Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Motivasjonspsykologi, Internalisering, Reaktans teori, Mestringsforventnin…

- - - - attention, retention, reproduction, and motivation
  - - - Emosjoner hvorfor noe skjedde, Positivt/negativt outcome
  - - - (om motivert eller ikke) Feil 1 gang øker reaktans/innsats, men gjentatte feil kan føre til hjelpesløshet
  - - - Frykt, Sinne, Avsky, Tristhet, Forakt, Overaskelse, Glede
    - - samme?->
    - - Trigger journal, impuls og respons utvidelse, observere andre og egen kropp
  - - - SVEH
  - - - 109_18
  - - - Ekstern stimulus forårsaker emosjoner
- - - - Kognisjon (forventning, verdi, mål)
        
        Selvet
        
        Selvkonsept
        
        Mulige selv
        
        Identitet
        
        Selvregulering
        
        1 more item...
        
        Mål
        
        Mål
        
        Planer
        
        Planer om implementering/implementering intensjoner
        
        Mindset
        
        Overveielse VS gjennomførelse (Deliberative VS Implementation)
        
        Fremmende VS forebyggende (promotion vs prevention)
        
        Vekst Vs Fiksert
        
        Kognitiv dissonans
        
        1 more item...
        
        Personlig kontroll
        
        Forventning om mestring
        
        Oppfattet kontroll
        
        Målorientering og mestringstro (Mastery belief)
        
        Attribuering
        
        1 more item...
      - Hendelser/ Betingelser
      - Tilnærming eller Unngåelse
        
        Energi, retning og utholdenhet
        
        Atferd
        
        Engasjement
        
        Aktivering
      - Behov
        
        Fysiologiske behov
        
        Tørst
        
        Sult
        
        Sex
        
        Psykologiske behov
        
        Autonomi
        
        3 Subjektive egenskaper ved oppfattet autonomi
        
        Fri vilje (volition)
        
        Opplevelse av valgfrihet, Oppfattet valg over egne handlinger
        
        Indre kontrollplasering, Oppfattet lokalisering av kausalitet (PLOC)
        
        Kompetanse
        
        Nødbetingelser i miljøet
        
        Optimal utfordring (flyt)
        
        Aktivering?
        
        Flyt
        
        Struktur
        
        Tydelige forventninger
        
        Veiledning
        
        Tilbakemelding
        
        Tilbakemelding
        
        ?
        
        Feiltoleranse
        
        ?
        
        Relasjoner
        
        Mottakelighet/respons(ivness)
        
        Sosiale bånd
        
        Kvasi-Behov
        
        (behov med hensikt/menig)
        
        ønsker som skaper spenningsenergi
        
        Mangelorienterte, situasjonelt reaktive, hva vi magler/trenger fra milø. (f.eks, penger, kort, paraply i bergen)
        
        Sosial behov (implisitte motiver)
        
        Tilhørighet
        
        Intimitet
        
        =Behage andre+bli sosialt akseptert
        
        =Engasjere i varme + trygge forhold
        
        Betingelser som aktiverer behov av tilhørighet
        
        1 more item...
        
        Makt
        
        =Påvirke andre
        
        Tilfredsstillelse av behov for makt:
        
        Ledelse
        
        1 more item...
        
        Prestasjon
        
        =Vise personlig kompetanse
        
        Kilder: Sosialisering og Utvikling/Erfaring
        
        Forhold som tilfredsstiller:
        
        3 more items...
      - .
        
        Emosjoner
        
        4 komponenter (deler)
        
        Sosial uttrykk
        
        Følelser
        
        Kroppslig aktivering
        
        Målrettet atferd
        
        3 aspekter (synspunkt)
        
        Kognitiv
        
        Sosiokulturelle
        
        Biologisk
    - - Ytre motivasjon
        
        Ytre regulering
        
        F.eks insentiver, konsekvenser
        
        "Jeg resirkulerer for å få pantepenger"
        
        = Få/unngå konsekvens
        
        Introjeksjon/Inkorporert regulering
        
        F.eks Unngå skyld, øke selvverd
        
        "Jeg resirkulerer fordi jeg føler meg bedre" (ikke skyldfølelse)
        
        = Fordi "bør"
        
        Identifisert regulering
        
        F.eks Verdier, opplevd viktighet
        
        "Jeg resirkulerer fordi det er viktig for miljøet"
        
        = Fordi viktig
        
        Integrert regulering
        
        F.eks Verdisamsvar (value congruence)
        
        "Jeg resirkulerer fordi det reflekterer mine verdier og den jeg er"
        
        = Fordi reflekterer meg og mine verdier.
        
