Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Vurdering uke 17 - Coggle Diagram

- - - - Den spesialiserte helsetjenesten eller det psykiske helsevernet.
        
        Dette er spesialisthelsetjenesten som psykisk syke får tilbud om. Den er organisert på regionalt nivå. Her ligger også ansvaret for sykehusavdelinger som har med psykisk helsevern å gjøre, og psykiatriske sykehus og institusjoner.
      - Den lokale psykiske helsetjenesten.
        
        Den er organisert på kommunalt eller interkommunalt nivå. Her finner vi fastlege, legevakt og helsesøster, som er en del av det vi kaller primærhelsetjenesten.
      - Den spesialiserte psykiske helsetjenesten og primærhelsetjenesten utfyller hverandre med tilbud på ulike stadier av psykisk sykdom.
    - - Rehabilitering/fortsatt behandling i kommune
        
        Behandling gjennom den spesialiserte psykiske helsetjenesten/på sykehus.
        
        Henvisning fra primærhelsetjenesten i kommune/fastlege.
    - - Frivillig psykisk helsevern: Pasienten sier ja til behandling. Pasienten kan bli innlagt ved behandlingssted eller regelmessig oppfølging, f.eks. på legekontor.
        
        Står fritt til å forlate institusjonen. Kan ikke tvangsmedisinere. Pasienter under 16 år må ha en omsorgsansvarlig som kan samtykke til behandling.
      - Tvungen psykisk helsevern: Nøye regulert og kan bare skje under spesielle vilkår.
        
        Denne formen for helsevern kan gjennomføres med eller uten innleggelse, avhengig av hva fagpersonell mener er best. Pasienter som ikke møter til behandling eller rømmer fra institusjon, kan bli hentet av politi.
    - - Hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å bli herre over sine egne følelser og tanker igjen. Det er derfor viktig at de som jobber innenfor denne sektoren har gode kunnskaper om de forskjellige psykiske lidelsene og om tilpassede behandlingsmåter.
    - - For å bli en fagperson innenfor den psykiske helsetjenesten må en ha utdanning, lang erfaring og grundig veiledning. Fagpersonen må hele tiden jobbe med seg selv for at den individuelle behandlingen skal bli god.
        
        Fagpersoner
        
        Helsesøster, sykepleier, fastleger, psykiatere, psykologier , sosionomer
        
        Den som trenger behandling kaller vi ofte for pasient eller klient.
        
        Pasient brukes når det handler om mer omfattende lidelser.
        
        Klient brukes når det er lettere lidelser som krever mindre omfattende behandling
  - - - Psykisk helse handler om menneskesinnet, tankene og følelsene våre, og hvordan tilstanden vår er på det området.
      - God psykisk helse: Klarer du å takle en normal mengde stress, vedlikeholde vennskap, leve et selvstendig liv og orne opp i følelsesmessige problemer eller konflikter.
      - Årsaker til dårlig psykisk helse: Arv, oppvekstmiljø, sosiale forhold, fysisk helse og spesielle opplevelser spiller inn.
      - Psykiske problemer er en del av livet til de aller fleste av oss, men alvorlighetsgraden og varigheten varierer.
    - - Vi skiller gjerne mellom psykiske lidelser og psykiske vansker. Lidelser er mer alvorlige enn vansker. Psykiske lidelser kan oppstå plutselig, eller utvikle seg over lengre tid. Det er en glidende overgang.
        
        Psykiske problemer eller sviktende psykisk helse hos en person kan vi se ved at atferden, tankegangen, følelsesuttrykket eller måten å snakke på er avvikende.
        
        Det kan være summen av flere ulike faktorer som kan fortelle oss at det er noe i veien for den personen det gjelder.
        
        Psykiske lidelser kan oppstå plutselig, for eksempel i forbindelse med en vanskelig livssituasjon. Det kan utvikle seg over lengre tid. Den psykiske helsen kan være ustabil, du kan ha lange perioder der du ikke er plaget av lidelsen, så går det plutselig over i en dårlig periode.
        
