Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
MEVI222 - Coggle Diagram
MEVI222
MEDIEVITERE
Markham
Livingstone
big data and datafication
Nick Couldry
Finnes i Markham - siteres mye
mediumsteoretiker. s 10-11.
"He approaches media and communications from the perspective of the symbolic power that has been historically concentrated in media institutions"
Walter Lippmann
Står om han i Moe s.18. Pessimisitisk til ideen om "den informerte borger". Ville heller overlate ting til eksperter og elitedemokratiet.
Anthony Downs (nevnt s.17-18 i Moe)
Økonom, tidlig ute med hvordan folk handler som borgere. Basert på ideen om rasjonelle valg. I et høyt spesialisert samfunn, er det mange områder som stiller opp bokstavelig talt uforståelig problem for de som ikke er eksperter.
Jurgen Habermas
Står om han i Moe. s.16, 94 og 223. Står om i Markam s. 25-34, 40-43, 47, 78 og 108
the public sphere
Angela McRobbie
Markham s. 128. Presenteres som en "major thinker". Fra Wikipedia: "She is a British cultural theorist, feminist and commentator whose work combines the study of popular culture, contemporary media practices and feminism through conceptions of a third-person reflexive gaze"
Marshall McLuhan
Medium is the message
mediums-teori
Info om McLuhan finnes godt skrevet i Markham - se kap 6, s. 103
Pierre Bourdieu
Sosialt rom
viser det store bildet av folks medievaner basert på folks sosiale klasse og orientering mot offentligheten (også vist i Moe kap.2, s.40).
antyder to hoveddimensjoner av sosial ulikhet. Vertikalt = skiller mellom høy og lav kapitalvolum, og horisontalt = sammensetningen i folks ressurser, og skiller da spesielt grupper som har relativt mye kulturell kapital (f. eks lang universitetsutdannelse).
Livsstil - sterkt knyttet opp mot habitus.
Habitus - kroppsliggjorte uttrykk for bestemte livsbetingelser - følelser og tanker
Boyd & Ellison
Den nå klassiske definisjonen av SNS - sosial nettverkstjeneste
“We define social network sites as web-based services that allow individuals to 1) construct a public or semi-public profile within a bounded system 2) articulate a list of other users with whom they share a connection, and 3) view and traverse their list of connections and those made by others within the system. “ Klassisk eksempel: Facebook
Klassisk og ofte sitert definisjon av SNS. PS: Oppdatert og utvidet def. referert på s. 100 i Baym
BAYM
Teknologisk determinisme
: Teknologien styrer!
Kap 2:
Making new media make sense
Sosial construction in technology
: menneskene styrer!
Konsekvensene av mediebruk kan forstås som virkninger av måten vi mennesker tar de i bruk. Det er sosiale faktorer, vaner og personlige valg som utgjør hvordan ny teknologi påvirker oss
Positive konsekvenser:
nye kommunikasjonsmedier har gitt muligheten til å skape relasjoner uavhengig av opplysninger som for eksempel alder, seksualitet og sosial status (eksempel som kan være positivt)
Negative konsekvenser:
skaper "moralsk panikk". Kommunikasjon gjennom medier har skapt bekymring for unges velvære og trygghet da det er vanskelig å kontrollere hva slags informasjon og mennesker man kan bli eksponert for på nett (negative konsekvenser av samme eksempel som med positive konsekvenser)
Tendenser i hvordan mediene påvirker oss og våre relasjoner avhenger av svært mange faktorer, og de har gjerne ulik effekt på ulike mennesker. For å forstå dette er det nødvendig å ta i betraktning teknologiske funksjoner, hvordan de blir brukt, og hvilken retorikk som praktiseres.
