Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Pedagogikk 3 - Coggle Diagram
Pedagogikk 3
Skolens utvikling og endring
Fullan, M. (2014).
Å dra i samme retning et skolesystem som
virker
. Oslo: Kommuneforlaget.
kap. 1: Tanken bak og tydinga av heilheitleg reform
tanken bak heilheitleg skulereform
tydinga bak heilheitleg reform
kap. 2: skulte manglar
Kap. 3: kollektiv kapasitet på skule- og skuledistriksnivå
Tower hamlets
Long Beach Unified School District
York Region District School Board
Ottawa Catholic District School Board
Noen systemer drar i samme retning
Kap. 4 Statens tilstand
moralsk formål og høge forventingar
sterk leiing
intelligent ansvarliggjering
kollektiv kapasitetsbygging
individuell kapasitet
dei føderale myndigheiters rolle
Kap. 5: Individuell kapasitetsbygging
Kritikken
Individualistiske strategier i perspektiv
utdanningspolitikk og strategi
Furu, E. M., Skrøvset, S., & Slettbakk, Å. (2020).
Lærere i nye roller som oversettere: Hvilket handlingsrom har de for utvikling?
Link
Lærarprofesjonen
Lærarar i nye roller
Oversettarar og handlingsrom
Lærarroller
lærarspesialistane
ressurslærarane
kompetanselærarane
Helstad, K. & Mausethagen, S. (Red.). (2019).
Nye lærer- og
lederroller i skolen
. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap 1:Nye lærer- og lederoller - nye vilkår for skuleutvikling?
Framvekst av nye roller i skulen
skuleutvikling og profesjonalisering
kunnskapsdimensjonen
relasjonsdimensjon
styrings- og ledelsedimensjonen
nye lærar- og leiarroller i skulen
Kap 10: Nye leiar- og lærarroller i skulen - konsekvensar for rektorrolla
leiing og styring
kunnskapsarbeid i skulen
brytningar mellom utvikling og kontroll
spenningar mellom styring og tillit
Mausethagen, S. & Mølstad, C. E. (2014).
Licence to teach? Læreplananalyse og profesjonsutvikling
. I E. Elstad & K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 152-169). Oslo: Universitetsforlaget.
autonomi
metodefridom, men klare rammer
historisk perspektiv
læreplananalyse
NB! LK06
Den didaktiske trekanten
Statisikk på lærarar sine haldningar til kva som skal til for å vera ein god lærar
lisensiering
Monsen, L., Bjørnsrud, H., Nyhus, L., & Aasland, B. (2009).
Kvalitet i skolen: Forskning, erfaringer og utvikling
. Oslo: Cappelen akademisk.
Kap 1: Kvalaitet i skulen og internasjonal påverknad
epokar i kvalitetsutvikling
komparative internasjonale undersøkingar
tobeinsløysinga
konkurranse vs. desentralisera skulen
kvalitetsgransking
summativ
formativ
det doble relasjonsproblemet
interne vs eksterne omsyn
internasjonale tendensar i norsk skule
Kap 4
Postholm, M.-B., Haug, P., Munthe, E. & Krumsvik, R. J. (Red.). (2012).
Lærere i skolen som organisasjon
. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforlaget.
profesjoner og profesjonsomgrepet
kva kjenneteiknar ein profesjon?
profesjonelt skjønn
Dworkins smultring
etikk, moral og profesjonsetikk
undervisning som eit etisk anliggande
asymmetrisk forhold
Å ta val på vegne av andre
moralsk ansvar
profesjonsetiske verdiar
respekt for peresoneleg integritet - både for elevar og foreldre
beskyttelse mot skade - fysisk og psykisk
sjølvbestemmelse (elevens og foreldrenes)
likebehandling, likeverd
ærligheit
rettferd
"barnets beste"
lojalitet til kollegaer, foreldre, samfunnsmandat
tausheitsplikt og informasjonsplikt
det barn og elever skal arbeida med, skal vera verdifullt for dei - her og no og i framtida
etiske dilemma
rettferdig behandling
læreplan
foreldresamarbeid
enkeltevelv vs klassen
karaktersetting
utvikling av profesjonsetisk kompetanse
Thuen, H. (2010).
