Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
kan diskutere kostbehandling ved vanlige kostrelaterte allergier,…
- kan diskutere kostbehandling ved vanlige kostrelaterte allergier, intoleranser og sykdommer i fordøyelsessystemet
DIARÉ
Diare globalt
- Estimater for sykelighet og dødelighet forårsaket av diarésykdommer er nylig publisert som ledd i prosjektet Global Burden of Disease.
- I 2015 døde anslagsvis 1,3 millioner mennesker av diarésykdommer, av disse var det ca 500 000 barn under fem år.
- Dermed er diaré den fjerde vanligste dødsårsak hos barn og den niende vanligste i alle aldersgrupper globalt. Det er store regionale forskjeller, og de fleste diarédødsfallene skjer i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia.
- Antall dødsfall som følge av diaré har falt betraktelig de siste 25 årene. Allikevel er diarésykdommer fortsatt en ledende dødsårsak globalt.
Diare - i rike land som Norge
- WHO - "minst 3 løse eller vanlige avføringer per dag". Oppstår hvis:
- Akselerert transitt av tarminnhold gjennom tynntarm
- nedsatt enzymatisk nedbryting av mat
- Redusert absorpsjon av væske og næringsstoffer
- Økt utskillelse av væsker i mage-tarmkanalen.
- Eksudative tap
Akutt diaré eller gastroenteritt:
- skyldes ofte bakterie eller virusinfeksjoner, men kan også skyldes matforgiftning, forurenset mat eller vann.
- Kan også oppstå i forbindelse med antibiotika behandling
- Ofte ledsaget av kvalme, oppkast og noen ganger også feber.
- Vær oppmerksom på symptomer på dehydrering, særlig hos utsatte grupper som barn og eldre
Kronisk diaré
- "Løs avføring i mer enn 4 uker i strekk".
- ROMA-kriteriene: "Hvis det er mer enn 25 % av avføringene som har vært løse eller vandige de siste 3 månedene uten de karakteristiske smertene og oppblåstheten som kjennetegner inflammatorisk tarmsykdom".
Noen mulige årsaker:
- Inflammatorisk tarmsykdom
- Matvareallergi/-intoleranse eller malabsorpsjon (cøliaki, intoleranse, pankreassykdommer).
- Funksjonell tarmsykdom (IBS eller funksjonell diaré)
- Medikamenter
- Psykologiske forhold (angst og stress)
- Diaré sekundært til annen sykdom eller behandling (kreft og kreftbhehandling, gallesyre, indusert diaré, etter kirurgi, hypertyreose, diabetes, underernæring.
Når er det farlig?
- Når det medfører dehydrering, elektrolyttforstyrrelser, anemi, malabsorpsjon, vekttap og underernæring
- Vekttap på mer enn 10%, blodig avføring, at pasientene våkner om natten på grunn av symptomene, feber og familiehistorie med kolorektalkreft, cøliaki eller inflammatorisk tarmsykdom.
- Antibiotika indusert diaré
Ved væske- og elektrolytt tap
- oral rehydreringsvæske som inneholder både salter og glukose som vil fremme veskeopptaket i tarmen.
- Vanlig sportsdrikk (noe lavere saltinnhold)
- Ved vedvarende kraftig diaré eller oppkast over 3-4 dager ++ kan det være nødvendig med intravenøs tilførsel av væske, elektrolytter og eventuelt også næringsstoffer.
Kostråd ved diaré og løs mage
- ved diaré er det viktig at væsketapet erstattes, selv om mange føler at diareen utløses av mat/drikke. Væskene bør inneholde noe salter som i Farris og buljong, eller blåbærsaft og svak te med litt sukker. All drikke bør ha romtemperatur
- Stoppende mat, slik som ris, pasta, loff, bananer, poteter, egg, kokt frukt, kokte grønnsaker, hermetisk frukt, kylling, kalkun fisk og cottage cheese er gode alternativer.
- Fet mat og mat som er sterkt krydret bør unngås. Rent kjøtt, fisk, kylling, kalkun og karbonadedeig er å anbefale.
- Søtningsstoffer som sorbitol kan forverre diareen.
- Så lenge diareen varer, er det lurt å unngå søt melk, brunost, prim, og andre laktoserike matvarer.
- Probiotika (biola/cultura) kan ha en positiv effekt
FORSTOPPELSE
- En vanlig mage-tarm tilstand
- Et symptom - og ikke en sykdom
- Kan skyldes:
- en underliggende sykdom
- som regel er årsaken et lavt inntak av fiber og/eller væske, lav fysisk aktivitet eller uregelmessige toalettvaner
- en bivirkning av ulike medikamenter
- dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, og forekomsten ser ut til å øke med økende alder
- kronisk forstoppelse gir økt risiko for inkontinens, økt risiko for urinveisinfeksjon, rektal blødning og kollaps.