Social shaping in technology:
: “the consequences of technologies arise from a mix of “affordances” - the social capabilities technological qualities enable - and the unexpected and emergent ways that people make use of those affordances” (Baym 2010: 44)
(Se også Markham kap. 6)
Domestication:
medier blir en naturlig del av hverdagen vår uten at vi tenker over det (vi tar det for gitt)
KAP 4
Kan forutsi enten at kombinasjoner av funksjoner innleder en ny æra der mennesker erstatter simulerte samfunn med ekte eller at de demokratiserer
Nye former for personlig tilknytning
(Kap 1)
Syv konsepter for å sammenligne kommunikasjonsplattformer
(Baym)
Syv nøkkelkonsepter som brukes til å sammenligne ulike medier med hverandre og med ansikt til ansikt-kommunikasjon:
Social cues
Social Presence Theory: handler om at hvis en vet hvilke social cues som har hvilke funksjoner i en samtale, og vet hvilke medier som overfører hvilke social cues, kan du anslå hvor mye sosial tilstedeværelse brukere av disse mediene vil oppleve.
Social identity cues: kjønn, rase, sosial status, utseende osv. er ikke nødvendigvis umiddelbart tydelige
Lærer oss felles kulturelle praksiser for digital kommunikasjon
Disse konseptene hjelper oss med å diskutere mer systematisk hvordan eks. chat er forskjellig fra telefonsamtale, som igjen er forskjellig fra FaceTime, som igjen er forskjellig fra et personlig møte..
o Interaktivitet
o Tidsmessig struktur
o «Social cues»
o Oppbevaring («storage»)
o Utskiftbarhet («replaceability»)
o Rekkevidde
o Mobilitet
Nye medier skaper nye former for personlig tilknytning. Dette kan ha positive eller negative innvirkninger på våre relasjoner.
SNS = Social Network Sites
Interpersonal communication media: e-post, telefonsamtaler, meldinger, chat, bildedeling, multiplayer osv. Tilbyr flere muligheter for kommunikasjon med flere mennesker, men skaper gjerne en mindre «dyp» form for kommunikasjon.
Det er færre «social cues» i digital kommunikasjon sammenlignet med kommunikasjon ansikt til ansikt. Vi kompenserer ved å utvikle og utnytte digitale alternativer, og lærer oss felles kulturelle praksiser for digital kommunikasjon. (Fra forelesning nr 2, slide 17)
Det er vanskelig å vurdere digitale medier og deres sosiale påvirkning fordi de er under stadig og rask endring. Nye medier blir utviklet og stadig nye publikum tar de i bruk.
Communities and networks SE KAP 4
- hvordan digitale medier kan lenkes opp mot deltakelse i geografisk forankrede samfunn
Online community
- Baym vurderer om dette faktisk er reellt, men har i stedet identifisert fem kvaliteter innen "online groups" og andre definisjoner som gir begrepet en digital resonans
(s. 84)
Shared resources and support (s. 91)
- en samling av brede relasjoner hvor hvert medlem føler de kan få hjelp av hverandre.
Baym trekker også frem
Colemans "Social capital"
- som refererer til hvordan folk har tilgang på ressurser avhengig av deres nettverk av sosiale relasjoner. - se også Cutrona og Russel sine tanker s. 93
Shared identities - s 96
- inkludere personligheter og roller påtatt av enkeltindivider - identitetene kan inkludere en følelse av hvem "vi" er som gruppe. Eksempler er: troll, fans, lokale eksperter osv
Shared practice - s 86
- "samfunn" som kan bli bygd opp gjennom delt oppførsel og aktiviteter. Shared practice kan også oppstå pga felles affordances på en plattform
Interpersonal relationships s. 99 - se kap 5 og 6 for mer nyanser
- nettgrupper gir kontekst for å danne en-til-en relasjoner.