        ----> stadig nærmere indre motivasjon ----->
        
        = Utenfra, insentiver eller konsekvenser som engasjerer til handling/aktivitet
        
        Typisk "Gjør dette for å oppnå dette" motivasjon
        
        Forespurt atferd. Ytre insentiver eller konsekvenser“Hva kan jeg tjene på dette?” type motivasjon
        
        Ytre regulering av motivasjon
        
        Insentiver
        
        =Miljøhendelser som motiverer til å initiere/ikke initiere handling. (f.eks epost)
        
        Konsekvenser
        
        =1. Positiv forsterkning VS Negativ forstekning
        
        Positiv straff VS Negativ straff (response cost)
        
        Atferd og forsterkere
        
        Positiv forsterker
        
        1 more item...
        
        Negativ forsterker
        
        1 more item...
        
        Hvorfor øker forsterking sannsynlighet for atferd/respons?
        
        2 more items...
        
        =øker atferd
        
        Atferd og straff
        
        Positiv straff
        
        1 more item...
        
        Negativ straff (response cost)
        
        1 more item...
        
        = stimulus fra miljøet som, når presentert, reduserer den fremtidige sannsynligheten for uønsket atferd
        
        =reduserer atferd
        
        Undertrykker straff uønsket atferd?
        
        3 more items...
        
        Belønninger
        
        =En person gir noe til en annen for service/prestasjon
        
        Hører til her?
        
        Ytre belønning kan gi positive emosjoner og forsterke atferd fordi den signalerer muligheten til
        
        Når hendelser tar en uventet sving til det bedre, dopaminfrigivelse i hjernen) personlig gevinst forekommer følelse av uventet gevinst (pga.
        
        Skjulte kostnader ved ytre belønning
        
        Å bruke belønning for å engasjere noen i en aktivitet kan ha:
        
        Foreslått primær effekt
        
        1 more item...
        
        Uventede og uønskede bivirkninger
        
        3 more items...
        
        Fordeler med belønning
        
        Når individet ikke er indre motivert til å utføre oppgaven
        
        1 more item...
        
        2 Funksjoner:
        
        Kontroll funksjon
        
        "Hvis du gjør x får du y"
        
        Reduserer indre motivasjon
        
        1 more item...
        
        Informativ funksjon
        
        "Hvis du mestrer x, betyr det at du er effektiv og kompetent"
        
        Øker indre motivasjon
        
        1 more item...
        
        4 Grunner å ikke bruke ytre motivasjon
        
        (selv om uinteressant aktivitet)
        
        Ytre motivasjon undergraver kvaliteten på ytelsen og forstyrrer læringsprosessen
        
        Vi har bedre måter å oppmuntre til deltakelse
        
        Belønninger kan ta oppmerksomheten vekk fra spørsmålet om hva som kan være interessant og givene med oppgaven
        
        Ytre motivasjon undergraver individets kapasitet til autonom selvregulering
        
        Autonomi i ytre motivasjon
        
        Introjeksjon/Inkorporert regulering
        
        Identifisert regulering
        
        Integrert regulering
        
        1 more item...
        
        høy grad autonomi
        
        1 more item...
        
        moderat grad autonomi
        
        Når man tar inn andre menneskers foretrukne tanker, følelser og handlinger, men likevel ikke aksepterer disse fullt.
      - =Motivasjonstyper organiseres etter kvalitetssted eller selvbestemmelse
      - Indre motivasjon
        
        Indre regulering
        
        = Iboende ønske om å engasjere interesser og utvikle kompetanse.
        
        "jeg gjør dette fordi dette"
        
        Engasjert atferd.
        
        fordi..interessant, morsomt, koselig, underholdende, tilfredsstiller psykologiske behov(A,K,R)
        
        Fordeler med indre motivasjon:
        
        Engasjement
        
        Dyp læring og konseptuell forståelse
        
        Kreativitet
        
        Velvære
      - 109_37
      - 109_38
        
        Typer motivasjon og hvor bestemte de er
    - - S:R->K
        
        Stimulus
        
        : (påvirker)
        
        Respons
        
        -> (Forårsaker)
        
        Konsekvens
        
        1 more item...
        
        (atferd)
        
        = Situasjonell hendelse(insentiv)
      - <---
- - - - Relatert til alt som får oss til å bevege oss
      - Indre tilstand som gir atferd energi, retning og utholdenhet.
        
        Energi
        
        At atferden er relativt sterk og intens
        
        Retning
        
        At atferden har hensikt å nå et mål
      - Hva GIR motivasjon?
        
        Eksterne hendelser og sosial kontekst
        
        Interne motiver
        
        Behov
        
        Kognisjon
        
        Emosjoner
        
        Relasjon Emosjoner og Motivasjon
        
        Emosjoner som motivasjon
        
        1 more item...
        
        Emosjoner som avlesning (tolkning/readout)
        
        1 more item...
      - Hvordan MÅLE motivasjon?
        
