Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Forelesning og hva som er viktig - Coggle Diagram

- - - - Gulflandene
        -> lite vann og prekært når klimautfordringene kommer
        -> slipper ut mest co2
      - -> noen forsøk på grønn vending med satsing på solenergi
    - - -> dominert av patriarki, men kvinner mobilisere i økende grad for større rettigheter
      - ->ungdomsbølgen som får utdanning, men krise fordi kvaliteten ikke bra- ikke lett å få arbeid
      - -> ungdommen kraften bak arabisk vår og flere opprør mot autoritære regimene - dynamisk kulturell endring
  - - - Samfunnet dominert av at folk bodde på landsbygda: 85 % bodde på landsbygda, kanskje flere
        
        jordeiendom, var i tre former: skilte seg fra Europa siden lite var privat eid
        
        -mulk (privateid: marginalt/lite, jorda eid av private borgere)
        
        -miri (statseid: 80-90%, jorda eid av staten)
        -> de som leide jorda betalte avgift til herskeren (kalifen/sultanen/emiren)
        
        -waqf (religiøs stiftelse: 10-20 %)
        -> gi bort jord til religiøse/veldedige formål (betraktet som en from handling), donerte igjen inntektene til å drive moske, sykehus og lignende
        
        analfabetisme veldig utbredt (mer enn 90%)
        
        makta konsentrert i storbyene, mange flyttet hit
        -> storbyene, liten byfrihet
        -> eide ikke sin egen jord- sultan/emir sin jord- de som forvaltet jorda (herskerne) bodde i byene
      - Ingen stabil adelsklasse eller klasseskiller
        -> men khassa (de private- de som var nær på makta/nær sultanen/nær emiren- en funksjon/rolle i statsapparatet)
        -> og amma (alle andre-folk flest)
      - mellom folket og sultanen: al-a`yan (the notables) de som kontrollerte mye penger eller mange folk
        -> stammeleder, leder for religiøse bevegelser (sufi-ordener-brorskap- der man har en åndelig leder)
      - området preget av ørken og tørre områder
        -stammer fra nomadisme sto sterkt mange steder
        ->flyttet rundt etter beitemarkene (kameler)
    - - Indre modernisering og kolonimaktenes påtrykk skapte store endringer
        
        Sentralisering, modernisering og begynnende sekularisering
        -> statene vil øke overskuddet i samfunnet (få mer penger) og griper mer styrende inn
        -> påvirker mer eks nye metoder i landbruket, bestemmer avlinger som skal dyrkes
        -> å ta i bruk nye metoder krever ny type utdanning: vitenskap, nye skoler, nye typer utdannelse
        -> hvis staten skal gripe inn trengs det nytt statsapparat
        -> får også begynnende sekularisering: hentet inn vitenskapen og tankene utviklet i Europa og læres opp i det i den nye utdanningen- de religiøse lærestedene fortsetter å utdanne de religiøse spesialistene men gradvis mer marginale og blir erstattet med sekulære folk
        -> Sharia blir gradvis erstattes med andre lovverksom ikke har islamske kilder
        
        intervensjonsstater skapes, samt utdanning bygges ut
        -> vokser frem i Egypt på 1800-tallet, istanbul, tunisia, ulikt tempo i ulike deler av regionen
        -> læring spres, fra skoler preget av religion til mer sekulære (gradvis), sharia blir gradvis erstattet med andre lovverk uten islamske kilder - lærde rådgivere blir etter hvert byttet ut med mer sekulære folk med annen utdannelse
        -> ville lære av Europa, hva som er grunnlaget for deres styrke- modernisering
        
        Ønsker industrialisering, men blir hindret gjennom frihandelsavtaler
        -> Europa (Britene) tar over og tvinger igjennom bla frihandel- britene overlegne når det gjelder produksjon av varer- er det ikke tollmurer og restriksjoner så kan de dominere når det gjelder billige varer
        -> fra 1840 tallet- tvunget igjennom begrensninger for toll og restriksjoner
        -> hindret industrialisering i områdene- og kommunikasjonene som bygges ut frakter for eksempel bomull til storbritannia, så blir varen produsert der og selges tilbake
        
        Oppstår nye samfunnsklasser:
        -> innfører ny lov om privat eiendomsrett, der jorda blir reg på privat eier (korrupt: problematisk for de som er analfabeter og ikke kan signere noe skjema, mister sin jord til notables)
        -> en ny privat jordeierklasse- han kunne eie jorda til flere landsbyer (Egypt, Iran)
        -> ny samfunnsklasse fra slutten av 1800-tallet- som har stor betydning
        
        Oppstår ny sekulær utdanningselite
        -> de som har blitt utdannet på de nye utdanningsinstitusjonene: europeisk lærdom, vitenskap - aristokrater, sønner av aristokrater
        -> de som eier jord mer uavhengige av staten, mens utdanningseliten blir knyttet tettere til staten gjennom byråkratiske roller
    - - Uavhengighet og nye stater
        
        Etter uavhengigheten (etter ca 1930)
        -> ny statsleder og et moderniseringsgiv
        -> frihandel-avtalen løpet ut i 1930 som fører til industrireisning- møna får på ny mulighet til å sette tollsatser på handelen med utlandet- begynnelsen på moderne arbeiderklasse
        
        Fra 1950: nye og radikale regimer
        -> utbygging av industri og kommunikasjoner og moderne arbeiderklasse skapes
        -store skiller i utviklingstakt_ tidligst i egypt, tunisia og sentrale osmanske provinser på 1800 tallet, ingen modernisering i gulfen før 1950 tallet
        
        Stor grad av kontinuitet i elitestrukturer gjennom kolonitid
        -> gjennom mye av første halvdel: oppstår ny klasse fordi det er i form av å eie jord, men det er samtidig kontinuitet siden dette er notables (priviligierte)
        -> det er deres sønner som kan gå på skolen/eliteklassen
        -> på en side blir notables noe mer uavhengige av staten i kraft av at de eier jord, men de som går inn i den nye utdanningseliten blir knyttet tettere til staten
      - Store endringer
        
        To samfunnsgrupper sentralt: Arbeiderklassen og bønder
        
        Fra 30 og 50-tallet vokste det frem industrialisering og vokste så frem arbeiderklasse, men store variasjoner fra land til land
        -> Arbeiderklasse i uformell sektor: ikke-registrerte virksomheter/ikke-regulert arbeidsmarked der arbeidere ikke har faste kontrakter, leies inn på daglig basis og lignende
        -> Arbeiderklasse i den offentlige eide industrien: mange steder har industrialiseringen skjedd på statlig initiativ der bedriftene var offentlig eid, med sterke restriksjoner på import - var nok overbemannet fra begynnelsen, men ble opprettet som sosialt tiltak for å skaffe folk arbeid og pensjonsrettigheter for å ikke være en trussel for de autoritære regimene
        
        -> Autoritære regimer ville skape mange arbeidsplasser for å please befolkningen: derfor industri bygges ut, men gikk ikke så bra etter hvert- utenlandsk konkurranse og blir heller økonomisk byrde for staten (overbemannet) heller enn bidrag til utvikling
        -> tør ikke kutte ned industrien for de er redd for misnøye, men negativt for økonomien
        
        Tyngdeforskyvning i regionen- nyrike monarkier i Gulfen
        
        Statskontrollerte fagorganisasjoner: enten finnes de ikke, eller er statskontrolllert:
        -> ikke nødvendigvis interessekamp for arbeiderne- gir ikke så stort handlingsrom og kunne ikke drive interessekamp for sine arbeidere, for eksempel kunne det være at statsminister var leder for fagorganisasjon
        
        Oljeprisen skyter i været- Gulf-landene blir styrtrike- fører til migrasjon dit
        -> migranter fra Egypt, Jemen og Syria (og fra sørasia, filippinene osv) som migrerer til Gulfen for arbeid
        -> bygger ut industri (og skoler, helse) men hadde ikke nok arbeidskraft selv, trenger arbeidere
        -> folkevandring fra fattige og folkerike land til rike land med lite folk og olje (gulfen) for å jobbe der
        
        Før moderne tid bodde 85% på landsbygda
        -> landsbygda i endring: urbanisering
        
        Fra 1950 tallet og utover kom det radikale regimer til makta og gjennomførte jordreformer i mange land
        -> konfiskerte jorden fra jordherrene - og fordelte denne til fattige bønder
        -> skjedde i arabiske land med radikale regimer, bla irak, syria, egypt, jemen, iran (under shaen og så den islamske republikken)
        
        På landsbygda: bønder, leilendinger (leier jord for å drive den) og eiendomsløse landarbeidere
        -> driver jordbruk i småskala- ikke landbruksrevolusjon i form av effektivitetsøkning -> mye ørken og mangel på vann
        
        lav produktivitet, "matusikkerhet" -mange som lever i en situasjon der matleveranser er usikre
        
        Færre nomader, stammestruktur består
        
        -svak politisk mobilisering av landsbygda
        
        Studenter og middelklasse
        
        Studenter: fra utvalgte få til masseutdanning med for få ressurser
        -> mer utdanning i sekulære vitenskaper, ikke bare religion
        -> fra de få aristorkrater og privilegierte (notables) til å åpne universitetene for alle
        -> annen sosial rekruttering fra fattigere lag i befolkningen inn på uni
        -> men ikke nødvendigvis tilført nok ressurser (klasserom, lærere)- kaotiske store universiteter uten nok plass, klasserom, læremidler
        
        Fører til politiske endringer: preget av stor studentaktivisme - Egypt 70-tallet- revitalisering av studentforeninger
        -> i flere land et skifte fra marxisme og sosialisme til islamisme
        -> fra studenter fra godt utdannede familier, til studenter fra landsbygda som bar med seg en religiøs kultur de ville organisere seg etter (islamistisk oppblomstring)
        -> fant likesinnede blant studentene
        
        Sammensatt middelklasse
        -> småhandlere og småbedrifters utvikling avhengig av det som er et knugende byråkrati og korrupsjon: kompiskapitalisme
        -> eks man må ha rette kontakter eller betale bestikkelser for å få godkjennelser: korrupsjon- utbredt i statsdominerte økonomier- vanskelig hvis man ikke har rette kontakter- vanskelig å få til dynamisk utvikling- sårbart i uformell sektor
        -> det å eie en bedrift gir mulighet for handling, noe som er bra hvis du vil opposisjonere- middelklassen sentral i politisk mobilisering
        
        -> de som har jobb eks underbetalte offentlige funksjonærer
        
        -> utdanning til arbeidsløshet er skyhøy for unge fra uni
        
        -> de som har mulighet flytter ut av landet, stor hjerneflukt blant leger, ingeniører- og en stor uformell sektor
        
        -> Studenter og middelklasse dominerer politisk mobilisering og sivilt samfunn
        
        Sivilt samfunn vokser frem
        
        Omfattende veldedighetsarbeid
        -> stor vekst fra 1990
        -> protestbevegelser, miljøorg, menneskerettigheter
        ->uavhengige fagforeninger, streiker og protester
        -> krav om demokrati: i noen land får man lov å ha flere partier, restriktive
        
        Økning frem til den arabiske våren 2011 og yrende vekst like etter arabisk vår
        
        2010/2011 den arabiske våren utløst av grønnsaksselgeren Muhammead Bouazizi i Tunisia, fikk ikke jobb etter uni-utdannelsen - hadde ikke lisens for salg og politiet veltet grønnsakskjerra hans - urettferdig, protesterte, brant seg selv på offentlig sted - døde på sykehus -> Ben Ali ble presset til å gå av
        
        Tilbakeslag: militærkupp i Egypt snur demokratiske krefter i 2013, går tilbake når myndighetene blir mer autoritære
        
        Sivilt samfunn: oppstår organisering i samfunnet organisert av folket, uavhengig av staten
        -> røtter i oppstand og aktivisme: utvikling over lang tid, fra 1950-1970, folk hadde behov for å uttrykke seg og kritisere hva de oppfattet som urettferdighet
        
        -demonstrasjon mot britisk styre Egypt 1919
        
        -for nasjonalisering av olje Iran 1950-1953
        
        -streiker i Gulfen 1950-tallet
        
        -studentaktivisme 1970-tallet
        
        Ideologier og identitet- hvem er "vi"
        
        Historisk:
        -identitet ofte tilknyttet stamme, landsby, bydel, millet (trossamfunn)
        -> lokal nasjonalisme - watan (hjemland)- Egyptere, Marokkanere, Nordmenn
        
        1900-tallet
        -> Først og fremst språklig fellesskap, arabisk som morsmål - mest sentral som forenende (men ikke fasit)
        -> arabisk nasjonalisme
        
        Ny vitalisering i nyere tid:
        -> religiøs identifisering- umma (mulsimsk fellesskap)
        -> vi muslimer sammen- IS: nytt kalifat
        
        2017: land og religion står sterkest som identitet
        
        Skiftende vinder
        
        Store jordeiere dominerte fra 1800 tallet
        -> 1800-tallet frem til 1930-tallet jordeierklassen dominerer (kontrollerte den jorda som var fruktbar) både i uavhengighetsbevegelser og så sitter i regjering og dominerer det politiske styret
        -> i landene danner det seg bevegelser som krever uavhengighet og faktisk oppnår uavhengighet i de arabiske landene- bevegelsene var da dominert av de store jordeierne
        -> identiteten er basert på lokal nasjonalisme (basert på de geografiske grenser, ønsket uavhengighet for de som bor innenfor området)
        
        Den moderne utdanningseliten fra 1930-tallet:
        -> 1930-tallet oppstår en rekke nye radikale bevegelser som springer ut av den moderne utdannings eliten, og den moderne utdanningseliten blir en politisk kraft (bla islamistene i Brorskapet)
        -> oppretter nytt politisk program som utfordrer jordeierne - krever sosial omfordeling (har utviklet seg store forskjeller på rik og fattig) der jordeierne har sine interesser i jordbruket og dens produksjon av varer som eksporteres ut av landet - de moderne utdanningselitene vil ha oppbygging av egen industri og ønsker å delta på verdensmarkedet på selvstendig basis
        
        Konkurrerende tendenser tydelige i de nye radikale bevegelsene:
        
        3 more items...
        
