Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

(Ideologiske svar, Identitet) - Coggle Diagram

- - - - De sekulære tenkerne
        Fra den første gruppa kommer de tidligste reformtenkerne
        -eks Khayr al-Din al Tunisi, en mameluk fra kaukasus som tjente herskeren i Tunis midt på 1800-tallet
        -> steg raskt i gradene og ble president i den tunisiske nasjonalforsamlingen etablert i 1861
        -> senere statsminister (1873-77) og iverkasatte moderniseringsreformer- hans syn på forholdet mellom islam og moderne vestlig vitenskap og politisk tenking viktig
        
        -> man skal lære av ikke-muslimer innen vitenskap og politikk, og islam er en fornuftens religion som ikke står i motsetning til å tilegne seg resultatene fra moderne vitenskap- vil ikke ha demokrati men et konstitusjonelt system som skal baseres på sharia - muslimer bør generelt låne alt som er formålstjenlig for fremskritt, velstand og frihet, så lenge det ikke eksplisitt motsier den islamske loven - prinsippet om mashla (samfunnets beste)
        
        Vokser også frem ungosmanerne, en reformbevegelse, i det osmanske rikets sentrum- med ideologen Namik Kemal
        -> ledende i å presse frem den første osmanske konstitusjonen i 1876 og var de første islamske modernistene
        -> ville forene vestlig vitenskap med islam, men skilte seg fra Khayr al-Din ved at de mente problemene i den islamske verden skyltes at man hadde avveket fra den sanne islam- å vende tilbake til Profetens islam ville si å åpne opp for fornuft og vitenskap og innføre konstitusjonelt og parlementarisk styre
        -> sharia skulle ikke forstås som uforanderlige detaljerte regler, men som moralske prinsipper- anvende islams grunnleggende prinsipper i en ny tid og ta det inn i politikk og lover- ikke overta vestlige forbilder
        
        Ungosmanene og Kemal etablerer der et grunntema i islamsk reformtenking
        -> først og fremst innen naturvitenskap og teknikk man trenger å lære fra vesten, ikke på det moralske feltet
        -> blant ungosmanene så hovedstrømmen islam som nødvendig moralsk fundament for politikken, men ønsket samtidig å fremme tanken om en osmansk identitet som også kunne omfatte ikke-muslimer med fulle politiske rettigheter
      - Ulama: Den islamske renessansen, Al-Nahda
        Portalfigurene, de viktigste stemmene, var iraneren Jamal al Din al-Afghani og eleven hans, Egypteren Muhammad Abduh
        --> Muhammad Abduh var egypter, utdannet ved al-Azhar i Kairo, sluttet seg til al-Afghani
        --> al-Afghani sjiamuslim fra Iran, utdannet ved sjiamuslimske geistlige læresteder - kjempet for muslimsk enhet, tilbrakte mest tid i sunnimuslimske land- mente at muslimene måtte stå sammen mot det ekspanderende europa. Islam var det sterkeste båndet mellom dem, religion som solidarisk bånd mellom muslimene
        
        -> et felles budskap: muslimer må holde sammen og stå fast ved sin religion i forsvar mot vesten- men som Ungosmanene mente de at det ikke kunne handle om islam slik religionen fremstod i samtidas folkereligiøsitet eller hvordan den ble undervist i de fleste læresteder- islam måtte reformers med utgangspunkt i det sanne islam som rådde på Profetens tid- denne islam var fornuftig og ville at muslimene skulle søke kunnskap, så det var viktig at den muslimske verden åpnet opp for vitenskapelige fremskritt fra Europa- men samtidig holde fast ved islam gjennom å holde fast på sharia- men nødvendig å gjennomføre en ny ijtihad- en ny fortolkning av de hellige skriftene Koranen og Sunnaen- målet måtte være å utforme en forståelse av Sharia som under nye betingelser best ville realisere de grunnleggende moralreglene og intensjonene som lå i budskapet Muhammad hadde formidlet fra Gud
        
        Kan oppsummere budskapet til nahdaens fedre, al-Afghani og Abduh i tre ledd:
        
        1 For det første gjaldt det å holde fast på en islamsk identitet og et islamsk felleskap for å forsvare den muslimske verden mot vestlig dominans
        
        2 For det andre gjaldt det å holde fast på at den islamske loven, sharia, skulle være rettesnoren for lovverk og samfunnsliv. Men denne loven måtte revitaliseres ved en ny fortolkning av skriftene
        
        3 For det tredje forutsatte revitalisering av islam, og av det muslimske samfunnet generellt, at man på nytt satte fornuften i høysetet. Man måtte åpne seg for vitenskapelig forskning og filosofisk tenking i stedet for å terpe ferdigtygde sannheter (dogmer) i klassisk tid
- - - - Raske samfunnsendringer som skapte behov for nye forståelsesrammer og en ny formulering av samfunssmoral og individuell moral
      - En økende utelandsk dominans politisk, økonomisk,militært og kulturelt
    - - Tre typer nasjonalisme
        
        Qawn, som betyr folk eller etnisk gruppe: nasjonalistisk strømning som tok utgangspunkt i at det fantes en arabisk nasjon basert på fellesskapet av alle som hadde arabisk som morsmål
        
        Watan, som grunnleggende betyr hjemsted: søkte å knytte sammen innbyggerne i bestemte områder i et solidarisk fellesskap grunnet felles historie
        
        Umma, fellesskap: tanken om solidaritet bygd på religiøst fellesskap, den islamske ummaen, islamsk fellesskap