Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Religion og politikk - Coggle Diagram

- - - - Profetens by 622
    - - Guds åpenbaring og ny religion i Mekka 610
    - - Eneveldig monarki,
        -> kongen har oppnevnt et råd med 150 medlemmer
        -> halvparten av setene blir valgt og den andre velges ut av myndighetene
      - -> eksisterer brorskap i landet men siden politisk organisering ikke er lov i landet så har de ikke et offentlgi ansikt
      - Før 2011:
        Den islamske vekkelsen, Al-Sahwa
        
        ønske om reformer, der både geistlige og lekfolk sendte to petisjoner til kongen i 1991 og 92 der de ville ha representative styreformer, rettssikkkerhet og avskaffelse av korrupsjon, innenfor rammen av islam
        -> kongefamilien ble kritisert for å avvike fra en sann islamsk kurs.
        
        -> 1993: aktivistene opprettet en Komite for forsvar av legitime retter (CDLR) som førte til fengslinger og undertrykkelse
        
        -> ble reorganisert i eksil i London av al-Masari og al-Faqih
        -> Faqih brøt ut og dannet Bevegelsen for islamsk reform i Arabia (MIRA) for å styrte hele det Suadiarabiske systemet
        -> mente kongen ikke hadde legitimitet og ville ha fritt valg
        -> MIRA var regnet for progressive og mente at kvinners underlegne stilling i SA var nedarvet praksis og ikke kom fra islamsk lære,og at kvinner også kunne fortolke de hellige tekstene, ville også bryte med landets allianse med USA
        
        Al-sawa utviklet seg i møtet mellom wahhabi-fromheten som preget S-A og den gruppen fra Brorskapet som flyktet til S-A i 1960-årene som førte en mer moderne, sosialt og politisk engasjert forståelse av islam
        
        Arven etter wahhabiyya, den religiøse tradisjonen etter reformatoren Muhammad ibn Abd al-Wahhab, har rommet spenninger når det gjelder forholdet mellom hersker og undersåtter
        -> noen er helt klare på absolutt lydighet overfor herskeren, mens andre mener det må være grenser for hvor lydige man skal være og om kongen avviker for sterkt fra den rette vei må han utfordres, med våpen om nødvendig
        
        Med fremveksten av Al-Sawa*så ble denne autoriteten til kongen utfordret i nytt omfang i religionens navn
        -> de avviste tanken om at de undersåttene hadde en absolutt plikt til å være lydig mot herskeren uten rett til å utfordre hans politikk
        
        Al-sawa hovedstrømningen ble kalt sururier fordi lederen var Muhammad Surur Zayn al-Abidin som forente salafi-fromhet med sosial og politisk aktivisme
        
        På samme tid oppstod en wahhabi-inspirert salafiya-retning som advarte mot enhver politisk aktivitet fra de troende og mante lydighet mot de eksisterende herskerne, kalt madkhalier etter Shaykh Rabi ibn Hadi Umayr al-Madkhali
      - I Saudi-Arabia utgjør sjiaene ca 10 % av befolkningen- de fleste 12-retningen i den østlige delen av Gulfen som tradisjonelt har hatt sjia-flertall
        
        Wahhabi-retningen som dominerer i SA har tradisjonelt vært fiendtlig innstilt mot sjiaene
        -> sjiaene inspirert av den iranske revolusjonen i 1979 og aktivismen har utviklet seg til en reformorientert bevegelse for likestilling blant de ulike muslimske gruppene i kongeriket, og for økt selstyre i den østlige provinsen
        -Hasan al-Saffar leder
      - Innbyrdes konflikt mellom Det muslimske Brorskap og den Saudi Arabiske staten, og dens Wahhabi-dominerte religiøse lederskap
        
        Nasser-regimet knuste Muslimenes brorskap i Egypt i 1954
        -> mange av medlemmene flyktet til Saudi arabia, fikk følge av mange syriske muslimbrødre da Bath-regimet strammet grepet i Damaskus utover 1960-1970-årene
        
        -> Saudi Arabia lå i konflikt med de radikale nasjonalistiske kreftene i den arabiske verden- ville svekke Nasser og Bathpartets retorikk om arabisk enhet og sosialisme
        -> ville fremstå som religionens forsvarer- stilte opp for islams sanne forsvarere
        
        -> Nå var troen fremst hos Muslimbrødrene- hadde blitt preget av erfaringene med Nasser-regimet og la det sosiale reformbudskapet bort (Saudi Arabia var motstadere av de sosiale reformene)
        
        Da Saudene i 1962 tok initiativ til å danne Muslim World League, som skulle fremme islams sak verden over, så fikk Said Ramadan, en av muslimbrødrene, bli styremedlem
        
        -> Det muslimske brorskap var også viktig for oppbygningen av den moderne Saudiske staten på 1950 og 1960-tallet
        -> oljeeksporten hadde startet og pengene strømmet inn i kongens kasse: rask utbygging av skole, administrasjon, helsestell, kommunikasjoner og industri- her hadde Muslimbrødrene en sårt tiltrengt arbeidskraft og kunnskap som godt utdannede folk
        -> stod sentralt i den saudiske utdanningssystemet på 1960 og 1970 åra
        
        Det muslimske brorskap ble påvirket i konservativ retning av saudi arabia;
        i nær kontakt med wahhabi-fortolkningen av islam og mer opptatt av detaljene i normene for sosialt samkvem, kledrakt og lignende som symbolsaker for fromhet
        -> dette påvirket også de som befant seg i Egypt gjennom en strøm av skrifter forfattet av ulama i Saudi arabia- brødrene ble mer konservative i sosiale og økonomiske spørsmål
        
        Det saudi arabiska samfunnet ble til gjengjeld påvirket av muslimbrødrene
        -> de hadde en annen orientering mot utvikling og modernisering og var opptatt av å formulere islam som et aktuelt budskap til folk som levde i samfunn i rask endring
        -> mange som hadde disse egypterne som lærere ble påvirket av deres måte å tenke på
        -> påvirket unge under utdanning som igjen var avgjørende forutsetning for Al-Sahwa: Den breie islamske vekkelsen som i 1990årene sto frem med krav om omfattende reformer i landet
        
        Brudd mellom Muslimbrødrene og Riyadh
        -> uenighet om grunnleggende strategiske motsetninger mellom kongedømmet og de fleste islamister i regionen,som motsetter seg vestlig dominans og er negative til USA
        -> kongen av SA ser derimot alliansen med USA som velgjørende trygging av sin maktposisjon
    - - store demonstrasjoner under den arabiske våren
        -> men dette var blant de sjia-dominerte byene, mens blant sunniene var det spede tilløp til protester
        
        I Riyadh dukket det opp en mann under protesten "vredens dag", og han ble arrestert
        -> Kongen reagerte ved å pøse på med de finansielle reservene til økte lønninger og velferdstjenester for den saudiske befolkningen, og økte bemanningen i sikkerhetsstyrkene med 60 000
        -> red av den første stormen
        
        Det kom så nye debatter til liv gjennom Al-sawa-generasjonen, både den konservative sururi-lederen al Umar og den mer liberale predikanten al-awda ønsket den arabiske våren velkommen
        -> skrev erklæring som krevde et konstitusjonelt monarki
        ->ville ha et folkevalgt parlament med reell myndighet og at regjeringens kulle ledes av en statsminister som stod ansvarlig for parlamentet
        
        Saudi Arabias reaksjon var å definere det muslimske Brorskap som en fiende og terrorister:
        Wahhabi-doktrinen som er mest utbredt i landet mener at demokrati er er et angrep på Guds suverene rett til å gi lover, og et brudd på muslimers plikt til å føye seg herskeren
        -> da valgene i Tunisis og Egypt ga makten til Det muslimske brorskap og lignende partier i Marokko så Saudi Arabia dette som en stor trussel
        -> definerte det fredelige brorskapet som terrorister og fremstille de som i allianse med al Qaida og IS, og begynte en hard undertrykkelse av islamistene
        
        i 2017 ble makten styrket i hendene til prinsen, Muhammed bin Salman og flere islamister arrestert- fortsatt mange som sitter inne uten rettssak
      - I Gulfen var den arabiske våren preget av opprør i Bahrain som var dominert av sjiaene, og omfattende demonstrasjoner blant sjiaene i Saudi Arabia
        -> mens S A klarte splitte opposisjonen blant sunniene gjennom å spille på faren for Iransk dominans og de tradisjonelle religiøse fordommene mot sjiaene - kunne også mistenkeliggjøre opposisjonelle bevegelser for å stå i ledtog med erkefienden Iran: nøytraliserte sunni-opposisjonen
        
