har rett I og PÅ samisk undervisning.
Resten av landet har rett I samisk.
Profesjonsferdigheiter
Kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
variasjon av undervisningsopplegg
divert læringsmateriale som elevar kan finna seg att
representasjon i klasserommet
motivasjon
mestringskjensle
interessefelt
elevar er forskjellige og har ulike utgangspunkt som dei kan bygge vidare på
kognitive skjema
elevar
møta eleven der den er
anerkjennelse
grunnleggande respekt frå mennesker
pedagogisk stilasbygging
det sosiale rundt klassen er eit veldig viktig for at elevane skal kunne læra noko
negative erfaringar på VGS
eleven kan vera stempla frå før
stemplingsteori
ein vert sånn ein vert stempla
kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god
praksis og yrkesetisk plattform
open for nye input
snakke om fordommar
skulekode
kontaktlærar
Kva læraren gjer er viktig
Det sosiale og faglige klimaet
Variasjon og systematisk bruk av ulike undervisningsmetoder
Klasseromssamtaler
Faglig og personlig støtte
det heilheitlege for eleven
samarbeid med heimen
Opplæringslova: Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.
faglærarar og kontaktlærarar må samarbeida
Fire dimensjoner ved klasseledelse
Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev
Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner
Tydelige forventninger til og motivering av elevene
Etablering av en kultur for læring og et fellesskap som støtter læring
Pdfk: Lærerens digitale ferdigheter: Udir
Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse
Profesjonsutvikling
innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens
skole
skuleutvikling følger den politiske vinden
tilpassa opplæring
brei tilnærming
felles tilpassing til klassen
smal tilnærming
individet i sentrum
Universalistiske tilnæringmar til omsorg viser til ein "alle skal ha same goder"-førestilling der ein gir den same hjelpa til alle, medan ein partikularistisk tilnærming viser til tiltak som rettast mot spesifikke grupperinar eller individ som reknast som vanskelgegstilt.
meir mangfoldig skule
større mangfold blant elevar
større behov for aksept
fleire språk
ulike grupper med minoritetar
individuelle problem som tidlegare gjerne har hatt kollektiv løysing
skulekode
Skulekode er eit omgrep som refererar til normer, maktforhold og verdiar som finnes i det sosiale fellesskapet på ein gitt skule.
Skulekoden vert utvikla gjennom for eksempel tradisjonar ved skulen og materielle situasjonar (utstyr og økonomiske midlar).
minoritetar vert behandla annleis, men korleis skal me tilrettelegga for mangfoldet?
kan reflektere over diversitet i utvikling av et demokratisk samfunn, lokal og globalt
Overordna del
Demokrati og medvirkning: Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer. Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt. Når elevenes stemme blir hørt i skolen, opplever de hvordan de selv kan ta egne bevisste valg. Slike erfaringer har en verdi her og nå, og forbereder elevene på å bli ansvarlige samfunnsborgere.
Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.
diversifisering av klasserommet
Skolen som organisasjon
Lav og høy intensjonalitet forstås graden av bevissthet rettet mot læringsfremmede handlinger.
Lærerteam: lærere samarbeide i team.
Sammensatt ulikt etter hvilken skole en arbeider ved.