ROMA-IV-KRITERIENE
- Begrepet funksjonell forstoppelse defineres som sjelden avføring, vanskelig passasje eller en følelse av ufullstendig tømming
- Diagnosen funksjonell fostoppelse settes hvis følgende punkter er oppfylt:
- To eller flere kriterier:
- trykketrang ved >25% av avføringene
- klumpete eller hard avføring (Bristol skala 1-2) >ved 25% av avføringene.
- Følelse av ufullstendig tømming ved 25% av avføringene
- Følelse av anorektal obstruksjon ved >25% av avføringene
- må hjelpe til manuel ved >25% av avføringene.
- Avføringen er sjelden løs, unntatt ved bruk av laksativer
- Kriteriene for irritabel tarmsykdom er ikke oppfylt.
Symptomene må ha vart i mer enn 6 måneder, og de diagnostiske kriteriene må være oppfylt de 3 siste månedene.
BRISTOL-Skala for avføringstyper
- Bristol skala, også kalt Bristol stool scale/chart, er et diagnostisk verktøy som klassifiserer avføringskonsistensen i syv ulike kategorier. Kategoriene en til syv graderes fra fast avføring til flytende avføring.
- Ved problemer både med lekkasje og tømming ønsker man å tilnærme seg kategori fire som regnes som normal avføring. Denne avføringstypen er mest optimal for å oppnå kontinens samt komplett tømming.
PRIMÆR OG SEKUNDÆR FORSTOPPELSE
- Primær: kan skyldes lavt væskeinntak, lavt fiberinntak, immobilitet, redusert motilitet i tykktarmen, kronisk bruk av avføringsmidler eller tilbakeholding av avføring.
- Sekundær: relatert til underliggende sykdom eller medikamentell behandling
- De fleste tilfeller av forstoppelse er av primær type, men mange ulike sykdommer og tilstander kan føre til sekundær forstoppelse.
ANDRE ÅRSAKER TIL FORSTOPPELSE
- Nevrogene årsaker: slag, MS, Parkinson, ryggmargsskade, diabetes nevropati
- Endoktrine årsaker: graviditet
- Bindevevssykdommer: sklerodermi
- Mekanisk innsnevring: tumor
- Medikamenter: opiater, jerntilskudd, diuretika, blodtrykksenkende midler
OBSTIPASJONSDIARÉ
- I visse tilfeller kan en fortstoppelse føre til obstipasjonsdiaré som følge av at hard avføring i endetarmen brytes ned av bakterier, og tyntflytende avføring lekker ut
- Dette er særlig vanlig hos eldre og barn
Ernæringsbehandling ved forstoppelse
- Utelukke alvorlig sykdommer eller medikamentbruk som årsak
- Ved nyoppstått forstoppelse må man vurdere organisk sykdom og da spesielt kreft
- Ernæringsbehandling kan kreve en kombinasjon av tilpasset kosthold, økt fysisk aktivitet og regelmessige toalettvaner.
Optimal avføringskonsistens er ofte første steget i behandlingen både når det gjelder lekkasje og tømmingsproblemer for avføring.
Ernæringsbehandling - noen prinsipper
- Fiberinntaket må økes gradvis for å unngå ubehag i form av gassdannelse, mageknip og diaré.
- Økt fiberinntak forutsetter et væskeinntak på 1-2 liter daglig, hvis ikke kan plagene forverres
- Anbefalt inntak av fiber er 25 gram om dagen
- Spist minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker og 4 porsjoner med fullkornsprodukter daglig
- Løselige fiber har best effekt (binder vann slik at tarmens volum øker og medvirker til at tarmfunksjonen normaliseres).
Kostråd ved forstoppelse
- Ofte kan forstoppelsen skyldes at man får i seg for lite væske og fiber, at man har en redusert fysisk aktivitet, at man går på spesielle medisiner eller jerntabletter, eller rett og slett at man spiser mindre enn man pleier.
Her er noen kostråd ved forstoppelse:
- Fiberrik mat i form av grovt brød, frukt og grønnsaker, et væskeinntak på minst 2 liter per dag og økt fysisk aktivitet er ting som kan hjelpe ved forstoppelse
- Sviskejuice, tørkede frukter eller kli og linfrø blandet i litt Biola/Cultura (probiotika) kan også være effektivt mot forstoppelse.
- Søt mek bør skiftes ut med sure melkeprodukter ettersom søt melk virker stoppende.
- Pasta, ris, loff, vafler og annen melkemat virker stoppende og bør unngås.
-