        Vært arrangert to lokalvalg etter den arabiske våren, i 2011 hadde islamistene suksess, mens i 2015 hadde den politiske undertrykkingen blitt så omfattende at det ikke ga uttrykk for hva folk egentlig ønsket
  - - - Ny zaydi-aktivisme
        
        Den islamistiske bevegelsen vokst frem innenfor et dobbelt spenningsforhold
        
        -> på andre siden har den islamistiske bevegelsen blitt formet av motsetninger mellom den fremvoksende moderne utdanningseliten og de historisk dominerende samfunnskreftene som er knyttet til imamer fra den sjiamuslimske zaydi-sekten som styrte jemen fra 1597-1962
        
        -> den islamistiske bevegelsen var dominert av islah-partiet (den jemenittiske samlingen for reform) som ble stiftet i 1990 da politiske partier ble legalisert i Jemen
        
        -> hovedelementene i Islah var for det første Det muslimske brorskap i Jemen, for det andre salafitendensen tilknyttet den tidligere brorskapslederen al-Zindani og for det tredje stammeledere
        -> de viktigste ideologiske tendensene innad i partiet var Muslimbrødrene og wahhabi-inspirerte salafi-tendenser
        
        -> Jemen var preget av et kastelignende sosialt system der nedarvet autoritet spilte stor rolle
        -> Islah var mot dette
        
        -> på ene siden et voksende, moderne religiøst orientert middelklasse i opposisjon til det sekulære autoritære regimet
        
        Zaydiene dominerte gjennom en rekke monarki av imamer som ble sett som direkte etterkommere av profeten, frem til 1962 og den etterfølgende borgerkrigen
        
        -Hizb al-Haqq (sannhetspartiet) ble dannet i 1990 som en reaksjon mot hva sjiaene oppfattet som fiendtlige innstilte sunnier- wahhabiene
    - - -> Islamistpartiet Islah og ungdomsbevegelsen deres deltok aktivt
        -> Tawakkul Karman (hun) fikk Nobels Fredspris
        -> Ali Abdullah Sali går av, og i avtale med GCC (samarbeidsrådet for Gulf-monarkiene) blir det utnevnt midlertidig president og overgangsregjering
        
        -Huthiene tilhørte zaydiene og følte seg marginalisert allerede før 2011
        -> endret navnet til Ansar Allah
        -> de var mot president Ali Abdallah Sali som gikk av i 2012
        
        -> Overgangsprosess mot demokratisk styre preget av Den nasjonale dialogkonferansen 2013-2014, der Huthiene ikke var enig i deres beslutninger
        
        Borgerkrig som vart frem til i dag
        -> Borgerkrig mellom Hutiene og styrker som er lojale mot overgangsregjeringen siden 2015
        -> Saudi Arabia og Emriatene gikk inn i krigen på regjeringens side mens Huthiene har mottatt støtte fra Iran
  - - - -> økonomiske krav, men utløste også politiske reformer- sultan Qaqbus ga parlamentet en formell rolle i lovgivingen og i å overvåke regjeringens arbei
        
        -> islamistene står svakt
  - - - Siden 1960-tallet har De forente arabiske emirater vært et av verdens viktigste oljeeksporterende land.
        -> Med oljeinntektene har myndighetene bygget ut infrastruktur og gode velferdsordninger som helsetjenester og utdanning. Denne velferden gjør at folk har det forholdsvis bra til å bo i et diktatur
    - - Valgte sammen med Saudi Arabia å lede kontrarevolusjonen
        -> forsøkte utradere Brorskapets tilknyttede religiøse forening Reformforeningen (al-isla), som de mente var en farlig trussel mot det sittende regimet fordi de engasjerte seg i sosiale og politiske spørsmål
        -> massearrestasjoner
      - -> grunnleggeren i al-isla dannet et nytt parti, Hizb al- Umma i 2012, illegalt, og den ble etter hvert stemplet som terrororganisasjon
  - - - Den islamistiske bevegelsen har vært splittet langs sunni og sjia
        
        -> Som i Kuwait har sunniene vært splittet i en ikwani-fløy, forbundet med det islamske brorskaps internasjonale nettverk, og en salafi-fløy
        
        -> Den nasjonale muslimske minbar er det politiske greinen til reformforeningen (islah) som er den lokale utgaven av det muslimske brorskap
        -> generelt et sosialt konservativt standpunkt, og streng moral, men også for å gi kvinner større politiske og personlige rettigheter- kvinner fikk rett til å stemme og stille til valg i2002
        
        -> Den islamske foreningen al-Asala utgjorde salafi-fløyen innen den sunni-islamistiske bevegelsen
        
        -> til forskjell fra den ikwan-tilknyttede Minbar-gruppa var de motstandere av politisk deltagelse for kvinner, men tross de hadde en tradisjonell fiendtlighet mot sjiaer så arbeidet de med sjiaer i flere saker
        -> drev aktiv kampanje mot overtro og ville kriminalisere magi og spådomskunst- fordømmer sufiene
        
        Al-Wifaq
        Sjiabevegelsen
        
        -> Al-Wifaq (Den islamske nasjonalpakts forening) var talerør for større rettigheter for sjiaflertallet, og flere av medlemmene kom fra Bahrains frihetsbevegelse som var sktiv i sjia-aktivismen i 1990-årene
        -> de ble ledet fra 2006 av Ali Salman, med tette forbindelser til sjia-geistlige i landet
        -> anspent forhold til myndighetene, som gjorde at Salman levde flere år i eksil i Dubai og London
        -Al-Wifaq fikk stor oppslutning blant sjia-ene under valgene utover 2000-tallet, men valgkretsene var delt opp for å hindre sjia-flertall
    - - Sjia-ungdomsaktivister satt seg i Perle-rundkjøringen i Manama og organiserte sit-in med karv om frihet og demokrati- fikk støtte av det politiske partiet Wifaq
      - -> men for sunniene var det vanskelig å stemme for demokrati siden majoriteten var sjiaer og de ikke ønsket at sjiaene skulle få mer makt- når sikkerhetsstyrker 17 feb 2011 angrep demonstrantene og flere ble drept , så fikk kongens avgjørelse om dette de støtte av de to sunni-partiene, men sjia-partiet Wifaq valgte så å trekke seg ut av parlamentet i protest mot undertrykkelsen av demokratibevegelsen
      - -> Saudi Arabia og Emiratene rullet militære styrker inn og slo ned opprøret rundt Perle-rundkjøringen- og flere fra opposisjonen ble fengslet
      - -> Wifaq trakk seg fra en nasjonal sialog med kongen, da det ble klart at regimet ikke hadde intensjoner om å gå med på politiske reformer
        -> Signerte så Manama-dokumentet med firee andre organisasjoner for å få poltisk reform
        -> flere ble fengslet
  - - - -> herskerne i Qatar, al-Thani-klanen, hadde skaffet flest mulig allierte om det skulle komme under press fra sin naboer
        -> de bygde sterke relasjoner til demokratiske stemmer under våren
        -> som muslimenes brorskap og islamistiske bevegelser som al-Nahda og Marokkos Parti for rettferdighet og utvikling
      - -> de hadde relativt fri presse gjennom Al Jazeera, der avtalen var at de kunne ha friske debatter fra opposisjonen men ikke kritisere herskeren direkte
      - -> i Saudi Arabias Riyad og Abu Dabi i Emiratene så de islamistene som en trussel mot deres styre
        -> de hevdet jo både at folk skulle få velge sine ledere og at det var den riktige fortolkningen av islam¨
        -> resulterte i at i 2017 så brøt Saudi Arabia, Emiratene, Bahrain og Egypt de diplomatiske forbindelsene med Qatar og stengte all trafikk gjennom sjø, land og luft, og i landene ble de som sympatiserte med Qatar arrestert
        -> Qatar ble også fremstilt som terrorist
  - - - -> ulike islamistiske grupperinger har dominert både politisk representasjon og sivilt samfunn- både muslimbrødre, salafier, sjia og uavhengige har hatt den største ideologiske strømningen i et parlament som i stor grad var dominert av stammerepresentanter og av støttespillere for emiren
    - - -> oppstod rift mellom det internasjonale brorskapet og det kuwaitiske brorskapet, fordi internasjonalt så støttet ikke brorskapet USAs intervensjon i konflikten- men USA var avgjørende for å få Iraks soldater ut av Kuwait
        -> muslimbrødrene i Kuwait mer positive til USA- men er klare på at de ikke støtter fremmed okkupasjon av et musulimsk land- altså svært negative til amerikansk intervensjon i Afghanistan, samtidig som de tar avstand fra 9/11 i 2001 og fremmer fredelig arbeid for endring
      - -> bevegelsen relativt konservativ i likhet med de andre Gulf-monarkiene, men de fokuserre ikke bare på personlig moral men også politisk reform og politisk utvikling; demokratisering og kamp mot korrupsjon sentralt, men også opptatt av å motvirke vestliggjøring av ungdommen
        
