Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Rettferdighet - Coggle Diagram

- - - - Så går Rawls i gang med å utvikle en teori om rettferdighet.
        Han sier:
        I wish to inquire whether these contentions or others similar to them [det vil si: hans sterke overbevisninger] are sound, and if so how they can be accounted for. To this end it is necessary to work out a theory of justice in the light of which these assertions can be interpreted and assessed. (4)
        
        Vi skal se nærmere på disse formuleringene;
        ... can be interpreted (utdype overbevisningene)
        ... can be accounted for (begrunne)
        ... can be assessed (bedømt, vurdert, enda en gang) are they "sound"?
        
        La oss skjelne mellom
        
        det personlig-filosofiske prosjektet, som går ut på å komme til klarhet om hva man selv mener om rettferdighet. (Dette er en intellektuell utfordring for hver av oss, og vi må angripe den hver for oss. Det gjelder å «gå en ny runde med seg selv» og sette sine sterke, intuitive, før-teoretiske overbevisninger på prøve.)
        
        det politisk-filosofiske prosjektet, som går ut på å komme frem til et prinsipp for rettferdighet som alle som hører til et gitt samfunn, går med på.
        
        Rawls sier:
        If men’s intuitive priority judgments are similar, it does not matter, practically speaking, that they cannot formulate the principles which account for these convictions.
        Contrary judgments, however, raise a difficulty, since the basis for adjucating claims is to that extent obscure
        The practical aim is to reach a reasonably reliable agreement in judgment in order to provide a common conception of justice.
        Thus our object should be to formulate a conception of justice which ... tends to make our considered judgments of justice converge. (s. 39 – 40)
        -> formålet er å skape en teori om rettferdighet som samler oss, som gir oss et felles utgangspunkt, som gjør at vi blir enige
        -> fortrenge det som finnes av opprinnelige uenighet
        
        Hva er poenget?
        
        Å «felle en dom» (adjucate), når det er uenighet om hva rettferdighet består i – altså når ulike, intuitive overbevisninger står mot hverandre?
        Eller
        
        Å eliminere uenighet, ved å få ulike syn til å konvergere (nærme seg hverandre)?
        -> heller mot å få meninger til å konvergere, eliminere uenighet
        Et annet sted sier han:
        If men balance final principles differently, as presumably they often do, thentheir conceptions of justice are different. ... If we cannot explain how these weights are to be determined by reasonable ethical criteria, the means of rational discussion come to an end. (s. 36 – 37)
        -> kan se Rawls teori et diskusjonsgrunnlag til tross for at vi har ulike meninger om rettferdighet
        
        Hvordan lager man en teori om rettferdighet?
        (i)Det vi venter av teorien, er et prinsipp for – det vil si en prinsipiell forståelse av – rettferdighet. Dette prinsippet skal regulere samfunnslivet, for å oppnå at samfunnet blir rettferdig.
        Tenk over hva slags fenomen et samfunn er. Teorien må egne seg til å gi oss et prinsipp for regulering av den slags fenomen.
        ... we assume that the correct regulative principle for anything depends on the nature of that thing, and that the plurality of distinct persons with separate systems of ends is an essential feature of human societies ... (s. 25)
        -> samfunn er et mangfold av ulike personer, individer, hvor hver av de har egne målsettinger, og vi trenger et prinsipp som er egnet for å regulere dette
        
        1 more item...
        
        Pettit: mer en visjon enn en teori- til sammenlignet med Rawls
        -> å bli fratatt kontroll over eget liv
        -> Når du handler i hht en annens vilje, så vil den andre viljen fortrenge din
        -> den republikanske visjonen (samfunnsideal) der alle står på samme fot sammen med andre, man trenger ikke være underdanig og kan gå forbi andre og være rett i ryggen -skal behandle hverandre som likepersoner
  - - - Utgangsposisjonen («the original position») må være rimelig. Det må legges begrensinger på hva partene i kontrakten kan bruke for å oppnå en avtale etter sitt ønske.
        -> Thus what we shall do is to collect together into one conception a number of conditions on principles that we are ready upon due consideration to recognize as reasonable. These constraints represent what we are prepared to regard as limits on fair terms of social cooperation. (19)
        -> rimelig trenge ikke bety rettferdig
        
        Trekker inn "uvitenhetssløret" der vi er hypotetisk uvitende for å blokkere argumentet
        4 Vilkårene er rimelige (fair) hvis og bare hvis de inngår kontrakten, er uvitende om
        (a) hvilke materielle forutsetninger de har for å klare seg i livet,
        (b) hvilke forutsetninger de har i form av evner og anlegg,
        (c) hvilket livssyn de har, og
        (d) hvor langt samfunnet de hører til, er kommet i utvikling,
        -> Når folk inngår kontrakten, skal de iføre seg et «slør av uvitenhet» (veil of ignorance). De skal midlertidig «glemme» mye – det meste – av det de vet om seg selv.
        