Skolen – et liberalistisk prosjekt? 1860-2010
. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(4), 273-287.
Link
einheitsskulen
liberalisme
offentleg vs privat
fellesskap vs enkeltindivid
styring vs fridom
prosess vs resultat
allmenndanning vs sjølvdanning
historie
fyrste epoke
nasjonal integrasjon
andre epoke
folkedanning og solidaritet
tredje epoke
samhørigheitstanke og likheitsideal
fjerde epoke
kunnskap, individuell fridom og marknad
Profesjonsetikk
Erstad, O. (2010).
Educating the Digital Generation - Exploring Media Literacy for the 21st Century
. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(Jubileumsnummer), 85-102.
conceptual positioning
beyond "natives" and "immigrants"
Learning and literacy with digital media
media and literacy for the 21st cen
media literacies in practice
testing media literacy
project-based activities in schools
Discussion
basic skills
media as an object of analysis
knowledge building in subject domains
learning strategies
digital bildung/cultural competence
inclusion or exclusion?
Gran, L. (2018).
Digital dannelse: en overordnet interkulturell kompetanse: en systematisk litteraturgjennomgang av dannelse i kunnskapssamfunnet
. Norsk pedagogisk tidsskrift, 3(102), 214-246.
Link
digital danning
ingen eintydig forståing
fenomen som setter krav til elevars utvikling
tilgang som konsumerntar og forburkarar
kritisk navigasjon
demokratisk utvikling
kompetanse
lærarar må gjennkjenna kunnskapen til elevar
handlekompetanse
kritisk tenking
ansvarlige handlingar
dømmekraft
elevar er ikkje presosiale
elevar er deltakarar i spåket og den digitale kulturen
medvikande borgarar
aktiv media i staden for passiv media
identitetsutvikling
interaksjon med datamaskina
kombinasjon med digital danning
samspel med individ og verda
læreplan
styringsdokument og dagleg læring må vektlegga sjølvdanninga hjå individa
Mausethagen, S. & Mølstad, C. E. (2014).
Licence to teach? Læreplananalyse og profesjonsutvikling
. I E. Elstad & K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 152-169). Oslo: Universitetsforlaget.
autonomi
metodefridom, men klare rammer
historisk perspektiv
læreplananalyse
NB! LK06
Den didaktiske trekanten
Statisikk på lærarar sine haldningar til kva som skal til for å vera ein god lærar
lisensiering
Bergem, T. (2014).
Læreren i etikkens motlys: Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis
(2.utg.). Oslo: Gyldendal
kap 1: Eit verdibasert yrke
eit samansatt yrke
nærlys i kvardagen
Lærar-elev-relasjonen
Eit mogeleg yrke?
mogelegheita og paradoksenas yrke
kap 2: Læraryrket i eit maktperspektiv
i lærarens makt
tre former for makt
læraren bestemmer dagsorden
læraren styrer
læraren er oppdagar
læraren er modell og indetifikasjonsfigur
undervisning - eit etisk anliggande
kap. 3: Kva har skjerpa krava om yrkesetisk kompetanse?
profesjoner krev meir
to sett av grunningar
sosiologisk grunningar
tillit til lærarar er svekka
svikt i rekruttering til læraryrket
skule- og samfunnsutviklinga
eit fleirkulturelt land
informasjonsteknologien
pedagogiske grunningar
hensynet til elevanes integitet
prespektivforskyvving i skuletenkinga
lærarar er avhengig av tillit og respekt
nyorientering i pedagogikken
ei ny syntese
lærarens dilemma
kap. 4: Yrkesetikken plass i utdanning og yrke
yrkesetikkens plass i lærarutdanninga
yrkesetikken vert synleggjort
lærarorganisasjonanes arbeid yrkesetiske spørsmål
ulike strategiar
samanfatning og presisering
Kap. 5: Møtet med elevane - eit etisk perspektiv
danning eller vekst?