Space
brukt som en felles metafor i forbindelse med Gibsons "Cyberspace". - bygge verdener og samfunn i digitale plattformer hvor flere møtes og tilbringer tid sammen (tekstegrupper, spill, forum etc)
Virtual community - Howard Rheingold s. 81
- nettverk av personlige koblinger som overgår tid og distanse for å skape meningsfulle relasjoner - SNS - social networking sites
Hvordan nyere digitale plattformer tilater folk mer personaliserte men diffuse og sentraliserte forbindelser med andre
Sosialkonstruktivisme
vil fokusere på de sosiale kreftene som påvirker samfunnet på nett og utenfor - inkludert den sosiale identitieten til mennesker som deltar, motivasjonen deres, og sosiale normer de utvikler.
Sosial forming og domestikerings-tilnærminger
ser på både teknologiske faktorer og de sosiale som kombineres uforutsigbart for å skape praksiser og resultater som ennå ikke har fått klare konsekvenser.
Communication in Digital Spaces
(kap.3): Hva skjer med kommunikasjon når den digitaliseres?
"Reduced social cues"
: kommunikasjon gjennom digitale medier er sterkt preget av at man ikke har muligheten til å se hverandres ansiktsuttrykk, kroppsspråk osv.
Reduserte social cues påvirker den sosiale kvaliteten av en samtale: vanskeligere å opprettholde gjensidig forståelse, få seg forstått, koordinere meldinger osv.
Tross reduserte social cues i digital kommunikasjon, vil god kommunikasjon tillate at man tar i bruk de social cues som mediet tilbyr på en kreativ måte, slik at man kan vise følelser, leke, opptre, skape identiteter, relasjoner og gruppekontekster.
"Social presence”
(sosial tilstedeværelse ): et psykologisk fenomen som handler om hvor mye interaksjon man oppfatter fra en annen.
"Social identity cues"
: Kjønn, rase, sosial status, utseende osv. er ikke nødvendigvis umiddelbart tydelige
Reduserte “social identity cues” kan gjøre samtalen mindre personlig, men mangelen på sosial status/identity cues kan også skape en mer rettferdig og nøytral diskusjon.
"Social Presence Theory"
: handler om at hvis en vet hvilke social cues som har hvilke funksjoner i en samtale, og vet hvilke medier som overfører hvilke social cues, kan du anslå hvor mye sosial tilstedeværelse brukere av disse mediene vil oppleve.
Nye relasjoner, ny selvforståelse (Kap 5)
Hvordan kan selvforståelse og atferd endres gjennom online opplevelser av identitet?
“Latent ties” /”latente bånd” på norsk
- s. 114. begrep som refererer til potensielle relasjoner og forhold som er strukturert muliggjort, men som ikke er blitt utnyttet enda. Et eksempel kan være “venner av venner” på facebook. Du har mulighet til å knytte kontakt med dem, men du har ikke gjort det enda.
I dette kapittelet fokuserer Baym på prosessen av å forme, skape, og avslutte forhold og relasjoner gjennom internett. Og vektlegger spesielt nye møter, og hvordan vi presenterer oss selv, og former inntrykk av andre gjennom internett, ved hjelp av “identitet” i fokus.
Hvilke “social cues” er det vi bruker for å presentere oss selv som individer og som et medlem av sosiale grupper, og hvordan er inntrykkene våre formet av krefter utenfor vår kontroll.
Nye forhold online
: I mange tilfeller oppstår relasjoner naturlig fra nettsamfunn (se kapittel 4).
Internett reduserer også den sosiale risikoen ved å kommunisere.
Internett tar relasjonsbygging til et nytt nivå!
En annen årsak til samfunnsmessig ubehag ved dannelse av internett-relasjoner er at de kan være mellom mennesker som ikke ville ha dannet relasjoner offline.
Identitet:
(s. 118). Personlig identitet refererer til aspektene ved oss selv som skiller oss fra andre. Dette inkluderer ting som verdier, egenskaper, smak og biografier. Den er formet gjennom sosiale observasjoner av, sammenligninger med, interaksjoner med og tilbakemeldinger fra andre.