        Psykiske lidelser blir for mange fremdeles forbundet med skam og nederlag. De sliter med egnes og andres fordommer mot psykisk lidelse.
  - - - Sentrale roller: Fastlege, legevakten og helsesøstre (primærhelsetjenesten).
      - Kommunen må gi aktivitetstilbud, arbeidstilbud og et botilbud til dem som trenger det.
      - Flere av de som tar i bruk primærhelsetjenesten har gjerne hatt en psykisk krise tildligere hvor de fikk hjelp av spesialisthelsetjenesten og har nå kommet tilbake til primærhelsetjenesten i sitt nærområde.
  - - - Psykisk helsetjeneste for barn og unge.
        
        Psyksik helsetjeneste for barn og unge består først og fremst av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og noen døgnavdelinger.
        Poliklinisk: uten innleggelse.
        Hoveddelen av del polikliniske behandlingen er terapi.
        
        BUP samarbeider med skolen til pasienten, men også familien og den psykiske helsetjenesten i hjemkommunen.
        
        Dette er et viktig samarbeid fordi psykiske problemer for barn og unge har ofte en sammenheng med negative vilkår i oppvekstmiljøet til den gjeldende.
        
        Psykiatrisk ungdomsteam: har særskilt ansvar for ungdom og unge voksne (15-30år). mÅlgruppen er først og fremst unge som bruker narkotiske stoffer som igjen påvirker negativt inn på den psykiske helsen.
      - Psykisk helsetjeneste for voksne.
        
        Ansvar for å drive: døgninstitusjoner, poliklinikker, dagsenter, bo- og behandlingssenter og psykiatriske sykehjem. + institusjoner som behandler alkohol- og rusmiddelmisbrukere
        
        Tjenesten er delt inn i to:
        
        Sykehusavdelinger med psykisk helsetjeneste. De har akuttavdelinger, fagavdelinger, åpne og lukkede kortids/langtids -avdelinger, åpne og lukkede rusavdelinger og alderspsykiatrisk avdeling.
        
        Akuttinnleggelse: noen få dager til et par uker.
        
        Kortidsinnleggelse: Noen få uker til et år.
        
        Langtidsinnleggelse: Lengre enn et år.
        
        Distriktpsykiatrisk senter (DPS).
        
        Forutsetning: Sterkt utbygging av den lokale psykiske helsetjenesten. De distriktspsykiatriske sentrene kan ha poliklinikk, dagbaserte tilbud, rehabiliteringsteam og ambulate (omreisende) akutteam.
        
        Hensikten med akutteamet er å kunne gi hjelp i løpet av 24 timer når noen opplever en akutt psykisk krise.
      - Samhandlingsreformen (2012)
        
        Pålegger kommunene å bygge ut et bredere og sterkere helsetilbud for dem som er ferdigbehandlet av spesialisthelsetjenesten. Den gir kommunene større ansvar for forebygging og rehabilitering.
      - Kommentarer:
        
        I dag er ikke den spesialiserte helsetjenesten godt nok utbygd, og det kan ta lang tid å få behandling. Det varierer hvor godt ettervern kommunene kan tilby, og i hvilken grad de lykkes med å bygge opp gode fagkulturer på lokalplanet.
        
        Opptrappingsplan for psykisk helse er an av de største satsningene innenfor psykisk helse Norge.
        De som har fått et godt tilbud gjennom den spesialiserte tjenesten opplever ofte at det lokale etterverntilbudet ikke er godt nok.
  - - - Målet med kriseteam: Redusere opplevelsen av kaos og kontrolltap og å forebygge utvikling av psykiske problemer og ettervirkninger.
      - Oppgavene til kriseteam: Gi rask hjelp. Gi hjelp til den rammede og de pårørende. Sørge for at alle får den fysiske, psykiske og sosiale omsorgen de trenger. Gi informasjon og veiledning om praktiske og økonomiske forhold. Oppfølging og følge opp gjennom den spesialiserte tjenesten.
    - - Med psykisk krise mener vi at en person er kommet i en livssituasjon som oppleves som en stor påkjenning, der han eller hun ikke er i stand til å håndtere situasjonen ved hjelp av tidligere livserfaringer og mestringsevne.
    - - Den hjelpen som gis i en krisesituasjon. Det dreier som om all hjelp som tilbys: Psykologisk førstehjelp, støttesamtaler, informasjon og praktisk hjelp.
      - Viktige ressurspersoner: sykepleier, fastlege, sosiaonomer, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogisk personell ved skole.
      - Direkte krisepsykologisk hjelp dreier seg om tre områder:
        
        Psykologisk førstehjelp: Skape ro og trygghet for den som er rammet av krisen.
        