        1970-tallet- ideologisk skifte fra nasjon til religion
        -> islamistisk bølge frem til i dag
        -1967-tap mot Israel - prestisjenederlag, lufta går ut av den arabiske nasjonalismen i Egypt, Syria
        -> Islamismen vinner i stedet oppslutning i den arabiske verden, Brorskapet i Egypt, Revolusjonen i Iran 1979, og Tyrkias Erbakan
        
        Majoriteter og minoriteter
        -> Når moderniserende stater vokser frem er det veldig fokus på identitet og å finne en felles plattform
        
        Religiøse minoriteter under press
        
        -Jøder og kristne i regionen generelt
        
        -muslimer og kristne i Israel
        
        -Sunni-muslimer i Iran
        
        -Sjia-muslimer i Saudi Arabia
        
        Nasjoner uten stat under press fra majoritetsnasjonalisme
        -> store grupper med felles språk har ikke stat, men føler fellesskap (eks Kurdere i Tyrkia)
    - - Ufullendte revolusjoner
        -> blir ikke demokrati
        
        De radikale bevegelsene, som utviklet seg på 1930-tallet vant frem og vant statsmakt på 1950-tallet (islamister /Brorskapet, sosialister, kommunister)
        -> fører til omveltninger i mange land fra 1950-tallet
        -> den radikale utdanningseliten tar over 1952 Egypt, 1958 Irak
        -> hadde radikale program- ønsket omfordeling økonomisk
        -> den radikale utdanningseliten tar over, men skjer ikke i form av brede folkelige revolusjoner
        
        Offiserene støtter disse gruppene, fungerer som utdanningselitens eksekutivkomite: arabisk enhet, arabisk sosialisme, jordreform
        -> maktkupp i form av at offiserene tar makten, mens utdanningseliten kan styre
        -> jordeierne er ikke lenger på toppen; gjennomfører tiltak som i stor grad er felles for de ulike bevegelsene; arabisk enhet og jordreform
        -> kalles arabisk sosialisme
        
        Kongedømmer og imamer blir styrtet og erstattes av republikker: Egypt, Irak, Jemen, Libya
        
        -> Bred folkelig støtte for reformene som gjennomføres, og mange ser positivt på at det blir bedre forhold for de fattige, men med stat basert på militær statsmakt blir det ikke demokratiske folkevalg
        -> styreformen preges heller av at en liten gruppe bestemmer på vegne av folket (kun ett parti)- gir ikke folket makta
        
        "Offiserrevolusjoner" viktig utgangspunkt for det autoritære styresettet som dominerer i religionen i dag
      - Oljemonarkiene
        
        Eneveldige arvedynastier og monarkier: i Saudi Arabia, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater, Qatar og Oman (i Gulf Cooperation)
        
        Saudi Arabia den største makten i kraft av størrelse og inntekter, og var livredde for offiserrevolusjonene, kongene fryktet militærkupp i Saudi Arabia
        -> fordi militærkuppene på 50 og 60-tallet var populære (de frie offiserer i Egypt som inspirasjon for flere land)
        -> startet en motmobilisering- noe de fant gjennom islam (Saud-dynastiet er grunnlagt på en allianse med wahhabismen, som er en radikal puritansk religiøs retning) og kunne spille på Det Muslimske Brorskaps undertrykkelse i Syria, Egypt av offiserene
        
        Saudi Arabia: ble en islamsk front mot arabiske sosialister
        -> skapte en allianse med muslimenes brorskap (som var undertrykt av offiserene i Egypt og Syria) og Islam for å skape en motmobilisering for å hindre militær mobilisering på hjemmebane
        
        Økonomien i stor grad drevet av innvandrere uten rettigheter
        -> Fra før lutfattige land- men olja la opp til industrialisering og modernisering
        -> Hadde ikke nok arbeidere
        -> Statsborgerne får gode økonomiske kår, velferd og penger, men ingen rettigheter til politisk deltagelse
        
        Fra 1970-tallet styrtrike på olje, petrodollar endrer maktbalansen i MØNA
        -> oljeprisen øker -> maktbalansen endrer seg når noen blir styrtrike på olje
      - Maktelite og motelite
        
        Makteliten; de som styrer i staten
        
        De militære forble sentrale og en base for regimene- styrer i kraft at kontroll på militære sikkerhetsstyrker, men også kontroll over statsapparatet og knytter til seg store eiere av privat kapital
        
        Militærstyre er det sentrale og derfor Kalles "de nye mamlukene"
        -> fra slave/soldat og tjener av staten til herskere av staten; gjenskapt en situasjon der militæret kontrollerer staten og derfor det aller meste slik som det var på mamlukenes tid
        
        Moteliten; Både den sekulært orienterte utdanningseliten VS den religiøst orienterte utdanningseliten
        
        Bønder har i liten grad vært til stede i det politiske liv, mens politisk liv har vært preget av utdanningseliten
        -> Utdanningseliten primært sekulært orientert der religionen ikke skal spille så stor rolle i poltikken VS fra 1930-tallet blomstrer det opp en motelite som er religiøst orientert der religion står sterkere
        -> skaffer utdannelse og fellesskap, egne bevegelser basert på islam skal danne grunnlag for stat og samfunn (skyter for alvor fart fra 1970-tallet da større mengder studenter fra andre samfunnslag kan studere på uni)
        
        -> de fleste tilhengere av demokrati, og klarte stå sammen, men også kamp seg i mellom, polarisering og kamp om hegemoni for å lede folkelige bevegelser
      - Regimene råtner bort
        
        De radikale regimene etter hvert tømt for ideologisk retning
        
        Skjebnesvangert at republikkene var offiserstyrt
        -> tømmes for ideologisk retning
        -> stivner til-eliten vil holde på makten- mens de sosiale reformene blir borte
        
        Hersker ved hjelp av rå makt og klientelisme: at de gir fordeler til noen i samfunnet (klientelisme) for å knytte de til seg
        
        Relativ økonomisk stagnasjon fra 1970årene
        går fra mye utvikling de første årene de styrte til økonomisk stagnasjon
        -> andre regioner utvikler seg raskere enn midtøsten
        -> korrupsjon gjennomsyrer stat og næringsliv
        -> fører til skeiv fordeling, mye fattigdom
        
        De korrupte regimene (Gulf-monarkiene og autoritære regimene) forlenger de gamle samfunnsformene
        -> det er ingen rettsstat eller velferdsstat lenger (utarmes)
        -> dårlige tjenester for helse og utdanning og matvarer dyrt- søker beskyttelse andre steder- ikke tillit til staten
        
        Stammer og familie gir beskyttelse og støtte i mangel av retts-og velferdsstat
        -> familie blir viktig for å få støtte
        
        Politiske valg basert på patron-klient-forhold og stammelojalitet: Mangel på politisk frihet;
        -> en rik mann kjøper stemmer gjennom å love befolkningen ulike ting
        -> valgsystemer der man stemmer på kandidaten i stammen man tilhører
        
        Fører til at Ungdommene gjør opprør
        Utviklingen driver frem samfunnskrefter som utfordrer status quo
        
        -> store samfunnskrefter og ressurser for endring - negative til patrion-klient forholdet
        
        -> stoe kull med ungdommer som får utdanning
        
        -> resurser til å organisere seg
        
        Motsetningene utløst i den arabiske våren:
        -> nye generasjoner aksepterer ikke lydighet mot autoriteter i familie eller stat
        -> den nye generasjonen er ikke lenger like lydige mot samfunnet, godtar ikke autoriteten i samfunnet, eller far og mor
  - - - Offisersrevolusjonene
        
        Begynner med Gamal Abdel Nasser 1952 Egypt, og Syria, Irak, Libya, Jemen
        
        Saddam Hussain president fra slutten av 70-tallet Irak (fra Ba´th-partiet)
        -> tok makta i 1958 med militærkupp, og fra 1968 er det Bath-partiet som tar makta
        -> Hussain sentral figur, blir president på slutten av 70-tallet
      - Jordreform: jord fordelt fra de rike jordeierne til fattige)
        
        Før preget av at noen få jordeiere eide jord, men nå ble det satt tak på hvor mye en person kunne eie
        -> fordelte det overskytende til fattige bønder- lite unntak Iran og Irak- forsøk med statlig ledet jordbruksproduksjon - hovedsakelig ble jorda fordelt
        -> krevde at bøndene skulle inngå i kooperativer (samordnet lag) og staten hadde kontroll over jordbruket mtp produkter, såkorn osv de fikk tilgang til
        -> "disse avlingene skal dyrkes for å få dette"-en måte å kontroll over jordbruket selv om eiendomsretten forble privat
        
        Dobbelt siktemål: ønsket å oppnå to ting:
        -> økt økonomisk rettferdighet og fjerne jordeierne som selvstendig sosial og politisk kraft
        
        Makteliten ville fjerne jordeierne som politisk kraft (fordi de var rike og i tillegg fikk kompensert for den jorda som ble tatt fra dem) og at de hadde inntekt uavhengig av staten (uavhengighet gjorde de sterke)
        -> for eksempel kunne jordleietagerne stemme under valg slik som jordeier ville- politisk kraft og trussel mot offiserene hvis de stemte annerledes enn offiserene
        -> jordeierne fortsatt rike, men blir svekket som politisk kraft
        
        Fra før hadde man hatt statlig eierskap av jordeiendommene der man kunne eks leie jord, mens fra midten av 1800 fikk man privat eiendomsrett, noe som svekket statens makt og kontroll og brakte frem en ny jordeierklasse som var uavhenig og kunne drive sin egen politikse agenda
        -> privat eiendomsrett svekket statens makt- jordreform blir en måte å ta makta tilbake til staten på
      - "Velferdsstat":
        -> helse, utdanning, sysselsetting, subsidierte basisvarer
        -> skapte store fremskritt for de fattige
        -> bygde ut helse utdanning og fikk flere i arbeid
        -> opptatt av å gå bort fra å være kun jordbrukssamfunn men ville også industrialisere samfunnet
        
        Fra 1970-tallet av
        Subsidiering av mat og klær: Staten sørget for at mat og klær og basisvarer gjøres tilgjengelig for befolkningen uten å måtte betale i dyre dommer for det
        -> avskaffer i stor grad sult og ekstrem nød gjennom subsidier
        
        Drastisk utbygging av helsevesenet: også bygd ut på landsbygda-tilgang til moderne helsestell
        
        Grunnutdanning til alle - så utvidet tilgang til høyere utdanning -> også kvinner
        
        Økt sysselsetting, pålegg til offentlige etater og industribedrifter
        -> flere jobber og økt bemanning. Økt sysselsetting pga industriutbygging og nye jobber, men gikk lenger enn det økonomiske behovet- man ansatte flere enn de hadde arbeid til
        -> ville ha oppslutning om statsstyret
      - Statlig eierskap, statlig planlegging
        -> staten tok over det aller meste av økonomisk styring
        -> planleggingsdepartementer for å styre økonomien
        -> strategi for Indistrualisering (ISI)
        
        Industrialisering
        
        Forsøkte å ta igjen vesten
        -> ville ikke bare levere råvarer som skulle eksporteres til utlandet, for så å kjøpe varene tilbake, men ville produsere varene selv gjennom egen industri og selge varene utenlands for så å få bedre inntekter
        
        IMPORTSUBSTITUSJONSindustrialisering (ISI)
        