        -> i utgangspunktet positive til kvinners rettigheter, men har en lang vei å gå: vært preget av uenighet om stemmerett for kvinner, kvinners rolle i samfunnet, men så positive til kvinnelig representasjon i parlamentet- rekruttering til det kvinnene så som et gubbevelde innad i ICM
    - - -> Den viktigste islamistiske gruppa var Den nasjonale islamske alliansen
        ->ønsket gradvis islamisering av lovverket i Kuwait
    - - striden hardtet til mellom den islamistdominerte opposisjonen i parlamentet og landets herskende emir-familie frem til 2011
        -> opposisjonen mente at et medlem av emirens familie, statsminister Nasir al-Muhammed, var en svak leder og korrupt
        ->Krevde at statsministeren skulle gå av og at landet skulle få en valgt regjering
      - -> gatedemonstrasjoner ble et ledd i den politiske kampen
        -> Opposisjonen fikk stor oppslutning under valget, men etter 4 mndr erklærte grunnlovsdomstolen valget for ugyldig
      - -> opposisjonen fortsatte å boikotte nyvalg i 2012 og 2013, men de deltok så i 2016
        -> resultatene viste at de fortsatt hadde stor oppslutning noe som gjorde at myndighetene la pres på islamistene
        -> Noen aktivister med viktige roller ble fengslet på ymse grunnlag
- - - - ->vokste raskt frem islamske foreninger for å styrke religionens stilling blant studentene- org koranstudier og bønner
      - ->strekt preget av salafi-orientering og drev til tider militant kampanje for å få andre studenter til å rette seg etter koranens bud
      - -> selvhjelpstiltak, løse de praktiske problemene til studentene- studentboliger, lærebøker, ekstraundervisning
  - - - -> Sadat gjorde ikke foreningen lovlig, men de kunne ytre seg i det offentlige rom
        ->publiserte magasinet al-Dawa (1976-1981)
        
        -> Gruppa bak al-Dawa var den minst revolusjonære og mest reformistiske fløyen blant Egypts islamister- var viktige for oppsvinget rundt 1980-årene- Tilmisani leder
    - - ->Ledere som Iryan, al-Futu og Madi får ledende posisjoner i lege, advokat og ingeniør-foreningene i 1980-1990-årene
      - -> Etter jordskjelvet i Kairo 1992 viste Brorskapet seg som mer effektive enn staten i å organisere nødhjelp- regjeringa reagerte med å anklage dem for å utnytte katastrofen og vedtok nye strenge restriksjoner på frivillige nødhjelpstiltak
        
        -> Fra 1990-årene preges av hardere linje fra myndighetene, med trakassring, arrestasjoner og fengslinger
        -> 1995; en lang rekke muslimbrødre fra den yngre generasjonen arrestert for at myndighetene skulle kunne blokkere Brorskapets aktivitet foran parlamentsvalget (Iryan, al-Futuh og Munin)
  - - - ->1) De unge var mer opptatt av sosiale reformer og mer utålmodige i sine krav da de vokste opp med økende klasseskiller og utarming av den offentlige sektoren- så de var mer villige enn den eldre garde til å inkludere elementer fra Nassers arv i sitt program for reform i Egypt, for at staten skulle spille en mer aktiv rolle for å fremme utvikling og sikre sosial rettferdighet
      - -> 2) Den nye islamistiske stuentbevegelsen ble et sted for avgjørend strid mellom en voldsorientert revolusjoær tendens og en reformorientert tendens som sluttet seg til den ikke-voldelige linjen til Brorskapet
        -> ble en kamp mellom jihadist-tendensen og de ikke-voldelige
      - -> 3) de fikk erfaring med å forholde seg til andre politiske og ideologiske trender og tjene som valgte representanter for de felles interessene til grupper av mennesker med sprikende ideologiske og politisike oppfatninger
        -> kunne derfor tilegne seg et bredere perspektiv på samfunn og politikk enn den eldre garde
        -> Eks bidro arbeidet deres i studentbevegelsen til at de utviklet en organisatorisk stil tilknyttet demokratiske prosedyrer- noe som ble forsterket når flere av de unge fikk sete i det Egyptiske parlamentet i 1987-1990
  - - - -> 1) det ene var at dokumentet introduserte tanken om at et råd av ledende geistlige som nasjonalforsamlingen skulle konsultere i forbindelse med lovgiving
        -> forsvarte seg mot kritikken ved at det geistlige rådet skulle velges, og det kun skulle ha rådgivende myndighet, og at nasjonalforsamlingen skulle bevare sin suverene rett til å ta avgjørelser
      - -> 2) statens reelle øverste leder måtte være en muslimsk mann
    - - Etter at Ben Ali forlot Tunis begynte januar-revolusjonen 25 januar i Egypt
        -> en demontrasjon mot politivold, marsjerte mot Tahir-plassen i Kairo
        -> ble 18 dager med protester før president Mubarak trakk seg 11 feb fra presidentvervet
        
        Det var et ungdomsopprør mot det å passivt adlyde den gamle generasjonen, patriarkatet eller sine foreldre i samfunnsliv og pollitikk, blant utdannede unge som hadde stor kunnskap om verden
        -> og mot overdrevet forsiktighet og kompromissvilje med det gamle regimet- ikke et nytt ideologisk alternativ, fordi gruppen bestod av alle ideologiske retninger, også islamistene
        
        Når demonstrasjonene begynte så støttet brorskapet oppom med organisatorisk kraft: avgjørende for revolusjonen på tre måter:
        
        -Brorskapet hadde et effektivt landsdekkende organisatorisk apparat som støttet oppunder demonstrasjonene som var flere ganger i uka i flere byer
        
        -> Apparatet ble satt inn for fullt i å organisere logistikken rundt demonstrasjonene og særlig den langvarige okkuspasjonen av Tahir-plassen i Kairo
        
        ->I tillegg hadde Brorskapet en viktig rolle gjennom disiplin og koordinert opptreden av forsvaret av Tahir-plassen under kamelangrepet 2 februar, når væpnede bøller, innleid av regjeringspartiet, prøvde å rive bort demonstrantene- de klarte holde forsvaret av plassen i den første kritiske fasen
      - I valget i 2011 og 2012 vant islamistene med 70 % av flertallet i folkeforsamlingen
        -> ble en spenning mellom de sekulære og islamistene noe som resulterte i at det ble uenighet om gyldigheten til valgenes resultater
        -> Mursi fra brorskapet ble tatt i ed som landets president 30 juni 2012, men ble avsatt ved et militærkupp 3 juli 2013
        
        Grunnlovsdomstolen hadde bare uker før oppløst det nyvalgte parlamentet fordi valgordningen ikke hadde ivaretatt likhet mellom borgerne
        -> Mursi hadde derfor ikke støtte i et folkevalgt parlament, og stod ovenfor en svertekampanje fra de mektige institusjonene fra det gamle regimet; Makttiangelet: militæret, sikkerhetsstyrkene og rettsvesen
        -> Mursi var maktesløs: fikk ikke velge regjering, mens generaler bemannet de viktige postene og var ansvarlig for lovene
        -> Når Mursi så fikk satt i gang arbeid med ny grunnlov så var de sekulære uenige- for stort fokus på religion i lovverket
        
        Militærkuppet i 2013 var starten på en blodig periode, med den reelle makta hos generalene, med Sisi i spissen
        -> ikke noe rom for kritikk,og når Brorskapet og allierte demonstretre ble de slått ned med mange sårede og drepte
        
        -> 14 august ble 1000 demonstranter drept i Kairo da de oppløste demonstrasjoner på Rabia og Nahda-plassen., og TV/aviser stengt
        
        -> Brorskapet erklært terrororg- og Sisi startet flere avlg over de neste årene som ikke ga uttrykk for folkets egentlige vilje- deriblant ble en lovendring vedtatt i parlamentet som utvidet presidentens inneværende periode fra 4 til 6 år og tillot presidenten å stille en tredje periode i 2024- i 2015 valget ble boikottet av alle opposisjonspartier- men de som ble valgt da sitter fortsatt i dag
        
        -> opposisjonen, deriblant islamister og folk på hele det politiske spekteret, ble idømt lange fengselsstraffer og hundrevis av dødsdommer er avsagt
        
        Brorskapet nektet å anerkjenne Sisis maktovertagelse og oppfordret til boikott av folkeavstemningen om ny grunnlov 2014 og presidentvalget samme år og ville at militærets maktovertagelse skulle annulleres
        -> Slagordet "Egypt har en president" frem til Mursis død 2019
        