        Det går ikke an å forhandle bak sløret av uvitenhet.
        Forhandling forutsetter parter som har noe å forhandle om, og noe å forhandle med– det vil si parter som har forskjellige (sær)interesser, fremsetter ulike forslag og setter makt (i form av forhandlingsstyrke) bak forslagene.
        -> Når kontrakten skal inngås under det Rawls anser som rimelige vilkår, bak sløret av uvitenhet, ligger særinteresser og maktrelasjoner i mørke
        -> Bak sløret av uvitenhet vet partene bare dette: at de ønsker seg så mye som mulig av det alle trenger, for å få det livet de ønsker seg, uansett hva det måtte være, altså så mye som mulig av det Rawls kaller «sosiale primærgoder».
        
        Det følger av dette at hvem som helst kan representere alle som hører til et samfunn.
        Alle har det samme utgangspunktet for å vurdere ønskeligheten av ulike prinsipper for rettferdighet. Ingen har grunn til å ønske seg noe annet enn andre ønsker seg, og ingen vet om noe de har og kan bruke til å skaffe seg overtak i forhandlingene
        -> Så spørsmålet kontrakten skal gi svar på, kan stilles slik:
        -Hvilket prinsipp for rettferdighet vil jeg velge, hvis jeg blir plukket ut til å inngå kontrakten på alles vegne?
        
        Det er, ifølge Rawls, velge et «todelt prinsipp», som strengt tatt har fire deler:
        (P1) Alle skal ha visse friheter: personlige og politiske friheter.
        (P2a) Det skal være (reell) sjanselikhet.
        (P2b) Sosial institusjoner skal innretter med sikte på at de som er dårligst stilt, får det best mulig (når det gjelder «sosiale primærgoder», utenom frihetene som er nevnt i (P1) og sjansene som er nevnt i (P2a)).
        (Prioritetsregel) P1 skal (nesten) aldri fravikes av hensyn til P2a eller P2b. P2a skal (nesten) aldri fravikes av hensyn til P2b
      - På hvilken måte skal de som hører til et samfunn, inngå en politisk kontrakt om prinsippet for rettferdighet?
        Hva slags prosedyre skal de følge?
        -> å forhandle om prinsippene for kontrakten
        Et nærliggende svar er at samfunnsmedlemmene må forhandle om saken. Forhandlinger foregår normalt på den måten at partene fremmer krav og forsøker å presse hverandre til innrømmelser. Den som har de beste kortene på hånden – den som har størst forhandlingsstyrke – oppnår mest.
        Den som på en troverdig måte kan true med å trekke seg fra forhandlingene – den som har minst å tape på at forhandlingene bryter sammen, og alle må klare seg uten en forhandlingsløsning – står sterkest.
        
        La oss si samfunnet består av to personer – skipsreder Fredriksen og professor Malnes
        -> Malnes foreslår å fordele formuene (Skipsrederen har mest)
        -> Skipsrederen foreslår å la det være
        -> Skipsrederen har overtaket og minst å tape (kan true med å flytte utlands)
        
        Rawls mener det er urimelig («unfair») at forhandlingsstyrke har noe å si for det som skjer når medlemmene av det samfunn skal inngår en kontrakt om et prinsipp for rettferdig fordeling av sosiale goder. Hvorfor?
        -> kaller sin teori justice of fairness
        -> lever i ulikt samfunn der noen har betydelig mer enn andre- er dette rettfedrig, at noen har mer enn andre i det sosiale fellesskapet- blir samfunnet regulert på en rettferdig måte?
        -> la oss si vi spiller kort, kortene deles ut og noen oppdager at det er flat noen kort ut av kortstokken- skal vi samle inn kortene og dele ut på nytt, eller spille med kortene vi har- kortene mine er gode, "vi må spille videre"- er det rett eller galt? Det er ikke rimelig å fortsette å spille med disse kortene- at den eksisterende fordelingen av et gode skal påvirke resonnementet som dreier seg om hvorvidt den eksisterende fordelingen er rettferdig eller ikke- vil være urimelig hvis forhandlingsstyrke har noe å si (den som sitter med de gode kortene)
        
        ... it is to avoid the appeal to force and cunning that the principles of right and justice are accepted. Thus I assume that to each according to his threat advantage is not a conception of justice (116).
        