        Dominerende strategi i mange U-land fra 1930-tallet
        -> måten man så for seg at de skulle få til industrialisering
        -> erstatte import og lage klærne selv, ikke bare sende ut bomullen for at andre land skal lage klærne og sende det tilbake
        -> målsetting: økonomisk diversifisering: ikke bare drive med jordbruk, men skritt for skritt produsere tekstiler, maskiner, stål- til man til slutt kan stå for hele verdikjeden selv- man blir mindre avhengighet av utlandet, og at man skritt for skritt kan produsere og ta seg av både produksjon og foredling av produkter selv
        -> spare pengene man brukte på å kjøpe varer fra utlandet og heller bli mer uavhengige
        
        Forutsetningen for å få til dette: beskyttelse av egen industri mot utenlandsk konkurranse, for å kunne bygge opp industrien- forby import og sette tollsatser
        
        MEN problematisk strategi (ISI)
        -> Mange land som gjorde dette havnet i gjeldskrise og produksjonen stopper opp- var relatert til strategien Importsubstitusjonsindustrialisering
        
        Mangel på konkurranse ga høyere kostnader og lavere kvalitet
        -> eks de hadde to industribedrifter og begge ble driftet av staten (arabisk sosialisme)- produserte for hjemmemarkedet men ingen av bedriftene konkurrerte med hverandre om pris og lignende, heller ingen varer utenfra som konkurrerte med dem; Prisen ble derfor dyr- og ingen i hjemmemarkedet hadde råd til å kjøpe varene
        
        Samt ressurser ble tatt fra landbruket for å drive industrialisering, som førte til at landsbygda kunne ikke etterspørre industrivarer - råvarene solgt billig fra landsbygda, for eksempel omull, og når varen ble produsert så ble det solgt dyrt tilbake- landsbygda hadde da ikke råd til å kjøpe varene- hjemmemarkedet utvikler seg ikke og da er det ingen som kan kjøpe varene
        
        tidlige investeringer i maskinene og teknologi (importering fra utlandet for å kunne begynne egen industriproduksjon) krevde import finansiert ved utenlandske lån
        -> ingen strategi for eksport utlands som kunne skaffe hard valuta (dollar) til å betale tilbake lånene = førte til gjeldskrise
      - Fra sosialisme til Infitah: Statsdominert kompiskapitalisme
        
        Utviklingsmodellen skiftet fra arabisk sosialisme med statsdominans (med vekt på sosial rettferdighet og industriutvikling) til frimarkedsideologi;
        -> i realiteten et statsdominert system som kalles kompiskapitalisme- der de med tilgang til herskerne får store fordeler, men ikke fritt marked
        -> I perioden med Infitah (den økonomiske åpningen) skulle man gå fra sosialismen med dens problemer til en åpen markedsøkonomi
        -> problemet var at de åpnet for import, men det svekket hjemlig industri, men de hadde ingen plan/strategi for å bygge opp eksport
        
        Skulle være effektivt med markedsøkonomi men ikke det man gjorde
        Var Ikke et reelt fritt marked- men et marked og økonomi som i stor grad fortsatt er statsdominert
        
        Kontakter og bestikkelser må til; preget av kompiskapitalisme
        -> tidligere brukt om den moderniserende kongen i Iran på 1960-tallet fordi han satte i gang statsinitiert industrialisering, men ga fordeler til noen av sine kompiser/familie/allierte og ga de gunstige betingelser og ga de felt der de kunne utvikle fabrikker- lukket system av privat eie- en lukket klikk
        -> samme som skjedde i den arabiske verden under infitah-perioden- etter hvert som man innpå 2000-tallet får privatisering så skjer dette for noen få allierte som er knyttet oppi et nettverk til disse militære herskerne
        
        Militæret selv eier egne selskaper som driver i økonomien
        -> anbud på store anlegg/bygg kommer fra staten (Egypt)
        -> ikke så mange private aktører, og du må ha bekreftelser fra byråkratiet for å kunne bygge (omfattende regelverk) -men de som får jobben har "venner" som sørger for det
        -> ikke fri tilgang til å produserer for markedet
        
        Herskerne ønsker ikke markedsaktører som kan true deres posisjon
        -> ikke lenger sosialistisk ideologi som stritter mot markedsøkonomi, men som du kvittet seg med jordeierne som uavhengig gruppe så erde også redde for at entreprenører i et fritt marked kan skaffe seg rikdom og innflytelse, og utfordre staten eller finansiere opposisjonsbevegelser- viktig brems for markedsreformer
        
        Mange tyr til uformell sektor (ikke-registrert økonomisk virksomhet/ingen regulering)- får ikke bygd opp virksomheter over tid- fordi den er sårbare for inngrep fra myndighetene
        
        Utarming av offentlig sektor: sultefora på penger, får ikke folk til å jobbe der, ikke bemannet- underbetalt (marked for at lærere jobber om kvelden som privatlærere for de som har råd til det) -> privat utdanning og helsetjenester for de med penger
        
        Sitter igjen med det verste fra begge verdener;
        
        ->Fra sosialismen: statlig dominans, statskontroll og byråkrati, men uten fokus på rettferdighet og utvikling
        
        -> Fra kapitalismen: økt skille mellom rike og fattige, men uten effektivitet og reell konkurranse
        
        Blokkert av politiske grunnet og gjennomsyret av korrupsjon
    - - Rentenistbegrepet:
        -> landene i Gulfen sitter på store oljereserver som er sterkt etterspurt- har derfor høy pris og gir veldig stor profitt
        -> Siden 1970-tallet; store inntekter fra oljeproduksjonen rett i statskassa
        -> i andre land ville staten vært avhengig av skatt fra befolkningen for å gi befolkningen goder Men i Gulfen ingen representasjon og ingen skattelegging
        -> avtalen er at man får betydelige velferdsgoder, helse og utdanning og lignende, uten å betale skatt men får heller ingen påvirkning på statsstyret
        -> Samt at arbeidet utføres av migrantarbeidere uten rettigheter:
        -> befolkningen er sysselsatt i offentlige jobber, mens manuelt arbeid utføres av migrantarbeidere
        -> kommer fra fattigere og folketunge land (bangladesh, pakistan, andre land i midtøsten)
      - Gått fra lutfattige ørkenland, styrt av eneveldige dynastier
        -> departementene delt mellom ulike prinser (små stater i staten)- fikk ansvar for hvert av sine områder- eks prins som energiminister
        Økonomien som dynastienes lekegrind
        -> prinsene hadde ingen kompetanse- importerte folk med kompetanse utenfra for å kompensere for det- den som satt på toppen hadde tilgang til store ressurser
        -> utbredt klientelisme og korrupsjon
        -> Noen "øyer av effektivitet" med kompetanse- sørget for at det har gått så bra
      - Preget av ujevn utvikling
        
        Gulfstatene fra fattiglus til styrtrike i løpet av få tiår
        -> Oljeinntektene ga maktforskyvning i regionen MØNA etter 1970-tallet
        
        Andre land uten olje ble økonomisk avhengige av Gulfen: arbeid, turister fra Gulfen, investeringer, utviklingshjelp
        -> eksporterte arbeidere til Gulfen så de fikk penger hjem (Tunisia, Syria, Jemen), turister fra Gulfen til de andre landene ble viktig inntektskilde, investeringer i utvikling og hoteller, gir utviklingshjelp
        -> de andre landene som historisk var dominerende har blitt avhengig av Gulfen
        
        Flere land utarmet og ødelagt av krigshandlinger, bla Irak, Syria, Jemen, Libya, Algerie
        -> borgerkriger med mange døde og skadede
        -> Ser Gulfen som rik, og de andre landene som fattige
        
        Klimautfordringen: Olje, vann og mat
        -> Svært tørr og varm region, sårbar for klimaendringer- burde være interessert i det grønne skiftet
        -> Men de er avhengig av oljeinntekter -> hele regionen involvert
        -> mangel på ferskvann: fossil energi til avsalting av havvann, nedkjøling av boliger og kontorer
        -> lav matsikkerhet knyttet til den tørre og varme situasjonen
- - - - -> Saudi Arabia: på flagget står trosbekjennelsen- ingen annen Guddom enn Gud, erklært gjennom flagget- kunne tolket dette som at islam skal styre politikken
      - -> islam vokste frem sammen med makta fra 622 i Medina med Profeten, der profeten fikk statsmakt og islam vokste frem derfra
      - -> for islam ble aldri teokrati der prestlige/geistlige har statsmakta, men de hadde et nært forhold til statsmakta som underordnede funksjonærer i eks domstolene, ei heller hadde Kalifene autoritet i lærespørsmål/religiøse fortolkninger, men var overlatt til de lærde (ulama)
      - -> sharia: de lærde (ulama) la frem mange ulike fortolkninger, og domstolene skulle dømme etter sharia, etter at lærde skulle finne ulike fortolkninger/retningslinjer som kunne vise hva profeten og Gud mente om saken- en veiledning som gjelder flere felt enn lovverket- hvordan leve et godt liv
      - -> der hvor islamister kommer i posisjon skal sharia legges til grunn for moderne lovverk: kodifisering, forbud mot alkohol og utroskap VS grunnverdier som skal gjennomsyre samfunnet
      - To viktige utgangspunkt for politisering av islam i vår tid:
        
        Endringer i den islamske verden under 1800 og 1900-tallet
        
        ->områder ble militært underlagt/kontrollert av vestlig imperialisme (frankrike og storbritannia viktigst) og dels undertrykt av vestlige makter, kolonialisme
        
        -> utlandstrykk: måtte ta igjen Europa både kulturelt og intellektuelt- Europeisk lærdom fikk høy status
        
        -> USA
        
        ->politisk; skoler, ta igjen europas forsprang, teknologi, industri, vitenskap
        
        Moderniseringen endrer samfunnet
        
        moderniseringstiltak
        
        ->ny og inngripende stat: nye kommunikasjoner
        
        -> veier, telefon, telegraf, nye handelsmønstre og kontaktmønstre
        
        ->islam en tydelig respons på de to endringsprosessene
      - -> politisk budskap
        -> islam gjennomsyrer politikken
    - - Delt inn i ulike trosretninger (sunni, sjia), og tilhengere av sufi-islam (mystiske) som overlapper med typene islam
      - -> ulike grader av fromhet; ulike måter man praktisere og prøver etterleve religionen,, faster, ber, hvordan man etterlever religionens bud
      - -> fromhet ses på som et ideal som mange ikke klarer leve opp til- er status for de som klarer å leve etter fromhet, delte syn men religionen har høy status- islamister vmer opptatt av fromhet
      - -> fortolkning- spenn mellom ulike måter å fortolk islam- født inn i muslimsk familie, de som tror-bokstavelig fortolkning av koranen eller må leve som de lærde har fotralt oss, eller vekk fra en forstokket fortolkning og kjerneverdiene, som tas inn i det moderne livsførsel
      - -> deling mellom religiøse (geistlige) og ekspertene - de med religiøs utdannelse/ekspertise og lekfolk (islamistene ofte lekfolk, advokater, leger, studenter)
      - -> i hvilken grad skal islam også være retningsgivende for politikk; politisering -> islamistene er sterkt for politisering /religion i politikken og de andre som mener religion er privatsak -> privatsak eller offentlig
    - - Ser man verdenshistorien fra Kairo var historien en utforbakke- fra storhetstiden/gullalder som lå tilbake i tid
        
        -> eks I Norge så vi på vikingtiden som gullalder
        
        Den islamske verden var dominerende- litterær tradisjon og historieskrivingstradisjon
        
        -> Europa var en fotnote i historien-
        
        -> Abbasiderevolusjonen; en muslim er en muslim- ikke forskjeller
        
        ->Mutazila: koranen skapt eller ikke skapt: hvordan man skulle fortolke islam
        
        -> helt annen historie og situasjon enn Vestens når det gjelder korstogene, kolonitiden og 2 VK
      - Identitet
        
        -Islamismen som respons som vestlig dominans og endringene som moderniseringen setter i gang
        
        -> respons mot egen identitet der religionen er en sentral del, så fikk man fortelling fra Vesten og noen sentrale herskere om at islam og islams tradisjoner var tilbakeliggende og for å modernisere så måtte man legge bak seg de ideene og omfavne europeiske ideer og forestillinger
        
        -> feilen er at de har lagt seg flate og at de må gå tilbake til et hjemlig symbolsk univers
        
        -> jeg er muslim og stolt
      - Moral
        
        -> vekkelsesbevegelser
        
        -> store endringer i safunnet fører til nye relasjoner og møtesteder gjennom handel og industrivirksomhet
        
        -> ikke lenger bare landsbyen
        
        -> kvinner i jobb
        
        -> de geistliges islam snakker ikke direkte til folk, gir ikke lenger svar- islamismen en respons på dette, vært positive til økonomisk utvikling men vil ha religion som ramme for å hindre moralsk oppløsning- islamismen som lim i samfunnet- modernisering under from disiplin
    - - Starten på den moderne islamismen
        