        Brorskapet stod også overfor enorme utfordringer: mange i ledelsen var arrester og havnet i fangeleire, og andre flyktet i eksil
        -> organisasjonen ble tappet for krefter gjennom hyppige konfrontasjoner med myndighetene de første åra, og de fikk beslaglagt økonomiske resurser
        -> men aktivistene fokuserte på å ivareta familiene til fangene, og de arresterte gjorde også fengslene til viktige knutepunkt for religiøs og politisk organisering
        
        Fordi nesten hele ledelsen er i fangenskap og svært berensede kommunikasjonsmuligheter ut så er det konkurrerende grupperinger som hevder å snakke på Brorskapets vegne, i tillegg til at det er to konfliktlinjer innad i partiet som er relavante vedrørende moderasjon og radikalisering:
        
        -> for det første begynte enkelte medlemmer å agumentere for å forlate Brorskapets ikkevold-linje, og mente at målrettet motvold mot regimets undertrykkelsesapparat var legitimt og nødvendig,
        -> men det var ikke en jihadistisk linje (Brorskapet er mot IS og vold)
        -> Muhammad Kamal som døde i 2016 var for dette- men møtte knallhard fordømmelse av Ezzat og hans gruppe
        
        -> for det andre ble debatten om voldsbruk knyttet til en bredere debatt der den gamle ledelsen, Ezzat og Hussain, ble kritisert for ikke å stå for en revolusjonær nok linje, men være for villige til å kompromisse med regimet
        -> flere mente da at det var på tide å gjøre endringer i Brorskapets politikk
        -> og også i hvilken grad Brorskapet skulle forsøke å samarbeide med andre politiske og ideologiske krefter
        
        Salafiene, Hizb al-Nur, basert i al-dawa al salafiyya, valgte å støtte militærkuppet: de er i utgangspunktet mot politisk deltagelse og skal støtte oppom sin hersker uavhengig av om det er rettferdig eller ikke- kan tyde på at de gikk tilbake til å være apolitiske
        -> beskyttet på denne måten sin egen virksomhet rundt å fokusere på religiøst vekkelse- og veldedighetsarbeid blant de fattige- men valgte også å delta i valget i 2015 med total lojalitet mot Sisi
  - - - Hasan al-Banna etablerte det muslimske brorskap i Egypt 1928
        -> påvirket av Rashid Rida og tok aktivt del i å preke det islamske budskapet
        -> var først opptatt av moralsk opprustning, gjennom å styrke islamsk tro, moral og gjøre folk til fromme muslimer
        -> var opptatt av ny teknologi, fremskritt innen produksjon og transport men litt kritisk til økonomiske og sosiale utviklingen
        
        -> mer deltagende i det poltiske livet i Egypt
        -> programmet var å gjøre islam til styrende prinsipp i det egyptiske samfunnet og andre muslimske samfunn
        -> viktig at man på grunnlag av Koranen og Sunnaen utledet prinsipper som svarte på problemene i livet og samfunnet
        -> samt nyfortolke- ijtihad- og gjenopplive vitenskapelige studier og eksperimenter som hadde stagnert i den islamske seinmiddelalderen- avviste vestlig politisk og filosofisk tenking
        
        -> ville ha uavhengighet fra storbritannia
        
        -> islam og den islamske umma (islamsk fellesskap/nasjonalisme) skulle stå i sentrum for folks lojalitet, men så ikke for seg en muslimsk stat- heller ingen motsetnign mellom arabisk og islamsk identitet
        
        -rikdommen måtte omfordeles; jordreform og aktiv satsing på industrioppbygging
        
        Brorskapet ble erklært oppløst av den egyptiske regjeringen
        
        -> engasjerte seg i Israel/ Palestina-konflikten- og de deltok med egne styrker i krigen mot opprettelsen av staten Israel i 1948
        
        -> involvert i flere politiske drap gjennom den hemmelige væpnede gruppen al-nizam al-khass, som hadde stor grad av autonomi, Eks eksypt statsminister Mahmud al-Nuqrashi 1948
    - - Brorskapet forbudt i Egypt frem til 1951, men man holdt organisasjonen likevel intakt
      - 23- juli revolusjonen eller Offiserrevolusjonen
        i form av militærkupp i 23 juli 1952 der kongen Muhammed Ali ble tvunget til å abdisere
        -> de konspirerende offiserene Naguib og Nasser (Nasserismen- arabisk nasjonalisme, sosialisme) tok over og dannet et revolusjonsråd
        
        -> ble sett som en seier for Brorskapet da de fungerte som offiserenes støttespillere og de hadde i stor grad de samme kravene: jordreform, rask økonomisk modernisering av landet og utbygging av utdanning og helsestell,
        -> I tillegg hadde offisergruppen som gjennomførte kuppet, de frie offiserer, sitt utspring i en hemmelig gruppe som i sin tid var opprettet på initiativ fra det muslimske brorskap
        -> både Nasser og andre sentrale ledere hadde deltatt på møter i Brorskapets regi i 1940-åra
        -> Muslimbrødrene bidro til ro og orden, og da offiserene forbød alle politiske partier i 1953 så unnlot de å forby brorskapet
        
        etter hvert ble det en kamp mellom Brorskapet og kjernegruppa av offiserer ledet av Nasser pga det stadig med diktatoriske regimets kurs
        -> endte med et påstått attentatforsøk mot Nasser i 1954 hvor Brorskapet så ble forbudt
        -> henrettelser av flere ledere og flere tusen fengslet- mange dro i EKSIL I SAUDI ARABIA
        
        -> Først i 1970-åra, da Anwar al-Sadat ble president, slapp lederne i Brorskapet ut av fengslene og de kunne igjen muligheten til å virke aktivt i det egyptiske samfunnet
        
        -> Brorskapet gjorde det klart, som svar på dette, at de ønsket en fredelig linje for gradvis reform, anført av Hudaybi og Umar al-Tilmisani fra 1973
        
        Sayyid Qutb:
        -> dette nederlaget og undertrykkelsen er omtalt i ikwankretser som Al-Minha (Prøvelsen) og var bakgrunnen for Sayyid Qutbs utvikling av de radikale doktrinene som bidro tilutvikling av Jihadi-tendensen
        
        Sayyid Qutb (1906-66) var en av de fremtredende lederne i Brorskapet da Nasser-regimet i 1954 bestemte seg for å avslutte brorskapets virksomhet
        -> Qutb fikk femten års fengsel med straffarbeid
        -> utviklet her radikale ideer
        
        -> tre begreper står sentralt i Qutbs nye radikale budskap: jahiliyya, hijra og jihad
        
        3 more items...
- - - - Flere opprør i 2011 mot regimet, med krav om bedre økonomiske kår og politisk frihet, men fikk ikke samlet en mobilisering mot regimet
        -> omhandlet dels indre motsetninger mellom landets etniske grupper etter lange borgerkriger, og dels det at røttene til den islamistiske bevegelsen hadde mye støtte i befolkningen, blant studenter og middelklasse
    - - Islamistene hadde en annen posisjon i forhold til regimet enn hva som var typisk for regionen
        -> de var tett forbundet med regimet, mens andre steder var islamistene den best organiserte opposisjonen MOT regimene
      - -> Det dominerende partiet NCP ble sett som en forlengelse av Den nasjonale islamske fronten, og flere islamister hadde hatt fremtredende roller i statsapparatet siden 1989
        -> medansvarlig for undertrykking og overgrep
      - -> etter hvert gikk generalene med på en avtale om maktdelign med den sivile opposisjonen og gradvis overgang til demokratisk styre
        -> islamistene blir holdt borte fra prosessene, som medansvarlige i undertrykkelsen og overgrepene
- - - - -> Dannet De forsømtes bevegelse i 1974 som fikk en væpnet fløy, Amal, under borgerkrigen i 1975 (Den libanesiske motstandens bataljoner)
        -> Musa Sar forsvant under ystiske omstendigheter i 1978 og organisasjonen utviklet seg raskt til å bli et politisk parti- leder av Nahib Berry fra 1980, ble et mer sekulært parti
      - Hizbulla (Guds parti)
        
        Posisjonen som talerør for sjia-ene ble etter hvert overtatt av Hizbullah (Guds parti)
        -> dannet i 1982: de hadde et dobbelt fokus: motstand mot israelsk okkupasjon av landet og arbeid fos islamisering av libanesisk samfunn og politikk
        -> og de hadde ført militær motstand- men etter 1990 vokste de frem som politisk parti og stilte kandidater i valget etter borgerkrigen i 1992
        -> blitt gradvis til det strekeste ideologisk epartiet i Libanon, i et land der dr politikk i stor grad handler om allianser mellom ledere i innflytelsesrike familier
        