Disembodied identities:
(kroppsløs identitet): (s. 118)
Identity cues
: (s. 123)
Vår evne til å konstruere en online selvpresentasjon - enten den er autentisk, fantasifull eller manipulerende - er begrenset og muliggjort av kommunikasjonsverktøyene, eller tilbudene (affordances), en plattform gjør tilgjengelig og vår dyktighet til å administrere dem strategisk.
Self-presentation
: (s. 124)
Ulike typer nettsteder og medier gir forskjellige signaler som folk bruker for å konstruere personlig identitet. (Les mer i pensumoppsummeringen)
The influence of others:
Indikasjonene (Cues) vi gir er langt fra den eneste informasjonen som er tilgjengelig om oss på nettet. Andre kan legge ut informasjon om oss, tagge oss i bilder, lenke til oss og diskutere oss og alt dette kan være synlig for andre enten vi vil eller ikke. Våre SNS-venner påvirker identiteten vår.
The influence of platforms
- teknologisk design påvirker hvor sannferdige vi er - og plattformer kan også påvirke hvordan vi representerer oss selv - de er også med å pushe normer for hva som er vanlig å fremme osv.
Self-perception:
Identiteter folk skaper og har skapt på nettet kan også føre tilbake til folks selvoppfatninger, på godt og vondt. For noen mennesker kan det å teste ut nye egenskaper de ønsker å holde sterkere inne i seg selv, som ærlighet og selvhevdelse på nettet, hjelpe folk til å øve på disse ferdighetene og få bekreftelser på dette, som de deretter kan overføre til sine legemliggjorte møter.
Internett-identiteter skapes gjennom komplekse sosiotekniske prosesser. Folk tilbyr informasjon om seg selv, andre tilbyr informasjon om dem, nettsteder filtrerer hvilken informasjon folk ser.
Alt vi gjør og interagerer med på nettet påvirker personligheten vår og identiteten vår og vår evne til å danne nye relasjoner med folk, på godt og vondt.
Social Information Processing (SIP) model - s. 115
- Walther foreslo SIP-modellen (Social Information Processing) for å forklare relasjonsutvikling på nettet. Han hevdet at fordi folk trenger å redusere usikkerhet, tilpasser de i nettbasert kontekst sin språklige og tekstlige atferd til slicering og presentasjon av sosialt avslørende, relasjonell oppførsel. Jo lenger interaksjonen varer eller jo større forventning deltakerne har til fortsatt interaksjon, jo sannere er dette (s. 115).
En mellommenneskelig kommunikasjonsteori utviklet av Joseph Walther i 1992, «Social Information Processing Theory» (SIP), forklarer online mellommenneskelig kommunikasjon uten non-verbale tegn og hvordan mennesker utvikler og håndterer relasjoner i et digitalt miljø. En av grunnhypotesene i denne teorien er at personer som samhandler i tegn-magre miljøer vil benytte tegnene som er tilgjengelige, og tillegge disse større betydning, samtidig som de utvikler kompenserende strategier i mangelen på klassiske avgitte tegn, for å skape helhetlige inntrykk (Walther 1992).
eksempel: tinder. Du ser ikke hvordan personen er så du tilegner andre cues som detaljer i bildet mer makt. Han har et bilde av seg selv på fjellet, han liker å gå tur
Digital media in everyday relationships (kap.6)
: Digitale medier i landskapet av mellommenneskelig kommunikasjon og sosialt engasjement
Weak ties
(svake bånd, s.145): Relasjoner som er begrenset i spekteret av aktiviteter, tanker og følelser som partene utveksler. Internett hjelper oss å ha mer spesialiserte og periodiske kontakter med flere mennesker.
Strong ties
(sterke bånd, s.145): Relasjoner som oppmuntrer til hyppig, vennskapelig kontakt. De er frivillige, gjensidige, støtter partnernes behov, og de skaper langsiktig kontakt (Haythornthwaite, 2005).
Hyperpersonal communication
(hyperpersonlig kommunikasjon, Walther 1996): Når folk møtes på nett - spesielt i medier med få "social identity cues" og "social cues" - ser de ofte ut til å like hverandre mer enn de ville gjort hvis de hadde møttes i person.