        Støttesamtaler: Samtaler både rett etter hendelsen, men også senere. Her er det viktig med lytting. Snakke om hva som har skjedd og/eller praktiske ting, hva gjøre videre.
        
        Informasjon og praktisk hjelp: juridisk og økonomisk veiledning, informasjon om avhør. Veiledning for barn og unge. Mobilisering av nettverket til den rammede, venner, familie, kolleger osv.
  - - - Sentrale personer: Politi, prest og lege, andre: psykiatrisk sykepleier, psykolog eller psykiater, helsesøster og sosionom.
        
        Alle som er med i kriseteamet har taushetsplikt.
- - - - Psykisk helse: Menneskesinn, følelser og tanker.
      - Fysisk helse: Medisinsk tilstand til kroppen.
    - - Fysisk helse handler om kroppen og hvordan den kan fungere best mulig. Livsstilen påvirker i høy grad helsen. Viktige livsstilsfaktorer er kosthold, fysisk aktivitet, bruk av rusmidler og graden av stress, søvn og hvile.
      - "God fysisk helse gir ingen garanti for god psykisk helse, men dårlig psykisk helse kan bety at man har økt risiko for å utvikle psykiske problemer eller psykiske vansker".
    - - Hvordan vi lever i hverdagen, hvor godt vi passer på å dekke behovene kroppen vår har.
      - Viktige livsstilsfaktorer:
        
        Godt kosthold
        
        Nok søvn og hvile
        
        Fysisk aktivitet
        
        LIte stress
    - - Den psykiske helsen handler i første rekke om å ha evne til å mestre tankene og følelsene dine, slik at du føler deg vel, trives og fungerer bra sammen med andre.
    - - Fysisk og psykisk helse henger sammen og påvirker hverandre. For eksempel reduserer fysisk aktivitet spenninger og stress i kroppen, noe som er gunstig for den psykiske helsen.
        
        Depresjoner og irritasjon har ofte med spenninger i kroppen å gjøre. Når du har trent vil den fysiske aktiviteten fører til reduserte muskelspenninger.
      - Fysisk aktivitet:
        
        Fysisk virkning: Velvære, avspenning og Forebygge somatisk sykdom og bedret fysisk helse.
        
        Psykisk virkning: Velvære/avspenning, forebygger psykiske vansker og lidelser og bedret psykisk helse.
  - - - Helsedeterminanter: faktor som er med å virke inn på helsen, enten ved å øke forekomsten av psykisk helse (risikofaktorer) eller begrense risikoen (beskyttende faktorer). Det er vanlig å skille determinantene som er knyttet til individet, og de som er knyttet til miljøet. Vi skiller helsedeteminantene inn i tre:
        
        Individuelle og miljømessige helsedeterminanter: Sammenhengen av disse faktorene vil ha betydning for den psykiske helsen.
        
        Individuelle helsedeterminanter: Personlighet, intelligens, fysisk helse og funksjonsevne.
        
        Miljømessige helsedeterminanter: Generelle levekår, sosiale og økonomiske forhold og status (samliv, familie, skole og arbeid).
        
        Eks: Hvor lett det er å skaffe seg rusmidler vil være med og bestemme om den enkelte ruser seg eller ikke.
        
        Primærforebyggende tiltak: Primærforebyggende tiltak er generelle tiltak som blir rettet mot alle i samfunnet. De har som mål å hindre eller redusere risikoen for at sykdommer og psykiske problemer får utviklet seg.
        
        Eks: Informasjon om sunt kosthold.
        
        Sekundærforebyggende tiltak: Tiltak som skal hjelpe mennesker å redusere omfanget, alvorlighetsgraden eller varighet knyttet til sykdom. Også tiltak som øker sannsynligheten for at problemene oppdages tidlig, er viktige.
        
