Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
EØS-rett - Coggle Diagram
EØS-rett
EØS-domstolene
Ingen felles EØS-domstol, men to overnasjonale med jurisdiksjon over hver sin pilar. Funksjonelt er det mange EØS-domstoler, da de nasjonale domstolene vil fungere som EU/EØS-domstoler pga. nasjonal håndhevelse.
Prinsippet om effektiv rettsbeskyttelse -> påhviler hovedsakelig medlemsstatene å sikre private effektiv rettsbeskyttelse.
Tolkningsspørsmål fra nasjonale domstoler: Rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen, jf. ODA art. 34 Altså ikke bindende
-
-
-
-
Ved uenighet mellom EU og en/flere av EFTA-statene, kan det løses politisk i EØS-komiteen, jf. art. 111
Endring av EØS-retten
Endring etter ordinær folkerettslig fremgangsmåte, jf. art. 118
-
Ikke folkerettslig plikt til å inkorporere ny EU-rett i EØS-avtalen, men i praksis vil det være umulig for EFTA-statene å nekte å oppdatere avtalen
-
-
-
Spørsmålet om EØS-relevans, jf. art. 98: EØS-komiteen kan bare inkorporere nye vedlegg/protokoller hvis det allerede faller innenfor EØS-avtalens virkeområde. Ofte klart om det gjør det eller ikke, men ikke kan være problematisk.
En viss kompetanse til å modifisere rettsakter som innlemmes i EØS-avtale, og utvikle samarbeid på nye områder (se særlig protokoll 31)
-
-
Institusjonene. EØS-avtalen har såkalt topilarstruktur, med EU-pilaren og EFTA-pilaren. Se illustrasjon s. 138. Noen felles EØS-organer, og EØS-avtalen som rettsgrunnlag. Store forskjeller mellom de to pilarene når det gjelder deres funksjoner, kompetanse, størrelse mm.
-
Felles EØS-organer
EØS-rådet. Øverste organet. Hovedoppgave: sørge for nødvendig politisk fremdrift, jf. art. 89 nr. 1.
EØS-komiteen. Viktigst av EØS-organene. Treffer vedtak som inkorporerer EU-rettsakter.. Sikre effektiv gjennomføring av avtalen. (Politisk) tvisteløsningsorgan, i mangel på felles EØS-domstol. Består av "representanter for avtalepartene".
-
-
-
-