        Vilkårene for inngåelsen av samfunnskontrakten, omstendighetene rundt kontraktinngåelsen – det vil si utgangsposisjonen («the original position») – må sørge for at ingen har urimelige fordeler når kontrakten inngås.
        Thus what we shall do is to collect together into one conception a number of conditions on principles that we are ready upon due consideration to recognize as reasonable.
        These constraints represent what we are prepared to regard as limits on fair terms of social cooperation. (19)
        
        Utgangsposisjonen anskueliggjør visse begrensinger som det er rimelig å legge på seg selv, når man tenker over hva som er rettferdig.
        ... the somewhat unusual conditions which characterize the original position ...... make vivid to ourselves the restrictions it seems reasonable to impose on arguments for principles of justice, and therefore on these principles themselves. (16)
        
        1 more item...
- - - - En person har en rettighet til X, hvis og bare hvis (a) hun har krav på X, og (b) kravet retter seg til noen som har plikt til å innfri det.
        -> Hvis jeg har en eiendomsrettighet til for eksempel et hus eller en hundrelapp, kan jeg kreve at (alle) andre lar meg gjør som jeg vil med huset eller hundrelappen – innenfor visse grenser
      - Mer allment: Å ha eiendomsrettigheten til X er å ha krav på en rekke alternativer som har med X å gjøre, for eksempel
        a) å beholde X,
        b) å (for)bruke X (men kanskje ikke på hvilken som helst måte),
        c) å gi bort eller selge X (men kanskje ikke til hvem som helst),
        d) å bruke X som byttemiddel (men kanskje ikke i hvilken som helst transaksjon),
        e) å testamentere bort X,
        f) å forandre X (men kanskje ikke på hvilken som helst måte), og
        g) å ødelegge X (med mindre X er fredet).
      - -> En eiendomsrettighet = et knippe av friheter for rettighetsinnehaveren.
        -> Å respektere en eiendomsrettighet = å la den som har rettigheten, benytte disse frihetene.
        -> Det vil si at en eiendomsrettighet har et motstykke i plikten til ikke å hindre rettighetsinnehaveren i å gjøre noe av det det hun har frihet til å gjøre.
        -> Og dette innebærer at en eiendomsrettighet = et knippe av ufriheter for alle andre enn rettighetsinnehaveren.
        -> Altså går det ikke an å forsvare eiendomsrettigheter simpelthen ved å fremholde verdien av frihet. Eiendomsrettigheter er ufrihet for dem som ikke har eiendom.
        
        Men det går an å forsvare eiendomsrettigheter med argumentasjon som går ut på at den og den personen, P, bør eie det og det, X, av den den og den grunnen, G.
        -> Ps eiendomsrettighet til X og dde tilhørende friheten, har et motstykke i alle andres ikke-eiendom til X og den tilhørende ufriheten – og spørsmålet er hvilken, om noen, grunn som er god nok til å forsvare den slags forskjellsbehandling.
        
        Nozick skjelner mellom to måter man kan respektere en rettighet på:
        
        -> (i)Rettighetskonsekvensialisme (Nozick kaller det rettighetsutilitarisme):
        Å respektere en viss rettighet er å sørge for at omfanget av krenkelser av denne rettigheten blir så lite som mulig. Annerledes uttrykt: Det er å sørge for at så mange som mulig av rettighetsinnehaverne får det de har rettighet til.
        Dette innebærer at det er tillatt – sågar en plikt – å krenke viss rettigheten dersom denne rettighetskrenkelsen (ventelig) hindrer minst to andre rettighetskrenkelser som ellers (ventelig) ville ha funnet sted.
        