Polymedia
: At vi ikke kun velger
et
medium (s.58)
Media ideologies
(s.159, Gershon 2010): Refererer til troen på den symbolske verdien av bestemte medier som "media ideologier".
Hovedfunn
“Early idealization” / Tidlig idealisering: - kan kobles mot SPI
Vi liker ofte folk vi møter på nett mer enn de vi møter offline i starten, fordi det er lettere å gi ut sparsommelige "cues" å dermed fyller vi ut tomrommene med forestilte positive egenskaper
Relational development/relasjonsutvikling:
Hvordan vi bygger sterkere relasjoner. Det finnes teorier om at selvavsløring er kraftfult for å bygge et forhold, og kan føre til mer intimitet på nett enn i ansikt-til-ansikt sammenheng. Jo flere medier vi bruker sammen, jo mer tilgang gir vi hverandre til livene våre og jo mer avhengig blir vi
Sammenligning på nettet til offline relasjoner: Side. 150.
- relasjoner offline kan være mer utviklet, men unntaket ser ut til å være vennskap på tvers av kjønn (Chan & Cheng)
Mediated Relational Maintenance
(s.151):
"Online" Relationships blir til "offline" sjeldnere enn "offline" vennskap blir til "online". Stigen av SNS's, som hovedsakelig brukes til å opprettholde forbindelser som eksisterer offline i stedet for å bøye nye, har satt dette fenomenet i spotlight (refererer til Boyd & Ellison, 2007).
Relasjonsvedlikeholdsadferd - Side. 152.
- forhold opprettholdes gjennom kommunikasjon som demonstrerer kontinuerlig oppmersomhet til forhholdet. SNS-er er brukt for å opprettholde disse.
Medias symbolske verdi - s 158
- når flere medier er gode alternativer for kommunikasjon, vil valg av media også være viktig å tenke på. I
polymedia
velger vi ikke bare ett medium men flere. Visse typer medier virker også mer passende for visse type relasjoner, men ikke andre.
Algoritmer i SNS - Side. 153.
Hver gang du poster på andres "Wall", eller ser på noe eller interagerer med noe på veggen din på face ser algoritmen hva du liker og viser deg mer av det. 2. Den kontinuerlige tilgjengeligheten som oppstår pga mobiltelefon etc, kan føre til bedre relasjoner, men kan også føles overveldende.
Multiplexity
(s.156): De fleste relasjoner er preget av "media-multipeksitet", dvs. at de utføres gjennom mer enn ett medium, og at nære relasjoner bruker mer media (Haythornthwaite, 2005). Viktig å se hvordan media passer sammen i en helhet, og hvordan valget av medium kommer til å hevde viktige betydninger i seg selv.
Integrert kommunikasjon vs. segmentert kommunikasjon:
Når folk bruker ulike typer media i en relasjon, kan disse mediene være mer eller mindre "integrerte". Integrert kommunikasjon vil si at folk forsetter samtaler de startet i et medium, i et annet medium. Segregert kommunikasjon vil si at folk begrenser visse typer interaksjoner til visse typer medier, eller at de føler seg engstelige når de bytter mellom medier (som f.eks. å bytte fra "texting" til ringing). Nære parrelasjoner har mer mediert og integrert kommunikasjon (Caughlin & Sharabi 2013).
Avslutning av relasjoner og tiden etter:
Slik mediebruk kan påvirke relasjoner, kan relasjoner påvirke mediebruk. For eksempel er det ikke uvanlig at to mennesker med en sterk relasjon, slutter å bruke et spesifikt medium for å unngå hverandre. Medievalg bærer relasjonelle budskap, det kan vi se gjennom funksjoner som unfriending.
