Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Utvikling - Kap: 9, Hva er noen ulikheter og likheter mellom Piaget og…
Utvikling - Kap: 9
-
EKSAMENSOPPGAVE
Hvordan utvikler barn forståelse for sine egne og andres mentale tilstander (Theory of Mind)?
INNLEDNING
- Definisjon på utviklingspsykologi = tar for seg endringene som finner sted på tvers av hele den menneskelige utviklingen. feltet forsøker å fange opp på hvilke domener, og hvilke måter mennesker endrer seg gjennom livet.
Hvordan utvikles "theory of mind"?
- Utviklingen av et selvkonsept og en selvbevissthet danner grunnlaget for utviklingen av "theory of mind" - for å kunne ha en sammenhengende forståelse av eget og andres mentale liv kreven en forståelse av selvet, og evne til å skille selvet fra andre mennesker
Tidlig fødsel? kan virke som om spedbarn har ne forståelse at de er fysisk distinkt fra sine omgivelser, eks. rooting refleks.
Ved 4 måneder? Distinksjon mellom selvet og andre mennesker og andre visuell stimuli. forsøk: smiler mer til videoopptak av andre enn av seg selv Ca. 9-22 måneder? Utvikler eksplisitte selvbevissthet, jf. Rouge-testen som benyttes for å undersøke selvgjenkjennesle i speil > fjerne prikk på seg selv tyder på eksplisitt selvbevissthet > grunnlaget for den begynnende utviklingen av "Theory of mind" Begynnende theory of mind? Beskriver perioden fra 0-2 år, der særlig selvkonsept og selvbevissthet danner grunnlaget for "Theory of mind" - perioden kan argumenteres for å være en av de viktigste faktorene for utviklingen av "theory of mind" Ønskebasert theory of mind? 2-3 årsalderen er man i stand til å forstå andres følelser og ønsker, men begrenset i den forstand at man tror at andre alltid handler i tråd med sine følelser. Belief theory of mind? ikke lenger begrenset til intensjoner og ønsker, men omfavner også at andre har oppfatninger som ikke påvirker atferd. oftest rundt 4 årsalderen - en rekke studier gjort ved hjelp av false belief-eksperimenter. Theory of mind - midte barndom? Det er tydelig at det er en drastisk utvikling i tidlig barndom. Fra 6 - 11 årsalderen begynner barn å utvikle mer avansert sammenhengende forståelse av eget og andres mentale liv + se situasjoner fra to perspektiv samtidig.
Hva er noen av de mest anvendte eksperimentene? NR1: False belief task - test på theory of mind
- Testlederen har to esker: en står det plaster på, og den andre står det ingenting på. Barnet vil si den esken som det står "plaster" på inneholder plaster, så viser det seg at det var den andre esken som ikke var merket hadde plaster i seg.
- Del to av prøven: tar en dukke med inn i forsøket og spør barnet - "hvilken dukke tror dukken det er plaster?"
- Dersom barnet svarer at dukken tror at plasteret er i den esken som ikke er markert, så har barnet ikke bestått testen. Da tolkes det som en indikasjon på at man ikke har forstått at dukken har et annet perspektiv og har en annen forståelse av dette her, enn det barnet selv har.
- Dersom barnet svarer at dukket vil velge ut den esken som er markert, så viser det at dukken har et annet perspektiv og ikke den samme kunnskapen som en selv og da vil dukken naturlig nok velge ut esken som er markert.
Typisk resultat: treåringer eller yngre vil si at dukken vil lete i den umerkede esken, mens fireåringer og eldre vil lete i esken som er merket med plaster, fordi det er der dukken vil tro at plastrene er. NR2: False belief task - test på theory of mind
- Barn blir presentert for en historie, der Jason har fått et brev av en venn og Lisa har lyst til å lese brevet. Jason vil ikke at Lisa skal lese det, så derfor gjemmer Jason brevet under puten sin. Så går Jason ut av rommet for å hjelpe moren sin, så mens Jason er borte går Lisa inn i rommet. Lisa leser brevet mens Jason er borte, så kommer Jason tilbake og ser Lisa. Lisa ser ikke Jason mens hun leser. Deretter legger hun brevet inn i pulten til Jason. Etter å ha forklart historien spør undersøkeren "hvor tror Lisa at Jason vil lete etter brevet?" - hun vet ikke at Jason så at hun puttet brevet i pulten.
Alderskillene man tradisjonelt opererer med:
- Rundt 4 årsalderen: barn begynner å mestre den tradisjonelle False - belief oppgaven, og er ansett for å være vannskille for når barnet oppnår mentalisering (theory of mind).
- Rundt 7årsalder begynner barn å svare riktig - Lisa tror at Jason vil lete under puta: rundt denne alderen klarer de disse andreordens false belief oppgavene.