        Rettighetsdeontologi:
        Å respektere en rettighet er å la være å krenke denne rettigheten under enhver omstendighet, også når et tilfelle av krenkelse (ventelig) fører til at det totale omfanget av krenkelser av denne rettigheten blir mindre enn det ellers ville blitt.
        -> In contrast to incorporating rights into the end state to be achieved, one might place them as side constraints upon the actions to be done: don’t violate constraints C. The rights of others determine the constraints upon your actions.
        -> The side-constraint view forbids you to violate these moral constraints in the pursuit of your goals; whereas the view whose objective is to minimize the violation of these rights allows you to violate the rights (the constraints) in order to lessen their total violation in the society.
        
        Nozick er rettighetsdeontolog. Begrunnelsen er:
        -> Side constraints express the inviolability of other persons. But why may not one violate persons for the greater social good? Individually, we each sometimes choose to undergo some pain or sacrifice for a greater benefit or to avoid a greater harm. We go to the dentist to avoid worse suffering later; we do some unpleasant work for its results;
        ...In each case, some cost is borne for the sake of the greater overall good.
        Why not, similarly, hold that some persons have to bear some costs that benefit other persons more, for the sake of the overall social good?
        Using one of these people for the benefit of others, uses him and benefits the others. Nothing more. What happens is that something is done to him for the sake of others. Talk of an overall social good covers this up.
        To use a person in this way does not sufficiently respect and take account of the fact that he is a separate person, that his is the only life he has. He does not get some overbalancing good from his sacrifice, and no one is entitled to force this upon him — least of all a state or government that claims his allegiance (as other individuals do not) and that therefore scrupulously must be neutral between its citizens. (105)
      - Hvordan får man eiendomsrettigheten til et eller annet?
        Nozick sier at man har eiendomsrettighet til
        a) det man skaper,
        b) det man overtar fra noen som på forhånd har eiendomsrettighet til det, og som frivillig gir det fra seg (som gave eller i bytte med noe annet),
        c) det som er en del av en selv.
        
        Ad. (a): Hvorfor bør en person eie det hun skaper?
        Ett svar er:
        1) Uten (skapende) arbeid finnes ingenting av verdi.
        2) Den som ikke kan regne med å eie det hun skaper, kommer neppe til bruke tid og krefter på skapende arbeid.
        3) Altså bør alle eie det de skaper.
        4) Den som eier noe, bør fritt kunne overføre eiendomsrettigheten til en annen. (Dette følger av hva det vil si å eie noe: å kunne gjøre med det som man vil.)
        
        Nozick sier:
        -> The situation is not one of something’s getting made, and there being an open question of who is to get it.
        -> Things come into the world already attached to people having entitlements over them.
        --> elementer av konsekvensialisme
      - Nozick kaller sin teori en historisk teori om rettferdighet. Den legger vekt på hvordan en fordeling ble som den er, ikke hvordan fordelingen er her og nå.
        
        Hvis og bare hvis en fordeling av goder er kommet i stand på en uangripelig måte – altså hvis og bare hvis rettighet er krenket – er fordelingen rettferdig.
        (Ta den eksisterende fordelingssituasjonen i Norge. Noen eier mye, andre lite. Familien Løvenskiold eier for eksempel en god del av Nordmarka. Er det rettferdig? Nozick ville svart: Hvis ingenting er kommet i Løvenskiolds besittelse på urettmessig vis, er alt i skjønneste orden.)
        
        Nozick føyer til dette:
        Hvis en eiendomsrettighet er krenket, må skaden som er gjort, repareres.
        -> Det kan skje ved at folk får tilbake det de eier, eller får kompensasjon for tapet.
        -> Dette er ingen marginal tilføyelse til det prinsippet at den som lager eller kjøper noe, har eiendomsrettighet til det. Tilføyelsen kan ha store politiske implikasjoner. Under henvisning til kolonialisme og annen imperialisme, kan man – med støtte i Nozicks teori – hevde at den internasjonale fordelingssituasjonen er urettferdig, og at internasjonal omfordeling er påkrevd, for å reparere uretten som ofrene for kolonialisme og imperialisme har lidd.
    - - (A) Goder kommer i stand med eiendomsrettighet knyttet til seg: Den som skaper et gode, eier det.
        B) Eiendomsrettigheter overføres gjennom frivillige transaksjoner: Den som for eksempel kjøper et gode av eieren, overtar eiendomsrettigheten.
        (C) Dersom alle retter seg etter (A) og (B), har vi et rettferdig samfunn – og et kapitalistisk markedssamfunn.
        (D) Dersom noen ikke retter seg etter (A) eller (B), skjer urett, og den må rettes opp.
        Ved første øyekast kan dette se ut som et helhjertet forsvar for kapitalisme.
        Men i betraktning av måten hvorpå mange (alle) kapitalistiske samfunn er blitt som de er. har teorien kritisk brodd mot den «reelt eksisterende kapitalismen».
  - - - Hylomorfisme (Hylos = stoff, morf = form)
        Et menneske har en karakteristisk form – en arkitektonisk oppbygning: et sett av kapasiteter eller kapabiliteter = måter et menneske vil kunne leve på
        -> noe et menneske kan blir/kan være, potensialitet/potensialet et mennesket kan bli
        
