Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Teorier, grievances =misnøye - Coggle Diagram

- - - - 1.What are the beliefs about the social world and how it operates/ Hva er troen om den sosiale verden og hvordan den fungerer
        -> Diagnose a problem that must be solved
        
        Hvem har skylda?
        -De indre fiendene: kulturmarxistene, multikulturistene og feministerne - interne fiender
        -Ytre fiender: Muslimske stater og muslimer generelt: muslimer vil infeltrere europa og har targeted europa fr kulturell kolonisering - konspirasjon; tror at muslimene vil skape landet arabia, landet til de ufrie, i europa
        
        Problem:
        -Dekonstruksjon av nasjonen, vestlig kristen sivilisasjon og patriarkatet: multicultaralisme ville ødelegge kristendommen- kulturelle marxister- islamisering - feminisering av den vestlige mannen - europeiske kvinner glemmer sine reproduseringsplikterog hjelper islamistene ved å ikke få like mange barn
        -Indre dekadanse: naturlig dominans av den hvit mannen som blir dekonstruert
        -Forbudt "absolutt sannhet"
        -Rase – mer ambivalent: bruker rasistisk argumentasjon, men mener at islam i seg selv er et større problem - mener det er et geneside av det nordiske folk - så ikke jødene som et stort problem
      - 2. Hva er riktigheten av visse ordninger? Hva er løsningene på problemet? Hva bør skje?
        -Gjenopprett Europa
        -Motstå Jihad
        -Gjeninnfør naturens evige prinsipp om hierarki
        – Gjenopprette eller beskytte den nordiske rasen
      - 3. Hvilke tiltak/strategier bør iverksettes?
        
        Rensing -> landet må renses av den korrupte innflytelsen av indre/ytre fiender- islamister, marxistmultikulteraister
        
        Krig -> kosmisk krig
        
        Men’s empowerment -> redusere innflytelsen til kvinner for å få en mer tradisjonell familie, far skal ha barna hvis det blir skilsmisse- drap av feminister
        
        Lederløs motstand-> orginasjonsstrategi -små grupper som kan unngå overvåking- ekstreme høyre- knights tempelar - slå sammen kirkene
      - 4. Grunner til at folk bør bli med (motivasjon, rammer)
        -> Fem vanlige begrunnelser:
        
        “Guddommelig” ordinert misjon-> gudegitt oppgave
        
        Den "påviste" religionen eller den absolutte "vitenskapelige"
        
        Oppfyllelse av eldre kulturverdier: -> drar på og lar seg inspirere av knights templer: “Any individual who decides he want to choose the road of the [Knights Templar], a road of strength and honour, courage and martyrdom...”
        
        Belønning for de som deltar: “You can either choose to learn how to rise up in the power of your Lord and Saviour and learn how to become a true warrior in the Lord, or you can ... “
        
        Utvalgt gruppe: Breivik som den iboende krigeren i den hvite kristne hannen -> han er en helt, ære, glory, har en plikt, bruker symboler
    - - 1. Hva er troen på den sosiale verden og hvordan den fungerer*?
        
        Problem
        -Araberne som bor der
        -det er en link mellom jødene og det helige landet- problemet er at araberne bor der
        
        Hvem har skylda?
        -Arabere- massakre i 1929
        -> fiender, de som bor der er slekt av de som begikk massakren og de er derfor mordere/dyr
      - 2. Hva er riktigheten av visse ordninger? Hva er løsningene på problemet? Hva bør skje?
        -Zionisme- etablering av hjem for jøder
        -Religiøs sionisme - forløsning
        -Hebron – hellig sted
        -bekreftelse av en pakt mellom gud og abrahams slekt
        -Mål - gjenopprette det gamle samfunnet
      - 3. Hvilke tiltak/strategier bør iverksettes?
        -Krig
      - 4. Grunner som brukes til å motivere folk til å bli med
        
        "Guddommelig" ordinert misjon: Talsperson David Wilder: "Alt som skjer nå er skrevet i Tanakh [den hebraiske bibelen]... Gud bestemmer alt" (Røislien 2007: 172)
        -> hendelsene allerede forutbestemt
        
        Den eneste "bevist" religion: Gudegitt- naturlig at de skal være der
        
        Oppfyllelse av eldre kulturverdier: David Wilder: “History proves us right” (Røislien 2007: 172): det er skrevet i historien at de skal være der, og de oppfyller Guds mål
        
        Belønning: Å bosette Hebron blir sett på som en rettighet og en forpliktelse
        
        Utvalgt gruppe: Utvalgt av Gud
    - - 1. Mobilisering
        -> finne måter å overbesvise folk å delta i bevegelsen
        -> ideologi gir motivasjon, meningfult, grunner for å delta
      - Hvordan sårbarhetsideologier er for forfalskning
        -> religiøse ideologier kan ikke falsifiseres og derfor kan være mer motstandsdyktige mot motstand - enn politiske ideologier
      - Definer opposisjon
        -> revelosjonær ideologi vil få staten mot seg- state oppression
        -> den som ikke truer staten kan operere mer under radaren
      - Deling med andre bevegelser
        -> påvirker allianser, å kunne bli tatt opp i andre grupper ller ta opp andre grupper- paraplyorg
      - ingen direkte link mellom ideologi og det at bevegelser vokser
- - - - Blee skiller mellom
        
        –Konservative (patriotiske, for katolisme, tradisjonelle moral, ikke vold som strategi)
        
        –Høyre-side/right-wing (grupper som fokuserer på rase og/eller promoterer vold
        
        –rightist (generisk begrep)
    - - USA 1920s – Protestantiske røtter(fundamental of christian faith)
      - •1970s-1980s – et bredt konsept
      - Negative konnotasjoner/assosiasjoner
      - •Scholarly disagreement – useful term?
      - Steve Bruce (2008) teori
        -Fem vanlige fellestrekk som fundamentalister deler:
        
        1) Påstand om at kilder og ideer, ofte tekster, er helt komplette og uten feil
        -> Bibelen, koranen
        -> korrekt i enhver detalj
        -> eternal words
        
        2) Eksistensen av en eller annen perfekt sosial legemliggjøring av den sanne religion i fortiden:
        -> imaginary past- selective image
        -> idealiserer noen deler av historien, kjønnsrelasjoner, kristne familierelasjoner (kvinnen hjemme, mannen på jobb)
        -> IS; klær, måtte ha langt skjegg, straffer praktisert på profetens tid
        -> vil returnere til denne idealtiden
        