        Partiets holdning til hva som var et øsnerlig poltisk system var motsetnignsfullt:
        
        2)f or det andre støttet partiet Khomeinis tanke om den islamske rettslærdes styre, wilayat al-faqih, noe som tilsynelatende stod i strid med demokratiet som Hizbulla ønsket seg
        
        1) Hizbulla ville opprette en islamsk stat, men innså at Libanons religiøse mangfold ville være en utfordring og la fra seg denne tanken
  - - - -> Sjiaene med gruppen Hizbulla gikk inn i kampene i Syria med styrker på Assad-regimets side, som hadde vært en viktig politisk del av koalisjonsregjeringen i Syria
        -> dette gjorde at de ble lite populære hos sunniene, der svært mange hadde sympatisert med dem som en kraft som kunne stå opp mot Israel
        
        mindre lojalitet for Hizbulla i valgene i 2016 og 2018
        -> men støtte fra kjernevelgerne
        -> de har drevet et godt taktisk arbeid for å vinne utnytte motsetningene blant de religiøse i landet
        
        -> fremstår som beskytter mot terror og overgrep fra ekstreme grpper som IS som også hadde operert på libanesisk territorium
        
        -> demonstrasjoner også mot Hizbulla i sjiaområdene i 2019
      - -> På sunni-muslimsk side ga islamistgruppa Det islamske forbundet, al Jama al Islamiyya (JI) sin støtte til opprørerne i Damaskus (Syria)
        -> samtisig fikk partiet stor oppslutning
        -> samme trend som for islamistene i Egypt, Tunisia, Marokko og Jemen
        
        ->Fikk nye ambisjoner, men mye ble reversert etter kuppet i Egypt i 2013, der også fiendene til sunniene i 2015 ble mer offansive
  - - - –Den skjeve maktfordelingen mellom de etniske gruppene i landet
      - –Grunnleggende uenighet om Libanon som arabisk eller europeisk stat.
      - –Uenigheten om forholdet til Israel
      - –Uenighet om palestinske geriljagrupper skulle få operere fra libanesisk territorium.
      - –Utenlandsk intervensjon / okkupasjon fra Israel og Syria forlenget krigen.
    - - –PLO evakuert fra Libanon i 1982, mistet sin siste front mot Israel.
      - –Sabra Shatilla-massakren i 1982 som symbol. Bilde av Israel som brutal okkupasjonsmakt i vestlig opinion.
      - –Israel mislyktes i sin strategi om å omforme Libanon til en alliert.
      - –Hizbullah ble USAs svorne fiende etter at 243 amerikanske soldater drept i en selvmordsaksjon i 1983.
      - –Syria befestet sin dominerende rolle i Libanon ved krigens slutt. Ut først i 2005.
- - - - 1) Brorskapets høye oppslutning viste den potensielle styrken til islamistene under demokratiske forhold- dette kunne true fremtiden til kongepalasset
        -> ville begrense innflytelsen til brorskapet i valg og gjorde endringer i valgkretsene så byene ble underrepresentert til fordel for landsbygda (brorskapet hadde høyest oppslutning i byene)
      - 2) man innførte enstemmesystemet der man kun kunne stemme på en kandidat (fra før kunne man for eksempel stemme på kandidater fra egen stamme og de man støttet politisk/ideologisk), noe som førte til at man stemte med sin stamme
        -> førte til færre stemmer til Brorskapet
  - - - -> Kong Abdulla 2 forsøkte å komme opposisjonen i møte med endringer i grunnoven- men de var lite omfattende- noe som førte til at Brorskapet og AIF boikottet valgene i 2013- "en-stemme-systemet ble fjernet før valget i 2016, så da deltok AIF og gjorde det raltivt bra
- - - - -> kurderne har sett styrtingen av Bat`th regimet som en historisk anledning til å oppnå selvråderett
        -> sjiaene så det som anledning til å få innflytelse over Irakisk politikk
        -> sunniene har følt sin posisjon truet: påvirket islamistene blant sunniene
        
        Blant de arabiske sunniene i Irak så støttet mange ulike væpnede motstandsgrupper de første åra etter invasjonen
        -> internasjonale al Qaida-jihadier og andre
      - Sunnimuslimer ble marginalisert av det nye sjiadominerte regimet etter at Saddam (nasjonalisme) ble styrtet
        -> blant de arabiske sunniene at motstanden mot den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 og det etterfølgende regimet hadde sin base
  - - - Under Saddam Husseins styre (BATH-partiet) ble islamistiske bevegelsen drevet helt under jorda, i likhet med opposisjon generelt, særlig etter 1979
        -> det var umulig å drive normalt organisasjonsliv i landet- og mange ble henrettet og myrdet i tiåra før 2003
    - - Disse bevegelsene aksepterte i ulik grad å delta i de nye politiske institusjonene som ble bygd opp etter invasjonen
        
        Sadr-bevegelsen var forbeholden og krevde at USA skulle trekke sine styrker ut av Irak-
        -> noe som førte til konfrontasjoner mellom sadrienes milits, Mahdi-hæren, på ene siden og amerikanere, den irakiske hæren og rivaliserende militser på den andre
        -> Mahdiene ble slått hardt ned på av hæren i 2007 og 2008 og var ikke etter dette involvert i kamphandlinger
        
        Sadr-bevegelsen, leder av den unge geistlige al-Sadr, var ikke et formelt politisk parti, men hadde grepet om deler av sjia-befolknignen og hadde betydelig representasjon i valgte organer- hadde Mahdi-militsen
        
        -> al-Sadr og to sønner ble drept av regimet fordi han hadde streke allianser med innflytelsesrike venner i den urbane middelklassen og omfanget av bevegelsen ble større- trussel for regimet
        
        -> sønnen Muqtada al-Sadr tok over og ble meget populær- stod bak omfattende demonstrasjoner mot det amerkianske nærværet i Irak, og bevegelsen hans var representert i parlamentet som en viktig faktor i Iraks politikk
        
        -> I valg i 2005 stod lenge de ulike sjia-islamske gruppene samlet i Det forente Irakiske allianse (UIA) med samlede lister, mens i 2010 var de mer splittet
        
        Hizb al-Dawa ble hardt forfulgt under Ba`th regimet fra 1968, og etter den islamske revolusjonen i Iran så fikk partiet en kraftfull inspirasjon
        -> væpnet kamp mot regimet- begynte å bruke selvmordsbombere og forsøkte også å drepe Saddam Hussein
        -> Saddam inførte dødsstraff for medlemskap i al-Dawa
        
        al-dawa fulgte ikke Khomeinis tese om wilayat al-faqih, "den rettslærdes styre", men de ville at de geistlige, i stedet for å styre staten, skulle overvåke lovgivingen og sikre at den var i samsvar med islamske normer
        -> Her brøt en gruppe ut av partiet
        
        I 1982 ble gruppen hetende Det øverste råd for den islamske revolusjonen i Irak (ISCI), pga uenighet om dette spørsmålet, fordi de ville ha wilayat al-faqih
        -Lederen Muhammad Bakir al-Hakim, og ISCI mottok støtte fra Iran, samt hadde ledelsen søkt tilflukt der før 2003
        -> ISCI vant oppslutning etter at lederne kom tilbake fra Irak, gjennom humanitært og sosialt arbeid, mens militsen deres deltok i sekteriske sammenstøt mellom sunn og sjiaer
        -> ISCI ville at sjiaene i sør, der det bodde flest sjiaer, skulle danne en selstyrende region på lik linje med det kurdiske selvstyret i nord- Lederen ble drept i 2003, broren hans som ny leder drept i 2009, hvorav sønnen hans tok over
  - - - Ulik situasjon for de tre hovedgruppene i befolkningen: sunni-arabeere, sjiaarabere og kurdere
        
        Kurderne var flest sunnimuslimer men organiserte seg ut fra etnisk og språklig identitet
        -> selvstyre i de kurdiske flertallsområdene siden 1991
        -> og dominert av nasjonalisme
        
        Sjiamuslimske arabiske politikere var toneangivende i parlament og regjering i irak
        -> de ideologiske partiene preget av sjia
        
        Sunnimuslimene var mest misfornøyd med følgende av den amerikanske invasjonen
        -> følte seg marginalisert
        -> flere hadde organisert seg til væpnet motstand mot amerikanerne og mot sentralregjeringen i Bagdad
        -> store protester i 2012 og 2013 der flere sunnipolitikere ble arrestert og noen ble beskyldt for terrorisme
        -> mange sunnier oppfattet dette som et angrep mot retten til en plass i ledelsen for Irak
        