        -> ideen om religionen som rettesnor
        
        -> Det muslimske brorskap av Al-Banna 1928 i Egypt- sosial og politisk masseorganisasjon
        
        -> bevegelse for indremisjon; omvende muslimer til å leve mer i pakt med islam, et fromt liv, Al-Banna mente at samfunnet ville bli bedre hvis muslimer levde i pakt med islam
        
        -> sosialt budskap: veldedig arbeid, hjelper fattige, moral, og fremme moral og økonomisk utvikling (øyeblikkelig industrialisering), starte bedrifter- og ønsker nasjonal uavhengighet
        
        -> nytt religiøst og politisk lederskap: ikke lenger ulama, men lekfolket som tar ledelsn- særlig den moderne utdanningseliten (ingeniører, advokater, leger, lærere)
      - Dobbeltsyn på Vesten
        
        -> Al-Banna tordner mot vesten
        
        -> ingen moral eller tro på Gud- utroskap og overgrep
        -> ukontrollert økonomisk grådighet og imperialisme
        
        Men, nyansert, for han er også positiv
        -> respekt for individuelle frihet, arbeidernes rettigheter, effektive demokratiske prosesser, sterk samfunnsånd
        
        -> Negativ til Vestens innblanding
        
        Sameksisterer en skarp kritikk men også at man ser noe positivt i pakt med islm
      - Sayyid Qutb og jihadismens røtter
        
        Hasan Al-Banna dør i 1948
        ->går inn i en annen fase
        
        -> brorskapet støtter de radikale offiserene- så blir det en maktkamp mellom offiserene og brorskapet- slår til motbrorskapet og fengsler flere
        
        -> Sayid Qutb, en ledende figur, utvikler radikale ideer i fengsel- mente vi var i en ny jahiliyya og at herskerne hadde frafalt fra islam- plikt i å gjøre opprør
        -> fengselsskriftene inspirasjon for jihadister
      - Islamismen sprer seg etter 1945
        
        Islamismen begynte i Egypt i 1928, etableres i land etter land
        
        -> 1940-tallet Palestina, Syria og Jordan
        
        ->1950-tallet Libanon, Kuwait, Bahrain, Saudi Arabia, Sudan
        
        -> 1960-tallet i Irak, Jemen og Algerie
        
        -> vokser fem beslektede bevegelsr i Tunisia og Marokko
        
        -> Sjia-islamisme i Irak og Iran fra 1950-tallet og 1960-tallet
    - - Jihadister og reformister
        
        -> Brorskapet: vil ha fredelig arbeid for radvis reform
        
        -> IS, Al Qaida: vil ha væpnet kamp, kan angripe islams fiender
      - Salafister og modernister
        
        -> Brorskapet: barn av islams modernisme
        -> TANKEN ER Å GJENOPPLIVE ISLAM, TOLKE KILDENE OG LESER KILDENE I LYSET AV SAMFUNNET VI LEVER I- SAMFUNNSPOLITISK UTVIKLING (og økonomisk)
        -> hvordan man kan innlemme islam i moderne tid
        
        -> Salafi-grupper: Konservative, fordømmer ethvert avvik fra praksis på Profetens tid, streng tolkning av islam, bokstavelig
        -> ofte avvisende til politisk deltagelse
  - - - Studentbevegelser i 1970-årene
        1970-tallet vokste islamistisk bølge frem på universitetene
        -> ekspansjon av høyere utdanning
        
        Iran
        
        1979: revolusjonen i Iran
        -> da islamister kom til makta og skapte en islamistisk republikk
        
        Geistlige ledere protesterte mot den sekulariske politikken
        
        Studenter inspirert av Ali Shariati
        -> skilte seg litt fra andre islamister
        -> hadde radikale ideer fra Sorbonne, Frankrike
        
        To ting:
        
        -> fremstiller det ideelle islamske samfunnet som kommunistisk utopi, påvirket av sosial rettferdighet og radikal likhetstenking
        
        -> Husains Martyrium: mente at det var rett å gjøre opprør av Husain mot makta, og muslimene skulle ha Husain som forbilde, og stilte aktivt krav til de troende muslimene om å feire og aktivt avskaffe tyranniet
        -> de rettmessige imamene som var Alis etterkommere, ashura(?) (Sjia-høytid, religiøs sørging hvor man sørget over husains død, men ville heller feire)
        
        I Egypt skjedde det brått rundt 1970
        -> Sadat skapte flere studentplasser men ikke flere resurser
        -> mer tilgang til høyere utdanning, fra lavere sosiale lag fikk tilgang
        ->de var fremmede i den nye studentkulturen- søkte sammen andre med lik bakgrunn- arbeider og lavklassen var mer religiøst tilknyttet enn studentklassene(akademikerne)
        -> eks: var ingen kalte til bønn- sjokk- måtte fikse det selv- etter hvert stor oppslutning
        -> engasjerte seg i studentpolitikken, hvordan skaffe lærebøker og sted å bo
        -> praktiske velferdsspørsmål
        -> streng tolkning av Islam -lå nær salafiene
        
        Studentene etablerte kontakt med det Muslimske brorskap
        -> Brorskapet var fra før undertrykt- nå ut av fengslene (sitti der siden 50tallet) og etablerte kontakt med de nye studentene
        -> de islamistiske studentene fikk tilknytning til partiet
        -> fra studentorganisasjoner tilknyttet marxister og nasjonalister til islamister mer dominerende
        -> lignende bevegelser andre steder
        
        Mili Goros bevegelsen i Tyrkia
        ->leve i pakt med islam sammen med økonomisk uavhengighet, industrialisering
      - Fra Campus til samfunn og politikk
        Hovedstrømningene
        
        Fra 1980-tallet:
        
        De islamistiske studentene ble ferdig utdannet som leger, advokater og lærere og kaster seg inn i samfunnsdebatten
        -> -islamistene inn i samfunnet på ulike plan etter utdannelsen
        -> engasjerer seg i fagforeninger for utdanningsgruppen, og blir valgt til ledere
        
        -> får en plattform gjennom foreningene- tok opp store nasjonale spørsmål -tok opp problemer i samfunnet- lagde konferanser om boligspørsmål og terrorisme til landets økonomiske uavhengighet
        -> ble mer politisert gjennom dette- utviklet brede politisk program
        
        -> aktive i veldedighet og mange blir entreprenører i næringslivet (viktig å bruke tid på slike ting som god muslim)- ressurser og nettverk til å finansiere de islamistiske gruppene
        -> -> stilte opp under et jordskjelv før staten
        
        Partidannelse og valgdeltagelse: politiske partier
        -> stilte opp, ville ha parlamentarisk demokrati
        
        -> også sjia-islamistpartier til valg i Bahrain
        
        -> hisbolla som guerilja mot Israel før de også begynte å stille til valg rundt 90-tallet
        
        -> Fremvekst av islamistbevegelser i Saudi Arabia på 80-90-tallet som stiller politiske krav om at kongens makt bør begrenset
        
        Jihadismen vokser frem
        
        Sayyid Qutb fengslet under Nasser-regimet:
        -> får radikale tanker
        -> noen grupper plukker opp hans tanker:
        -> organisasjonen Jihad
        -> studentforeningen Jamaa Islamiyya
        -> de to gruppene organiserte sammen drapet på pres Sadat i 1981
        -> lavskala krig mot myndighetene
        -> terrorangrep mot turister og kristne, politistasjoner
        
        Afghanistan 1980-tallet
        -> var okkupert av sovjet og kommunismen
        -> gikk ut et kall til hele verden om væpnet motstand mot okkupasjonen
        -> kall på muslimene i verden om å slåss jihad; når muslimske land blir okkupert av fremmed makt skal muslimer i verden forsøke å hjelpe
        -> Abdalla Azzam organiserte flere av de frivillige og sørget for at de kunne komme til Afghanistan- ble myrdet i 1989
        -> medarbeider Usama Bin Laden, kunne finansiere og utviklet ideer om global jihad mot andre land på deres hjemmebane: 9/11 2001
      - Salafier i og utenfor politikken
        
        Salafier
        -> mer konservativ retning
        -> bønn og religiøsitet, men også noe veldedighet
        -> salafiene var a-politiske
        offisielt like saudisk wahhabisme
        -> for en troende muslim var parolen at en sann muslim er lydig mot herskeren
        --> al-Albani: hold deg unna politikken
        
        Egypt
        
        -> salafismen inspirert av wahabbismen og al-Albani
        
        -> organisasjonen al-Dawa al Salafiyya "salafi-kallet" - holde seg utenfor politikken
        
        Gulfen
        I kuwait, bahrain- Fra 90-tallet dannet politiske partier på salafigrunnlag som stilte til valg i parlamentet
        -> sanne muslimer måtte delta for å sikre islams sak, kunne ikke overlate dette til sekularistene
        -> Hakim al-Mutayri, ledet Umma-partiet i Kuwait- på salafigrunnlag
      - Tyrkias egen islamisme
        
        Bakgrunnen: da det Osmanske sultanatet/riket gikk under etter 1 vk så ble det opprettet en tyrkisk republikk som da ble Tyrkia
        
        De som tok makta, ledet av offiseren Mustafa Kemal (Ataturk- Tyrkernes far), gjennomførte fra midten av 1920-tallet streng sekulariseringspolitikk
        -> forbød alle sufi-ordener og uavhengig virksomhet, la det under statens kontroll, og forbød religiøs klesdrakt som hijab og fez
        
        -> Opposisjonen: Said Nursi, fegslet og forfulgt
        -> aksepterte modernigsering, for opplysning og utdanning, men mente at man skulle holde fast ved islam, at islam skulle spille en viktig rolle, et opplyst islam åpen for vitenskap og fornuft
        -> aksepterte sekularismen som var grunnprinsippet- men skulle ikke bety forbud mot religion- ville ha religiøs frihet, at man kunne bestemme selv
        ->Nursi døde i 1960
        
        Nurcuene og Gulen
        -> skapte en stor bevegelse i tyrkia og hele verden, med rsi sine ideer md vfokus på veldedighet og deltok ikke noe særlig i politikken
        -> ga sin støtte til partier som ville ha religiøs frihet
        
        Sent 60-tall, parti av Erbakan
        
        -> Mili Gorus (manifest): holde fast på islam, islam som retningslinje, men må knyttes til modernisering, industrialisering, økonomisk uavhengighet
        
        -> 5 partier etter tur i partipolitikken: ble hindret av herskerne, og forbød partiene- måtte opprette nye- militæret hade makt og staten var sekulær, militæret kunne sørge for at partiene ble forbudt når de vek for langt fra sekularismen
        
        Erdogan og AKP- større suksess
        
        -> når Erbakan sitt parti ble forbudt så tok Erdogan og andre initiativ til å opprette AKP- mindre religiøst program- fokus på demokrati og ville inn i EU, men samtidig religiøs frihet
        
        -> suksess, vant valget i 2002- men fordi de nadre partienehadde laget en sperregrense på 10 % så fikk AKP og et annet parti og AKP kunnelegge grunnlaget for sitt styre- vunnet valgene stortsett i ettertid
        -> landet hadde stor økonomisk suksess
        -> senere beveget seg i mer autoritær retning
      - Iran og sjia-islam
        
        En viktig forskjell
        -> Brorskapet der ledelsen er knyttet til lekfolk
        -> mens sjiaene-islamistene er tilknyttet geistlige ledere
        -> men de geistlige må vise at islam har svar på alle spørsmål som helsestell, økonomi og lignende
        
        -> skaper egne organisasjoner og partier som skal fremme islams sak
        
        -> utfordret av marxister som vant oppslutning
        
        Irak 1958
        
        -> Hizb al Dawa i 1958 med geistlig ledelse
        -> ville motvirke marxistisk innflytelse blant studentene
        
        -> islamsk revolusjon i Iran i 1979- livredde for at det samme skulle skje i Irak
        
        -> Ayatolla Muhammad Baqir al-Sadr ble henrettet av Saddam i 1980
        
        Iran 1960-tallet
        -> geistlig reformbevegelse fra 60-tallet- begynte å gi ut skrifter om hvordan islam hadde løsninger på alt
        -> Ayatolla Rohola Khomeine- den rettslærdes styre - Velayat e Faqih
        
        sjiaene mente at profeten skulle etterfølges av Ali og hns etterkommere- fikk ikke reell makt, men sjiaene jobbet for at de sulle komme til makta- delt i flere retninger- 90% tilhører 12er sjia (imami-sjia) - disse mente at det fantes 12 imamer og den siste er i skjul og skal komme tilbake- hva er rettferdig styre når han ikke er her?- de styrende maktene ble i mellomtiden akseptert
        
        men Khmomeini mente at den mest innsiktsfulle lærde burder styre i landet til imamen kom tilbake
        -> var i tillegg økonomisk nedgangstid- mye misnøye
        -> Khomeini stod frem som lederskikkelse, Khomeini blir valgt til faqih
        
