Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Demokrati - Coggle Diagram

- - - - ... samfunnets kjerne og enhet består i at det har én vilje, og den lovgivende forsamlingen, idet den nedsettes av flertallet, uttrykker og rommer så å si denne viljen.
- - - - Hvorvidt dette er mulig, kommer an på om (a) det lar seg gjøre å forutsi (predikere) virkningen av det man gjør, for å oppnå det man ønsker å oppnå.
        Hvorvidt (a) er tilfellet kommer i sin tur an på om (b) det finnes forutsigbar lovmessighet i måten omgivelsene – i første rekke andre politiske aktører, både rivaler og folk i alminnelighet – oppfører seg på.
        Er det mønstre som går igjen i det sosiale livet? Er menneskelig handling lovmessig og forutsigbar eller styrt av så mange motiver at hva som helst kan skje, når som helst?
        Hva mener Machiavelli om dette? Og hva kan vi lære av ham?
  - - - 1) Fortuna
        
        Det er snakk om «lykke» i betydningen «luck»: hell eller uhell, flaks eller uflaks – altså: positiv og negativ lykke, lykke eller ulykke.
        
        En persons – Ps – lykke er noe som
        (a) som skjer med P, men ikke gjøres av P – en situasjon P ufrivillig kommer opp i,
        (b) og er fordelaktig eller ufordelaktig for P
        
        Å bli (uforskyldt) angrepet av sykdom eller av andre mennesker er eksempler på lykke av det ufordelaktige slaget.
        
        Machiavelli hentyder til en egen (negative) lykke i slutten av «Tilegnelse» (s. 2)
        -> Negativ lykke stiller P overfor vanskeligheter (difficultà).
        Positiv lykke stiller P overfor en mulighet eller «anledning» (occasione).
      - 2) Virtù
        
        «Dyktighet» og «evne» i L’Oranges oversettelse.
        
        Det er snakk om evne til å (a) foregripe og (b) hanskes med vanskeligheter, og utnytte anledninger.
        
        Dyktighet er en kombinasjon av kognitiv rasjonalitet og praktisk (instrumentell) rasjonalitet.
        -> til sammen gir det oss dyktighet
        
        -> Kognitiv rasjonalitet er evnen til å forstå hva som skjer eller har skjedd, og forutsi hva som vil skje.
        
        -> Praktisk rasjonalitet er evnen til å ta kloke beslutninger og sette dem ut i livet.
        
        Rawls om praktisk rasjonalitet:
        ... principles of justice may be conceived of as principles that would be chosen by rational persons. ... The theory of justice is part of the theory or rational choice. (Rawls, s.14 – 15).
        ... a rational person is thought to have a coherent set of preferences between the options open to him. He ranks these options according to how well they further his purposes; he follows the plan that will satisfy more of his desires rather than less, and which has the greater chance of being successfully executed. (Rawls, s. 124)
        
        Jo mer man har av dyktighet (virtù), desto bedre vil man
        (a) kunne kontrollerer hendelser – deriblant andres handlinger,
        (b) kunne skjelne mellom virkelige og innbilte farer, og dermed vite når man ikke trenger å foreta seg noe, for å kontrollere hendelser.
        
        Pettit om kontroll, s. 154
        P kontrollerer Q, hvis og bare hvis
        (a) P er i stand til å påvirke det Q gjør, og (b) påvirkningen med stor sannsynlighet fører til at Qs atferd blir slik P ønsker at den skal være.
        -> Designer-påvirkning -> påvirker så man får det som man vil
    - - Kap. III handler blant annet om Ludvig 12. og hvordan kan tok makten i hertugdømmet Milano (1499).
        -> Den franske kongen ble mottatt med åpne armer.
        ... menneskene ... skifter [gjerne] herre, fordi de innbiller seg at de vil få det bedre ved et slikt skifte ...
        Men: ... de som hadde åpnet portene for ham [Ludvig 12.] så seg skuffet i sin forventing og bedratt i sitt håp om fremtidig fordel ... (III, 8)
        Fordi: .. den nye fyrsten tvinges alltid til å begå overgrep mot befolkningen, både med hærmakt og ustanselig vold, som den nye erobringen medfører (III, 7)
        -> Vanskelighetene som melder seg, er forutsigbare, fordi det som vil skje, når noen forsøker å erobre et territorium, er forutsigbart – både erobrerens (brutale) fremgangsmåte og befolkningens (negative) reaksjoner.
        