        Å tenke teoretisk og praktisk – å søke kunnskap for kunnskapens egen skyld, og å treffe veloverveide beslutninger – er karakteristiske, menneskelige kapabiliteter.
        -> evnen til å tenke praktisk - å kunne bruke kunnskap for å treffe veloverveide beslutninger
        
        Disse kapabilitetene er essensielle: I kraft av dem er mennesker det de dypest sett er.
        -> mennesket er på bakgrunn av disse kapabilitetene
        
        Den karakteristiske formen ligger latent i en organisme, som anlegg for kapabiliteter («førstepotensial»), når organismen oppstår.
        
        Når organismen utvikler seg, dras den mot virkeliggjøringen av denne formen, det vil si utvikling av kapabilitetene. (Når de er utviklet, utgjør de «andrepotensial».)
        -> anlegget (når du blir født) for kapabiliteter blir eksisterende kapabiliteter når mennesket utvikler seg (vokser)
        
        Det (gode) menneskelige liv består i at kapabilitetene trer i funksjon. Functioning = funksjonsmåte, funksjonalitet
        -> en viss måte å være på der en viss kapabilitet er begynt å fungere (trådt i funksjon) -> evnene til å tenke praktisk og teoretisk
        
        2 more items...
    - - (i)Human beings are creatures such that, provided with the right educational and material support, they can become capable of the major human functions. (229)
        -> må ha et miljø rundt seg, mateeriell støtte, utdannelse, språk
      - (ii)... these basic human capabilities exert a claim on society that they should be developed. (229)
        -> det forlanges av samfunnet at det legger til rette for at kapabilitetene kan utvikles
        
        This basic intuition underlies the recommendation that the Aristotelian view will make for public action: certain basic and central human power have a claim to be developed and will exert claim on others – and especially, as Aristotle held, on government. (229)
        -> retter seg særlig mot statsmakten, at statsmakten har et ansvar
      - (iii)The very being of these basic capabilities makes forward reference to functioning.(229)
        ... capability to function, not actual functioning, should be the goal of legislation and public planning. (221)
    - - (a)... desires and subjective preferences are not always reliable indices of what a person really needs, of what would be required to make life a flourishing one. [... vitner ikke alltid, på en pålitelig måte, om hva en person trenger, hva som trengs for å leve et blomstrende liv]
        -> skiller utilitaristen fra Nussbaum; et annet utgangspunkt enn utalitaristen
      - (b)Desires and satisfactions are highly malleable. [«Høyt henger de, og sure er de»]
        -> ønsker og hva som skal til for å være tilfreds kan formes etter omstendighetene, adaptive,
        -> indiske kvinner; har det verre enn mennene men likevel tilfredse- tilpasser seg omstendighetene- utilitarister vil si at de ikke skal senke ønskene
      - Rammer denne innvendingen også J.S. Mills spesielle form for utilitarisme?
        Mill vil si: Å utvikle og å ha karakter – alternativ: ... karakter av typen «individualitet» – er et vilkår for å ha ønsker og preferanser hvis tilfredsstillelse innebærer et høyt (individuelt) velferdsnivå.
        At slike ønsker og preferanser er tilfredsstilt, er en pålitelig indikator på at man har det godt]
      - --> behov og vilkår for blomstrende liv (Nussbaum)
        --> vs tilfredshet (utilitarist)
      - Hvilken innvending har Nussbaum mot Rawls? (for å besvare dette spørsmålet, må man vite hva Rawls legger i uttrykket «sosiale primærgoder» (primary social goods).
        Se Rawls, s. 78 – 81.
        -> Sosiale primærgoder = ressurser som trengs, uansett hva man vil gjøre ut av livet
        ... [Rawls] dfefine «better off” and “worse off” in terms of quantities of these basic resources rather than in terms of functioning or capability. (233)
        ... human beings have variable needs for resources. (233)
        -> eks gravid kvinne som trenger mer næringsstoffer enn en ung gutt- vil være galt å sammenligne disse tos ressurssituasjon
    - - (i) .. we begin with a conception of the dignity of the human being, and of a life that is worthy of that dignity – a life that has available in it ‘‘truly human functioning,’’ in the sense described by Marx ...
        ... I then attempt to justify a list of ten capabilities [listen står på s. 41 – 42] as central requirements of a life with dignity.
        ... a society that does not guarantee these to all its citizens, at some appropriate threshold level, falls short of being a fully just society ... (Nussbaum, s. 40)
        