        3) Oppstår i tradisjonelle kulturer, men er ikke tradisjonell
        -> trekker på eksisterende tradisjoner, men vil gi de nye meninger (revisjon for visse praksiser og lignende som de vil fornye og bruke i dagens samfunn)
        
        4) Rekrutterer blandt marginaliserte grupper av mennesker
        -> men blandet forskning: ofte ambivalent og usikker sosioøkonomisk samfunn
        -> IS rekrutterte mange som var ekskluderte fra makt
        
        -> Militære som var ekskludert fra Saddam Hussain når USA tok over, regain power
        
        -> Jihad blant marginaliserte unge som har høyere utdanning, men som for eksempel ikke får jobb etterpå- blir med i mer fundamentalistiske grupper
        
        -> jihad spredd til middelklassen
        
        -> de første (lederne) er ikke marginaliserte og har ressurser; Bin Laden, det første lederskapet, men de som rekrutteres trenger ikke ha det samme sosioøkonomiske - mer marginaliserte
        
        -> nyanser, ikke alle er marginalisert- må skille mellom ledere og de andre, og hvem som blir med tidlig og sent
        
        5) Kombinerer et selektivt bilde av fortiden med moderne teknologi
        -> Ayatolla Khomeine før revolusjonen: radiokassetter for å fremme sin mening
        -> al Qaida; internett
        -> kristine kabelkanaler, det kristne høyre
        -> Isis- profesjonelle journalister og fotografer- jobbet med folk som kunne internett -> høy betaling -> øve på behedding - sosiale medier og tweets
        -> fundamentalisme kunne ikke eksistere uten sosiale medier, mediadekning
        
        Kritikk
        
        1) Forklar med "definisjon"
        -> at noen stempler en gruppe fundamentalister og man antar hva ma snakker om/hva det betyr - inneholder mye antagelser
        
        2) Stempling
        -> implisitte antagelser om hvorfor folk deltar- irrasjonelle, marginalisert
        
        3) Kan ikke forklare bevegelsens suksess
        -> hvordan de utvikler seg- antatt at de dør ut, blir større og lignende
        -> klarer ikke forlklare hcorfor gruppene vokser, antagelser, ikke adekvate forklaringer
        
        4) Konsepter som et sensibiliserende verktøy
        -> kan benyttes for å se aspekter ved en gruppe man ikke har tenkt på først
    - - Mark Sedgwick (2010)
        -> Konseptet radikalisering brukt på en rekke måter i ulike kontekster
        -> Ikke et absolutt konsepte: begrepet har ulike meninger innenfor ulike kontekster
      - Definisjoner
        
        Analytisk definisjon av Radical
        Sophia Moskalenko and Clark McCauley(2009):
        “Activism is “readiness to engage in legal and non-violent political action”, while radicalism “readiness to engage in illegal and violent political action”
        -> aktivitet - ideologi
        
        Jonathan Githens-Mazer (2009)
        – radicalism is “a collectively defined, individually felt moral obligation to participate in direct action,” legal or illegal
        
        Offisielle definisoner på Radikalisering
        -> hvordan staten definerer radikalisering, lovverket
        
        Noen vektlegger trussel:
        -> US (Congressional bill): “the purpose of facilitating ... violence”
        -> Royal Canadian Mounted Police: “could eventually (but not always) lead to ... direct action”
        -> Dutch definition (General Intelligence and Secularity Service) “... which may constitute a danger to the continuity of the democratic legal order”
        -> stort fokus på trusselen, og fordi det er en trussel er det radikalisering
        -> sirkulært argument
        
        De fleste refererer til vold
        -> US definition above: “purpose of facilitating violence”
        -> British definition from the Home Office: “active support for violent extremism”
        -> PST(Norwegian secret police): “a person who to an increasing degree accepts the use of violence”
        EU Internal Security Strategy in Action: “embracing radical ideology that could lead to the commitment of terrorist acts”
        
        Ulikt nivå av støtte for vold
        -> US – Department of Justice: “extreme views, including beliefs that violent measures need to be taken” : tro på
        -> British definition from the Home Office: “active support for violent extremism”
        -> Danish definition: “acceptance of the use of undemocratic or violent means”: ikke engasjert i det, men har tro på at det er ok å bruke vold, eller aktiv støtte
        
        Noen refererer til ideologi eller tro
        -> US Congressional Bill definition: “an extremist belief system”
        -> Royal Canadian Mounted Police: “an overly ideological message and belief system”
        -> EU Internal Security Strategy in Action: “embracing radical ideology”
        
        Noen definisjoner refererer ikke til ideologi elle tro:
        -> •British: “support for violent extremism”
        -> Norwegian PST: “accepts the use of violence”
        
        Kritikk
        
        Offisielle definisjoner brukt i tre sammenhenger med ulik agenda
        
        1) Sikkerhetsagenda
        -> Radikalisering som en trussel (indirekte/direkte)
        -> Feiler i å se på misnøye: hva vil egentlig gruppene, hva protesterer de mot
        -> Mangler i de offisielle definisjonene
        
        2) Integreringsagenda
        -> et politisk problem
        -ny-nasjonalistiske partier vil promotere symbolske saker (FRP- var mot feministbevegelsen i 70-80 tallet, nå velger de kvinnesak som noe som symboloiserer norges identitet- benytter det som argument for å ekskludere grupper som "kvinnefiendtlige" og radikale innvandrere)
        -radikale siden de ikke vil akseptere homofili
        -> Feiler i å akseptere isse problemer- blir definert som radikal
        
        3) Den utenrikspolitiske agenda
        Ofte blandet blandet sammen med sikkerhtesagenda
        -> definert i henhold til venner og allierte
        
        4) Gruppeagenda
        -> Grupper har sin egen agenda: grupper konkurrerer om de samme ressursene- og ved å stemple andre grupper som radikale kan de få tilgang til flere ressurser
        
        Komplekst
        -> Det er vanskelig å skille de ulike agendaene
        -> Konflikt med andre agendaer: eks Trenger ikke være konflikt mot integreringsagenda, men kan være i konflikt med sikkerhetsagenda
        
        Burde man unngå disse begrepene som radikalisering og fundamentalisme?
        