Påvirkning på mediebruk i relasjoner (side 160)
Vi har sett at relasjoner bruker flere medier for å opprettholde seg selv og at medievalg bærer relasjonelle budskap. Nå til faktorene som former hvilke medier folk velger. Disse inkluderer individuelle forskjeller, kultur, alder, forholdstype og forholdsstadium, og kjønn. Folk har ulike personlighetstrekk og ulike holdninger til media.
Noen har sett på de "fem store" personlighetstrekkene - ekstraversjon, komfortabelhet, åpenhet, samvittighetsfullhet og narsissisme - på SNS-bruk.
Relasjonell intimitet er også viktig. Jo mer intimt forholdet var, jo mer sannsynlig var det at de ville bruke ansikt-til-ansikt samtaler og telefonsamtaler.
effekt av internettbruk på andre forhold s 165-168
relasjoner bygges og opprettholdes gjennom mange medier - offline - det viktigste for at mediebruk ikke skal påvirke negativt er at relasjonspartnere finner normativ atferd og moraler de kan være enige om
Usikre normer s 168
- Det er tre sett med problemstillinger rundt digitale kommunikasjonsteknologier som viser at vi fortsatt er i en prosess med å forstå disse mediene. For det første uenighet om når mediebruk er hensiktsmessig. For det andre, hva er en "venn", når tre fjerdedeler av SNS-venner ikke er "ekte". Til slutt, hvor mye informasjon er for mye?
Når er det passende? - side 169
Oppsummerende tanke: De som følte at både de og partneren deres levde opp til deres personlige standarder var fornøyde, uavhengig av om de levde opp til samfunnsmessige standarder eller ikke. Vi konkluderer med at det er mange standarder for hva som teller som hensiktsmessig, og at vi bør være forsiktige med å foreta vurderinger om kvaliteten på andres relasjoner basert på våre egne medieideologier.
Hva er en venn? - side 170
Hvis "venn" ikke betyr det samme offline som det gjør på nettet, så er det potensiale for konflikt. Begrepet har blitt både vagt og symbolsk ladet og kan betegne mange forskjellige typer forhold (Kendall, 2002). Oppsummert: Tvetydighet kan føre til konflikt.
Nyanser er viktig. Dystopi / utopi funker dårlig. Alt må sees i lys av situasjonen man er i. Både i relasjoner, miljø, generasjon man er født i og lokasjonen og situasjonen man befinner seg i. Good luck chuck.
Hvor mye informasjon?
Spørsmålet om hvor mye som skal deles på hvilke medieplattformer? Personvern, begrepet "TMI", faktorer som affordances hos ulike medier skaper normer for kommunikasjonspraksis
MARKHAM
Perspektiver på teknologi (kap 6)
Teknologisk determinisme: teknologien styrer
Sosial konstruksjon av teknologi: menneskene styrer
Sosial forming i teknologi - en kombinasjon
Medier og makt (s.5)
Hegemoni (s.6-7). Beskriver hvordan medier og mediebruk besitter makt.
MOE ET AL
INFORMERTE BORGERE
“Den informerte borger”
(Kap. 1)
Hvorfor er begrepet offentlig tilknytning bedre egnet enn idealet “den informerte borger”?
Idealet av den informerte borger er urealistsk fordi alle kan ikke ha all informasjon om alt.
Ideen om at en borger skal ha en viss kunnskap om politiske aktører, om deres standpunkt og om aktuelle politiske saker. Med en slik orientering mot samfunnet kan hver borger selv gjøre seg opp en mening, og begrunne den. (s. 13)
Offentlig tilknytning
(Kap. 1)
MEDIEBRUK
(Kap. 2)
4 klare “typer” mediebrukere
Kombinasjonsbrukere
Tradisjonsbrukere
Nyhetsinteresserte strømmere
Underholdnings-strømmere
Medierepertoar (Moe. kap. 2)
våre innøvde medievaner
Helheten av medier en person bruker jevnlig
Redaksjonelle prioriteringer
Mediebrukeren i sentrum
5 hovedtyper for praksiser og prioriteringer som forklarer ulike måter å knytte seg til offentligheten på gjennom hverdagslige medievaner: - kap. 2 i Moe (s.44-45)
Strategisk overvåkning
er å følge med på mediebildet gjennom raske visitter hos mange redaksjonelle og sosiale medier, gjerne kombiner med fordypning etter å ha vurdert noe som spesielt relevant
Sosial orientering
er å fremheve personlig kommunikasjon, relasjoner og praktiske gjøremål i mediebruken, fremfor individuell fordypning.