        Noen innslag på listen:
        3) Bodily integrity. Being able to move freely from place to place; to be secure against violent assault, including sexual assault and domestic violence; having opportunities for sexual satisfaction and for choice in matters of reproduction. (s. 41)
        10) Control over one’s environment. Being able to participate effectively in political choices that govern one’s life; having the right of political participation, protections of free speech and association. (s. 42)…
        ->ligner sterkt på universalisme
      - (ii)Because considerations of pluralism have been on my mind since the beginning, I have worked a sensitivity to cultural difference into my understanding of the list in
        several ways. (s. 42)
        ... the items on the list ought to be specified in a somewhat abstract and general way, precisely in order to leave room for the activities of specifying and deliberating by citizens and their legislatures and courts that all democratic nations contain.
        Within certain parameters it is perfectly appropriate that different nations should do this somewhat differently, taking their histories and special circumstances into
        account. Thus, for example, a free speech right that suits Germany well might be too restrictive in the different climate of the United States. (42)
        -> svarer ikke på når man går for langt
      - (iii)... if we insist that the appropriate political target is capability and not functioning, we protect pluralism here again. Many people who are willing to support a given capability as a fundamental entitlement would feel violated were the associated functioning made basic.
        Thus, the right to vote can be endorsed by believing citizens who would feel deeply violated by mandatory voting, because it goes against their religious conception. (43)
      - (iv) I believe that we can justify this list as a good basis for political principles all round the world. But this does not mean that we thereby license intervention with the affairs of a state that does not recognize them.
        It is a basis for persuasion, but I hold that military and economic sanctions are justified only in certain very grave circumstances involving traditionally recognized crimes against humanity … So it seems less objectionable to recommend something to everyone, once we point
        out that it is part of the view that state sovereignty, grounded in the consent of the people, is a very important part of the whole package. (43)
      - (v) ... some human matters are too important to be left to whim and caprice, or even to the dictates of a cultural tradition. To say that education for women, or adequate healthcare, is not justified just in case some nation believes that it is not justified seems like a capitulation to subjective preferences ...
        ... capabilities have intrinsic importance.
      - (vi) ... it is right to say to nations that don’t sufficiently recognize one of them: you know, you too should endorse equal education for girls, and understand it as a fundamental
        constitutional entitlement. You too should provide a certain level of healthcare to all
        citizens, and view this as among their fundamental constitutional entitlements. Just
        because the US does not choose to recognize a fundamental right to healthcare, that doesn’t make the US right, morally justified.
      - (vii) A very important part of public discussion is radical moral statement and the arguments supporting those statements. Such statements may be justified long before they are widely accepted. Such was true of the statements of Gandhi, of Martin Luther King, Jr., of early feminists. ... Social justice has always been a profoundly normative concept, and its role is typically critical: we work out an account of what is just, and we then use it to find reality deficient in various ways. (47)
- - - - På den andre siden forsvarer hun pluralisme: verdien av at ulike samfunn innrettes i overensstemmelse med den lokale forståelsen av hva som er verdifullt og riktig.
      - Balansegangen er krevende. Mellom det universalistiske, kapabilitetene, fellesmenneskelige evner, verdien av at alle har dem og kan bruke dem, på den andre siden at verdien av at ulike samfunn innrettes etter den lokale forståelsen av hva som er verdifullt og riktig