        Det er nærliggende å sett dette i sammenheng med lovmessighet i menneskers natur.
        ... om menneskene gjelder det alminnelig at de er utakknemlige,
        vankelmodige, hyklerske, redde for farer og begjærlige etter vinning ... (Kap. XVII, s. 73)
        Menneskene er enfoldige og retter seg ... etter øyeblikkets behov ... (Kap. XVIII, 77)
        -> kan jeg få dekket et behov her og nå så tenker jeg ikke så mye p hva som skjer i fremtiden
        
        Nettopp fordi det finnes lovmessighet, som skaper forutsigbarhet, kan man forsøke kontrollere hendelser (eks gjennom målrettet politikk).
        
        Machiavelli formulerer handlingsregler:
        Den aller beste fremgangsmåten, for å erobre makten i et land, er å bosette seg i i landet. (8)
        Nest best: Å etablere kolonier. I så fall må erorbreren ta hus og mark fra noen, men han
        ... begår overgrep bare mot dem han tar hus og mark fra for å gi til de nye innbyggere, altså bare mot en ganske liten del av befolkningen. Og da de som [erobreren] foruretter blir fattige og splittes til alle kanter, kan de ikke skade ham. (III, 9)
        -> går hardt til verks mot en liten del av befolkningen som har lite ressurser til å skade deg -> Kan tyde på at Machiavelli har ingen moralske skrupler
        
        Man må... enten vinne menneskene for seg eller gjør dem uskadelige, ... [D]en forurettelse man tilføyer et menneske må ... være så alvorlig at man ikke trenger å frykte hevn. (III, 9)
        -> Man kan tenke seg hvor lett kongen hadde kunnet hevde sin stilling i Italia, hvis han hadde iakttatt de regler vi nettopp ga,
        [og] hadde sikret og forsvar alle disse sine venner, som, fordi de for en stor del av svake og redde ... alltid var tvunget til å stå sammen med ham ... (III, 13)
        Men ikke før hadde han (Ludvik 12.) kommet til Milano, før han gjorde det motsatte: han ga pave Alexander hjelp til å ta Romagna. (13)
        Av [dette kan man trekke] den alminnelige regel, som aldri eller sjelden slå feil: at den som hever en annen til makt, han må selv falle. For selve denne makt er blitt til ved sluhet eller brutalitet og begge deler stemmer den nye makthaver til mistenksomhet overfor den som hjalp ham. (15)-> skaffer seg en farlig fiende
        
        Det etiske (moralske) siden av saken:
        Og hvis noen vil påberope seg det løfte kongen (Ludvik 12) hadde gitt paven om å hjelpe ham ... hvis paven oppløste hans ekteskap ... så svarer jeg med det som nedenfor skal sies om fyrsteløfter og hvordan de skal holdes. (15) (Denne siden av saken tar vi for oss neste gang.)
        
        3 more items...
- - - - 1) Pettits løsning er politisk: myndighetsutøvelse
        2) Alternativ, etisk løsning: å fremelske og stimulere den rette innstillingen
        
        Dydsetisk løsning, dydsetisk måte å tenke på
        Dydsetikk dreier seg om aktører. Spørsmålet er ikke hva som bør gjøres, i den og den situasjonen, men hva slags menneske man bør være
        -> Oppmerksomheten retter seg mot karaktertrekk og motiver.
        -> En dyd er et verdifullt karaktertrekk.
        Et karaktertrekk er en innforlivet, varig trekk ved en person, især hans eller hennes måte å oppføre seg på.
        Det kan dreie seg om (i) følsomhet for hva som kreves, fra et moralsk synspunkt, i ulike situasjoner, og (ii) tilbøyelighet til å gjøre som det kreves.
        -> Kontrast til dydsetikk: regelbasert moral
        
        Problemet med den politiske løsningen:
        Makten som trengs for å utøve politisk myndighet, kan brukes til å dominere borgerne. Statsmakt kan bli en kilde til dominans og dermed ufrihet.
        Spørsmålet er hvorvidt eksistensen av statsmakt lar seg forene med frihet i form av ikke-dominans.
        