        IS erobret etter hvert kontroll over Mosul og de fleste områdene med sunni-majoritet, med mange allierte lokalt
        -> i 2017 ble de nedkjempet av Irakiske hæren rekruttert fra sjiaene og amerikanske luftstyrker
        -> enda dårøligere oppslutning blant sunni-partier i ettertid
    - - Sadr-bevegelsen tok en ledende rolle sammen med Sawa-parteiet og ISCI
        
        ->islamistiske partier som dominerte parlamentet- statsminsiter al-Maliki, måtte gå av da IS tok over Mosul i 2014
        
        -> regjeringsskifte i 2018 reflekterte endringer i styrkeforholde mellom de forskjellige sjiagrupperingene: Sadr-partiet var den største gruppa, og dawa og ISCI var svekket, mens Badr (ISCI sin militære fløy) kom som nr to etter å ha kjempet ned IS
        
        Sadristenes poltiske profil: trakk veksler på historisk å ha stått opp mot Saddam Hussain og var talsmenn for sosial rettferdiget, og irakisk nasjonalisme- viste solidaritet med sunnier på tvers av det religiøse skillet
        
        -> sadristene gikk også i allianse med flere sivilsamfunnsgrupper og bidro til stor oppslutning for demonstrantene i 2015- deltok også i protestene
        
        -> i 2019 bryter det igjen ut protester som krever at regjeringen må gå av, med sadristen e sentralt i protestbevegeslen
- - - - PLO: Den palestinske frigjøringsorganisasjonen
        -> Yasir Arafat leder fra 1969- palestinske nasjonalister
        -> Fatah del av PLO
  - - - -> førte til isolasjonspolitikk overfor den palestinske regjeringen og Vesten godtok at Israel stengte grensene og holdt inntektsoverføringer tilbake
      - -> Vestens handlemåte ovenfor Hamas-regjeringen skadet vestens troverdighet som forkjemper for demokrati i Midtøsten
        -> valget var i stor grad presset frem av vesten, som ville bryte Yasir Arafats maktmonopol, og valget foregikk på eksemplarisk vis
        -> men når Vesten ikke fikk resultatet de ville ha ga de heller støtte til et presidentregime man tidligere hadde kritisert skarpt for korrupsjon og udemokratisk opptreden
        
        -> 2006 arresterte Israel ministre og parlamentsmedlemmer fra Hamas
        -> Hamas etablerte full milirær kontroll på Gaza-stripaog siden da har boikotten av Gaza vært nærmest total
        
        ->Hamas beholdt sin dominerende posisjon til tross for flere angrep fra Israel- og fortsatte som markant aktør i arabisk politikk
  - - - Okkupasjonen fortsatte å gi legitimitet til det palestinske selvstyremyndighetene
        -> Fatah på Vestbredden og Hamas i Gaza- som på hver sin side hadde begynt å utvikle autoritære trekk som kunne minne om arabske regimer
        -> demonstrasjonene blant palestinerne dreide seg om å få slutt på splitelsen mellom Hamas og Fatah som siden 2007 har sørget for splittet styre
    - - -> Påvirket av den Syriske borgerkrigen, der Hamas hadde sin eksilledelse i Damaskus, og der Syria så Hamas som en alliert i sin motstand mot Israel
        ->samt som et bindeledd til Iran som ga Hamas betydelig støtte
        
        ->Hamas, som hadde hyllet opprørene i Tunisia og Egypt, nølte med å ta åpent stilling til opprøret mot Assad og omtalte opprøret som et Syrisk anliggende: det ble umulig å være nøytral fordi både Syria og Iran presset på Hamas for å få de til å erklære støtte til regimet
      - På den andre siden var støtten til opprørene massive i Syrias sunnimuslimske majoritetsbefolkning, som gjorde det vanskelig for sunni-organisasjonen Hamas å ta avstand fra den
        -> i tillegg kom Det syriske muslimske brorskap, en søsterorganisasjon av Hamas- aktivt inn i opprøret
      - I starten av 2012 forlot den politiske ledelsen i Hamas Damaskus og flere etablerte seg i Qatar
        -> og det kom så en erklæring fra Hamas hvor de støttet opprøret mot Assad
        -> Prisen var et brudd med Syria og med Hizbulla, som var fullt engasjert på Assad sin side i borgerkrigen
        -> samtidig tok Hamas klart stilling mot Assad- sammen med de sunni-islamske bevegelsene som Nahda-partiet i Tunisia, og Det muslimske Brorskap i Egypt
        -> palestinske islamister håpet på støtte fra viktige arabiske stater for den palestinske saken, og til Hamas
        
        I 2013 så kom tilbakeslaget for islamistene;
        -> militærkuppet i Egypt sendte brorskapet i fangenskap, og i Tunisia måtte Nahda gi fra seg regjeringsmakta
        -> her var Saudi Arabia og Emiratene innblandet og de sørget for en anti-brorskap-kampanje som stemplet de som terrorister
        -> Hamas sprang jo også ut av Brorskapetog fikk noe støtte fra Qatar og Tyrkia, men Egypt etablerte et tett samarbeid med Israel og skjerpet blokaden av Gaza og sørget for å fjerne tunneller som hadde gjort det mulig å bringe folk og varer over grensene
        
        Fatah-regjeringen prrsset også Hamas ved å ikke betale lønninger til offentlig ansatte i Gaza som bidro til en enda vanskeligere økonomisk situasjon
        
        Hamas har forsøkt å komme seg ut av isolasjonen:
        -> forsøkt å få til avtaler med Fatah for å få slutt på splittelsen, og stå frem med en endret politisk og ideologisk profil der de sier de ikke har konflikt med jøder, men med sionistene, og de støtter en suveren palestinsk stat innenfor grensen av Vestbredden og Gaza- samt tilslutning til demokratiske prinsipper for styret av en fremtidig palestinsk stat
        
        -> de står på en islamsk plattform, men legger vekt på nasjonal frigjøring
        -> Hamas fra 2018 dreier i retning av bort fra militær motstandskamp og mer mobilisering i befolkningen gjennom protester
        -> krever slut på blokaden av Gaza og at flyktningene og etterkommerne av 1948 kan vende tilbake til sine opprinnelige bosteder i Israel
- - - - -> den ene er Bevegelsen for enhet og reform (MUR) som deltok gjennom det politiske partiet Partiet for rettferdighet og utvikling (PJD)
        ->fredelig arbeid for radvis reform av marokkanske samfunn og politikk
      - -> den andre store islamistbevegelsen i landet er Foreningen for rettferdighet og velgjørenhet, grunnlat av Yasin i 1981
        -> oppfordret til boikott av valg under det nåværende systemet
      - -> begge islamistbevegelsene har bygd opp aktive kvinnebegeelser
  - - - Kongen prøvde være i forkjøpet og sa han skulle lansere demokratiske endringer i grunnloven og statsministeren skulle velges fra partiet som vant valget
        -> Partiet for rettferdighet og utvikliing (PJD)vant valget i 2011, den andre store islamistbevegelsen i landet- der statsministeren Benkirane ble utnevnt fra PJD
        
        -> AI trekker seg uut av 20-februar bevegelsen og protestene døde ut
        
        ->PJD hadde holdt avstand til demonstrasjonene og valgt å samarbeide med monarkiet for å kunne delta i valget
        -> når så Benkirane blir valgt som Statsminister så klarte de danne en regjering i koalisjon med venstreorienterte og nasjonalistiske partier
        
        ->sommeren 2013 trekker det gamle selvstendighetspartiet Istiqal seg ut av regjering men Benkirane klarer å bli sittende med makten- før et nytt valg i 2016 gir PJD enda sterkere mandat
        -> her klarer ikke Benkirane å få til et samarbeid i regjeringen og kongen utnevner en ny president fra PJD, El Otmani
      - Flere grunner til PJD sin suksess:
        
        -I tillegg hadde PJD et stort nettverk og var godt organisert og var aktive i lokalpolitikken og ungdomsmiljøene
        
        Viktige problemer for PJD:
        -> Kompromissene partiet inngikk med kongemakten har fått det til å murre blant mange medlemmer og de unge, som ville ha raskere reformer i retning demokrati og fjerne korrupsjon
        -> også økende protester med krav om at den økonomiske fremgangen skulle komme flere av befolkningen til gode
        
        Hadde ikke et sterkt religiøst fokus i regjering, men klarte få gjort flere endringer gjennom økonomiske reformer som bidro til økonomisk vekst
        -> de fikk ikke bukt med korrupsjon og rettsvesenets avhengighet, men Benkirane var flink til å informere massene om at det kom noe motstand fra kongemakten- uten å faktisk si at problemet var kongemakten
- - - - -> Frigjøringsfronten (FLN) hadde en sekulær orientering men tok på alvor at brede strømninger som hadde deltatt i frigjøringskampen var opptatt av religionens rolle
        -> staten innførte tiltak for arabisering i skolene og tiltak for å styrke islamsk lærdom
        