læreplanens utgangspunkt
identitet
etikkens anlete
delområda
tradisjonar og teoriar
konsekvensetikk
pliktetikk
diskursetikk
dydsetikk
Løgstrups bidrag til nærleitsetikken
"Vi er hinandes skæbne"
tillit
makt og ansvarlegheit
dei spontane livsytringane
Løgstrup og Levinas
utfordringane frå etikken
avhengigheita og sårbarheita
væremåten
ansvarlegheita
i lærarens hand
kap. 6: Møtet med skulen og skulekulturen
ulik praksis og kryssande forventingar
krav og idealer i lærarens handlingsrom
aktuelle utfordringar
signaler frå kunnskapsløftet
fokus på lærarens væremåte
læraren - eit forbilete
eit narturleg krav?
nøytralitenens pris
presset frå foreldrenes forventingar
elevanes forventingar
utfordringar frå skulekulturen
vekt på lærarsamarbeid
åpenheit og samspel
etisk søkelys på skulekultur
lojalitet i lærarens handlingsrom
Kap. 7: Handlingsberedskap
fokus på lærarenes didaktiske kompetanse
didaktisk rasjonalitet - nødvendig, men utilstrekkeleg
yrkesetisk kompetanse
elementene i den yrkesetiske kompetanse
pedagogisk plattform
yrkesetisk bevisstheit
yrkesetisk haldninar
haldningar eller dyder?
sosial sensitivitet
moralsk dømmekraft
forhold mellom moralsk tenking og adferd
yrkesetisk motivasjon og handlekraft
yrkesetisk vokabular
Kap. 8: PARK-modellen - ein profesjonsetisk beslutningsmodell
områdeetikk
kva kjenneteiknar dilemma?
analysemodellar
PARK-modellen
i praksis
Kap. 9: Kva bør lærarar verta gode til?
lærarprofesjonalitet - ein samansatt omgrep
Garborg fekk rett
er lærarar villeia?
nøkkelen til yrkes eigenart
Ein alternativ modell
Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. og Helland, T. (2013)
Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet.
Kap. 1
Å bli lærer - eit historisk perspektiv
frå kall til yrke
kjenneteikn ved kallsyrker
frå yrke til profesjon
profesjoner og profesjonskunnskap
lærer - for alle elever
profesjon, profesjonalitet og profesjonell
profesjonens kunnskapsbase
lærarens profesjonskunnskap
profesjoner yter tenester
profesjonar ivaretar kvaliteten på sitt arbeid
korleis vedlikeheld og fornyar profesjonsgrupper sin kunnskapsbase?
profesjoner må ha ein sterk yrkesetikk
Digitale muligheter og utfordringer
Fuglseth, K. S. (2020).
Digital danning med m-læring?: Danningsdidaktiske perspektiv på læring med digitale ressursar
.
Link
m-læring
læring med mobile einingar
skeptisk haldning til digitale læringsressursar
denne endra seg gjennom prosjektet
Prange
peiking
læraren som vegleiar
Klafki
danning har to aspekt
Klafkis dannelsestenkning er det viktig at lærestoffet ordnes ut fra et eksemplarisk prinsipp og tilpasses elevenes virkelighet. Her skiller han mellom det fundamentale og det elementære
form og stoff
Fritze, Y., Haugsbakk, G. & Nordkvelle, Y. (2012). Visuell danning og kampen mellom ord og bilde. I S. Vettenranta & V. Frantzen (red.),
Mediepedagogikk. Refleksjoner om teori og praksis
(s. 83-103). Tapir Akademisk Forlag.
kommunikasjon med bilete er aukande - dette krev nye tilnærmingar til undervising og læring
danningsomgrepets historie - ein kamp mellom ord og bilete
kryssande tildensar i danningsdiskursen
sosialsemiotikk og multimodalitet
literacy
visuell kompetanse i visuell danning
Mûllers modell for visuell kompetanse
Kongsgården, P., & Krumsvik, R. J. (2019).
Lærerens didaktiske valg i et teknologirikt læringsmiljø
. Nordic Studies in Education, 39(02), 142-163.