        -må være kritiske og se når og hvor det benyttes
        
        -må ha begreper for å snkke om nyanser
        
        -skille grupper de fra hverandre
        
        -kontinuum, spektrum
        
        -prosessen med å definere grupper som radikale kan også dytte grupperi en mer radikal retning- sosiale konsekvenser
        
        -gjør det mer vanskelig
        
        -ofte implisitte antagelser om mennesker
      - Konseptet lite brukt før 2011, men vokste spesielt etter London-bombene i 2005-2007
        -> VIKTIG: 70-tallet- både individet, omstendighetene og lignende - men så så man bort fra omstendighetene og misnøye rundt individet/gruppen; eks IS: du vil aldri bli akseptert, her aksepterer vi alle
- - - - Amaechi 2016
        
        -> Lite tilgang til institusjonaliserte politiske systemer
        -> Undertrykkelse av staten: voldelig eskalering
        
        Den voldelige strategien blir et resultat av
        -> undertrykkelse av staten
        -> Gruppens selektive bruk av elementer fra Islam (IS)
        -> tilgang til ressurser
        
        Political process theory: politiske muligheter til å handle, å være del av politikken- mangel på muligheter tvinger fram annen handling
        
        Bevegelsene er ofte ikke født voldelige, men utvikler seg til å bli slik
    - - Zald and Ash (1966)
        
        Definition: A social movement is a purposive and collective attempt of a number of people to change individuals or societal institutions and structures (Zald and Ash 1966: 329)
        
        A social movement may consist of several movement organizations (MO)
        
        1.Main goals: changing the society, its members, or both
        = Hovedmål: forandre samfunnet, dets medlemmer, eller begge
        
        2.Movement organizations have an incentive structure (penger, islamsk stat, leilighet, belonging, samhold)
        = Bevegelsesorganisasjoner har en incentivstruktur (penger, islamsk stat, leilighet, tilhøringhet, samhold)
        -> deltar av en grunn- evalurerer muligheter (ikke manipulert)
        
        Sosiale bevegelser påvirket av deres miljø
        
        Andre sosiale bevegelser
        
        -> konkurranse om rekrutter/penger/ressurser
        
        -> ser andre bevegelser som trussel (hvilke andre grupper holder på samtidig)
        
        Det vanlige samfunnet
        
        -> lover: ulovlig å delta i IS- økte rekrutteringen
        
        -> nedgang om ideene blir del av statens tanker, hvorfor delta i bevegelse om den blir støttet av staten (feminisme, miljø)
        
        Vekst og nedgang påvirkes av
        
        Type bevegelse
        
        Er den inkluderende?
        -> få krav til deltagelse eller å gjøre noe
        -> massedeltagelse
        
        Er det eksklusiv/ekskluderende? (exclusive) sjekk i boka
        (høyere terskel å delta- må være aktiv, betale, aktivist-arrangemeneter- færre medlemmer)
        
        Indre prosesser
        
        Målene må være rimelige
        
        Samhandling mellom bevegelsesorganisasjoner
        -> konkurranse, blir del av hverandre
        
        Organisatoriske transformasjoner/endringer
        
        -> lederskap
        
        -> mer eller mindre profesjonelle
        
        -> mobilisere nye grupper
        
        Et mer dynamisk syn på bevegelsene
        
        Viktigheten av mobilisering
        
        Rekruttering og trening av medlemmer
        
        Bevegelser som rasjonelle og organisert
        
        Ressurser (penger, mennesker med tid)
        
        Organisering (ledelse, infrasrtuktur)
        
        Incentiver til å dleta
        
        Faktorer som påvirker bevegelsens vekst og forandring
        
        Viktigheten av mobilisering
        
        Rekruttering og trening av medlemmer
        
        Bevegelser som rasjonelle og organiserte
        
        Ressurser
        
        Organisering
        
        Incentiver til å delta
        
        Mange studier av Islamsk aktivisme lyssetter disse faktorene
        
        Organisasjoner som mobiliseringsstrukturer
        -> moskeer, studiegrupper, trening, velferdstjenester (Hamas)
        
        Uformelle institusjoner og sosiale nettverk
        -> sosiale nettverk- ta med venner, familie
        -> ta over andre organisasjoner og få de til å delta i sin egen
        
        Kritikk
        
        Ensidig vektlegging av rasjonaliteten til aktøren
        -> folk er også irrasjonelle og emosjonelle
        
        Vektlegging av interne faktorer
        -> hva med de eksterne faktorne (øøkonomi, politisk struktur, media)
        
        Bagatelliserer eksterne faktorer
      - Political process theory
        
        Vektlegger politiske faktorer men bygger på Resource mobilization theory (RMT)
        
        Kontekst tilfører begrensninger og muligheter til å handle
        
        Politisk rom til å agere/handle (Amaechi 2016; Gazit 2015; Hayward & Frydenlund 2019)
        -> staten kan presse/hindre grupper/fasilitere/delta i
        
        -> politisk prosessteori kan forklare endring på grunn av politisk kontekst: Hamas, settler movement i Israel (beskyttelse fra staten), etter 9/11 deltagelse i terrororg ulovlig (KKK)
        
        Eksempel på studie som benytter political process theory
        
        Kingsley Ekene Amaechi: Islam som en ressurs for vold i det nigerianske Boko Haram
        
        Voldsspiral- statens rolle i samspill med religion og andre forhold
        
        Boko Haram in Nigeria
        –Grew 2002-2003
        –Violent acts in Nigeria, Cameroon, Chad and Niger
        –Why?
        