        -> oppstod misnøye i religiøse kretser med hva man oppfattet var marginalisering av religionen
  - - - -> FIS vant flertallet i flere kommune og provinsstryrer i lokalvalgene i 1990, og lå an til flertall om parlamentet i 1992
        -> her grep imidlertid generalene inn
        -> forvarsel om den arabiske våren
        
        -> avlyste valgene og forbød valgets vinner FIS - ble borgerkrig fem til 2002
- - - - -> Ideologisk så ville han kalle til islamsk fromhet, men også nyfortolke islams budskap når det gjaldt syn på demokrati og menneskerettigheter-samt mobilisere kvinner og gi de en aktiv rolle i bevegelsen
  - - - -> Nahda-bevegelsen blir igjen lovlig parti og klarte gjenoppbygge støtte
        -> fikk de sekulære bevegelsene til å ville utsette valget for å selv kunne organisere seg, men Al-Nahda vinner valget i 2011
        -> troikaen, en koalisjon mellom flere partier som ikke var islamistiske, skapte håp om at man kunne bygge en bro over skillet mellom islamister og sekulære
        
        Det var samtidig et land preget av utfordringer og skyhøye forventninger til ny regjering:
        -> misnøye med levekår og dårlig økonomi var drivkraft for revolusjonen og den politisk mobiliserte ungdommen ville ha reform av politi- og sikkerhetsstyrkene
        -> dessverre var maktapparatet preget av korrupsjon og lite styringserfaring preget regjeringen som derfor ikke maktet styre maktapparatet som hadde hatt tette bånd til Ben Ali
        -> lite synlige endringer i folks levekår eller reform, og samtidig var det manet frem en frykt gjennom sekulære politikere og media for at al-Nahda ville gjøre Tunisia til religiøst diktatur
        -> også drevet frem av radikale islamistiske miljøer i landet- noe som fristet de revolusjonære ungdommene
        
        Toppet seg i 2013 da flere ab al-Nahdas støttespillere, som mente de var for trege til å skape utvikling, og heller opptatt av sine egne posisjoner, vendte seg mot de radikale miljøene og bevegelsen Ansar al-Sharia
        -> de ønsket islamisering av stat og rettsvesen, noe de sekulære var helt imot, samtidig ville ikke al-Nahda forby deres aktivitet siden de var lei av landets tidligere strenge kveldende grep over offentligheten
        
        Endret seg etter drapene på to venstre-side politikere- og Ansar al-Sharia ble forbudt og stemplet som terrororg
        -> Bevegelsen erklærte sin lojalitet mot al Qaida- terrororg preger fortsatt Tunisia og har sendt mange fremmedkrigere til andre land
        
        Store konflikter mellom sekulære og al-Nahda utover 2013
        -> de la skylda på al-Nahda for mordene
        
        -> for å unngå at al-Nahda sine medlemmer skulle sendes itl fengsler som ofte hadde skjedd i Egypt og lignende, så velgte ral-Nahda å trekke seg fra regjeringen til fordel for forhandlinger fasilitert av kvartetten:
        -> Kvartetten: bestod av fire organisasjoner fra det sivile samfunn, fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverforeningen UTICA, advokatforeningen og Det tunisiske menneskerettighetsforbund- og de ble tildelt Nobels Fredspris for sitt forsoningsarbeid
        
        -> Ble vedtatt en ny demokratisk grunnlov i 2014: en av de mest liberale og demokratiske i den arabiske verden
        -> al-Nahda strakk seg langt for å få konsensus om grunnloven (til noen medlemmers tenners gnissel)
        -> den inneholder verken sharia eller islam som statsreligion, fordi dette fikk de sekulære på bakbeina
        ->i tillegg ønsket islamistene et parlamentarisk system der regjeringen springer ut fra flertallet i nasjonalforsamlingen har den utøvende makten
        -> de godtok et semiparlamentarisk system som ga betydelig makt også til presidenten
        
        al-Nahda har etter hvert gått lenger og lenger fra religon og statsmakt samlet- og har i 2016 erklært at partiet ville forlate "poltisk" islam og definere seg som muslimske demokrater- skiller det politiske arbeidet fra religiøst vekkelsesarbeid og veldedig virksomhet
- - - - Kemals reformer og kemalismens arv
        Nasjonalisme og sekularisme
        
        Kemal appellerte til islam og kalte muslimene til forsvar for troens hjemland under uavhengighetskrigen 1919-1923
        -> gjennom den nye fredsavtalen i Lusanne i 1923 ble den tyrkiske staten med nåværende grenser, skapt, og de gjennomførte så utveksling med Hellas hvor grekere bosatt i Tyrkia skulle flyttes til Hellas, og Tyrkere bosatt i Hellas skule flytte til Tyrkia
        
        -> kriteriet for nasjonal identitet var religion, ikke språk
        
        -> ca 98% er muslimer
        
        -> Fra 1924 omsatte Kemal nye reformer for å endre religionens posisjon i staten
        -> i 1924 ble kalifatet avskaffet, og etter et opprør i 1925 så tvang Kemal igjennom en "lov om opprettholdelse av orden" (tyrkia ble en autoritær ettpartistat)
        -> Sufibrorskapene, tariqaene, ble forbudt og det kom en ny kleslov med forbud om bruk av turban og fess i 1925
        -> shariadomstolene ble avskaffet i 1926 og hele lovverket ble erstattet med nye lover etter europeiske forbilder
        -> i 1928 ble det latinske alfabetet innført til forskjell fra det arabiske, og det arabiske skriftspråket og språket forbudt, samt referansen til islam som statens religion ble fjernet fra grunnloven
        
        -> religiøse uttrykk slått hardt ned på i Tyrkia, på samme tid som Det muslimske brorskap ble dannet i Egypt
        
        -> religion i Tyrkia ble integrert i statsapparatet og forvist ned til en underavdeling i byråkratiet; ønsket å kontrollere det religiøse livet så strengt at det ikke kunne bli en plattform for opposisjon mot den styrende eliten og dens ideologi
        
        -> kan beskirve utviklingen i Tyrkia i 1920-årene som en enveis sekularisering
        ->staten frigjør seg fra religiøs kontroll, mens den samtidig styrker sitt grep om religionen
        
        -> Kemal død i 1938
        -> tilhengerne oppsummerte hans ideer i prinsipper kjent som kemalismen, også nedfelt i grunnloven:
        -> i forhold til religionen er to sentrale trekk:
        -nasjonalismen, tanken om at staten er fundert på en TYRKISK nasjon, til forskjell fra det det multinasjonale (multireligiøse) osmanske riket
        -samt sekularismen, som både militæret og rettsapparatet kom til å vokte over
        
        Namik Kemal (Ungosmanenes ideolog), og senere islamske reformister som al-Aftghani og Abduh (inspirerte brorskapet) mente at ikke islam stod i veien for modernisering
        -> de så reformert islam som inspirasjon i arbeidet for økonomisk og sosial utvikling
        -> Mustafa Kemal var veldig uenig og ville forhindre slike tanker i offentligheten
        -> oppstod likevel utfordrende partier utover 1900-tallet
        
        Said Nursi og Nurcu-bevegelsen
        
        Said Nursi var en kurdisk geistlig fra Anatolia med bakgrunn i sufismen
        -> ville se landet utvikle seg uten at folk skulle miste sin tro
        -> reformert islam: for han representerte islam en åpning for å dyrke rasjonell tenking og for en voksende moderne vitenskapelig teknologi
        -> grunnla NURCUENE
        
        -> kan se på Nurcubevegelsen som et uttrykk for at religionen vender tilbake nedenfra etter at dens institusjoner og org enten hadde blitt gjort til underbruk av staten, eller ganske enkelt var oppløst eller forbudt
        
        -> da det ble etablert et flerpartisystem i Tyrkia etter 2 VK så engasjerte mange av Nurcuene seg i opposisjonspartiet, Det demokratiske Parti (DP)
        -ville ha en klarere deling mellom religion og offentlig saker, slik at ikke regjeringen skulle kunne blande seg inn i religiøse saker #
        
        1 more item...
        