        Revolusjonen 1979 inneholdt ikka bare islamister, men mange andre, og oppstår maktstrid der islamske fløyen vant
        -> inspirert av Khomeini og hans tanker om at den lærde skal styre, samt økonomisk rettferdighet gjennom Shariati
        -> tar mer konservativ vending etterhvert
    - - Ikke islamistiske opprør, men de hadde en avgjørende kraft i form av organisering og nettverk
        -> krav om frihet, demokrati, sosial rettferdighet, helsestell, verdighet, et trygt liv
        -> brede opprør for rettferdighet- og frihetsreformer
      - Valgseire og maktposisjoner
        Maktendringer og maktposisjoner
        -> betyr ikke nødvendigvis all makt i landet, men kan være delvis makt- gir noen demokratiske forbedringer- begrenset makt
        
        Egypt 2012: Muslimsk brorskap hadde president og parlamentsflertall
        -> Muhammed Mursi vant som President
        -> fortsatt militæret som satt med reell makt og kunne kontrollere væpnede styrker, rettsvesen, media- brorskapet en slags delmakt
        
        Al-Nahda dominerte regjeringen i Tunisia desember 2011- januar 2014
        -> koalisjonsregjering som styrte i drøyt 2 år
        -> det gamle statsapparatet kunne sabotere mye
        
        Al-Islah sentrale i Jemens overgangsregjering 2011-2015
        -> brorskapet presset regjeringen til å gå av; koalisjon med noen fra opposisjon og noen fra gammel regjering
        -> utviklet seg til borgerkrig
        
        Islamist-ledet regjering (PJD) i Marokko 2011-2021
        -> kom ikke til omveltning, men kongen kom demonstrasjonene i forkjøpet med noen reformer
        -> korpliktet seg til å gi regjeringsansvar til partiet som fikk størst oppslutning i valg
        -> kongen fortsatt mulighet å overstyre
      - Tyrkia
        
        AKP: ledet av Erdogan, sittet med makten siden 2002
        -> solgte seg inn som modell under den arabiske våren: både bra økonomisk og reformer som styrket rettssikkerheten og demokratiet
        -> støttespiller for islamistene som kom i posijon andre seder
      - Iran velger regimets side i Syria
        -> hadde vært nær alliert av Syria- gikk over på Assad sin side og brøt alle bånd til sunni-islam i den arabiske verden- sunniene følte seg totalt sveket- også Hizbolla følte seg sveket
        
        Skapte splittelse langs sjia- sunni-forholdet
        Opprøret i Bahrain av sjiaene ble helt alene, var ingen suniner som forsvarte opprøret der når Saudi Arabia kom inn for å overkjøre
  - - - Vendepunkt i Egypt- Kupp: Betydning for resten av regionen
        -> mest folkerike landet med over 100 mill innbyggere
        -> en kjempe i den arabiske verden, både ant mennesker, politisk, militært og geografisk
        -> arabiske våren begynte i Tunisia, men etter opprør i Egypt og at man fikk avsatt Mubarak at det skjøt fart
        
        2012- relativt fritt valg - Mursi President (det islamske brorskap)
        -> misnøye med økonomisk nedgang
        -> demonstrasjoner
        
        Juli 2013- hæren griper inn og avsetter den folkevalgte presidenten (militærkupp)
        -> gjør slutt på det demokratiske eksperimentet
        -> innførte politistat
        -> 14 August: 1000 demonstranter drept i Kairos gater
        -> Desember 2013: Broskapet erklært for terrororganisasjon
        -> flere tusen ledere satt i fangeleirer- mange dømt til døden- noen flyktet til eksil
        
        Kuppet ble støttet finansielt av Saudi Arabia og Emiratene
        -> sterke motstandere av den arabiske våren, sett som en trussel mot deres egen styreform
        -> ville ikke ha demokrati siden de har eneveldig styreform
        
        Den arabiske våren slås blodig ned i Syria
        -> borgerkrig flere steder avløser demokratiseringen, som bidrar til å dempe viljen til revolusjon i opprør i Libya og Jemen
      - Islamistene etter tilbakeslaget
        
        Nye Salafistpartier
        Salafiene engasjerte seg politisk
        -> I Egypt fikk de eksistere om de backet militært regime, alle andre partier ble undertrykket
        
        Strid om veien i Brorskapet
        -> unge og gamle medlemmer misfornøyde
        -> noen bryter ut og danner nye partier, eks "Det sterke Egypt" med lederen al-Futuh som er et eksempel på at man går bort fra kravet om sharia- fortsatt islamsk plattform- men mer liberalt
        -> noen søker samarbeid med sekulære
        
        Jihadismen først svekket av den arabiske våren
        -> borgerkriger og kuppet i Egypt ga ny åpning
        -> Fra 2013 og 2014 ble stort fokus på jihadistene i media
        -> jihadistene var effektive og allerede trent i kamp i Afghanistan
        -> ny oppblomstring av større og mindre jihadistgrupper
      - Islamismen undertrykket og utfordret- fremdeles sterk kraft
        
        Brorskapet forbudt i flere land og forfulgt
        -> undertrykking og til dels svekket popularitet
        -> Tunisia, ledet regjeringen en stund og møtte folkets forventninger ang økonoiske problemer- forventet å få det bedre- var ikke lett å få til- tæret på populariteten
        
        Høsten 2021: Islamister i maktposisjon i Tyrkia (AKP- Erdogan), Gaza (Hamas), Tunisia, Jemen (Hutiene) og Libya (sunni), Iran (islamsk republikk), Irak, Libanon (Hizbolla) og Jemen (sjia)
        
        Islamistene har dype røtter i arabiske samfunn, vil etter alt å dømme spille en viktig rolle når den autoritære bølgen avtar
        -> Islamismen utgjør den sterkeste opposisjonskraften i de fleste land i MØNA
        -til nå ingen klar ideologisk konkurrent
        -> på 70-tallet nasjonalismen og sosialistiske partier i opposisjon mot islamistene
    - - Viktigste organiserte uttrykk for moderne utdannet middelklasse
        
        -studenter aktive
        
        -leger advokater, ingeniører, lærere
        
        -moderne utdannet middelklasse kommer etter hvert som uttrykk som sosiale og politiske bevegelser- islamismen
        
        -> også sekulære organisasjoner/bevegelser
        
        Alternativ elite utfordrer de etablerte:
        
        -> fra bygda, der religionen stod sterkt
        
        -de finner sammen, religionen gir fellesskap og folkelig forankring, og muligheten til å rette kritikk mot den etablerte eliten og beskylde de for ikke å ha opprettholdt religionen
      - Kanaler for mobilisering
        
        Moskeer, foreningsliv, veldedighet, næringsliv, interesseorganisasjoner, medier
        
        Vanskelig for islamister å bygge opp slagkraftige aviser- staten kontrollerer pressefrihet/tilgang til papir
        -> internett og sosiale medier har gitt en helt ny tilgang
      - En moderniserende kraft- Ansvarlige individer
        
        Islamismen kan ses som en moderniserende kraft
        -> den første store moderne sosiale bevegelsen- nytt lederskap der lekfolk er i ledelsen, ikke geistlige, når det gjelder å representere religionens sak
        
        Ansvarliggjøring av individene, "individuering"
        -> motsetning mellom tradisjonelle og moderne samfunn- individet en del av en gruppe, mens ulama er de som representerer moralen/religionen, menneskene følger disse- å være troende muslimog følge islamistbevegeelsen handler ikke om å følge det ulama sier, men å vie seg til religionens sak- ikke en fritidssyssel, men noe du skal drive med hele tiden
        -> du er ansvarlig for å fremme islams sak, ansvarliggjøring,
        
        Sprer en kultur for lesing og diskusjon
        -moderniserende fordi de sprer en kultur for lesing og diskusjon- ikke lenger analfabetisme like utbredt-
        
        Organisert arbeid
        -moderne organisasjon- organiserer folk utenfor de etablerte elitene i arbeid for endring
        
        Dobbelthet- opptatt av framskritt og utvikling, men samtidig ta vare på islamsk tradisjon
        
        Krav om umiddelbar økonomisk utvikling i Egypt (når islamsk Brorskap ble opprettet)
        
        Effektivitet og formålsrettet tidsbruk
        -> skal benytte seg av tiden sin
        -> skal bruke tiden til gode formål hele tiden, og ikke kaste den vekk
        
        Meritokrati som ideal
        
        Islamismene ville ha meritokrati
        -kvalifikasjoner foran forbindelser
        -mot nepotisme (å gi slektningene fortrinn)og korrupsjon
        -> meritter, hvor flink du er skal telle, ikke hvem du er i familie med eller hvem du kjenner
        
        Transparens
        -> et åpent og fritt marked
        -> gjennomsiktighet, i offentlig styre og næringsliv,
        
        Likestilling
        -likhet for loven (men ikke mellom kjønnene)
      - En konservativ kraft
        
        Patriarkalsk familieideologi
        
        En identitetskamp
        -Vesten pådytter sin kultur
        -> frigjøre den muslimske kvinne-siden Napoleon sin tid
        
        Den muslimske familie som samfunnets kjerne
        -> truet av feminisme og moralsk oppløsning
        
        Islamistene har sittet for en patriarkalsk holdning
        -> Mannen som familiens overhode
        -> men har gått fra å se kvinner i arbeid som uting til å se det som noe fornuftig
        -> kvinnerollen som aktivisten; utdanner seg og driver organisert virksomhet
        
        Kvinnens rolle
        
        Den gode (og velutdannede) mor
        
        (Nesten) fulle politiske rettighetet
        -> islamistene gått inn for fulle politiske rettigheter
        
        Mer aktiv rolle for kvinner, men behov for beskyttelse
        -> trengs i yrkeslivet
        aktivisering av kvinnen
    - - Fremmer ansvar og deltagelse
        ->hvis man bidrar til en kultur der man diskuterer politikk og får til endringer gjennom aktivitet i foreningsliv og organisering og deltar i valgt er man med å berder forutsetningen for et demokrati
        -> samler folk til organisert endring og bruker moderne metoder til dette
      - Ulike syn: folkestyre vs lydighet mot herskeren
        -> Brorskapet fra 80-90-tallet tilslutning til demokrati- folket skal velge sine ledere og at det betyr organisasjonsfrihet og frihet til å stille til valg for flere partier- flerpartisystem
        -> men eks Saudi Lojale-islamister mener at man skal være lydige mot herskeren
      - Sharia og kodifisering
        
        Tradisjonelt/førmoderne tid
        -> Kildene til loven var Koranen og Profetens forbilde-Sunnaen
        -> Så kom en sak for domstolen som skulle frem for en faqih for å finne bestemmelser som gjelder saken- hva de lærde har ment om hvordan saken skulle forstås
        ->Ikke kodifisert lov med paragrafer
        
        Islamisme
        -> parlament skal vedta lover som er i pakt med Koranen g Sunnaen
        -> når dommeren kommer i lovstolen skal han forholde seg til lovverket når han bestemmer dommen
      - Ikke-demokratiske islamister
        
        Sudan: militærkupp og autoritært styre 1989-2019
        -> den ledende islamistbevegelsen på 80-tallet ble med på et militærkupp
        -> Omar Bashir President i Sudan 1989-2020
        
        Lydighet mot herskeren
        -> Is og saudi-lojalister blant salafien
        -> Al-Madkhali saudisk geistli mot demokratibevegelsene
        
        Ideologisk motstand mot demokrati eller "makt korrumperer"?
        -> IS: ideologisk motstand, de vil ha hersker som bestemmer og folk adlyder
        -> Erdogan: makt korrumperer, har fra før kritisert autoritære retningen til Erbekan og lagde AKP- men blitt autoritær selv
        
        Iran
        
        -> har valg hvert fjerde år hvor de velger en president
        -> presidenten utpeker regjeringen, men må ha godkjenning i parlamentet: hver minister må godkjennes av parlamentet
        
        -> Ekspertforsamlingen, består bare av menn med religiøs utdanning, religiøse eksperter- peker ut den som er lederen, det egentlige statsoverhodet, som er den fremste rettslærde (Alyat al faqih)
        -> kan tilbakekalle Lederen- men ikke skjedd
        
        -> Lederen utpeker sikkerhetsrådet, radio og tv-ledere, militærvesen, rettsvesen, vokterrådet
        ->Vokterrådet kan sile kandidater til valg
        
        Et hybrid-system
        -> lukket sirkel mellom Vokterrådet, Ekspertforsamlingen og Lederen- så hvis de ikke ønsker endring eller reform så blir det heller ikke det
        