        Pettit mener at politisk myndighetsutøvelse ikke fratar en person frihet, dersom hun kontrollerer det som skjer når myndigheten utøves.
        -> ikke en trussel mot friheten
        The idea of controlled interference provides us with the core element for a republican theory of political legitimacy. ...
        De som hører til en stat, bevarer sin frihet hvis og bare hvis de kontrollerer myndighetsutøvelsen.
        
        Pettit setter opp flere elementer:
        -> Folk kontrollerer lovgivingen bare hvis de …
        
        (i) ...har «ubetinget» kontroll over lovgiverne (myndighetene).
        ... control of the people over the state can be grounded in a disposition of the people to rise up in the face of a government abuse of legitimacy and a disposition of government to back down in response to the fact or the prospect of such opposition.
        This is the trump card that the people are always in a position to play ... (173)
        The price of liberty ... is eternal vigilance.. (konstant årvåkenhet)
        ... directive influence over government that is based on the resistive character of the society. (174) = samfunnets motstandskraft
        
        (ii) ... har individualisert kontroll over lovgiverne.
        Det er to varianter av individualisert kontroll:
        1) Hver person som hører til et gitt samfunn, bestemmer selv hvordan loven skal lyde.
        2) De som hører til et gitt samfunn, bestemmer sammen hvordan loven skal lyde, og hver person har like mye å si når dette skjer.
        
        Den første varianten av individualisert kontroll innebærer at alle har vetorett over lovgivning. Hver og én må godkjenne hver eneste lovbestemmelse. Bare bestemmelser som alle vil ha, blir med i lovverket.
        -> Pettit avviser vetorett (i). Se s. 168, første avsnitt.
        ... establishing a general [individual] right of veto or exit would be inconsistent with the state’s continued existence as a corporate agent that can reliable generate and implement law, since it would be put at the mercy of individual whim.
        -> har man vetorett så kan man egenrlig overkjøre staten i alle spørsmål, ikke lenger demokrati
        .. Hence the only way in which the state can
        1) operate effectively
        2) and yet satisfy the demands of republican legitimacy
        is by giving each of its citizens an equal share in a system of joint control. (168)
        
        Den andre varianten av individualisert kontroll innebærer at hver og én har like stor sannsynlighet for å få det som hun vil, når en lov skal utformes.
        Med mindre det er enighet om hvordan loven skal lyde, vil ikke alle kunne få det som de vil, men alle skal ha den samme utsikten til å få det som de vil. - alle har like stor kontroll
        Although individuals cannot share equally in determining the impact of any electoral exercise, it might be that with each of the issues resolved in such an exercise, they have an equal chance of sharing equally in the determination of
        the impact – an equal chance of being on the winning side. (211)
        
        Vilkåret er oppfylt hvis
        1) det avholdes avstemning om hvordan loven skal lyde
        2) alle som hører til et samfunn, har en stemme som er like mye verdt,
        3) flertallet bestemmer,
        4) det er ingen gruppe velgere som (så godt som) alltid utgjør flertallet,
        5) det er ingen gruppe velgere som (så godt som) aldri inngår i mindretallet,
        -> Da kan alle gjøre seg en forhåpning om å komme på den vinnende siden. Taper man, er det bare uflaks.
        
        On one or another range of issues
        1) there may always be a more or less sticky divide between a majority and a minority (fastlimt deling av samfunnet i flertall og mindretall)
        2) and, if there is, then on that range of issues people will not enjoy equal access to influence, not having the same ex ante chance of being on the winning side; the pattern of electoral or legislative voting may shut out the minority. ... The problem of the sticky divide is that there are independently identified individuals who, on certain issues, are more or
        less bound to be on the losing side. (212)
        
        1 more item...