        Bevegelser er ofte ikke "født" voldelige
        
        Politiske muligheter til å handle/agere
        
        Manglende tilgang på institusjonaliserte politiske systemer
        
        Statsundertrykkelse- Undertrykkelse fra staten
      - Ideologier er:
        -> relativt uviktige
        -> kan ikke forklare mobilisering: må ha mer enn en ideologi (orgnisering, mobilisering)
        -> effekten av bevegelsesaktivitet: ideologien kan ofte skapes i bevegelsen, heller enn at bevelgesen skapes av ideologien
        
        Påvirket av
        
        -> Endringsstrategier: for eksempel at man må tjene penger for å holde bevegelsen ved like
        
        Organisatoriske endirnger: hvordan den vokser og man utvikler strategier for å overleve
        
        Rekrutteringsinnsats: Al Qaida- mer fokus på at kvinner kunne delta for at flere menn skulle delta- eller at en stat skal kunne oppstå
        
        Opposisjon: state oppression kan føre til mer vold og ekstrem ideologi- Boko Haram
        
        Ideologiske overbevisninger- et resultat ev bevegelsesdeltagelse
        
        Kritikk: Undervurderer rollen til bevegelsens ideologi
        
        Ideologi gjør grievances meningsfult
        
        Trenger enighet for å handle kollektivt
        
        -> motivasjonsfaktor
        -> tilgang til sosiale nettverk gjennom bevegelsen
    - - Hvordan identitet blir formet innen en bevegelse
        -> Setter en ramme rundt bevegelsen:
        -> fokus på innsiden av bevegelsen
        -> hva bevegelsen gjør for å få folk til å tro på ideologien
      - Hvordan bevegelser opererer for å frame/ramme inn deltagernes forståelse
      - Hva ledere gjør for å lære bort bevegelsens ideologi
        
        -> arbeiderbevegelsen
        
        -> IS: tok bort mobiltelefoner, og satt opp tv med prooagantavideoer og sanger
        
        -> mentoring (gamle medlemmer mentor for nye)
        
        -> bruk av symbolisme: klær, skjegg, hår, flagg
        
        -> bilder, identitet, markedsføring
        
        -> ideologien fremmes i bevegelsen- påvirkning - skoler, trening, kursing
        
        -> forsøker å få folk til å tenke på verden på en spesiell måte
      - Frames/Rammer: tolkningsskjemaer som tilbyr språk og kognitive verktøy for å forstå verden
      - Frame alignment: “the linkage of individual and SMO (social movement organization) interpretive orientations, such that some set of individual interests, values and beliefs and SMO activities, goals, and ideology are congruent and complementary” (Snow et al. 1986: 464).
        -> samsvar mellom hva bevegelsen synes og hva aktøren synes
        
        Fire typer rammeinnrettingsprosesser
        –> illustrert gjennom Snows artikkel (1986)
        -> kanskje Minkenberg
        
        Frame bridging (12)
        –Kobler en SMO med uorganiserte individer som deler vanlige misnøyer
        –New radical right
        – bridge traditional conservative and new organizations/ bygge bro mellom tradisjonelle konservative og nye organisasjoner
        
        Frame amplification (13)
        -> Forsterk/fremhev visse idealiserte verdier
        -> “America first”
        -> Fremhev visse oppfatninger
        mot alt "fremmed"
        
        Frame extention
        –SMO utvider rammen til å inkludere nye potensielle rekrutter
        –Bruker «retten til å være annerledes» for å kreve monokultur
        
        Frame transformation
        –Skift i orientering
        –Høyrepartier fra skattefiendtlige til innvandringsfiendtlige partier- som kristent eierskap (11)
        
        Intramovement divisions and framing disputes/Intrabevegelsesdivisjoner og rammekonflikter
    - - -> fokus på deltagerne i bevegelsene (individet) fra passive og manipulert, til aktiv og rasjonelle, motivert, mål, strategie
      - -> ikke mer eller mindre rasjonelle enn andre
      - -> mer fokus på ressursene som bevegelsene hadde tilgang til, mulighetene i poltitisk deltagelse
    - - Trenger å uvikle social movement videre på tre områder:
        
        –Transnationalism and globalization Transnasjonalisme og glabalisering
        
        Movement violence: Vold
        
        Ideologi
  - - - Structural strain theory
        
        (Neil Smelser 1962)
        -> handler om faktorer utenfor bevegelsen
        -> lineært kausalt forhold: hvordan det sosiale samfunnet forsøker å skape stabilitet
        
        Teoretikerne er uenige om de forklarende faktorene
        
        Sosioøkonomiske faktorer
        -> høyt utdannede, konservative ideer, men sosial mobilitet blokkert
        -> sosial alienation i det moderne samfunnet
        -> bli med i bevegelser som promoterer andre ideer
        
        Kulturelle faktorer
        -> Jurgensmeyer: det moderne er angrep på det tradisjonelle
        -> IS, Islamisten
        
        Politiske faktorer
        -> mangel på tilgang til makt
        -> marginalisert i samfunnet, fører til redefinering av grivances i religiøs og politisk sense
        -> problemet ligger ikke i religion, men i politisk tilgang?
      - (Furseth and Repstad 2006)
        -> eksterne faktorer
      - Kritikk; Overvurderer viktigheten av bevegelsens ideologi
        
        Neil Smelser (1962) -Tro produserer kollektiv handling
        
        Mass theory (Hanna Arendt 1968, William Kornhauser 1963) – agitatorer -> sosiale bevegelser pga agitatorer som destabiliserer samfunnet, masser som offer for manipulasjon
        -> -implikasjonen er at vi trenger ikke se på hvorfor en bevegelse blir større- fordi det handler om manipulasjon
        
        Relative deprivation theory
        -> Mennesker møter motgang og hindring- noen er rikere/priviligert enn man er selv
        -> kompenserer gjennom å søke etter alternative mål
        -> fordi folk marginaliseres vil de ty til religion for kompensasjon- ser etter alternative mål som for eksempel finnes i etterlivet/42 jomfruer
        -> men mange er ikke marginalisert, så kan ofte være en antagelse som ikke gjelder alle -> negativt syn på aktøren- har man ikke noe valg lizm? - like rasjonelle som alle andre
      - Sosiologiske forklaringer på fundamentalisme (kap 9 i Furseth)
        
        1) Kriseteori
        Religiøs oppblomstring sett som resultat av moderniseringskrisen
        -> forvitring av tradisjonelle verdier og moral, identitetskriser, problemer vedrørende legitimitet/identitet og politisk undertrykkelse, sosio-økonomiske problemer
        -> religion fungerer som en tilpasningsmekanisme gjennom trøst, råd, støtte og disiplin
        -> men problem: religiøs oppblomstring blir et reaktivt fenomen; forutsetter at folk handler som de gjør på grunn av press fra ytre faktorer, men forklarer ikke i seg selv den religiøse oppblomstringen #
    - - -> følger den karismatiske lederen (lurt, dumme)
        -> sosiale bevegelser som en måte å takle noe: mye brukt blant journalister
    - - Antok at bevegelsenegikk gjennom faser: fra vibrant/levende i begynnelsen til byråkratisering
      - •Max Weber: Routinization of charisma
        -> karismatisk leder, hvordan velger man ny leder når den første dør- må organiseres og ha regler- men dør ut
        