        Reformister mot faqih-styret:
        -> mot tanken om det rettslærde styret
        -> Inspirert av Shariati
        
        Iran fra 1990-tallet:
        Khomeinis unge støttespillere fra 1979 vender seg mot teokratiet
        Hashem Agjari: Trengs ingen mellommenn mellom den troende og Gud
        Said Hajjarian: Gud har delegert makkt til folket, ikke til de geistlige
        Mohsen Kadivar: Folket er myndig og trenger ingen formynder
    - - Ønske om fremskritt og modernisering
      - Autentisitet som ideal og avvisning av vestlig kulturelt hegemoni
      - Patriarkalske holdninger (og interesser)
      - Presses og påvirkes fra to hold:
        -> sekulære krefter i vesten og hjemme
        -> konservative ulama og konservative velgere
      - Kamp for fortsatt relevans
        
        Holde tak i ungdom som misliker hierarkiske organisasjonsmodeller
        
        Fragmentering- utfordringen fra jihadister og "post-islamister" (de som er i ferd med å gå i mer liberal retning)
        
        Politisk isolasjon- det vanskelige forholdet til sekulære bevegelser
        
        Utvikle økonomisk program som kan gi tro på en bedre fremtid for breie grupper i folket
        
        Forankring bare i middelklassen strekker ikke til
        
        Patriarkalsk arv vs økende kvinnekrav
  - - - det første arabiske riket på den arabiske halvøy, blir opprettet en styringsordning som var kalifat (altså styreren som etterfølger profeten)
      - styringsordning kalifatet- etterfølger av profeten
        -> kalifen er ikke lenger bare stammehøvding men blir en opphøyd hersker
        -> ulike stadier, erobret et verdensrike
      - Hovedstaden Medina flyttes til Damaskus i Syria, videre til Bagdad (med abbasidene)
        -> ikke bare geografisk flytting: blir også til dynastier, der kalifen blir en arvelig stilling
        -> ekstrem forskjell fra tidigere: i kalifatet i damaskus (fra før er kalifen på reise til stadighet og setter opp teltet sitt rundt omkring) pga han har nomadestammene som er bevæpnet og styrt av stammehøvdingene- kalifen måtte holde seg nær disse for å opprettholde støtte fra stammene
        -> mens i Bagdad- abbasidene- helt nytt styringssystem (viktig) -> ikke lenger nomadestammer men slavehær, og kalifen blir opphøyd hersker (halvguddommelig lys, fjernet fysisk fra befolkningen med murer)
    - - kulturell oppblomstring og kunnskap
        -> religiøs blomstring: islam får lovlære (sharia)
      - politisk militær uro
        -> skiftende maktsentra, riker endrer grenser, oppstår/går til grunne
      - osmanske rike erobrer mesteparten av møna, unntatt marokko og Iran
      - fra 1500 ny samling i Iran (skapt av safavidedynastiet)
    - - politisk uavhengighet
      - fremvekst av nasjonalisme og islamisme
      - autoritære regimer befester seg -folkelig opprør og motstand mot autoritære regimer
      - regionale konflikter og stormaktsdominans
        -> zionistiske prosjektet og hvordan verden har blandet seg inn i palestinakonflikten
- - - - -> mye ørken, noen få oaser for jordbruk (dadler), og Mekka knutepunkt for karavanehandel: hvor varer kom inn fra india til Jemen og ført oppover med kamelkaravaner
      - -> mangfoldig Gudeverden- mange ulike religioner, også jødedom og kritendom
    - - Muhammad; finnes bare en Gud, allmektig, alle må underkaste seg Ham -> avviser flerguderiet
        -> får noen tilhengere-men også betydelige motsetninger rundt Mohammeds budskap i Mekka (hans hjemby): de ledende klanene (umayya) bekymret for at Muhammeds krav om at det ikke skulle være flerguderi har konsekvenser for handelen/pilgrimsreisende, og at folk ikke kan tilbe sine guder i Mekka
        -Mekka fra før styrt av klaner (Mekka dominert av slekten Qurajsh- Mohammed fra en stamme i denne slekten- Benohashim)
    - - mange trodde på flere guder
      - -> mye pilgrimsreisende
      - -> kunne få økonomiske konsekvenser for byen Mekka at det bare var en gud siden mange reiste på pilgrimsferd
    - - -> 5 klaner i konstant konflikt- M begynner som megler mellom klanene
      - -> Medina langs handelsrute- ville ha skatt fra karavanene/angrep karavanene og ranet til seg varer og penger- seier for muslimene -> kontroll over Mekka
      - -> Muhammad ble statsleder
    - - Maktsentrene flyttes fordi det er vanskelig å styre et helt folk fra ørkenen- hovedstaden må ligge mer sentralt
  - - - Abu Bakr 632 - 634 valgt til Kalif
        -> ingen profet der han fikk beskjeder fra Gud- men religiøs leder/politisk leder og holde det muslimske riket sammen
        -> hadde tidlig tilknyttet seg Mohammed og islam
        -> skulle sørge for at pilgrimsreisen kunne finne sted, trygghet
        
        Krigen mot frafallet (ridda)
        -stammene hadde pakt med profeten, stammene var ikke enige i at de skulle være lojale mot Abu når Profeten døde- Abu aksepterte ikke det, må sverge lojalitet til hen: politikk og religion tett sammenvevd- lojalitet, brøt du med kalifen Abu så brøt du med religionen (frafall)- fikk konsolidert (styrket) den muslimske staten
      - Omar 634 – 644
        -> De store erobringenes tid
        -riket strekker seg etter hvert fra tripoli til libyas grenser
      - Uthman 644 – 656
        -> riket konsolideres (styrkes)
        
        -> bygger ut styringsstrukturene, var viktig å holde kontroll
        
        -> Ga Mekka-elite (makthaverne) politiske posisjoner -skapte misnøye og opprør
        
        -ikke lenger bare arabere eller muslimer i riket (fordi det har blitt større og erobret andre provinser)
        
        -opprør der osman ble drept - etterfulgt av Ali
      - Ali 656 – 661
        -> Utnevnt av Uthmans mordere (opprørerne) som kalif
        -> det som blir til Shi`a mener Ali burde vært Kalif fra begynnelsen (utløser store konflikter)
    - - Befolkningen verken arabere eller muslimer så det opprettes GARNISONBYER for de arabiske erobrerne/soldatene
        -> ville ha ikke innblanding med innbyggerne, skilte derfor innbyggere og soldater fra hverandre)
      - Ikke muslimsk jordeie i erobrede områder
        -> fordi skattlegging viktig- de kunne derfor ikke eie jord
      - Økonomisk og militær SENTRALISERING (ga mye inntekter)
        -> SKATTLEGGING
        -> muslimer betalte zakat (regnes som en av de fem søylene i islam)
        -> kristne, jøder og de som ikke var muslimer betalte "kroppsskatt" (skatt per person) jizya
        -> samt de skulle betale kharaj (skatt på jordbruksjorda, for de som eide jordeiendom-ga enorme inntekter
        -> vanligvis vil erobreren gi landeiendom til soldatene og la de leve av det de lager der, men Utman ville ha et sterkere sentralt grep, og trodde det ville føre til at soldatene ble opptatt av egne interesser i provinsene- ville bli kamp om makta
        -> skatten gikk til medina, så ble lønning av hæren kom sentralt fra, mediana og damaskus, mens man førte lister (diwan) av alle soldatene som fikk utbetaling (ata) som de skulle leve av - fikk ikke eie jord- sørget for at soldatene ble holdt unna
      - Ingen tvungen omvending til Islam
        -> muslimer og ahl al-dhimma (beskytta folk): jøder og kristne betalte skatt og fikk beholde sin religion- ble sånn sett beskyttet av muslimene
        -> muslimene hadde ikke peiling på å drive et stort statsapparat og overtok byråkratiet og de som allerede var ansvarlige for skatteinnkreving osv, bla Johannes av Damaskus
        -> mange kristne og jøder gikk inn i kalifens tjeneste (Johannes av Damaskus)
        -> I Damaskus brydde ikke kalifen seg om de interne konfliktene/de kristne debattene
      - Muslimene splittes pga motsetninger
        
        Motsetninger
        
        -motsetning mellom de som hadde fulgt Muhammed fra tidlig av og eliten i Mekka som hadde omvendt seg i det Mohammed tok over og vant, men som av Usman fikk maktposisjoner- de tidlig omvendte likte ikke dette
        
        De muslimske hærene som var etablert i Egypt og Irak i provinsene irritasjon over sentraliseringen, skatten som ble krevd inn, hadde egne interesser og ville kontrollerer overskuddet selv
        
        Motsetninger førte til at
        
        Alle kalifer myrdet unntatt Abu Bakr (døde av sykdom)
        
        Da Usman ble styrtet(drept) og Ali tok over brøt det ut en krig
        -> utnevnte sine slektninger (Muawi)- av de som myrdet Usman
        -> Moawi styrte i Syria
        
        Uenighet om prinsipp for etterfølgelse av kalifen
        
        Uenighet allerede fra starten-skisma i islam:
        -> sunni (støttet de fire første kalifene- men kalifen måtte komme fra slekten Qurajshi),
        -> sjia (alis parti- ville ha etterkommere av Ali som kalif),
        -> khariji (tar avstand fra de andre- den beste muslimen kunne velges til kalif)
        -> sjia mente Ali skulle vært den første kalifen
        -> sunni støttet de tre første kalifene (kalifen skulle komme fra stammen som var fra mekka- Hariji)
    - - Var fra Umayyade-klanen
        -> Dårlig rykte både hos sunni og sjia i ettertid
        -> sjiaene mener at det var han som drepte Ali- dårlig stemning
        -> sunniene mente umayyadene var lite opptatt av å følge islam (drakk eks vin
      - Innleder Arvedynasti og stammeforbund
        -> kaliftittelen går i arv innad i familien
      - Avgjørende i å holde riket sammen- nesten 100års periode
        -> Ga tid til Prosessen mot arabisk-islamsk sivilisasjon starter
        -> etablert styresett for hele området, rikdom gjennom skatt og lignende, fikk oversatt gammel visdom, studier og vitenskap
      - Erobringer under Umayyadene
        Spania 711-16
      - Hvorfor skjedde erobringene så raskt?
        
        Den 30årige konflikten mellom Bysants og Sasanidene (perserne)
        -> perserriket og bysantinerne svekket av indre konflikter, samt langvarig konflikt med hverandre- lettere for muslimene å rykke frem
        
        Indre politiske og religiøse konflikter i de to storrikene
        -> var ikke sterke nok til å stoppe nomadene fra ørkenen
        
        Kamelnomadenes militære fortrinn
        -> ikke bofaste og kan bevege seg fort, marsjere gjennom ørkenen og trekke seg tilbake i ørkenen -kamelen ørkenens skip
        
        Islams appell?
        -> Vunnet med krig, men var ikke opptatt av å omvende folk til islam, ble ikke like fiendtlig innstilt?
      - Motsetninger bygger seg opp i Damaskus (fortsatt under Umayyadene)
        --> Motsetningene svekker Umayyade-dynastiet innenfra
        ->> fører til at Abbasidene tar over
        
        Stamme mot stamme
        -> de som utgjorde den arabiske muslimske hæren var stammefolk (kamelnomader og andre) og som ble mobilisert til å førte ekspansjonskrigene
        i begynnelsen fikk stor rikdom når man erobret og var stor ekspansjon, kalifen kunne gi de mye penger pga økonomien var sentralisert, men fikk mindre rikdom når det ikke var like mye ekspansjon og tok slutt- mindre overskudd - stammelederne ble misfornøyde fordi de mente andre var blitt prioritert og fikk flere fordeler- serie med konflikter i provinsene- begynte å sloss mot hverandre og stilte seg bak andre kandidater som ville ha kaliftittelen -> borgerkrig
        
        Motsetning mellom mawali (klient -nyomvendte muslimer- opprørere) og etablerte muslimer
        -> mawali måtte bli med i en "arabisk stamme"- hadde ikke andre systemer for kategorisering fordi det var så nytt
        -> forskjellen er at muslimene ikke skal betale skatt, men mawali vil heller ikke betale skatt fordi de nå er muslimer (arabermuslimene hadde fortrinn)
        -> skapte motsetninger mellom de- mindreverdige
        
        Motsetning mellom Sentrum og provins (skatt)
        skatten havner i sentrum og ikke i provinsen
        -> hvorfor kan ikke provinsene beholde sine egne erobringer? Urettferdig at deres gevinst går til Kalifen i sentrum
        
        “Alis parti” (sjia) vs Umayyadedynastiet
        -> ulmet, flere opprør
        -> 680: Husain knust i slaget ved Karbala (hellig i sjia-islam)
        