Interessestyrt fordypning
Handler om å bruke tid på nøye utvalgt medieinnhold, ut fra personlig og gjerne langvarige interesser.
Mobil fleksibilitet
Handler om å veksle raskt mellom digitale plattformer og forskjellige innholdstyper, tilpasset skiftende aktiviteter. Mindre knyttet til enkeltmedier, men tilkoblet gjennom nett, smarttelefonen, strømmetjenester og sosiale medier.
Tradisjonell forankring
bygger på stabile medievaner i faste rutiner formet over lang tid. Mange eldre mediebrukere verdsetter redaksjonelle medier og tradisjonelle plattformer som de bruker i faste situasjoner
“Alt” skjer på mobilen. (Kap.2)
MEDIEGENERASJONER
om ungdom har annerledes mediebruk enn de eldre?
Sosialiseringshypotese:
Mediebruken er annerledes i ungdoms- og studietid, men blir tradisjonell når man får fast jobb, fast partner og barn.
“Digitalt innfødte”-hypotese:
Barn vokser opp i en radikalt annerledes mediekultur, mestrer lett ny teknologi, og kommer ikke til å innta tradisjonelle bruksmønstre
Generasjonshypotese:
kultur og mediebruk i ungdomstiden former vaner og preferanser man tar med seg i voksenlivet
Alle disse kan være sanne samtidig
BIG DATA - forelesning nr 2
Datafication: systematisk innhenting, sammenstilling (og ofte utnyttelse) av brukerdata på tvers av plattformer (ulike kanaler)
Livingstone
Artikkel om mediebruksforskning
Peker på forbindelser mellom det som skjer nå og det vi allerede vet om mediebruk, f.eks når det gjelder maktforhold
Konklusjon: Fortsatt avgjørende å forstå menneskene
Hvilken betydning har Big Data i samfunnet og hvordan påvirker det folks mediebruk?
Big data - var tidligere det store buzz-ordet - se datafication som et bedre begrep
offentlig tilknytning som grunnleggende viktig for demokratiet
Hvordan orienterer borgerne i et demokrati seg mot samfunnet? Også kalt offentlig tilknytning.
Beskriver hvilke saker eller tema en person er opptatt av, hvordan denne personens mediebruk inngår i hverdagslivet for øvrig, og hvordan dette henger sammen med grunnleggende livsstilsvalg og sosiokulturelle ressurser. (s. 14-15)
public connection = samfunnsorientering
For at et demokrati skal fungere må borgerne i samfunnet ha et minimum av kunnskap og interesse for de sakene eller spørsmålene som er av felles betydning
Samfunnsorientering er en sentral motivasjon bak norsk medie- og kulturpolitikk
Meditert samfunnsorientering: gjennom mediebruk;
Nyheter
Sosiale medier
Kulturbruk
Ikke-mediert samfunnsorientering
Diskusjon med venner/familie/kollegaer
jobb
politisk engasjement
Serier kan være samfunnssorienterte
Ulike personer tolker det ulikt. Eks.: Noen kan se på Game of Thrones og kun se nakenhet, drager, action osv., mens andre som ser det tar kanskje mer innover seg politikken som er involvert
Sterk eller svak samfunnsorientering?
se forelesningsnotat nr 7, Kap 1. s.24
Manifest/observerbar orientering: oppmerksomhet, interesse, refleksjoner, diskusjon omkring spørsmål av samfunnsbetydning. Konkrete saker og tema DU interesserer deg i
Hverdagsorientering: medierepertoar, repertoar for kulturbruk, og medievanene
f. Eks: folks hverdagsbruk av nyheter eller kultur (inkludert TV-serier) Rutiner og vaner!
