Ulama: Den islamske renessansen, Al-Nahda
Portalfigurene, de viktigste stemmene, var iraneren Jamal al Din al-Afghani og eleven hans, Egypteren Muhammad Abduh
--> Muhammad Abduh var egypter, utdannet ved al-Azhar i Kairo, sluttet seg til al-Afghani
--> al-Afghani sjiamuslim fra Iran, utdannet ved sjiamuslimske geistlige læresteder - kjempet for muslimsk enhet, tilbrakte mest tid i sunnimuslimske land- mente at muslimene måtte stå sammen mot det ekspanderende europa. Islam var det sterkeste båndet mellom dem, religion som solidarisk bånd mellom muslimene
-> et felles budskap: muslimer må holde sammen og stå fast ved sin religion i forsvar mot vesten- men som Ungosmanene mente de at det ikke kunne handle om islam slik religionen fremstod i samtidas folkereligiøsitet eller hvordan den ble undervist i de fleste læresteder- islam måtte reformers med utgangspunkt i det sanne islam som rådde på Profetens tid- denne islam var fornuftig og ville at muslimene skulle søke kunnskap, så det var viktig at den muslimske verden åpnet opp for vitenskapelige fremskritt fra Europa- men samtidig holde fast ved islam gjennom å holde fast på sharia- men nødvendig å gjennomføre en ny ijtihad- en ny fortolkning av de hellige skriftene Koranen og Sunnaen- målet måtte være å utforme en forståelse av Sharia som under nye betingelser best ville realisere de grunnleggende moralreglene og intensjonene som lå i budskapet Muhammad hadde formidlet fra Gud
Kan oppsummere budskapet til nahdaens fedre, al-Afghani og Abduh i tre ledd:
1 For det første gjaldt det å holde fast på en islamsk identitet og et islamsk felleskap for å forsvare den muslimske verden mot vestlig dominans
2 For det andre gjaldt det å holde fast på at den islamske loven, sharia, skulle være rettesnoren for lovverk og samfunnsliv. Men denne loven måtte revitaliseres ved en ny fortolkning av skriftene
3 For det tredje forutsatte revitalisering av islam, og av det muslimske samfunnet generellt, at man på nytt satte fornuften i høysetet. Man måtte åpne seg for vitenskapelig forskning og filosofisk tenking i stedet for å terpe ferdigtygde sannheter (dogmer) i klassisk tid