        Kalifen i Bagdad i Irak 749-936 (1258) ABBASIDENE
        
        Fra arabisk erobrerrike til kosmopolitisk imperium
        
        ”Abbasiderevolusjonen” og de fire motsetningene
        -> Abbasidene tar over 749: Abu Muslim (fra slekten Abbas) samler sammen en hær og marsjerer mot Damaskus: knekker den siste Umayyade-kalifen
        -> hjulpet av at Umayyadene er svekket pga store motsetninger innad i riket
        
        -> umayyadene var svake pga interne konflikter
        
        -> mawali: opprøret tilknyttet de nyomvendte og at de følte at umayyadene var urettferdige: blir så likenehandling under Abbasidene
        
        -> sentrum vs privins: opprøret kommer fra provinsen
        
        ->Alis parti: sjiaene hadde forventet at alis etterkommer skulle bli Kalif- men ble skuffet- del av opprøret
        
        ”ALLE MUSLIMER ER LIKE”, ikke lenge arabiske muslimer som har fortrinn, men kalifen opphøyes
        
        Mu’tasims revolusjon 833-842 (Abbasidekalif)
        -> skjer flere endringer
        
        Fra ”folkevæpning” til slavehær (MAMLUKENE)
        
        -> fra før har de arabiske stammene vært del av krigerhærene (folkevæpning) - fra Mutasim består de av krigerslaver- kjøpt eller nedkjempet i krig, eks tyrkere som ble tatt til fanger
        
        -> Mamlukenes inntog (mamluk; å være eid): mamlukhær
        
        Sentralisering av skatt
        
        Mu’tazila som statsdoktrine (teologisk filosofisk retning)
        
        -> Sentralt dogme; ”Koranen er skapt": når den er skapt så har gud formet budskapet så det passer for den tiden, og så må det fortolkes i vår tid for å passe inn her, hva er kjernen
        -> er den ikke skapt (sjiaene); den er tidløs, så må man være mer bokstavelige i sin fortolkning
        
        -> tendenser til ”Kalif-ideologien" der kalifen blir mer opphøyd og han mener han er den som skal fortolke islam, ikke folket
        
        Kalifatets politiske fall
        
        -> General mot kalif: emirer og sultaner tar makta
        
        -> Politisk oppløsning
  - - - General mot kalif: emirer og sultaner tar makta
        De generalene som styrer i eks Irak, Alegerie og Iran er ikke så isolerte
        -> fra før kun en hærstyrke omringet av befolkning som ikke er musliimer- til nå å være en stor befolkning som er muslimer etter konvertering
        -> lederne tryggere i sin posisjon, ikke lenger like nødvendig å ha backup fra Kalifen i sentrum der sentralmakta ligger- mener de kan styre selv
      - Slutten av 800-tallet: Bagdad i Irak, grunnlaget for sentralmakta faller sammen:
        -> jordbruksproduksjonen faller sammen pga tørke og krig, kanalene blir ikke vedlikeholdt og produksjonen faller sammen
        -> Irak ikke lenger maktsentrum og blir Iran, Egypt og Marokko og Spania som blir maktsentrum
      - Spania river seg løs i 756: Umayyadene blir nesten utryddet når Abbasidene tar over- men en prins slapp unna og etablerte seg som lokal hersker i Spania
      - Riket oppløses
        Landene river seg løs en etter en frem til 999
        -> Generalene styrer selv over landene, men formelt fortsetter mange å følge kalifen
    - - Nye hoff der intellektuelle og kunstnere kan utfolde seg
        -> Emirer, sultaner, motkalifater: alle vil at sine hoff skal ha lærde, skoler og vitenskapssentra
        -> kulturell blomstring
      - Islamsk teologi og rettsvitenskap formes
      - Tre kultursfærer vokser fram: arabisk, persisk, tyrkisk
        -> arabisk dominerende religionens språk, persisk litteraturspråk, tyrkisk som styringsspråk
      - Ufredstider gir militær dominans, sterkere sentralmakt enn i Europa, sultaner og emirer styrer, kalifen blir symbolfigur
        -> militære ledere, kalifen ingen politisk makt lenger
        -> de militære dominerer fra ca 900-tallet
    - - Sultan og kalif
        -> kalif delegerte sine oppgaver til sultanen (ble et symbol)
        -> sultanen både politisk og militær leder, og religiøs leder- ansvarlig for at det religiøse livet kunne foregå i fred, kunne reise til mekka i sikkerhet
        -> Emir: en som kommanderer, general
      - Ingen kirkeorganisasjon:
        vokser frem ulama (de lærde som er eksperter på islamsk teologi/sharia) og deres tvetydige forhold til makta (noen ganger herskere med sterkt grep om ulama, knyttet de tett til seg, mens viktige ulama holdt avstand til makta og forholdt seg kritiske til makta)
        -> religion som legitimering av makt og kritikk av makt
      - Sharia (-veien til frelse- islamsk lov):
        -> tolkingsrett og lovskoler (hvilke retningslinjer har Gud gitt for menneskene på jorda, hvordan skal vi leve, hva skal straffes)
        -> spørsmålet om ijtihad (streve for å finne ut hva Gud mente om retningslinjene i livet-hvordan utlede lover og regler fra Koranen og profetens forbilde)
        -> vokser frem 4 lovskoler Sunni-islam
        
        Kilder til Sharia: Koranen, Sunna (hadith- skrifter og fortellinger om profetens praksis samlet i Sunna), analogi (qiyas-finnes noe lignende som er omtalt), konsensus (ijma’-hvis alle de riktige lærde var enige om en tolkning så gjaldt den)
        
        -> strider om det er de lærde eller allmennheten som kan tolke
        
        -> strider om de ikke lenger trenger ijtihad
      - Sjia-islam: imamatet og mujtahidenes makt
    - - Egypt
        
        Fatimidekalifatet 969-1171 (Kairo og Sjia-muslimer: Fatima)
        
        Benytter seg av mamluk-soldater som bli en trussel for makta
        -> fører etterhvert til spenninger innad
        Etter fatimidene går under får vi det såkalte Mamluk-riket i Kairo, som styrer der frem til 1500-tallet
        
        Fra før var det Umayyade-kalifatet i Damaskus
        -> gjæret uroligheter under umayyadene, men håpet at Ali sine etterkommere skulle bli kalifer når umayyadene ble avsatt av abbasidene- men gikk ikke slik
        -> ville ha kalif fra Ali og Fatima sine etterkommere (fatimidene)
        
        -> Isma’ili-islam som internasjonal opprørsbevegelse
        
        Inngikk Allianse med misfornøyde berberstammer i Nord-Afrika, erklærer motkalifat i Tunis 909 under al-Mahdi
        -> med etterkommer av Ismaili som de erklærte for kalif (Fatimide-kalifatet i Kairo)
        
        -Tar Egypt i 969 med hærfører Jawhar:
        -> ganske stabilt styre og Egypt blir ny stormakt til forskjell fra Bagdad
        1) bygger og grunnlegger Kairo (al-Qahira)
        2) oppretter al-Azhar ”moské-universitet”
        -> bastion for shia-islam og blir stort og mektig shia-kalifat
        
        Mamluksultanatet 1250-1517 (Kairo)
        Sulatan Baybars- ikke arvedynasti
        
        Tyrkiske slave-soldater, overtok tronen etter Salah al-Dins etterkommere i Egypt 1250
        -Slavene avanserte til hærledere og tok over makta
        -> Mamlukene i Egypt ble til en herskerklasse i samfunnet, politisk og sosialt i tillegg til militært.
        -> Baybars var påvirket av Sufismen som var tettere tilknyttet sjamanismen (besvergelser, helgendyrking, initiering, hemmelig kunnskap)
        
        Baybars (1223-1277) la grunnen for det nye styret og slo seg opp på bakgrunn av triumf i feltet.
        -> Tok tilbake Damaskus og Aleppo i Syria fra Hülegü, og svekket det mongolske presset.
        -> Stoppet mongolene, Ayn Jaluti Palestina 1260
        
        Baybars ble utnevnt Sultan
        -> Styrte Egypt, Stor-Syria og Hijaz 1250-1517 (regjerte i over 200 år)
        
        Ikke lenger arve-dynasti; stadig ny import av slavesoldater: Etter Baybar kom flere mamluker som sultaner, men aldri sønnen til den forrige. De kjempa seg i mellom om hvem som var sterkest og de nye sultanen hadde ikke slektsbånd til den forrige. Ble derfor ikke et sammenhengende mamluk-dynasti
        -> eneste som ikke er slave er sultanen, som blir importert
        
        -> spesiellform for militærisering av styret
      - Irak
        
        Buyide-dynastiet 945–1055 (Bagdad, 12-er sjia)
        -> utfordret ikke sunni-kalifen i Bagdad
        
        Sjiaer fra periferien, Nord Iran
        -> sterke militært når Iran og Irak er svekket-tar makta
        -> Tar over i Irak
        
        under deres styre gjør Persisk comeback etter arabisk dominans: Ferdowsi og Kongeboka
        
        Kalifene før dette: tidligere sentralisering der militæret fikk lønn og ikke landeiendommer, for å unngå at de i militæret blir mer selvstendige
        -> Nå Landeiendommer som belønning for militær tjeneste: iqta’-systemet (dele opp og tildele jord) og militær desentralisering -> jorden kan trekkes tilbake av herskeren
        
        Nedkjempet av Saljukene
        
        Saljuqsultanatet 1055-1157(Bagdad)
        Tyrkerne inn i det muslimske riket
        
        Andre fase (fra 1000-): Invasjon av Saljukene:
        -> Hærtokt og folkevandring
        -> Saljuqene reiser med hele stammer på vandring, med kvinner og barn, som etablerere seg
        
        Omvendes til islam
        
        blir forsvarere for sunni-ortodoksien
        -> skal redde kalifen fra sjiaene i Bagdad(Irak)
        -> nedkjemper Buyidene (shia)- ikke lenger sjia-århundret
        
        En ny politisk orden: sultan og kalif
        -> befrir kalifen fra Buyidenes makt (shia-makt)
        -> saljuk-sultanen hersker i kalifens navn
        
        VIKTIG Slaget ved Manzikert 1071:
        Foregår et slag mellom Bysantinerne og det Østromerske riket
        -> Seljokene vinner og trenger inn i Anatolia- Anatolia åpnes for muslimene
        -> da det islamske riket ekspanderte under de tidliger kalifene så tok de masse områder i afrika og levanten fra bysantinerne, men tok ikke bysantinske riket, og grensa ble liggende.
        -> Seljukene trengte gjennom grensa og trengte inn i anatolia- forløperne til det som senere blir det osmanske riket - springer ut av en av de tyrkiske stammene som fulgte saljukene inn i anatolia
        
        VIKTIG: Denne hendelsen er med på å etablere tyrkerne inn i den islamske regionen i syria og irak, aserbajian
        -> dvs at språket tyrkisk er preget av arabisk og persisk
        -> ser fortsatt rester av arabisk og persisk selv etter utrenskingen av språket i 1923 (Tyrkia)
        
        Første fase (fra 800-):
        -> Slavesoldater fra Sentralasia (mange fra Tyrkia)
        -> blir mamluker - som etterhvert blir det sentrale elementet i kalifens hær
        
        Husk:
        Når det islamske riket ble etablert bodde det ikke tyrkere der- men ble opprettet direkte kontakt med de gjennom kriger og forlengelse av det islamske riket
        -> gjennom krig tar muslimene tyrkiske unggutter fra ulike stammer som slaver og blir trent opp til å bli soldater (blir etter hvert mamluker)
      - Shi’at Ali (950-1050 omtalt som shia-århundret)
        -> ”Alis parti”: zaydier, isma’ilier og ”tolvere”
        -> mange i Iran og Irak
        -> Ali sine etterkommere rettmessige arvtagere/ledere/kalifer - imamer: imamer ufeilbarlige i sin fortolkning av islam- gudommelige inspirert
        -> Sunni-islam ikke noe menneske som har hatt direkte kontakt med Gud etter profeten, mens i shia-islam har imamene guddommelig inspirert og kan gjøre ufeilbarlige tolkninger av koranen
        
        Tolver-sjia
        -> Ufeilbarlige imamer: Den tolvte imam i skjul – skal vende tilbake som mahdi
        De lærdes – mujtahidenes – makt: tolkingsrett og uavhengige inntekter
        -> ayatollaen (rettseksperten) tolket islam - fikk personlige inntekter og ble litt mer uavhengig av statsmakta- sjiaene valgte den ayatollaen de ville følge
        -> Tolver-sjia historisk oftest kvietistisk (forsøkte ikke utfordre statsmakta så mye etter 600)
        -> Perioder med politisk makt i Irak/Iran:
        -> Buyidene (945 - 1055, utfordret ikke sunni-kalifen i Bagdad)
        -> Safavidene i Iran (1501-1722)
    - - 1300-tallet til 1924
        Etablererer det mest stabile islamske riket i historien
        -> ble etablert av folk fra en av stammene som kom inn i riket sammen med Saljukene
        -> Regjerte Midtøsten fra 1517 når de tar Kairo -> tar etter hvert hele midtøsten
        