        Eksempel på tiltak: Gi folk nye arbeidsoppgaver, utbedre arbeidsplassen eller gi meningsfulle oppgaver til personer som lever på trygd. Leger som gir antidepressive til en med depresjoner.
        
        Tertiærforebyggende tiltak: Tiltak som skal begrense skadene hos dem som allerede har definerte sykdommer og lidelser.
        
        Eksempel på tiltak:
        Habilitering (tiltak for å bedre eller opprettholde funksjonsevne).
        Rehabilitering (Tiltak for å gjenvinne tidligere funksjonsevne.
  - - - Behandlingsformer: Terapeutiske samtaler. I noen former er det viktig å gjøre noe med symptomene og den konkrete atferden til pasienten. Andre terapiformer legger vekt påforstå og bearbeide det indre.
        
        Grunnlaget for terapi er forholdet mellom pasient og terapeut!
      - Moderne psykodynamisk terapi: har sin bakgrunn i Sigmund Freuds teori. Det sentrale er at psykiske problemer blir sett på som uløste følelsesmessig konflikter som må hentes fram i bevisstheten. Ofte en konflikt som opplevdes i ung alder.
      - Atferdsterapi: Har pasientens atferd som utgangspunkt. En prøver å redusere eller fjerne uønsket atferd eller forsterke og beholde ønsket atferd. Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjonene som gir angst eller ubehag.
        
        Bakgrunnen til denne behandlingsformen kommer fra læringspsykologien, arbeidet til B.F. Skinner.
        
        Psykiske problemer viser seg som symptomer og kan forklares ut fra pasientens atferd.
        Denne atferden er tillært og kan derfor avlæres gjennom atferdsmodifikasjon, der en prøver å redusere uønsket atferd og beholde ønsket atferd.
        
        En metode er eksponeringsterapi, der en aktivt oppsøker situasjoner som gir angst eller skaper ubehag og så lærer å mestre dette på en bedre måte.
        
        Kritikk: Behandlingsformen tar kun for seg symptomene som er knyttet til problemet, og gjør lite eller ingenting med de dypereliggende årsakene.
      - Kognitiv terapi: Sammenhengen mellom tanker, følelser, symptomer og atferd. Når pasientens forståelse for lidelsen øker, kan han finne andre tanke- og handlingsmåten. Kognitiv atferdsterapi kombinerer metoder fra kognitiv terapi med metoder fra atferdsterapien.
        
        Terapeuten prøver å kartlegge hva som forårsaker de negative tankene og følelsene, deretter kan pasienten prøve å endre tanke- og handlemåte
      - Motivasjonssamtaler: Skal gi hjelp til selvhjelp og gjøre pasienten klar over sine egne holdninger og oppfatninger. Målet er å motivere pasienten til forandring gjennom et ønske om å endre livssituasjon.
        
        Terapeutens oppgave: Hjelpe pasienten til å mobilisere krefter og ressurser, slik at han eller hun klarer å gjøre endringer.
        
        Har hjelp til selvhjelp som utgangspunkt
        
        Pasienten skal bli klar over sine egne holdninger og oppfatninger
        
        Målet er at pasienten skal bli motivert til forandring gjennom et egen ønske om å endre livssituasjonen.
        
        Ansvaret for endring ligger hos pasienten, pasienten må derfor finne en indre motivasjon for forandring.
        
        Brukes bl.a som en behandling mot spiseforstyrrelser.
      - Hvor effektiv er terapibehandling?
        
        Vi vet ikke hvor effektivt terapi er, det vi vet er at det er mye usikkert og tvil.
        
        Det er flere faktorer som skal spille inn for at behandlingen skal fungere: engasjement og håp hos pasienten, relasjonen mellom pasient og terapeut osv.
  - - - Antipsykotiske medikamenter: Gjør at symptomene kommer under kontroll og da blir pasienten mer mottakelig for terapi.
      - Angstdempende medikamenter: Bidrar til å dempe det generelle spenningsnivået. Utviklet for å ikke påvirke oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen. Bør ikke brukes over lengre tid. Kombineres ofte med terapi.
      - Antidepressive medikamenter: Endrer stemningsleiet. Demper depressive symptomer og får brukeren til å føle seg friere og mer opplagt. Har en del uønskede og alvorlige bivirkninger.