Kap. 3 Barns etiske og moralske utvikling
Barndom i barnehagen er med på å forme de moralske personlighetene hos barnet. Barnehagelæreren har den ansvaret på å utvikle barnets moralske handlinger.
Psykologen Elliot Turiel har utviklet en teori om at barn skiller mellom ulike sosiale områder eller domener. De to viktigste områdene er det moralske og det konvensjonelle.
Vi kan si at det emosjonelle faktorene spiller en stor rolle når det gjelder de moralske valgene vi tar. Empati, skyld og skam er hovedfokuset her.
Selvfølelsens betydning for barnas moralske utvikling. Gjennom selvfølelsen så danner barna seg identiteten. Danning av selvfølelsen skjer i barnehagen. Når barnet skal danne sitt eget selvfølelse så er de avhengig av andre. Barnet speiler seg selv inn i andres. Voksne er viktig speile bilder for barna.
Vi skiller mellom den kognitive, emosjonelle og sosiale modenheten som er de moralske handlingene.
Sosiale konvensjonen handler om hvordan ting skal gjøres. Et eksempel her er hvordan man spiser, i noen land så spiser man med hender, mens i andre så spiser man med gaffel og skje. I dette feltet så er de voksne som bruker sin autoritet som bestemmer det og videreformidler det til barna. Hvis barnet bryter den sosiale konvensjonen så blir det medført en påtale.
Jean Piaget var opptatt av den kognitive og han mente at mindre barn tenker i absolutte kategorier, og at de legger vekt på de gode eller dårlige virkninger av handling. Mens større barn legger vekt på sinnelaget og om handlingen er gjort med vilje.
Det moralske handler om rettferdigheter og konsekvenser for andres velferd.
Den konvenskjelle handler om kulturelle regler for hvordan man skal oppføre seg.
Barn i tidlig alder er mer styrt av empati og moralsk handlingskompetanse.
Barn som er i seinere år begynner å skille mellom moralske spørsmål og konvenskjelle regler.
Det moralske område er delt inn i tre type krenkelser: Det fysiske som å slå eller dytte, dette type ble ansatt som den meste alvorlig. Det psykiske krenkelser som å dytte eller kalling. Den tredje type er knyttet til spørsmål om rettferdighet og lik fordeling. Det å slå ble betraktet som den mest alvorlig og selv om barnehagelærer ser det eller ikke ser det, i barnehagen så er det en negativ handling. Dette oppleves også som en moralsk krav som ikke kan endre.
Empati kan deles i tre.
Skyld og skam er emosjoner med moralske overtoner. De er negative følelser som kan hindre oss i å gjøre noe som er galt.
Emosjonell empati gjenkjenner og viser innlevelse i den andre følelser.
Empati motivert handling innebærer i praksis å ta valg som er til fordel for den andre sett med den andres øyne.
Kognitiv empati handler om evnen til å ta den andres perspektiv og forstå hvordan virkeligheten ser ut gjennom den andre øyne.
Psykologen Hoffman mener at barn i små alder har ikke evnen til å sette grense mellom deres og andres følelser. Dermed så har de en grenseoverskridende empati der disse følelsene flyter sammen til enhet.
Når barnet er litt større så begynner barnet å forstå at de andre er selvstendig mennesker og har sitt eget liv. Samtidig så viser barnet omsorg for andre selv om de ikke har forstått barnet behov.
Seinere i årene kan barnet forstå at egne og andres følelser og dermed kan forstå at andre kan reagere annerledes og har deres behov. Samtidig så kan de sette seg selv inn i andres følelser og forstå det.
Forskning viser barn som er empatiske med andre er mindre aggressive. Barn som er empatiske deltar i prososiale handlinger som å hjelpe eller å dele. Her er de voksne som er rollemodeller som spiller en viktig rolle og viser empati. I tillegg til hyppig samtaler med barn der de voksne hjelper barna til å leve seg inn i andres situasjoner.
Skyld forklares som at handlingene mine får negative konsekvenser for andre. Hvis andre lider på grunn av det jeg har gjort, får jeg skyldfølelse. Denne følelsen kan oppstå hvis man tenker at man ikke har gjort nok for de andre.
Skam er derimot en følelse av flauhet som oppstår når de andre ser noe negativt ved det jeg gjør. Gjennom skammen anser jeg de andres vurderingene av handlingene mine først og fremst som en vurdering av meg selv. Slik sett er det en egosentrisk følelse. Mens skyld er motivert ut fra empati ovenfor andre, er skammen primært motivert av hensynet til eget omdømme.
Innen psykologi og pedagogikk er skam mindre fruktbar enn skyld. Å påføre skam ved å ydmyke dem, er ingen god metode for å fremme barnas etiske danning.
TOSCA forskning viser at empatimotivasjonen og omdømmemotivasjonen er sterkt imot hverandre. Hvis man er veldig opptatt av å omdømme seg selv, så har man mindre ressurser til å se den andre og det motsatte.