Dyporientering: ressurser, verdier, motivasjoner og identitet
f eks: om vi synes det er viktig å følge med, om vi har kunnskapen / ferdighetene (kulturell kapital) til å forstå hva som skjer i mediene. Med høy sosial kapital og høy kulturell kapital, er du mer oppdatert på viktige ting i samfunnet!
En samfunnsorientering må forstås i den personens mediebruk, kulturelle kapital osv (for eksempel TV-serievaner osv som går under livsstil).
KLASSE
Sosial ulikhet har blitt et større debatt i samfunnet nå.
Klassebegreper:
Marx
Hovedklasser:
Borgerskapet/kapitalister (eiere)
Proletariatet/arbeiderklassen (har bare sin egen arbeidskraft å selge, blir gradvis utvanna ved borgerskapets utnytting av merverdien av deres arbeidskraft)
Bourdieu
Ifølge Pierre Bourdieu er en klasse et sett av individer med omtrent samme posisjon i det sosiale rommet, et rom hvor individene kan plasseres alt etter hvor mye økonomisk, sosial, og kulturell kapital de har.
Kulturell kapital
Det er de høyere klassenes smak, livsstil og kulturelle praksis som utgjør den legitime kulturen.
Økonomisk kapital
er likevel det viktigste for hierarkiseringen
Sosial kapital
Dreier seg om kontakter og nettverk
politisk kapital som viktig i Skandinavia osv...
Utdanningskapital: gode eksamenspapirer fra anerkjente skoler / instutisjoner osv kan åpne nye dører
Det sosiale rommet
Husk interseksjonalitet: du kan for eksempel ha høy kulturell kapital men lav økonomisk kapital samtidig. Interseksjonalitet betyr bare at ingen har eksakt samme erfaring i samfunnet, fordi alle har ulike grader og varianter av kapital i samfunnet
Den økonomiske kapital
Den kulturelle kapital
Sosial kapital
Han bestemmer den enkeltes klasseposisjon ut ifra plassering i "det sosiale rommet" - deres akkumulasjon av økonomisk, kulturell og sosial kapital.
Dette er relevant for mediebruk fordi vår habitus som påvirkes av vår plass i det sosiale rommet påvirker vårt mediebruk - se kap 1-2 i moe
Weber
makt i samfunnet er knyttet til flere dimensjoner enn økonomi/prod.middel
Hovedklasser:
- veier til makt
Klasse: gruppe med samme "markedsposisjon". Eiendom, verdien av ens arbeidskraft, penger, har samme livssjanser
Stående (statusgrupper): grupper som har samme grad og type sosial status og prestisje i samfunnet. Vil ofte ha lignende LIVSSTILER og identifisere seg med hverandre. Kastesystemet i India.
Parti: grupper som arbeider sammen politisk for å fremme felles interesser. politiske parti, fagforeninger, interesseorganisasjoner. Parti vil ofte presentere klasse- og statusgrupper sine interesser, men ikke alltid
Klasser er grupper av individ som gjennom felles sosial posisjon og felles “lagnad” (“Klasse an sich”) kan utvikle medvit om sine felles interesser og kjempe felles kamp (“klasse für sich”)
HABITUS
-
“Resultat av sosiale erfaringer, kollektive minner, måter å bevege seg på og tenke, som har blitt risset inn i menneskets kropp og sinn”
Vår grunnleggende måte å tenke om og å orientere oss mot verden på (Kap. 7, Moe)
Oppvekst, erfaring i livet, vår plass i samfunnet danner grunnstrukturen i vår Habitus
Habitus er et produkt av de objektive livsvilkårene som vi lever og har levd under
RESEARCHING AUDIENCES