        UTTRYKK for motivasjon
        
        Atferd
        
        Innsats
        
        Utholdenhet
        
        Ventetid
        
        Valg
        
        Sannsynlighet for respons (Probability of response)
        
        Ansiktsuttrykk
        
        Kroppslige bevegelser
        
        Engarsjement
        
        Atferd (og 7 under)
        
        Emosjon
        
        Interesse, glede, lav aggresjon
        
        Kognisjon
        
        Selvregulering, (læring)strategier
        
        "Agency"/Agens
        
        Aktiv deltakelse (spørsmål, bidra, forslag)
        
        Fysiologisk Aktivering
        
        Hjerneaktivering
        
        Utrykk
        
        Hjerneaktivitet
        
        = Aktivering av hjernestrukturer
        
        1 more item...
        
        Hormonell aktivitet
        
        = Kjemikalier i spytt eller blod
        
        1 more item...
        
        Kardiovaskulær aktivitet
        
        = Sammentrekning og avslapping av hjerte og blodkar
        
        1 more item...
        
        Okulær aktivitet
        
        = Øyne
        
        1 more item...
        
        Elektrodermal aktivitet
        
        = Elektriske endringer på overflaten av Huden
        
        1 more item...
        
        Skjelettaktivitet
        
        = Aktiviteter i muskulaturen
        
        1 more item...
        
        Selvrapport
      - 109_1
      - • Privat, intern prosess
  - - - Lav miljøstimulering: Kjedsomhet og rastløshet
      - Høy miljøstimulering: Spenning og stress
      - Høy aktivering kan føre til negativ affekt og unngåelse
      - Folk foretrekker optimalt nivå av aktivering og miljøstimulering, optimalt nivå innebærer positiv affekt og tilnærmingsatferd
      - 109_3
  - - - 4 Komponenter
        
        Ekspressiv atferd/ Sosial uttrykk
        
        Sosial kommunikasjon
        
        Vokale responser
        
        Ansiktsuttrykk
        
        Følelser
        
        Subjektiv/fenomenologisk bevissthet
        
        Kognitiv tolkning
        
        Subjektiv opplevelse
        
        Følelse av mening/ Målrettet atferd
        
        Impuls til handling
        
        Målrettet motivasjonstilstand
        
        Instrumentell atferd
        
        Kroppslig aktivering (arousal)
        
        Fysiologisk aktivering
        
        Motoriske responser
        
        Organisk forberedelse til handling
        
        Eksempel: TRISTHET
        
        K Aktivering
        
        Redusert hjertefrekvens
        
        Lavt energinivå
        
        Lavt hudledningsevne (skin conductance)
        
        Uttrykk
        
        Hevet innerst øyenbryn
        
        Hjørnene av leppene senket
        
        Skjelving på underleppen
        
        Følelser
        
        Aversive (ønske om å unngå noe)
        
        Negative
        
        "Distress"
        
        Målrettet
        
        Ønske om å fikse problemet. (gjøre det som er nødvendig for å rette eller reversere feilen.)
        
        =Økt aktivering i Medial Prefrontal Cortex
        
        F.eks Feil på en viktig oppgave
      - Betydelig livshendelse ->> Emosjon (distinkt nevral (hjerne) aktivitet)
      - Definisjon = Fenomener som er..
        
        = Subjektive
        
        = Uttrykksfulle (expressive)
        
        = Biologiske
        
        = Meningsfulle
        
        = Kortvarige
        
        = Responser som hjelper å adaptere til muligheter/utfordringer
        
        = Organiserer atferd
      - 3 Sentrale ASPEKTER av emosjoner
        
        Biologisk
        
        Det autonome nervesytsemet (ANS)
        
        Subkortikale hjernenettverk
        
        Ansikts tilbakemelding (facial feedback)
        
        Kognitiv
        
        Vurderinger
        
        Attribusjoner
        
        Kunnskap
        
        Sosiale+Kulturelle
        
        Kunnskap om emosjoner
        
        =Hva vi tror årsaken til emosjoner er påvirkes av andre mennesker og kultur
        
        Ekspressiv kontroll
        
        =Hvilke uttrykk er sosialt og kulturelt akseptert?
        
        Emosjons-regulering
        
        =Hvordan vi kan regulere emosjoner - info fra andre mennesker og kulturen
        
        109_5
        
        109_6
      - 2 Emosjons-systemer
        
        1. Betydelig hendelse
        
        <- 2A Individets sosial, kulturell lærings historie/erfaring
        
        <- 3A Hjernestrukturer og nettverk
        
        <- 4A Evaluerende, fortolkende og bevisst vurdering av meningen og betydningen av en hendelse.
        
        <- 2B Evolusjon
        
        <- 3B Subkortikale strukturer og nettverk
        
        <- 4B Automatisk og ubevisst reaksjon på sensoriske egenskaper ved stimulusen/hendelsen.
        
        5 Parallell, interaktiv og koordinert respons for å aktivere og regulere emosjon <-
        
        Subkortikale=Område dypt i hjernen under cerebral cortex (hjernebarken)
        
        109_7
        
        2.
        
