Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Familierett - Coggle Diagram
Familierett
Nettovurdering av det ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen/arvetidspunktet/gavetidspunktet
Skjevdeling, jf. el. § 59 -
V gjeld:
Hadde boliggjeld, arvet bolig med boliggjeld, hadde forbruksgjeld/studiegjeld v ekteskapsinngåelsen/arvetidspunktet. Trekkes fra de opprinnelige verdiene
boligen var gjeldsbelagt eller ektefellen hadde forbruksgjeld på tdspkt.
Det er uten betydning for skjevdelingskravets størrelse om gjelden er nedbetalt under samlivet eller ikke (bortsett fra hvis det er benyttet andre skjevdelingsmidler til nedbetalingen).
Eventuell gjeld som står til rest på skiftetidspunktet kan trekkes fra etter el. § 58 tredje ledd bokstav a fordi gjelden er benyttet til å finansiere likedelingsmidler. Tar vi utgangspunkt i eksempelet foran under punkt 4 hvor kona arvet en hytte til én million kroner mot å overta pantegjelden på 800 000 kroner, vet vi at 20 % av hytta er skjevdelingsmidler og 80 % er likedelingsmidler. Vi tenker oss nå at hytta som følge av markedssvingninger har steget i verdi til 1.6 millioner ved skilsmissen. Kona vil da beholde 20 % av hyttas nåverdi udelt, hennes skjevdelingskrav blir dermed på 320 000 kroner. Eventuell restgjeld kan trekkes fra på skiftet. Hadde hytta vært særeie, ville hun beholdt 1.6 millioner kroner udelt – dvs. hele verdistigningen, men vært ansvarlig for restgjelden uten mulighet til å trekke den fra på skiftet, jf. el. § 58 tredje ledd bokstav b.
Verdistigning
ingen gjeld ved ekteskapsinngåelsen/arvetidspunktet:
Så sant eiendommen som arves under ekteskapet ikke er gjeldsbelagt ved ervervet, kan eierektefellen holde hele nåverdien – inkludert slike verdistigninger – utenfor delingen etter el. § 59 første ledd. Det samme gjelder når eiendommen er særeie.
jf. NOU 1987:30 s. 83
Boliggjeld ved ekteskapsinngåelsen/arvetidspunktet
Skjevdelingskravet er et nettokrav, og Høyesterett har slått fast at det bare er den delen av verdistigningen som tilsvarer den delen av boligen som ikke er gjeldsbelagt ved ekteskapsinngåelsen (eller arvefallet), som skal skjevdeles, jf. Rt-2002-1596.
Dersom boligen var 100 % lånefinansiert da ekteskapet ble inngått, får eierektefellen altså ikke skjevdelt noe av boligens verdi, uansett hvor mye den senere har steget i verdi.
Forbruksgjeld/lån ved ekteskapsinngåelsen/arvetidspkt
Men nå forutsetter vi at mannen også hadde et forbrukslån på 190 000 kroner ved inngåelsen av ekteskapet. Skjevdelingskravet er som nevnt et nettokrav og forbruksgjelden må iallfall føres til fradrag med sitt nominelle beløp. I så fall blir skjevdelingskravet på 320 000 minus forbruksgjelden på 190 0000 = 130 000 kroner.
diskutert i teorien: se Notion dokument:
Men det kan også tenkes en annen beregningsmåte hvor forbruksgjelden på 190 000 kroner ikke bare trekkes fra nominelt, men også inngår i beregningen av «den forholdsmessige delen» av verdistigningen som kan skjevdeles.
"Her kunne du likevel også reist problemstillingen om forbruksgjelden har noen betydning for skjevdelingskravet knyttet til verdistigningen. Se Rt. 2002 s. 1596 hvor forholdene skiller seg fra vår sak ved at gjelden var påheftet den aktuelle eiendelen."
I Rt-2002-1596 var lån bare benyttet til finanseringen av boligen, og spørsmålet kom derfor ikke på spissen.
Skyldes innsats under ekteskapet - ss. 275
økt verdien som følge av påkostnader under ektekskapet, skal deles likt etter skjevdelingsreglen. Ifølge el. § 59 første ledd er det bare verdier som «klart kan føres tilbake til» arven som kan holdes utenfor deling.
Den verdiøkningen som kan tilbakeføres til påbygget kan ikke skjevdeles etter § 59 første ledd. Med andre ord: Hvis skjevdelingsaktiva er påkostet (utover alminnelig vedlikehold 13 ) som følge av innsats under ekteskapet, er den andre ektefellen sikret likedeling av denne verdiøkningen – inkludert senere markedsstigning som kan tilbakeføres til påkostningen.
avkastning
Spørsmålet om slik «passiv» avkastning som renter og aksjeutbytte skal skjevdeles, er ikke omtalt i forarbeidene, og heller ikke direkte avgjort av Høyesterett. Men inflasjonsjusteringen i Rt-2008-769 taler for at iallfall renter vil kunne skjevdeles
holdes utenfor. feks innestående renter på et arvet bankkonto el utbytte på arvede aksjer, Rt. 2015 s. 710 avsnitt 40 og 41
Forbrukt
skjedelingsretten tapt, ss. 271
brukt til nedbetaling av ektefellens egen gjeld. avhenge av hva lånebeløpet i sin tid blebenyttet til.
dersom finansierte eiendelen som fortsatt er i behold på ektefellens rådighetsdel - klarthetskravet oppfylt, jf. Rt. 2008 s. 769
sammenblanding
uklare eierforhold taler i seg selv mot skjevdeling se NOU 1987:30 s. 83 og ot.prp. nr 28 s. 68
verdien synker. ss. 275
ingen gjeld: skjevdele hele verdien samt verdistigning
men obs. bolig- og forbruksgjeld på dette tidspkt