Link
innhaldet læraren legg opp til styrer aktivitetane
fleire ulike ting krevast for at elevane skal verta sjølvregulerande. Dette står på læraren
innsikt i læreplanen
kan sitt fag
utstrakt forståing av digitale verktøy
teknologien er ikkje det som dikterer digital kompetanse
læraren sin didaktiske val, didaktiske kompetanse og undervisingsdesign er viktig
Gran, L. (2018).
Digital dannelse: en overordnet interkulturell kompetanse: en systematisk litteraturgjennomgang av dannelse i kunnskapssamfunnet
. Norsk pedagogisk tidsskrift, 3(102), 214-246.
Link
digital danning
ingen eintydig forståing
fenomen som setter krav til elevars utvikling
tilgang som konsumerntar og forburkarar
kritisk navigasjon
demokratisk utvikling
kompetanse
lærarar må gjennkjenna kunnskapen til elevar
handlekompetanse
kritisk tenking
ansvarlige handlingar
dømmekraft
elevar er ikkje presosiale
elevar er deltakarar i spåket og den digitale kulturen
medvikande borgarar
aktiv media i staden for passiv media
identitetsutvikling
interaksjon med datamaskina
kombinasjon med digital danning
samspel med individ og verda
læreplan
styringsdokument og dagleg læring må vektlegga sjølvdanninga hjå individa
Erstad, O. (2010).
Educating the Digital Generation - Exploring Media Literacy for the 21st Century
. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(Jubileumsnummer), 85-102.
conceptual positioning
beyond "natives" and "immigrants"
ein immigrant kan kunne like mykje som ein native, om ikkje meir
Learning and literacy with digital media
media and literacy for the 21st cen
media literacies in practice
testing media literacy
project-based activities in schools
Discussion
basic skills
media as an object of analysis
knowledge building in subject domains
learning strategies
digital bildung/cultural competence
inclusion or exclusion?
Profesjonsetiske dilemma
Bergem, T. (2014).
Læreren i etikkens motlys: Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis
(2.utg.). Oslo: Gyldendal
kap 1: Eit verdibasert yrke
eit samansatt yrke
nærlys i kvardagen
Lærar-elev-relasjonen
Eit mogeleg yrke?
mogelegheita og paradoksenas yrke
kap 2: Læraryrket i eit maktperspektiv
i lærarens makt
tre former for makt
læraren bestemmer dagsorden
læraren styrer
læraren er oppdagar
læraren er modell og indetifikasjonsfigur
undervisning - eit etisk anliggande
kap. 3: Kva har skjerpa krava om yrkesetisk kompetanse?
profesjoner krev meir
to sett av grunningar
sosiologisk grunningar
tillit til lærarar er svekka
svikt i rekruttering til læraryrket
skule- og samfunnsutviklinga
eit fleirkulturelt land
informasjonsteknologien
pedagogiske grunningar
hensynet til elevanes integitet
prespektivforskyvving i skuletenkinga
lærarar er avhengig av tillit og respekt
nyorientering i pedagogikken
ei ny syntese
lærarens dilemma
kap. 4: Yrkesetikken plass i utdanning og yrke
yrkesetikkens plass i lærarutdanninga
yrkesetikken vert synleggjort
lærarorganisasjonanes arbeid yrkesetiske spørsmål
ulike strategiar
samanfatning og presisering
Kap. 5: Møtet med elevane - eit etisk perspektiv
danning eller vekst?
læreplanens utgangspunkt
identitet
etikkens anlete
delområda
tradisjonar og teoriar
konsekvensetikk
pliktetikk
diskursetikk
dydsetikk
Løgstrups bidrag til nærleitsetikken
"Vi er hinandes skæbne"
tillit
makt og ansvarlegheit
dei spontane livsytringane
Løgstrup og Levinas
utfordringane frå etikken
avhengigheita og sårbarheita
væremåten
ansvarlegheita
i lærarens hand
kap. 6: Møtet med skulen og skulekulturen
ulik praksis og kryssande forventingar
krav og idealer i lærarens handlingsrom
aktuelle utfordringar
signaler frå kunnskapsløftet
fokus på lærarens væremåte
læraren - eit forbilete
eit narturleg krav?