        1.
      - Plutchiks feedback loop i emosjoner
        
        <- Betydelig hendelse
        
        Kognisjon
        
        Aktivering
        
        Forberedelse for handling
        
        Følelser
        
        2 more items...
        
        Emosjon er en kjede av hendelser som er samlet i et komplekst tilobakemeldingsløkkesystem
        
        109_9
      - Når stopper emosjoner?
        
        Når hendelsen (event) slutter
        
        Når vi mestrer hendelsen (bruker coping strategier) så hendelsen finnes ikke
      - Hvor mange emosjoner har vi?
        
        Biologisk perspektiv
        
        Izard
        
        7 Emosjoner
        
        7.=Interesse
        
        Hoved-emosjonene oppstår innen de første månedene hos spedbarn.
        
        .
        
        1 more item...
        
        Ekman
        
        7 Emosjoner
        
        7.= Forakt
        
        1 more item...
        
        1 more item...
        
        Panksepp
        
        7 Emosjoner
        
        =Legger vekt på grunnleggende emosjoner (f.eks sinne,frykt)
        
        Plutchik
        
        8 Emosjoner
        
        .
        
        1 more item...
        
        109_10
        
        James + Lange?
        
        Kognitivt perspektiv
        
        Lazarus
        
        Scherer
        
        Weiner
        
        Enige i finnes grunnleggende emosjoner, men legger vekt på komplekse (sekundære, lærte) emosjoner.
        
        Flertall forskere enige om
        
        .
        
        Grunnleggende emosjoner er universale
        
        Grunnleggende emosjoner har distinkte ansikts-bevegelser
        
        Usikre: Overaskelse, Forakt og Interesse
        
        5 grunnleggende universale emosjoner
        
        Sinne, Frykt, Avsky, Tristhet, Glede
        
        Halvparten forskere enige om
        
        Emosjoner har universale avtrekkere ("triggers")
        
        Hver emosjon er tilknyttet universal & spesifikk separat biologisk reaksjon (hjertebank, svette..)
        
        Ikke enige at emosjoner er konstruert av sosiale faktorer
      - Facial Feedback (FF) Hypothesis
        
        Sterk versjon
        
        = FF forårsaker emosjoner
        
        Svak versjon
        
        = FF endrer emosjonens intensitet
      - Emosjon vurderings teori (Appraisal theory)
        
        3 Spørsmål
        
        Hvordan fører oppfattelsen av objekt/hendelse til vurdering om den er god eller dårlig? (Appraisal)
        
        Hvordan genererer denne vurderingen emosjoner?
        
        Hvordan viser emosjoner seg i handling?
        
        .
        
        Uten kognitiv vurdering (om god/dårlig) vil ikke emosjoner forekomme
        
        Vurdering (ikke hendelse) forårsaker emosjonen
        
        Emosjon er en prosess
        
        Emosjonen endres hvis vurderingen endres (ikke hvis hendelse endres)
        
        SITUASJON
        
        VURDERING
        
        EMOSJONER
        
        HANDLING
        
        1 more item...
        
        = Å like vs mislike noe
        
        = God / Dårlig (Gunstig vs Skadelig)
        
        = Livshendelse
        
        Magda B. Arnold
        
        Hvorfor vurderingsteorier mislykkes?
        
        Biologiske prosesser påvirker emosjoner (altså ikke vurderinger)
        
        Andre kognitive prosesser påvirker emosjoner. (Emosjonell kunnskap og attribusjoner av årsaker)
        
        Vurdering øker ofte emosjoners intensitet, men forårsaker ikke emosjoner
        
        Vurdering er ofte samme for forskjellige emosjoner
        
        AKA = Vurderinger velger ikke hvilken emosjon det blir
      - Weiner's Attribusjon teori av emosjon
        
        Weiner
        
        Attribusjon=Begrunnelse hvorfor noe gikk som det gikk
        
        Eller Attribusjon=Grunnen en person bruker for å forklare et viktig livsutfall
        
        F.eks.
        
        < - ANGER
        
        "I lost because my opponent cheated"
        
        Attribusjon tilknyttet 7 emosjoner:
        
        Outcome
        
        Negative Outcome
        
        Anger (Sinne)
        
        "Jeg tapte pga. motstanderen jukset"
        
        1 more item...
        
        Pity (Medlidenhet)
        
        "Jeg mistet jobben pga. den dårlige økonomien (verden)"
        
        1 more item...
        
        Guilt (Skyldfølelse)
        
        "Jeg tapte pga. jeg ikke puttet mye innsats i"
        
        1 more item...
        
        Shame (Skam)
        
        "Jeg ble avvist pga. jeg er stygg"
        
        1 more item...
        
        Positive Outcome
        
        Gratitude (Takknemlighet)
        
        "Jeg greide det pga. hjelp fra vennene mine"
        
        1 more item...
        