        Resultater
        
        –Goal transformation
        -> nytt mål
        
        –Organizational maintenance
        -> å ta vare på organisasjonen, heller enn å promote change
        
        –Concentration of power
        -> nye bevegelser er demokratiske/deltagerstruktur der alle deltar og har noe å si- mer organisert blir makten mer sentraliser hos en
      - Kritikk
        
        •Simplistic/forenklet
        -> mellom strain, external og formation of movement
        -> hva med landene uten dårlig økonomi
        
        •Cannot explain mobilization ( at folk reiser seg fra sofaen og deltar på gata)
        
        •Given similar structural conditions
        –> what explains variety in mobilization?
        
        -> noen deler seg
        
        -> noen d´blir del av andre org
        
        -> noen blir ekstreme
        
        -> noen blir mer ekstreme
        
        -> noen forsvinner
- - - - -> begynte som lovlige aktivister, ble presset inn i vold gjennom statlig motstand
        -> Kingsley Ekene Amaechi: Islam som en ressurs for vold i den nigerianske Boko Haram
        -> Samspill mellom religion og andre forhold - motivere til voldelig aktivisme
        
        Kingsley Ekene Amaechi: Islam som ressurs for vold i det Nigerianske Boko Haram
        
        Bevegelser er ofte ikke født voldelige, men utvikler seg til å bli det
        •Bruker politisk prosessteori: politiske muligheter til å håndtere, å være del av politikken- mangel på muligheter tvinger fram annen håndtering
        •Amaechi ser på:
        –Manglende tilgang til institusjonalisert politisk system
        –Statsundertrykkelse -> eskalering, menn voldelige
        – Voldelig strategi som følge av:
        •Statlig undertrykkelse
        •Gruppens bruk av utvalgte elementer i islam (IS)
        •Tilgang til ressurser
      - Boko Haram
        -> Operert i det nordøstlige Nigeria siden 2002-2003
        -> – Ønsket strengere håndhevelse av sharia-loven
        -> –Første selvmordsangrep mot det nigerianske politihovedkvarteret og FN-bygningene i Abuja
        -> Voldelige handlinger i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger
    - - Samarbeid på ulike områder
        -Staten støtter ulovlige settlements uformelt for å ikke risikere internasjonal kritikk
        -> Regjeringens bakkestyrker ignorerer settler violence, samt deltar
      - • Analyserer vold fra jødiske bosettere i okkuperte palestinske territorier (OPT)
        •Intervjuet 63 soldater og 25 nybyggere i
        • Studerte sekundære kilder for å finne vitnesbyrd om palestinere
        •Historie: Territorier okkupert i 1967-seksdagerskrigen
        •Kontroversiell okkupasjon
        -> flere israeler støtter det ikke, staten støtter noe
        •Israelske regjeringer:
        –bosettinger - en del av det israelske territorielle forsvaret
        –subsidiert dem siden slutten av 1970-tallet
      - 1967-1987 - håpet på fredelig kolonialisering
        •Etter palestinske opprør (1987-1993 og 2000-2005) – fra kolonisering til separasjon
      - Uklar politisk status for OPT – uklart rettssystem
        •Vestbredden delt inn i tre regionale jurisdiksjoner:
        – Område A og B (under palestinsk kontroll)
        – Område C (under israelsk kontroll)
        – Område C: Israelske borgere underlagt sivil lov, palestinere underlagt militær lov
      - Nybyggervold:
        – Vanligvis angrep i område C
        – Nybyggere og soldater patruljerer områder sammen og engasjerer seg i angrep
        – Bosetternes angrep øker under fredsforhandlinger
        –Bosetternes vold øker når militærvolden avtar
        – Den israelske regjeringen instruerte bosettere å etablere lokale paramilitære enheter med våpen
        •Uformelt samarbeid mellom stat og vigilantes (bosettere)
    - - Myanmar: Staten støtter, oppmuntrer og engasjerer seg i vold
      - •Kompleks og ambivalent forhold mellom religion og stat
      - •Religion, det sekulære og buddhisme regulert i mange lover
      - 2008 Grunnlov – Buddhismen en særstilling
        – ikke statsreligion, men staten opptrer som en de facto buddhistisk stat
        -- Staten støtter buddhismen
        – Staten støtter buddhistiske misjonærer i ikke-buddhistiske områder
        -- Staten støtter buddhistisk rettssystem
        –samtidig Strenge separasjonsreligion og politikk
        -> overgrep, religiøse ledere kan ikke stemme, konflikt mellom religion og etniske grupper (selektiv lover-strenge mot muslimer, men ikke mot buddister) -> så muslimer som trussel og utviste de. Rohingaene- aktiv stat som deltar
        –Separasjon av religion og det sekulære spores tilbake til britisk separasjon
  - - - Hvilken forskjell utgjør religion i terrorisme?
        
        -religion a big part of someones life/identity
        
        -higher purpose
        
        -reqruitmentstrategy
        
        -mange sekulære terrorister på 1960-tallet, ikke religion som rettferdiggjøring av handlingene
        -> en strategi for å få oppmerksomhet/tvinge gjennom forandring
        
        -a means to justify the acts
      - Religiøs terrorisme
        
        Mark Juergensmayer: Terror in the Mind of God (2017)
        
        Terrorisme
        -> offentlige ødeleggende handlinger som fremprovoserer frykt- uten militært mål
        
        Terrorhandlinger
        -> måles i øyet til offentligheten og media
        -Vitnene, ikke de som gjør handlingen
        -de som gjør handlingen rettferdiggjør handlingen, :ser det ikke som terror
        -> direkte/indirekte støtte- hvem blir stemplet som terroristen? Er det org bak eller aktør som tvinges/betales til handling
        -> funnet skyldig i å gjøre, eller å planlegge?
        -> Ser seg sel som freedomfighters/militante
        
        Definisjon:
        Religiøs terrorisme: “public acts of violence ... for which religion has provided the motivation, the justification, the organization, and the world view” (p. 7)
        -> kan motiveres fra et religiøst syn, rettferdiggjøring basert på verdensbildet, organisasjon bak dem
        