nøytralitenens pris
presset frå foreldrenes forventingar
elevanes forventingar
utfordringar frå skulekulturen
vekt på lærarsamarbeid
åpenheit og samspel
etisk søkelys på skulekultur
lojalitet i lærarens handlingsrom
Kap. 7: Handlingsberedskap
fokus på lærarenes didaktiske kompetanse
didaktisk rasjonalitet - nødvendig, men utilstrekkeleg
yrkesetisk kompetanse
elementene i den yrkesetiske kompetanse
pedagogisk plattform
yrkesetisk bevisstheit
yrkesetisk haldninar
haldningar eller dyder?
sosial sensitivitet
moralsk dømmekraft
forhold mellom moralsk tenking og adferd
yrkesetisk motivasjon og handlekraft
yrkesetisk vokabular
Kap. 8: PARK-modellen - ein profesjonsetisk beslutningsmodell
områdeetikk
kva kjenneteiknar dilemma?
analysemodellar
PARK-modellen
i praksis
Kap. 9: Kva bør lærarar verta gode til?
lærarprofesjonalitet - ein samansatt omgrep
Garborg fekk rett
er lærarar villeia?
nøkkelen til yrkes eigenart
Ein alternativ modell
Gran, L. (2018).
Digital dannelse: en overordnet interkulturell kompetanse: en systematisk litteraturgjennomgang av dannelse i kunnskapssamfunnet
. Norsk pedagogisk tidsskrift, 3(102), 214-246.
Link
digital danning
ingen eintydig forståing
fenomen som setter krav til elevars utvikling
tilgang som konsumerntar og forburkarar
kritisk navigasjon
demokratisk utvikling
kompetanse
lærarar må gjennkjenna kunnskapen til elevar
handlekompetanse
kritisk tenking
ansvarlige handlingar
dømmekraft
elevar er ikkje presosiale
elevar er deltakarar i spåket og den digitale kulturen
medvikande borgarar
aktiv media i staden for passiv media
identitetsutvikling
interaksjon med datamaskina
kombinasjon med digital danning
samspel med individ og verda
læreplan
styringsdokument og dagleg læring må vektlegga sjølvdanninga hjå individa
Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. og Helland, T. (2013)
Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet.
Kap. 1
Å bli lærer - eit historisk perspektiv
frå kall til yrke
kjenneteikn ved kallsyrker
frå yrke til profesjon
profesjoner og profesjonskunnskap
lærer - for alle elever
profesjon, profesjonalitet og profesjonell
profesjonens kunnskapsbase
lærarens profesjonskunnskap
profesjoner yter tenester
profesjonar ivaretar kvaliteten på sitt arbeid
korleis vedlikeheld og fornyar profesjonsgrupper sin kunnskapsbase?
profesjoner må ha ein sterk yrkesetikk
Postholm, M.-B., Haug, P., Munthe, E. & Krumsvik, R. J. (Red.). (2012).
Lærere i skolen som organisasjon
. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforlaget.
profesjoner og profesjonsomgrepet
kva kjenneteiknar ein profesjon?
profesjonelt skjønn
Dworkins smultring
etikk, moral og profesjonsetikk
undervisning som eit etisk anliggande
asymmetrisk forhold
Å ta val på vegne av andre
moralsk ansvar
profesjonsetiske verdiar
respekt for peresoneleg integritet - både for elevar og foreldre
beskyttelse mot skade - fysisk og psykisk
sjølvbestemmelse (elevens og foreldrenes)
likebehandling, likeverd
ærligheit
rettferd
"barnets beste"
lojalitet til kollegaer, foreldre, samfunnsmandat
tausheitsplikt og informasjonsplikt
det barn og elever skal arbeida med, skal vera verdifullt for dei - her og no og i framtida
etiske dilemma
rettferdig behandling
læreplan
foreldresamarbeid
enkeltevelv vs klassen
karaktersetting
utvikling av profesjonsetisk kompetanse
