Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

History, Fåmannsvelde: Styre hvor et lite antall personer sitter med…

- - - - Hvordan en polis oppsto ifølge historikerne (s.28):
        
        Befolkningsvekst og ny mellomklasse. - Ny klasse av kjøpmenn og håndverkere utfordret de gamle elitene.
        
        Jern - Gjorde våpen billigere. Flere kunne skaffe seg våpen. Vanlige folk ble verdifulle som soldater.
        
        Geografi - Fjell ga naturlige skiller mellom bystatene.
        
        Skriftspråk
        
        Mentalitet - Vilje til å tenkte nytt.
    - - Viktigste styringsorganene i demokratiet (s.29):
        
        Folkeforsamlingen sto i sentrum for styringssystemet.
        
        500-mannsrådet. Rådet forberedte møtene i folkeforsamlingen og la fram sakene som skulle opp der.
        
        Strategene. Hvert år valgte folkeforsamlingen ti strateger, som var de militære lederne i Athen.
        
        Folkedomstolen ble innkalt ca. 200 dager i året, og medlemmene ble plukket ut ved loddtrekning.
      - Antikkens politikk
    - - I stadig krig med Athen
        
        Bodde i brakkeleirer med hard fysiske trening og våpenopplæring fra de var ganske unge
      - Spartiatene var elitegrupper blant innvandrerne og eide den mest fruktbare jorda og utviklet seg til å bli en overklasse. De sosiale gruppene var strength atskilte.
      - Spartiatene levde i konstant frykt for opprør nedenfra. For å forsvare sine privilegier, omformet de staten til en krigsstat.
        
        Ifølge lovverket hersket likhet og demokrati blant spartiatene. Men dette var bare på papiret, for det ble mer jord samlet på færre hender. Dessuten var det bare valgte embetsmenn og medlemmer av det øverste statsrådet (det eldstes råd) som kunne tale i folkeforsamlingen, og etter hvert dannet de seg en klikk av mektige menn som planla hvem som skulle ha statens ledende stillinger. Dette forklarer hvorfor samfunnsystemet i Sparta kalles for fåmannsvelde.
  - - - Disse diktverkene ble overlevert muntlig akkurat som folkeeventyr lenge før de ble skrevet ned. Grekerne mener de ble skrevet av bare en person, Homer (ca. 800 f.Kr) som de beundret sterkt. I dag mener historikerne at de ble skrevet av 2 personer kanskje på tallet 700 f.Kr.
      - Iliaden og Odysseen var myter. De var ikke sanne på samme måte som når Hitler angrep Norge i 1940. Likevel framstiller boka alt som skjedde ved Troja som faktiske, historiske hendelser.
  - - - Grenser for vekst. Romerrikets økonomi var basert på jordbruk. Da imperiet sluttet å vokse, måtte den samme jordbruksøkonomien bære en administrasjon og militærvesen som ble stadig større og dyrere.
        
        Sentrum - periferi. Skattene var en belastning for provinsene og tærte på lojaliteten til Roma.
        
        Press utenfra. De germanske stammene i nord var romernes rikdommer attraktive mål.
        
        Arvefølgestrid. Romerne utviklet aldri noe lovverk for hvordan keisermakten skulle overføres til en ny person.
        
        Befolkningsnedgang. Alvorlige epidemier angrep de tett befolkede områdene rundt Middelhavet på 200-tallet.
    - - Folkeforsamlinger fantes. Medlemmer stemmer i grupper. De rikeste var fordelt på mange grupper med få medlemmer, mens det fattige flertallet i få grupper med mange medlemmer.
        Kenturieforsamlinger: Her ble det valgt konsuler og pretorer. Konsuler var pebulikkens øverste militære og sivile ledere. Pretorene tok seg av administrative oppgaver.
        Senatet: Et rådgivende organ for kongene.
    - - ?????
- - - - Hardere liv pga. jordbruk og sivilisasjoner:
        
        Jegere og samlere hadde jevnt over bedre helse enn de som bodde i mer avanserte jordbrukssamfunn.
        
        De aller fleste arbeidet mer enn før siden stater krevde inn skatter og avgifter, og bruk av plog og vanningsanlegg ga mer mat, men krevde større arbeidsinnsats enn det gamle svibruket.
        
        Bofaste jordbrukssamfunn gjorde det mulig for enkeltgrupper å sikre seg kontroll over vide landområder og over handel, f.eks. med metaller.
        
        Gapet mellom fattig og rik vokste.
      - Jordbruket gjorde kjønnsforskjellene større:
        
        Det gikk kortere tid mellom barnefødsel, kvinner ble mer bundet til spedbarna enn tidligere
        
        Kvinnens arbeid ble ofte ansett som innearbeid og mindre verdt enn mannens utearbeid.