        Vil forstå den kulturelle konteksten som produserer voldshandlinger:
        -Undersøker
        a) Religiøse aktivister
        b) Gruppene som støtter dem (alene, atøttet av andre, eks online)
        c) deres ideologier (moralske overbevisninger- godkjenning fra ideologi/autoritet)
        -> Jurgensmayer: intervjuet ledere bak terrororganisasjoner, ville forstå den kulturelle konteksten som fører til handlingene
        -> Begrensninger i boken (viktig å huske på)- ser kun på verdenssynet, ikke på organisering, pengestøtte, rekruttering og lignende
        
        Terrororganisasjoner
        
        IS: Den islamske staten
        -> Jihadisme- endret siden al Qaedas periode (1998-2003)
        -> 2004: mange mislikte det nye lederskapet, Abu Musab Al- Zarqawi formet Al Qaeda i Irak (en ny gren), men ikke et godt forhold mellom Bin Laden og Al-Zarqawi
        -> 2010 Abu Bakr al-Baghdadi - al Qaeda nederlag der Abu Bakr ble drept
        -> Oktober 2019 Abu Ibraim al-Hashimi al- Qurashi
        
        29 Juni 2014 Abu Bakr al-Baghdadi
        -> Erklærte et kalifat i Mosul
        -> Qurashi: IS ville ikke godta kalifer som ikke nedstammet fra slekten til Profeten Mohammed
        -> Spesielle krav for kalifen
        -> Kalifatet:
        -en politisk enhet
        -verktøy for frelse
        -> Løfter om baya'a (troskap)
        Bin Laden ville ikke love troskap til den islamske staten (al Qaida)
        
        Implikasjonene av opprettelsen av kalifatet: Den islamske staten
        -> Implementerte sharia
        -> Krevde/befalte lydighet fra folket
        -> Alle muslimer var forpliktet til å immigrere til territoriet
        -Sharia
        -> en straffelov
        -> et sosialt velferdsprogram
        
        2 more items...
        
        Jewish terrorism
        -> 1993 Oslo peace Accord
        -> 1994 – angrep på patriarkenes grav i Hebron av Dr. Baruch Goldstein
        -> 1995 - Attentatet på Israels statsminister Yitzhak Rabin av Yigal Amir
        -> 2015 – 120 overgrep mot palestinere fra jødiske bosettere
        -> 31. juli 2015 - angrepet på en palestinsk familie i Dumaen av Meir Ettinger - barnebarnet til Meir Kahane
        -> rettferdiggjorde handlingene med jødisk ideologi og eksempler fra ideologien
        Fredssnakk med palestinerne var et svik
        
        Juergensmeyer – sporer angrepene til jødisk nasjonalisme
        -> Intervjuet Yoel Lerner – en jødisk nasjonalist
        •Lerner forsøkte å sprenge Klippedomen (al-Aqsa-moskeen) i 1989
        -> •Vil revitalisere jødisk nasjonalisme -> jødisk kontroll over jerusalem -> moralsk rettferdiggjort å ta livet av statsministe
        
        1994 – angrep på patriarkenes grav i Hebron av Dr. Baruch Goldstein
        •Valget inn i bystyret i Kiryat Arba, en bosetting på Vestbredden
        -•Så på jøder som undertrykte ofre i sitt eget land
        •Goldstein skjøt og drepte mer enn 30 tilbedere, ble selv drept
        -patriac (??) for den jødiske høyrevingen
        -> mente dette jødiske landet tilhørte jødene og ikke muslimene
        
        1 more item...
      - Religiøs vold:
        -> mellom nasjoner
        -> mellom grupper og majoritetssamfunnet
        -> mellom grupper innen et and (jøder/palestinere)
        -> mellom medlemmer i en gruppe (mannlige medlemmer mot kvinnelige medlemmer)
      - Kristen militantisme i Vesten
        
        a) 22. juli 2011 terrorangrep i Oslo av Anders Behring Breivik
        •Attacks by Anders Behring Breivik (1979-)
        •Bombed governmental buildings
        •Utøya attack
        •His pamphlet: 2083: A European Declaration of Independence
        -> en referanse til Ottomanske empire 1683 (jurgensmeyer)
        -> så for seg en 70 år krig som ville begynne når han angrep
        
        Målet:
        -> Islam
        -> Kulturell marxisme/multikulturell elite
        -> Feminismen
        -> lente seg mot norrøn myt
        -> ville forsvare kristendommen
        ->Spiller på symbolisme og arv (kristen) i sitt manifest
        -> mange trodde det var muslimsk terror
        
        b) 1995 bombing av Oklahoma Citys føderale bygning av Timothy McVeigh, Terry Nichols, and Michael Fortier
        -> Påvirket av ideer om kristen identitet
        -> bakgrunnen; hvite overherredømme
        -> The Turner Diaries (1979): apokolyptisk krig (likt som IS)
        -> Revolusjon
        -> Verden i krig
        
        Likheter mellom Breivik og McVeigh
        -> Forestilte seg å være soldater som skulle redde kristendommen
        -> Masseødeleggelseshandlinger - utløser en stor kamp for å redde samfunnet fra multikulturalisme ++
        -> Symboliske datoer, lignende typer bomber
        •Skriving – Breiviks Manifest vs McVeighs avhengighet av The Turner Diaries (William Pierce)
        -> Wako raid, misbruk av makt fra statens side- brukt som referanse
        
        c) 1990-tallets angrep på abortklinikker i USA
        Inspirert av:
        – Kristen identitetsbevegelse (hvit overherredømme)
        – Rekonstruksjonsteologi (bibelske lover, dødsstraff for homofile. utro og blasfemi)
        -> Pastor Michael Bray_
        -ødela flere abortklinikker
        -Publiserte Capitol Area Christian News (militant kristen nyhetsbrev)
        
        1994 Pastor Paul Hill, drepte Dr. John Britton og hans eskorte
        Rachelle Shannon – bombeangrep på abortklinikken
        •Brays bok: A Time to Kill:
        -> Begrunnelse for vold mot abort:
        -Regjeringen har en demonisk rolle
        -Revolusjonær kamp for å etablere ny orden
        -Defensive handlinger – hindrer leger i å drepe babyer
        ->prøver i dag å innføre strengere abortlover for å forhindre abort
        -> texas
      - Det Buddhistiske ansiktet av Terror
        Susan Hayward and Iselin Frydenlund (2019)
        