        Hope (Håp)
        
        "Jeg gjør det bra i sport pga. jeg er en sprek person"
        
        1 more item...
        
        Pride (Stolthet)
        
        "Jeg greide det pga. innsatsen min"
        
        1 more item...
        
        109_15
        
        Indre/Ytre årsaker
        
        Suksess eller nederlag
      - Hvorfor har vi emosjoner?
        
        Emosjoners funksjon:
        
        Mestrings-funksjoner
        
        =(Formål, Hensikt)
        
        Livsoppgave (hendelse)
        
        Emosjon
        
        Mestrings-funksjon (Hensikt)
        
        2 more items...
        
        Glede
        
        2 more items...
        
        Måloppnåelse, Prestasjon
        
        Separasjon eller feil
        
        2 more items...
        
        Forbereder oss på en automatisk, rask og tidligere vellykket respons på livets grunnleggende oppgaver
        
        Alle emosjoner er en fordel fordi de retter oppmerksomhet + oppførsel der det er nødvendig
        
        f.eks Til og med "Forlegenhet" (emberassment) er funksjonelt fordi hjelper oss å opprettholde et positivt selvbilde i andres øyne til tross fra vår sosiale tabbe.
        
        (Semin & Manstead, 1982; i Reeve 2018)
        
        Sosiale funksjoner
        
        Kommuniserer våre emosjoner til andre
        
        Påvirker hvordan andre er /oppfører seg/samhandler med oss
        
        Inviterer til, jevner og letter sosiale interaksjoner
        
        Oppretter, vedlikeholder og reparerer relasjoner
        
        Hjelper oss å løse viktige sosiale problemer
        
        Sosiale interaksjoner (funksjoner i)
        
        1. Informativ funksjon
        
        "Slik føler jeg meg"
        
        2. Forvarsel
        
        "Dette er det jeg skal gjøre"
        
        3. Direktiv funksjon
        
        "Dette vil jeg du skal gjøre"
        
        Emosjonelle uttrykk kommuniserer:
        
        3. U-utalte budskaper
        
        F.eks ansikt som viser at noe er pinlig for oss
        
        2. Sosial motløshet
        
        (discouragement) f.eks sint ansikt
        
        1. Sosiale insentiver
        
        Glede kommuniseres med smil
        
        Sosiale interaksjoner og emosjonelle uttrykk jevner og koordinerer sosiale interaksjoner
        
        (Fernald, 1992; Keltner & Buswell, 1997; Tronick, 1989)
        
        .
        
        Forakt er en spesielt giftig emosjon som oppløser forhold
        
        (Gottman, 1994)
        
        Skam og Skyld gjør det smertefullt å bryte sosiale regler og mortalske standarder
        
        Skyld motiverer reparativ atferd som bidrar til å opprettholde våre relasjoner med andre
        
        (Zeelenberg & Breugelmans, 2008)
        
        Empati og Sorg tillater barn måter å forstå de skadelige konsekvensene for den andre personen
        
        (Davidson, Turiel og Black, 1983)
        
        Uttrykk for Sinne, Avsky og Frykt skyver mennesker fra hverandre
        
        Skam viser oss at man handler på en måte som er utilstrekkelig eller uakseptabel for andre
        
        (Orth, Berking og Burkhardt, 2006)
        
        Uttrykk for Interesse og Glede bringer mennesker sammen og oppmuntrer interaksjon
        
        (Abe & Izard, 1999)
      - Er emosjoner Konstruktive eller Destruktive responser?
        
        Emosjonssystemet er viktig for utviklingen av det kognitive systemet
        
        Emosjonelle opplevelser (f.eks frykt, sinne, avsky, tristhet) bidrar til den aktive mentale utviklingen av...
        
        Oppdagelse av mening
        
        Vurdering av ideelle og mulige selv
        
        Selvkonsept
        
        Abstrakt tenking generelt
      - Emosjonsregulering
        
        Kan vi ha kontroll over emosjonene våre?
        
        Emosjoner er dysfunksjonelle når...
        
        ...de er upassende i situasjonen vi er i
        
        ...de kommer til feil tid
        
        ...de oppstår på feil intensitets-nivå
        
        = Da vil vi gripe inn manuelt for å regulere/endre emosjonene.
        
        Emosjoner = automatiske reaksjoner, men kan endre kurs de tar ved flere anledninger,
        
        .
        
        Regulerings-Metoder
        
        Anledning/Strategi
        
        Anledning
        
        Anledning
        
        Anledning
        
        2 more items...
        
        Oppmerksomhets-fokus
        
        1 more item...
        
        Situasjon modifikasjon/endring
        
        Signifikant livshendelse
        
        1 more item...
        