        1500-1800 ny konsolidering: Safavidene- også kruttimperie
        
        Safavidene i Iran (1501-1722)
        
        De var ismailier, men bestemte seg for å ha 12er-sjia: Tolver-sjia som statsdoktrine (importerte lærde)
        
        Allianse mellom ”tyrker og tajik”: nomader og fastboende
        -> regnes som grunnleggere av den moderne Iranske staten- skapte allianse mellom tyrkerne og de fastbodene bøndene
        
        Kizilbash-stammene og sjahen som levende imam
        
        Safavidenes dynasti tar over: bakgrunn fra sufi-orden (mystisisme)
        
        Iran preget av mye kriger og uroligheter, etablerte sin hovedstad i Iran
        
        Mens det Osmanske riket samles, så er Safavidene i Iran separat fra disse
        -> Safavidene regnes som grunnleggere av den moderne Iranske staten og er bakgrunnen for at 12-er-sjia erden islamske retningen i landet i dag
        
        Militærstat med profesjonell administrasjon:
        -> systemet devshirme
        -> tar unge gutter fra landsbyer på balkan (kristne) og lærer de opp til enten militær eller byråkrati
        -> janitsjarer og sipahi- kruttimperium
        
        Millet-systemet (kristne og jøder bli akseptert, og har sine egne representanter ovenfor sultanen og egne lover)
        
        Institusjonaliserte islam; ulama ble knyttet tett til riket, lagde domstoler og den øverste religiøse eksperten var en av sultanens nære rådgivere
    - - To, ikke ett, verdensrike ble beseiret
        -> Bysantinerne og Safavidene
      - Erobringene var knyttet til, og legitimert ved, en universalistisk religion
        -> ny etablert religion som hadde ambisjon om å gjelde for alle
      - I den kritiske tidlige fasen fikk rikets sentrum tilgang til enorme rikdommer som muliggjorde intens intellektuell aktivitet
        -> tydelig arbeid med grunnlaget
      - Likestilling av alle muslimer under abbasidene åpnet veien til sosial mobilitet for enhver som ble muslim - helt til topps -stimulererende for omvendelse/fellesskap
  - - - Politiske enhetene:
        
        Marokko i vest
        
        Iran (Persia) i øst
        
        -> Absolutte monarkier
        -> Ulik grad av sentralstyre
        
        Det osmanske riket
      - Napoleon inntar Alexandria Egypt i 1798
        -> overraska mamlukene og marsjerte inn i Kairo som seierherre
        -> studiet av orienten inspirasjon i Europa, og samtidig kontakt med lærde i Kairo
        -> trakk seg ut i 1801
        
        Fører til reformer i Kairo og Istanbul
        -> Tanzimat-reformene i Det osmanske riket: (1826/)1839-1876.
        
        Egypt moderniseres under Muhammad Ali Pasha
        -> Reformperioden varte ca 1820-1840
        
        Reformbevegelsene:
        -> Et svar på militære nederlag og tap av territorium til europeerne.
        -> Forsøk på å gjenvinne Det osmanske rikets militære styrke.
        
        Islamske reformbevegelse («salafiyya»)
        -> Jamal al-Din al-Afghani (1839-97)
        -> Muhammad Abduh (1849-1905)
        -> Egypterne fikk et nytt forhold til europa
        -> reformerte utdanninga ved al-Azhar, fra å endre det fra rent teologisk uni til et moderne universitet
        
        Gryende konstitusjonalisme
        
        -> Grunnlover og rådsforsamlinger:
        -> Tunis 1861, Egypt 1866
        -> Det osmanske riket 1876 og Iran 1906.
    - - Kolonimaktene: Storbritannia
        Frankrike, Italia, Spania og, Russland
        
        Ulike typer:
        
        – Koloni
        -> Egypt og Nordafrika
        
        – Protektorat
        -> Gulfen
        
        – Mandat
        -> Irak, Syria, Palestina
        
        – Indirekte kontroll
      - Motstand mot europeisk kolonistyre
        
        I mandatområdene etter 1.VK:
        
         Irak 1920: «stammeopprør».
        
         Syria 1925-27: «The Great Revolt».
        
         Palestina 1936-1939: «The Arab Revolt».
        -> Internasjonalisering: fører til demonstrasjoner, streiker, opprør i andre arabiske land.
        
        Motstand mot kolonistyret i Egypt og Nord-
        Afrika:
        
        Algerie: Emir Abdel Qadir 1832-47 & «FLNs frigjøringskrig» 1954-62.
        
         Egypt «1919-revolusjonen».
        
         Libya 1911-31 – Sanusi-opprøret.
        
         Tunisia 1952-55 – «Fallagha-opprøret».
      - Iran under Qajarene 1794-1925
        
        Få moderniserende reformer og nye
        statsinstitusjoner:
        Den tradisjonelle elite dominerte.
        Statsmakten forble svak
        
        Utenlandske lån og
        «konsesjonsavtaler», interne opprør.
        
        1907: russisk-britisk avtale delte landet i innflytelsessfærer.
        
        Manglende sentralmakt.
        
        Offiseren Reza Khan griper makten,
        etablerer Pahlavidynastiet fra 1925
        
        Qajar-dynastiet overtok etter Safavidene i 1736, og førte med seg økende europeisk innflytelse og innblanding i iranske anliggender.
    - - Det Osmanske rikets OPPLØSNING og dannelsen av Tyrkia
        
        Det osmanske riket deltar i 1. verdenskrig på Sentralmaktenes side (MOT Russland, Frankrike og StorB) og taper
        
        Eksemplet Sykes-Picot
        
        Lite igjen til Emir Husayns sønner:
        
        Emir Abdallahs «Transjordan» under britisk herredøme i 1921.
        
        Emir Faysals «uavhengige arabiske stat» i Damaskus ble knust av franske tropper i 1920.
        
        Hemmelig avtale mellom Frankrike, Storbritannia og Russland 1916 om hvordan det Osmanske riket skulle deles opp etter 1 VK
        -> I avtalen ble Frankrike tilkjent Syria, Libanon, Kurdistan, nordlige Irak og Mosul.
        -> Russland skulle overta Tyrkia og det osmanske Armenia.
        -> Storbritannia fikk Jordan, det sørlige Irak samt et mindre område ved Haifa.
        -> Av andre arabiske områder, som hadde inngått i det oppløste osmanske rike, skulle det dannes en konføderasjon av arabiske stater
        -> Britene hadde lovet araberne en selvstendig arabisk stat, hvis de gjorde opprør mot Osmanerne
        
        Palestina under internasjonal kontroll (Russlands ønske).
        
        Arabisk opprør i Mekka mot osmanerne i 1916.
        
        Tyrkisk mobilisering under Mustafa Kemal (Atatürk), frigjøringskrigen legger grunnlaget for det moderne Tyrkia
        Ny republikk, basert på tyrkisk sekulær nasjonalisme og ”Kemalismen”.
        
        Fra Sèvrestraktaten 1920 til fredsavtalen i Lausanne i 1923.
      - Politisk uavhengighet
        
        Marokko 1956
        
        Algerie 1962
        
        Tunisia 1956
        
        Libya 1951
        
        Egypt 1922/36/56.
        
        Syria 1946
        
        Libanon 1943
        
        (Trans)jordan 1946
        
        Irak 1932
        
        Kuwait 1961
        
        Bahrain 1971
        
        Qatar 1971
        
        FAE 1971
        
        Oman (1971)
        
        Saudi-Arabia (1932)
        
        (Nord-)Jemen (1918/1967/1990)
        
        Sør-Jemen (1967-1990)
      - Nasserismen og Bath-partiene
        Egypt og Syria
        
        •Kupp/revolusjon i Egypt i 1952. De «frie offiserene» til makten, Gamal Abdel Nasser president i 1945-70.
        
        •Bath-partier til makten gjennom militærkupp i Syria og Irak 1963 og 1968.
        
        •Kombinerte arabisk nasjonalisme, sosialisme og populisme.
        
        •Statsstyrt modernisering. Radikal utenrikspolitikk.
        
        •Ettpartistat: all makt samlet hos presidenten
        
        –Rettferdiggjort gjennom panarabiske slagord om antiimperialisme, kamp mot reaksjonære krefter og behovet for modernisering.
    - - «Pax Americana»:
        Økende USA dominans, spesielt etter 1990/1:
        
        –Sovjetunionens bortfall.
        
        –Gulfkrigen.
        
        –Krigen mot terror
      - Konfliktene med Israel blir viktigere:
        
        –Oktoberkrigen 1973
        
        –Araberverden splittes ved Egypts fredsavtale i 1979.
        
        –Libanon 1978-2000.
        
        –Intifadaene 1987/2000.
        
        –«Fredsprosessen» 1993-
      - Oljelandenes økende betydning etter 1973:
        
        –Saudi-Arabia - den nye stormakten.
        
        –Tilgang, ikke pris avgjørende.
        
        –Oljetilgang - en sentral faktor i Golfkrigen (1991)
      - Autoritære regimer befester seg:
        
        –Større statsadministrasjoner.
        
        –Omfattende sikkerhetsapparat.
        
        –Økt samarbeid mot opposisjonsgrupper.
      - Borgerkrig og voldelig opposisjon:
        
        –Libanon, Syria, Algerie, Egypt, Tyrkia, Palestina, Irak, Sudan, Jemen, m fl
      - Islamismens fremvekst:
        
        –Som opposisjon, bare unntaksvis i regjering.
        
        –Både militante og moderate.
        
        –Får parlamentarisk erfaring.
        
        Påvirking fra:
        
        •Revolusjonen i Iran (1979)
        
        •Afganistan-krigen (1980-88)
        
        •Kuppet i Algerie 1992, etc
      - Krig og konflikt
        
        Eksemplet Palestinakonflikten etter 1948
        
        •1948-67: Internasjonal fase, Egypt i sentrum:
        
        –Suez-krigen i 1956 og 6-dagerskrigen 1967
        
        •1967-87: Egypt ut av konflikten: PLO og palestinske geriljagrupper gjør seg gjeldende, Libanon blir krigsteater:
        
        –Yom Kippur 1973 og Libanon 1978, 1982-85
        
        •1987-2000: De okkuperte områdene gjør opprør, PLO vender tilbake, fredssamtaler:
        
        –Intifadaen, 1987-93 og Al-Aqsa Intifadaen, 2000-2005
        
        •2005 - Ny internasjonal fase, men med islamistiske motstandsgrupper som aktører:
        
        –Libanon 2006, Gaza 2009
        
        •Den første arabisk-israelske krig 1948
        
        Eksemplet borgerkrigen i Libanon
        
        •Langvarig og internasjonalisert borgerkrig.
        -Varte fra 1975-89. Ca 100.000-150.000 drepte.
        
        •Noen hovedårsaker:
        
        –Den skjeve maktfordelingen mellom de etniske gruppene i landet
        
        –Grunnleggende uenighet om Libanon som arabisk eller europeisk stat.
        
        –Uenigheten om forholdet til Israel
        
        –Uenighet om palestinske geriljagrupper skulle få operere fra libanesisk territorium.
        
        –Utenlandsk intervensjon / okkupasjon fra Israel og Syria forlenget krigen.
        
        •Utfall og konsekvenser:
        
        –PLO evakuert fra Libanon i 1982, mistet sin siste front mot Israel.
        
        –Sabra Shatilla-massakren i 1982 som symbol. Bilde av Israel som brutal okkupasjonsmakt i vestlig opinion.
        
        –Israel mislyktes i sin strategi om å omforme Libanon til en alliert.
        
        –Hizbullah ble USAs svorne fiende etter at 243 amerikanske soldater drept i en selvmordsaksjon i 1983.
        
        –Syria befestet sin dominerende rolle i Libanon ved krigens slutt. Ut først i 2005.
      - 1990- Samtiden
        
        USAs hegemoni i Midtøsten:
        
        –Gulfkrigen (1991).
        
        –Krigen mot terror.
        
        –Den kalde krigens slutt.
        
        Nye kriger påvirker folks liv:
        
        –Gulfkrigen 1991.
        
        –Den algeriske borgerkrigen.
        
        –Intifadaene, Gazakrigene.
        
        –Okkupasjon av Irak og senere borgerkrig.
        
        –Borgerkrigen i Syria (2012-) Bilbomber i Reyhanlidistriktet, Hatay, Tyrkia, mai 2013. Folkeopprør i Bahrain,
      - •Politisk og økonomisk stagnasjon:
        
        –Tilbakegang i forhold til Asia
        
        .–Folkeopprørene i 2011.