        Myanmar – ekstremt kompleks- mange språk og religioner
        Kolonisert av Storbritannia (1824-1948)
        Burmas etablering 1948 – demokratisk
        •Militærkupp i 1962
        •2007 Saffron Revolution
        Etter 1988-militær reorientering mot buddhistisk nasjonal ideologi
        2011 militærledet reform, ledet av Thein Sein
        •National League of Democracy (NLD) legalisert
        
        2011 - vekst buddhistisk nasjonalistisk retorikk og aktivisme
        -969 Movement- formet etter de 9 attributes of buddha, beskytte buddike interesser
        •2013 – MaBaTha dannet av buddhistiske munker: beskytte rase og religion - ville bedrive lovlig aktivisme
        -> Fire lover for å beskytte rase og religion - ikke lov med konvertering, raseblandede ekteskap, ikke abort/prevansjon
        -> 2015 – feiende seier til NLD, Aung San Suu Kyi
        -> Sivil og militær regjering
        ->begrenset reform
        -> militæret ble i utgangspunktet presset til reform pga kinesisk økonomi
        -> militæret valgte muslimer som fiende
        
        ++++++ Religious violence 2
    - - -> Konvensjonelle definisjoner av vold: bruk av fysisk makt- ved bruk av kropp eller våpen for å forårsake personskade, og noen ganger skade på eiendom
      - Mary Jackman(2001) – en vid definisjon:
        -> Handlinger som påfører, truer eller forårsaker skade
        -> Korporelle, skriftlige eller verbale skader
      - Hva vold er vil være avhengig av hvilken definisjon du benytter
        -strukturell vold- kolonisering
        -> Skal du skrive om vold må du definere vold og diskutere de ulike definisjoner
- - - - Ressursmobiliseringsteori
        -> mindre vekt på deltagernes psykologiske tilstand
        -> mer fokus på endringer i rammevilkår og ressurssituasjon, og hvordan disse faktorene skapte muligheter eller stengsel for å bygge sterke bevegelser
        -> hvilke legale og politiske muligheter for å etablere organisasjoner som eksisterte i et gitt samfunn
        -> ressurser kan være penger, nyttige nettverksforbindelser og mediefokusering
        -> fokus bort fra den enkeltes motivasjon for å være med, men fokus på hva slags strategi org tar i bruk for å vinne medlemmer og holde på dem
      - Tradisjonell deprivasjonsteori om sekter og nye ressursmobiliseringsteori handler om forskjellige spørsmål: hvorfor folk søker til religiøse bevegelser, og hvordan bevegelser kan skaffe seg handlingsrom og mobilisere oppslutning
    - - Tilnærming til etterspørsels-siden
        
        -> legger vekt på forhold utenfor bevegelsen
        -> hvordan urbane tilstander skaper eller produserer etterspørsel for fundamentalistiske bevegelser
        
        Eks Kriseteori: religiøs oppblomstring er resultat av moderniseringskrisen
        -> nedgang i moralske verdier, tap av kulturell identitet, politisk undertrykking og lignende, deprivasjon
        -> religion har funksjon som mestrings mekanisme; for at man skal kunne takle problemene i livet: støtte, trygghet, disiplin, råd
        
        Kritikk av kriseteori i forklaringen av gruppenes fremvekst og vekst
        -> antar ensartethet mellom deltagerne (eks samme grunn for medlemskap)
        -> adresserer bare forholdene som kan resultere i en persons motivasjon til å bli med eller ikke
      - tilnærming til Tilbuds-siden
        
        -> vektlegger interne variabler, analyserer dilemmaene gruppene møter på når de vil mobilisere
        -> vektlegger tildelingen av ressursene og de ulike måtene bevegelser organiseres for å nå sine mål
        
        Eks Ressurs-mobiliserings teori
        -> vektlegger endringene i politiske muligheter og ressursene tilgjengelig for misfornøyde grupper
        -> deltagerne like rasjonelle/irrasjonelle som andre
        -> vektlegger sosiale nettverk og ressurser tilgjengelig for bevegelser til å mobilisere
        
        Fordel med å bruke denne analysen;
        -> lar misnøye bli en variabel
        -> hvordan en bevegelse organiseres innvendig og utvendig for å nå sine mål
        -> interagering mellom den sosiale bevegelsen og samfunnet
        
        Kritikk:
        -> for mye fokus på den indre dynamikken i organisasjonen
        
        Organiseringen til bevegelsen/organisasjonen
        -> Ressursmobiliseringsteori argumentere for at organsisering er en viktg faktor i utviklingen av organisasjonen
        -> må ha en form for organisering for å aggregere ressurser som penger og mennesker, og ressursene må kontrolleres eller mobiliseres før protester, møter eller andre former for kollektive handlinger kan skje
        ->et annet aspekt i bevegelsens organisering er rollen eksisterende nettverk og organisasjoner har i rekruttering -> By drawing on these pre-existing organizations, these movements were able to mobilize and grow. (42)
      - Politisk prosess-teorier
        -> sosiale bevegelser handler ikke som isolerte enheter, men oppstår i miljø som enten fasiliterer eller hindrer deres vekst, og eksisterer innen konteksten av andre bevegelser
        -> kommer fra og er linket til ressurs-mobiliserings teori men fokuserer på kollektive begrensninger for kollektiv handling, som strukturer for politiske muligheter, konkurrerende sosiale og religiøse bevegelser og sykluser av protest og reform
        -> teoriene argumenterer for at bevegelser oppstår på ulike tidspunkter som resultat av endringer tilknyttet ressursenes tilgjengelighet, organisasjon og mulighet for kollektiv handling
        -> ressurs + politisk kombinerer eksterne og interne faktorer for å forklare bevegelsens form, vekst og utfall - blir brukt videre i teksten
      - Fra konklusjonen:
        
        Videre er hovedargumentet til kriseteori at sosiale problemer forvandles til fundamentalistiske bevegelser. Fordi disse bevegelsene blir forstått som effekter av ytre faktorer, fokuserer kriseteori på forutsetningene for religiøs kollektiv handling
        