        Valg av situasjon
        
        Proaktiv
        
        Initiativet til å gjøre en emosjonell opplevelse mer / mindre sannsynlig
        
        <--- Emosjon aktivering og flyt av den emosjonelle episoden:
        
        <---
        
        <--
        
        <--
        
        1 more item...
        
        <--- Proaktive Vs Reaktive
        
        Proaktiv= reaksjon i forkant
        
        Reaktiv= reaksjon i etterkant
        
        Paul Ekman
        
        Emosjons-regulering er en ferdighet
        
        (Må opprettholdes HVER DAG!)
        
        Hva ønsker å oppnå med emosjons-regulering:
        
        Velge HVA og NÅR du blir emosjonell (om)
        
        Hvorfor?: Ønsker det slik at ikke blir emosjonell om noe som ikke betyr noe ELLER handler på en måte som angrer på etterpå
        
        Trigger diary:
        
        1 more item...
        
        Delay time Impulse-Action:
        
        1 more item...
        
        2. Velge hvordan HANDLER når du er emosjonell
        
        Hvordan bli bevisst på når handler emosjonelt?
        
        Kilder:
        
        1 more item...
        
        https://www.youtube.com/watch?v=QG3fOOT7xWQ
      - Forskjell på EMOSJONER og HUMØR?
        
        Kriterier
        
        Emosjoner
        
        VS
        
        Humør
        
        Utvikles fra (noe) ubestemte prosesser
        
        1 more item...
        
        VS
        
        VS
        
        1 more item...
        
        Forårsaket av livssituasjoner og hvor viktige + bra / dårlige vi vurderer dem som for oss selv.
        
        Påvirker ATFERD og aktiverer direkte, spesifikke handlingsplaner (coping atferd), holder oppmerksomheten.
        
        KORTvarige hendelser
        
        aka "Forårsaket av viktige livssituasjoner og vurderinger av betydningen deres for vårt velvære."
        
        Forløpere (Antecedents)
        
        Sammenheng med handling
        
        Tidsutvikling
        
        Hverdags-humør (utvikling)
        
        Negativ affekt
        
        VS
        
        Positiv affekt
        
        Lav om morgenen
        
        1 more item...
        
        Lav gjennom dagen
        
        Høyest tidlig kl 3-6 (15-18??)
        
        Positiv og negativ affekt er uavhengige
        
        Negativ affekt
        
        VS
        
        Positiv affekt
        
        1 more item...
        
        Ubehagelig engasjement
        
        Straff-drevet, aversivt motivasjonssystem
        
        1 more item...
        
        Positiv affekt
        
        = Hverdagslig, Lavt nivå-generell tilstand av å føle seg bra.
        
        <-- Fordelene med å føle seg bra-Personer i godt humør viser...
        
        Prososial atferd (hjelpe andre)
        
        Mer samarbeid + mindre aggresjon
        
        Omgjengelighet (sociability)
        
        Kognitiv fleksibilitet og kreativitet
        
        Utholdenhet når man gjør feil
        
        Mer effektiv beslutningstaking
        
        Høyere indre motivasjon
      - James Russell
        
        Circumplex modell av affekt
        
        Valens
        
        Fornøyd VS Ikke-fornøyd
        
        Arousal (Aktivering)
        
        Årvåkenhet (alertness) aka (Rolig VS Plutselig/aktivert av stimulus)
        
        109_18
        
        (Posner, Russell & Peterson, 2008)
        
        2 nevrofysiologiske systemer:
        
        Lenger bort fra sentrum=mindre intens
  - - - Kvasibehov-bangel på viologisk
  - - - =Ubevisste, Indirekte, (muligens ikke med vilje)
  - - - mangel-fysiologiske behov
      - sosiale-begge
      - vekst-psykologiske behov?
    - - fremmende/forebyggende
        
        Ansvar og plikt
      - Vekst/fiksert
        
        målsettingprosessen
        
        relevant å knytte til målsetting
      - overveiende/gjennomførende
        
        ?
      - Konsistent/dissonans
        
        x sjekk spørretime 18 min
      - Viktig at ikke er fastsatt fordi kan variere fra person til person!
    - - emosjoner motiverer oss-hovedfunksjon
      - gjelder positive og negative emosjoner
      - emosjoner er en av viktigste drivkrafter til motivasjon
      - Mestringsforventning osv
      - Prestasjonsbehovet-positive og negative emosjoner som motiverer-stolthet og skam
    - - Hva forventes i oppgave?
        
