På 50-60-tallet har vi fått radikale militære republikker i Irak, Syria, Egypt, Libya, Sudan
-> skarp kontrast med disse på den ene siden og de gjenværende monarkiene og konservative statene i Gulfen, men også i Marokko og Jordan (særlig i Saudi-Arabia og de mindre monarkiene i Gulfen som står opp imot denne radikale trenden). Dette var konservative land og styresett.
-> Etter hvert som de radikale republikkene begynner å forvitre ideologisk begynner de på den ene siden å mister reformretningen sin, mens på den andre siden blir gulfmonarkiene som følge av bla. oljepenger (fra 70-tallet) rike, og ønsker ikke å gi befolkningen politiske rettigheter, men de forsøker å legge til rette for at de familiene som sitter ved makta, fortsatt skal få sitte ved å gi befolkningen økonomiske goder. Rentenist og klientelisme
-> De moderinserer skolevesen og helsevesen og investerer oljepengene. Statsdominert økonomisk system. På denne måten har hverken de radikale landene eller monarkiene og de konservative landene(??) demokrati eller noen virkelig folkelig innflytelse. Diktatorisk fremtoning.