matematikkvansker for å indikere at eleven har utfordringer med å lære matematikk av en eller flere årsaker

et utfall av vansker i samspillet mellom eleven, undervisning og skolekultur

Denne definisjonen legger vekt på både elevens kognitive fungering, samspillet med andre og undervisningen som gis

3. kjennetegn knyttets elevens utbytte av undervisningen.

Et vanlig kjennetegn på matematikkvansker er at eleven har svak begrepsforståelse, ofte knyttet til svakt utviklet ordforråd. Dette gjelder ikke bare begreper som omhandler matematikk, men også begreper som brukes i hverdagsspråket.

Geary: elever med matematikkvansker kan streve med en til en korrespondanse lengre enn andre elever og at det ikke er uvanlig å telle en ekstra eller glemme å telle et objekt.

Eleven vil oppleve mange nederlag, oppgaver med galt svar og følelser av å ikke forstå eller streve. Tegn på at eleven strever, kan være vegring eller at eleven er innagerende, stille og initiativløs i matematikkundervisning

Viktig å oppleve mestring gjennom å lykkes med oppgaver som er passe vanskelige.

Kilpatrick: Elevene må være motiverte for å lære matematikk, ha positive forventinger til å mestre og oppleve seg selv som en som kan lære matematikk, i tillegg til å være innstilt på å yte innsats og streve med matematikken.

Lunde (2008): opptatt av samspillet mellom elevens og lærerens holdninger, og holder frem at elever og lærere trenger å ha sammenfallende holdninger til hva det er å lære matematikk

Schere: - For en lærer er det lite produktivt at kun noen elever har evner til å lære hele eller deler av lærestoffet i matematikk. Konsekvenser av slike lite produktive holdninger hos elever og lærere er alvorlig. Det kan føre til bevisst eller ubevisst utestenging av elever fra hele eller deler av undervisningen.

kan knyttes til holdninger, affekt, samspillvansker mellom elev og lærer eller undervisningsmetoder. Disse vanskene kan i større grad knyttes til noe i skolen – til systemet. Det er viktig å ha bevissthet om at undervisningen elevene mottar, kan bidra til å skape matematikkvansker.

Dersom elever som strever med matematikkvansker tar ut av undervisningen for å arbeide med en assistent, kan det for eksempel hende at eleven får undervisning som er preget av å trene prosedyrer, og som mangler vektlegging av begrepsutvikling og matematisk kommunikasjon som en kvalifisert lærer kan tilby.

Undervisningen distanserer elever fra matematikken. Dersom elever oppfattes som avvikende og holdes utenfor deler av matematikkundervisningen eller ikke tilbys samme lærestoff som andre elever kan dette i seg selv være årsaken til elevens vanske.

Kartlegging handler i noen grad om å identifisere elever, men hensikten med kartlegging er først og fremst å skaffe kunnskap som kan brukes for å tilrettelegge for læring.

Når en kartlegger, er det viktig å se både på hva eleven har av matematisk kunnskap, hva eleven kan gjøre, hva eleven tenker om matematikk og matematikklæring, samt elevens holdninger til matematikk.

Matematikken – individet – omgivelsene (MIO).

Oppgaver som er utviklet for å identifisere elevens tenkning, såkalte diagnostiske oppgaver er egnet for å skape et utgangspunkt for videre læring ved at lærere får informasjon som kan brukes til å tilrettelegge undervisningen.

Dynamisk kartlegging = skjer i dialog med eleven, læreren gir eleven en oppgave og ber eleven tenke høyt når han eller hun løser oppgaven. Basert på hva eleven deler med læreren, fattes det beslutninger om hvilken oppgave som gis i neste omgang.

Gertsen: For å få nytte av å kartlegge elevene må resultatene av kartleggingen brukes sammen med godt å målrettet undervisningsmateriell som på en systematisk måte gjør det mulig for elever og lærere å arbeide med det som er indentifisert som elevens svake sider.

Metoder som pugg og algoritmetrening kan påvirke senere læring negativt.
God undervisning på et tidlig nivå i utdanningsløpet kanskje kan forebygge matematikkvansker på senere nivåer

I barnehagen er lek en nøkkel til å utvikle god matematikkforståelse.

I matematikk handler dette om å legge merke til tegn på at barn og unge har en langsom eller annerledes utvikling.