        Hvorfor tenker denne teorien kan bidra til motivasjon hos en person
        
        sammenlikn med andre teorier som kanskje kunne hatt bedre resultat
      - Eksempel autonomistøttende intervensjon
        
        på presentasjonen til marina?
      - Disse teoriene viser hvordan funker i praksis-derfor greit å lese om for å forstå
    - - effekt er et begrep som humør og andre ting ligger under
        
        aka emosjoner vs humør ligger begge under affekt
    - - er lav mestringsforventning og lh det samme?
        
        nei, men relaterte
      - lh har lav motivasjon
      - "ikke fasit svar på sammenheng"
      - sammenheng med motivasjon er det viktigste
    - - forhold med forhold har og handling du gjør
        
        f.eks røyke når egentlig ikke støtter det
      - årsaksforklaring
        
        attribusjon
        
        hvorfor ting gikk som de gikk
      - kognitiv dissonans
        
        f.eks skole er viktig, men leser ikke
        
        holdning eller handling på endres
        
        begrunnelser som "hadde ikke gått uansett" for å ___beskytte selv? sjekk 40 min
        
        situasjon og hvordan handler i forhold til holdning
      - begge er relevante i selvvurdering
    - - internalisering + ytre motivasjon
        
        motivasjon kommer utenfra, men verdi er satt som sin egen
      - ytre men autonome motivasjon som er internalisert?
        
        Integrering
        
        identifisering
        
        introjeksjon
      - autonom vs kontrollert motivasjon er fokus, dette mer detaljert
    - - insentiv før handling, konsekvens etter handling
      - insentiv skal motivere til handling
      - men forestilte konsekvenser kan også motivere
    - - skille mellom selvet som agens og selvet som objekt
      - vil skape potensial, hva har kontroll over og hva ikke kontroll over osv. osv.-setter mål i forhold til dette
        
        agens=vi har makten til å gjøre noe med det og motivasjon er iboende
        
        men x lager strategier osv for å opprettholde motivasjon 55 min
    - - Ulike strategier som skal beskytte deg selv/egoet
      - egoeffektivitet
        
        handler om har proaktivt ønske og proaktiv intensjon å fungere med miljøet rundt og få motivasjonelle resurser til å oppnå det
        
        skjønner at kan utvikle deg etter hvilke handlinger du gjør og hva de leder til?
        
        jo sterkere denne følelsen er-mer vil interagere med miljøet
    - - atkinsons modell
        
        selvbestemmelsesteorien
        
        4 kilder til mestringsforventning
  - - - =Bevisst
- - - - = Fysiologisk analyse av motivasjon (fokus på mekanikk), Instinkt-ulært atferd med energi og formål
    - - FREUD's drivkraftteori
        
        Kilde->Impetus->Objekt->Mål
        
        Drivkraft Kilde ->
        
        Drivkraft Impetus ->
        
        Drivkraft Objekt ->
        
        Drivkraft i mål
        
        = Gjenopprettet homoestase-tilfredstillelse og fjernet angst/ubehag
        
        = Søker å redusere ubehag ved å søke personer/objekter som kan tilfredsstille behovet
        
        = Intensitet av ubalanse vokser og blir bevisst som et ubehag/angst
        
        = Kroppslig ubalanse/underskudd (Ikke-homoestase)
        
        109_2
      - HULL's drivkraftsteori
      - = Atferd var motivert i søk av behov og arbeid mot homeostase
    - - Gamle filosofer:Motivasjon er
        
        (Vilje) God, rasjonell, uvesentlig og aktiv
        
        (Kropp) Primitiv, impulsiv, biologisk og redaktivt
    - - Personer er aktive
      - Kognitivt revolusjon
      - Anvendt sosial relevant forskning
    - - Vilje
        
        Reiste flere spørsmål enn besvarte
      - Instinkt
        
        Fokus på fysiologi - Forklarte ingenting, bare andre navn for samme ting (sirkulær forklaring)
      - Drivkraft/drive
        
        Begrenset.
        
        Noen prinsipper blir fortsatt støttet (F.eks insentiver og aktivering)
    - - Personer er sett som aktive, ikke passive
      - Fokuserer på andvendelse av motivasjonspsykologi på sosialt relevante problemer
      - Kognitive og humanistiske perspektiver på motivasjon er populære.
    - - Motivasjon kommer fra:
        
        Atferd
        
        Insentiver i miljøet
        
        Nevrologisk
        
        Hjerneaktivering
        
        Biologisk
        
        Hormonell aktivitet
        
        Kognitivt
        
        Mentale hendelser og tenking
        
        Sosial-Kognitivt
        
        Interaksjon mellom kognisjon og sosialt miljø
        
        Kulturelt
        
        Grupper, organisasjoner og nasjoner
        
        Evolusjonært
        
        Gener
        
        Humanistisk
        
        Ønske om å oppnå det menneskelige potensialet
        
        Psykoanalytisk
        
        Ubevisste mentale prosesser
      - Atferd er energisert + ledes ikke av 1 stor årsak, MEN (flere sammenhengende) en rekke multi-nivå og samvirkende påvirkninger.
      - Motivert atferd kan forstås på flere nivåer:
        
        Nevrologisk nivå
        
        Kognitivt nivå
        
        Sosialt nivå
        
        Osv..
    - - 109_4
      - Pyramiden
        
        Selvaktualisering
        
        Estetiske behov
        
        Intellektuelle behov: Utforsking og forståelse
        
        Selvverd og annerkjennelse
        
        Tilhørighet (bli akseptert/få kjærlighet)
        
        Trygghet
        
        Fysiologiske behob
      - Mangelbehov
      - Vekstbehov
      - Overlevelse motivasjon
      - Sterkere behov
      - Vekst motivasjon
      - Tidligere i utvikling
      - Oppfylt sekvensielt
    - - Fokuserte på:
        
        Spesielle forhold som påvirker motivasjon (f.eks tilbakemelding på feil)
        
        Bestemte grupper (F.eks barn, ekstroverte, arbeidstakere osv.)
        