        I motsetning til dette, retter teoretikere som bruker ressursmobiliseringsteori og politisk-prosessteori sin oppmerksomhet mot forholdene som bevegelsesaktivitet foregår under og mulighetene for bevegelser til å handle. Disse perspektivene relaterer fremveksten av fundamentalistiske bevegelser til den endrede tilgjengeligheten av ressurser og mulighetene for kollektiv handling.
        -> Kombinasjonen av perspektiver hentet fra disse teoriene understreker flere eksterne og interne faktorer som påvirker mobilisering til fundamentalistiske bevegelser og deres utfall.
  - - - -> Sosial-psykologisk teori (193)
      - -> Kriseteori (194)
      - -> Ressursmobiliseringsteori (196)
      - -> Politisk mulighetsteori (194/200)
      - -> Framing (innrammingsteori) (190/ fra 202)
      - Voldelige bevegelser
        -> Statens udertrykkelse (210)
      - Globalisering (209)
      - Ideologi/ideologiske rammer (208)
      - Strukturelle belastninger (192/194)
- - - - 2.Relasjonelle/sosiale forklaringer
        --vi handler som vi gjør fordi vi påvirkes av andre mennesker
        -> forhold, relasjoner, andre handlinger responderer vi på- aksept av holdninger, påvirker, eller ikke aksept
        -> direkte eller indirekte
        -> media og interpersonlige forhold
      - 3. Strukturelle forklaringer
        -> sosial klasse
        -hvor vi er plassert i samfunnet
        -> middelklasse; liker for eksempel kulturelle religioner med fin musikk ol
      - Inkluderere aktør/struktur-perspektiver
        -> data- bakgrunnen til forsker relevant
      - 1. Forklaringer basert på menneskelige egenskaper:
        -> kommer innenfra
        -> atferd fordi man tror på religion
        -> forklarer ikke noe, mer vanlig med de to andre forklaringene
    - - Uenighet blant forskere
        -> Religionssosiologi: – fruktbarheten av en definisjon
        -det er viktig å definere begrepet, hjelper deg å vite hva du skal se etter
      - Den politiske betydningen av definisjoner
        -> schientologi; kommersielt prosjekt eller religion; økonomiske spekter- kursing- økonomisk enterprise, tax-exemption, lovlig beskyttelse mer enn for commercial enterprise
        -aid, norwegian church aid; aid er viktig for og downplays the religious aspekt for p få tilgang til ulike områder
        -meditering; noen sier religiøse aspekter andre sier ikke, uten å bli godkjent som religion kan de aksepteres i skolen (USA)
        -public funding i Norge- må søke for å få det- overbevise om å være et tros-samfunn for å få penger
        -danmark- får ikke offentlige penger hvis tros-samfunn
      - Substansielle definisjoner
        
        Peter L. Berger (1967): “the creation of a sacred cosmos”
        -> Innhold (visse tror på visse måter)
        Features/funksjoner
        -> objekt for tro (tilbedelse av overnaturlig, høyere makt)
        
        Michael Hill:
        •The set of beliefs which postulate and seek to regulate the distinction between an empirical reality and a related and significant supra-empirical segment of reality; (belief destinguishes between whats supernatural and what i snot- symbols) the language and symbols which are used in relation to this distinction; and the activities and institutions which are concerned with its regulation (Hill 1973: 42-43)
        -> worship
        
        Styrker og svakheter
        -> I Vesten – felles forståelse av religion i befolkningen
        -> Etnosentrisk, dikotomier- empirisk/ikke empirisk, sinn/kropp, hellig/sekulær
        -> Intellektuell
        -bare noen syn
        -ikke religiøse tanker eller følelser
      - Funksjonelle definisjoner
        
        Funksjonelle definisjoner legger ofte vekt på:
        -> Effekten av religion: enten for individet eller samfunnet- snakke om hva religion er, ikke hva de gjør
        -> Durkheim; holder samfunnet sammen (limet, integrering
        -> Individ/ samfunn
        
        Milton Yinger (1970): religion as “a system of beliefs and practices by means of which a group of people struggles with the ultimate problems of human life” (1970: 7)
        -> død, meningen med livet, truende krefter; jordskjelv
        
        Styrker og svakheter
        -> Nyttig - tverrkulturelle studier- ikke like etnosentrisk som den over
        -> Inkluderende: for inkluderende? -umulig å skile mellom religion eller ikke-religion- er sport religiøs?
        -> Reduksjonistisk: hva det gjør, dens funksjon
      - noen kondentrerer seg bare om de positive aspektene av religion, ikke krig, skade og lignende- brukes strategisk for å tilegne seg noe?
      - Spørsmål å vurdere når du definerer religion
        -Hvordan skal du bruke definisjonen?
        -Hvor?
        -Hva er de implisitte konnotasjonene til definisjonen?
    - - Rodney Stark and Charles Glock (1968): Fem dimensjoner ved religiøst engasjement:
        1. Tro
        2. Religiøs praksis kan være veldig forskjellig (dåp, islam, gi penger, bønn, gå i kirken, meditasjon)
        3. Deres religiøse opplevelser (følelse av det guddommeliges tilstedeværelse, følelser i religiøse omgivelser/bygninger,
        4. Kunnskapen deres (tro, doktrine, ritualer, skrifter)
        -> Islam for dummies (er de da ikke religiøse?)
        -> professorer vet mye om religion men ser ikke seg selv som religiøse- Kvinnelige professorer i Islam fikk kunnskap gjennom samtaler (muntlig-tradisjoner) ikke gjennom skrifter (gamledager)- er de da ikke religiøse?
        5. Konsekvensene av religion - effekten på hverdagslivet- endret/ikke endret livet? Før var jeg ulykkelig, så møte jeg Gud- mer mening med livet?
        ---> men også identitet (selv om ikke nevnt av Rodney Stak etc)- hvordan man ser på seg selv
        
        Kritikk:
        -Universell?
        -urealistisk å oppnå en universiell dimensjon
        – Individualistisk?
        
        Ulik bruk:
        -> Religion for hver enkelt
        -> Aspekter ved ulike religioner: går du i churck eller tror du. Tro fører til praksis eller praksis fører til tro. Ulikt for de ulik ereligionene
        -> Inkonsekvenser, spenninger innenfor og mellom religioner: spenning mellom de ideologiske lederne og de militære som ikke er så religiøse (isis)