KRITIKK: blitt kritisert for å kreve for mye enn kun mentalisering, eks. god språklig forståelse + stor grad av ønskverdighet
Faktorer som bidrar til utviklingen
To sentrale faktorer: utviklingen av selvbevissthet og forståelsen av andres intensjoner. Ellers stor kontrovers rundt hvilke faktorer påvirker utviklingen, men forskning har indikert noen sentrale bidrag:
- Språk og verbal resonnering = tidlig språklig evne > predikerer gode resultater i false belief task
- Kognitive ferdigheter = evnen til å reflektere over opplevelser og mentale tilstander
- Tilknytningserfaringer = trygg tilknytning > mer sannsynlig til å kommentere på en passende måte om barnas mentale tilstander.
- Late-som lek = stimulerer til å reflektere over andres mentale tilstander, kan øke barns bevissthet av holdninger og påvirke atferd.
- Sosial interaksjon = lek med eldre barn er assosiert med tidligere utvikling av "theory of mind"
AVSLUTNING
- Uenighet om hvordan barn utvikler en forståelse av eget og andres sinn i så tidlig alder, og utviklingen påvirkes av mange ulike faktorer.
- Enkelte hevder at barn er født like predisponerte for å utvikle "theory if mind som språk.
- Forsinket / manglende evne på dette området er assosiert med autisme.
Hva er noen ulikheter og likheter mellom Piaget og Vygotskys teorier?Synet på egosentrisme?
- Piaget mener at det står for en begrensning på det preoperasjonelle stadiet, der barnet er for selvsentrert i sin tenkning, som kan lede til subjektive tolkninger av naturlige fenomen, eks. månen følger etter meg hjem. Et egosentrisk barn ifølge Piaget mangler altså evnen til å tilpasse tankegangen sin slik at det kan forstås av andre.
- Vygotsky mener at egosentrisme er et steg nærmere en anvendelig kognitiv funksjon, og mente at egosentrisme ble internalisert som tanker, som et steg nærmere økt kognitiv fungering.
- Sosialkonstruktivisme vs. logisk konstruktivisme
- Fragmentert vs. helhetlig
- Virksomhetsspesifikk vs. domenegenerell
- Språket bidrar til å styrke utvikling vs. språk kun medium for uavhengig tanke
- Barn som primært sosialt og samarbeidende vs. barn som selvstendig forsker og filosof
-
-
DE TRE ULIKE HOVEDSTADIENE: SENSOMOTORISKE STADIET (0-2 år)
- Barns opplevelser er begrenset til det som kan sanses og påvirkes motorisk.
- Egosentrisme = ser verden fra deres perspektiv og vanskeligheter med å se det fra flere > utvikling av dette vil føre til et høyere stadie og bla. logisk problemløsning
- Utvikler objektpermanens på det 4. sub-stadiet = realisasjonen om at objekt fortsetter å eksistere selv om de ikke kan observeres eller berøres.
- Seks ulike substadier;
- Refleksive skjema
- Primære sirkulære reaksjoner
- Sekundære sirkulære reaksjoner
- Koordinasjon av sekundære sirkulære reaksjoner (8-12 mnd)
- Tertiære sirkulære reaksjoner
- Nye meneinger ved hjelp av mentale representasjoner
FØROPERASJONELT (2-7ÅR)
- Økning i mentale representasjoner, men tenkningen har enda ikke blitt operasjonell - mestrer ikke logiske operasjoner.
- Klarer i større grad å tenke symbolsk + motoriske handlinger knyttes til et nytt kognitivt plan
- Mestrer ikke reversibilitet /konservering (forstår ikke endret mengde eller form) eller konservering
KONKRET OPERASJONELT (7-11ÅR)
- Resonnering blir logisk og bedre organisert
- Mestrer reversibilitet / konservering
- Klassifisering > Organiserer objekter i hierarkier, sub-kategorier
- Barnet er likevel fortsatt avhengig av å ta stilling til om forholdene er sanne el. usanne før det kan si noe om konsekvensene.
FORMELL OPERASJONELT (11- ÅR ->)
- Tenkningen løsrives fra den konkrete situasjonen
- Tenkning blir reversibel > hypotetisk / deduktivt
- Forestille seg ting som kan skje
- Utvikler egne meninger og holdninger
-
VIDERE OM STUDIER PÅ OBJEKTPERMANENS
- Han tester dette ved å vise barnet et objekt i posisjon A, eksempelvis under en duk. Deretter får barnet se at objektet blir flyttet til posisjon B, under en annen duk. Dersom barnet fortsetter å lete etter objektet i posisjon A, har ikke barnet utviklet objektspermanens.
Hva menes med "theory of mind" (mentalisering)?
- Handler om når og hvordan barn forstår mentale tilstander (sin egen og andres)
- Utviklingen bidrar sterkt til perspektivtaking = kapasiteten til å forestille seg hva snre muligens tenker og føler, oog skille synspunktene fra ens egne
- Perspektivtaking er kritisk for en stor variasjon av sosioemosjonell utvikling