        Et bestemt fenomen (f.eks "flow")
        
        Teoretiske spørsmål (f.eks forholdet mellom kognisjon og emosjon)
        
        Eller...
        
        Eller...
        
        Eller..
      - Forskjellige mini-teorier:
        
        Prestasjons-motivasjons-teorien (Atkinson, 1964)
        
        Attribusjonsteori på prestasjonsmotivasjon (Weiner, 1972)
        
        Selvskjema (Markus, 1977)
        
        Kognitiv dissonans teori /Festinger, 1957)
        
        Effectance motivasjon (White,1959-Harter,1978)
        
        Flow/Flyt teori (Csikszentmihalyi, 1957)
        
        Reaktans-teorien (Brehm, 1966)
        
        Målsettingsteori (Locke, 1968)
        
        Indre motivasjon (Deci, 1975)
        
        Lært hjelpeløshet (Seligman, 1975)
        
        Self-efficacy (mestringsforventning) teori (Bandura, 1977)
  - - - Emosjon vurderings teori (Appraisal teori)
        
        Magda B. Arnold
      - Facial Feedback Hypothesis
      - Micro-ekspresjoner teori
        
        Paul Ekman
- - - - Påbud = "Gjør slik"
      - Forbud = "Ikke gjør sånn"
- - - - gjør liten eller ingen innsats (passiv lært hjelpeløshet/amotivasjon)
- - - - Alle mulige å løse
      - Hypotese:
        
        0=nøytral motivasjon (kontrollgruppe)
        
        1=reaktans (høyere ytelse)
        
        4=hjelpeløshet/amotivasjon
        
        Resultater:
        
        Basically som hypotese.
- - - - Ingebritsen
    - - Autentisk mestringsopplevelse
      - Andres mening
      - Verbal overtaling
      - Fysiologisk og emosjonell tilstand hos individet
      - Jenter lavere mestringsforventning enn gutter selv om presterer bedre
        
        Rollemodeller viktige
        
        Lærerstil
        
        Autoritativ
        
        mye omsorg og mye oppmerksomhet
        
        Autoritær
        
        lite omsorg og oppmerksomhelitet
        
        Ettergivenhet
        
        høy omsorg
        
        Forsømnande
        
        x
        
        Kollektiv mestringsforventning
        
        Ei gruppe si felles oppleving av kor
        godt gruppa er i stand til å planlegge og utføre handlinger som skal til for å mestre spesifikke oppgaver
- - - - Kontroll av atferd
      - Eller
      - Å informere om kompetanse
      - Hendelsens funksjon bestemmer hvordan dne eksterne hendelsen vil påvirke indre og ytre motivasjon.
- - - - Ja
        
        Autonomi + Indre motivasjon reduseres.
        
        Ytre motivasjon økes
      - Nei
        
        Autonomi + Indre motivasjon forblir høy
        
        Ytre motivasjon blir ikke påvirket
    - - Positiv effekt av info
        
        Øke Kompetanse + Indre motivasjon
      - Negativ effekt av info
        
        Opplevd Kompetanse + Indre motivasjon reduseres
  - - - gir mer info om kompetanse enn den kontrollerer.
    - - og gir mulighet for forbedring, fremgang og å vinne er ikke det eneste målet
        
        = da konkurranse minker ikke indre motivasjon.
- - - - 109_39
- - - - Målsettingsteori
        
        Locke & Latham
        
        =Konkrete, vanskelige mål fører til høyere engasjement og ytelse enn vage mål som er enkle å oppnå
        
        Sette mål-økt sjanse for suksess
        
        Forventnings-verdi teori
        
        Verdi-mer relatert til utdannings-, karriere-, og fritidsvalg(tilnærming vs. unngåelse av aktivitet). Viktig i interesseutvikling
        
        Eccles
        
        Forventning-mer relatert til prestasjon
        
        Nytteverdi-intervensjon
        
        Vektlegger hvordan studenter kan bruke formell kunnskap i eget liv
        
        Flere teorier...forelesning 8
        
        1 more item...
- - - - F.eks : Evner, Innsats,
  - - - F.eks Kjedelig, Lav verdi,
  - - - F.eks Kjenner ingen, Liker ikke de som er der.