        Islam i partipolitikken
        
        Det demokratiske partiet (DP) vant valget i 1950
        -> fra før blitt gjort noen endinger:
        1947 religion innført som valgfag i skolen og 1949 åpnet teologiske uni i Ankara
        
        Når DP kom til makten kunne det fremføres bønnerop på arabisk
        
        -> bygging av moskeer
        
        -> hold fast på sekularismen som prinsipp
        
        -> ble styrtet i 1960, men ble brakt tilbake i 1965 gjennom Rettferdighetspartiet
        
        -> Endret seg til Den sanne veis parti etter militærstyret i 1980-1983
        
        Det nasjonale ordenspartiet, stiftet av ingeniøren Necmettin Erbakan i 1969 ble forbudt i 1971, da militæret tok makta på nytt.
        -> gjenoppstod raskt som Det nasjonale redningspartiet
        -> Forbudt igjen etter kuppet i 1980 av militærregjerningen under general Evren
        
        -> Erbakan opprettet så Velferdspartiet (RP) som ble stiftet i 1983 og fikk stor fremgang da de militæret igjen ga fra seg makta
        -> Erbakan ledet en regjeringskoalisjon fra juni 1996-juni 1997 frem til militæret igjen tvang de til å gå av
        -> et postmoderne kupp- mistet retten til politisk aktivitet på livstid- forbød også partiet
        
        ->den modernistiske fløyen ble ledet av Erdogan, gjennom Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP)
        -> AKP vant valget og kunne danne regjering og har beholdt regjeringsmakta siden
        
        2 more items...
        
        Naqshbandi-ordenen stod nær Nurcuene i sin forståelse av religionen og her hørte Erbakan til; mente at en from troende hadde plikt til å engasjere seg i samfunnet og politikken
        
        1 more item...
        
        Militærkuppet
        
        2 more items...
        
        AKP: den yngre garde bryter med Erbakan
        
        -> I Erbakans velferdsparti (RP) murret en misnøye med Erbakans egenrådige og lite demokratiske lederstil
        -> blant de yngre lederne som var formet gjennom studentbevegelsen på 1970-tallet ønsket flere en mer fleksibel politisk linje som kune tiltrekke velgere og forhindre at partiet ble forbudt
        
        -> Etter at flere av Erbakan sine partier blir forbudt og Dydspartiet skal holde sin første kongress i 200, får ingen reformkandidater ledende verv i partiet
        -> Dydspartiet blir også forbudt og da skilte de to fløyene lag
        -> reformistene opprettet AKP ledet av Erdogan
        
        1 more item...
        
        AKP i regjering
        
        Valgseier i 2007- handlekraftig flertallsregjering
        -> fikk landet på beina igjen etter en dyp økonomisk krise
        
        2 more items...
        
        Den arabiske våren
        
        For mange i den sunni-islamske bevegelsen var Tyrkia en ledestjerne for den arabiske våren
        -> det var ledet av AKP, et parti sprunget ut fra den islamistiske bevegelsen
        -> Erdogan kommet til makta ved frie valg, og drevet fem reformer for demokrati siden 2002 og hatt økonomisk vekst
        -> Tyrkia var for islamistene som Brorskapet et bilde på at de kunne stå for et moderne, utviklingsvennlig og demokratisk styre
        
        -> Når den arabiske våren begynte så var Tyrkia støttende til utviklingen i Tunisia og Egypt, men holdt tilbake ovenfor Libya og Syria- de ønsket holde seg på godfor med statsinteressene, og hadde en nullproblemer-politikk som Davutoglu (utenriksminister) som man fulgte
        -> gått fra spenninger til gode forhold til Syria og Libya hadde de blomstrende investeringer
        
        -> i løpet av sommeren 2011 hadde Tyrkia og AKP gått fra en holdning hvor anbefalte dialog og gradvise reformer og var mot internasjonal innblanding, til å oppfordre Gaddafi og Assad til å gå av, og i tillegg deltok Tyrkia med fly og skipt i de NATO-ledede operasjonene mot Gaddafi, og deltok med utstyr til opprørsgrupper i Syria
        
        Tyrkia gikk foran i den arabiske verden som et fyrtårn for demokrati, selv når kontrarevolusjonen i Egypt og borgerkrigen kjørte seg fast i Syria- og fremstod som en trygg eksilhavn for de forfulgte islamistene
        
        Samtidig utviklet det seg en stadig mer autoritær dreining i Tyrkia
        
        5 more items...
        
        Tyrkia var lenge en parlamentarisk republikk, hvor presidenten var folkevalgt statssjef, og statsministeren var regjeringssjef og oppnevnt av et folkevalgt parlament. I 2017 endret det regjerende partiet AKP dette gjennom en omstridt folkeavstemning preget av valgfusk, slik at statsministerposten forsvant og presidenten fikk mye makt på bekostning av statsministeren og parlamentet.
      - Kemal iverksatte omfattende tiltak for å skille religion fra staten
        -> Sekularismen ble satt som prinsipp
- - - - Tilhengere av sjia-islam som ligger nærere alawi-minoriteten
        -> derfor samarbeid med sjia-islamistene i Iran og Hizbullah i Libanon
        -> samt at Damaskus over lengre tid var tilfluktssted for eksilledelsen til Hamas, en palestinsk sunni-gruppe som er det samme som Brorskapet som Syria allerede undertrykker #
  - - - I Syria så forsøkte Assad å kvelde opprøret med skarp skyting mot demonstranetene, noe som førte til at opprørerne tok til våpen- mens noen fra det syriske militæret gikk over på opprørernes side
        -> når det gikk over til borgerkrig så fikk jihadistene en militær rolle
      - -> rekrutteringsgrunnlaget økte utover 2013 da de revolsjonære ungdommene i andre land ble motsløse og trakk seg tilbake, eller begynte å tro på det jihadistene alltid hadde sagt: at regimet måtte styrtes med våpenmakt
      - Flere faktorer brakte jihadistgrupper inn i en dominerende posisjon i Syria
        
        -> for det første klarte ikke opposisjonen mot Assad å skape en felles ledelse mot opprøret- og det oppstod spontane autonome grupper innad som popererte på egenhånd
        
        -> for det andre var regimets linje å definere all motstand som jihadisk terrorisme for å skremme det internasjonale samfunnet fra å støtte opposisjonen, og for å få religiøse og etniske minoriteter til å ta avstand fra opprøret- Syrias regime løslot flere hundre jihadister fra fengselen for å bygge opp under dette inntrykket- det bidro til rask styriking av jihadistiske nettverk
        
        -> for det tredje var andre land som var engasjert i konflikten med på å svekke de mer moderate væpnede gruppene- det var så mange rivaliserende interesser at det var knapphet om nødvendige ressurser til de kampdyktige og effektive gruppene, og lite samarbeid
        
        ->for det fjerde var jihadistene mest suksessrike militært sett, med krigserfaring fra Afghanistan, og de hadde mer offevilje og disiplin, og et nettverk som vokste ut av al qaida med både økonomi og rekrutter som stadig flommet til
        
        -> det var også flere retnigner blant jihadistene og de kjempet mot hverandre, både lokale jihadister og de som hadde som mål å skape en islamsk stat- på en side Den islamske Fronten (som tar tydelig avstand til ISIS/IS), og på en annen sideDen islamske staten (daesh/IS/ISIS)
    - - -> Holdt til i sunni-områdene i Irak før de etablerte celler i Syria under borgerkrigen
      - -> lederen Bakr al-Bagdadi erklærte at Den islamske staten også kjempet i Syria og tok navnet Den Islamske staten i Irak og Syria (ISIS)- Al Qaida markerte avstand til dem
      - -> fra før var al-Julani sendt til Syria dor å opprette en avdeling der- Nusra-fronten, som kunne kjempe mot Assad- de ville ikke innlemmes i IS og ba om støtte fra alQaida - Nusra og IS ble derfor to separate og konkurrerende militære enheter som kjempet mot hverandre i Syria
      - -> Nusra distanserte seg ettehvert fra al Qaida, fordi det var vanskelig å få til et samarbeid når de var assosiert med terrorister-> og opprettet Tahrir al Sham, (en org for frigjøring av Syria)- og ville ha islamsk styre, å styrte Assad og kaste ut utenlandske makter som Iran og Hezbolla
      - -> den ismaske staten fikk sitt gjenombrudd i 2014 da de tok over store deler av Syria og provinsbyen Raqqa og Mosul i Irak - fulgt av en voldsom militær mobilisering internasjonalt og i Irak- mistet kontrollen i 2017
- - - - -Mange i det iranske samfunnet ønsket sjahens avgang, spesielt etter en økonomisk tilbakegang i 1970-årene
        
        Når sjahen flyktet i 1979, kom Khomeini tilbake og tok ledelsen i landet i spissen for et revolusjonært råd
        -> den politiske alliansen bak revolusjonen var preget av ulike ideologier fra revolusjonære sosialister til svært konservative religiøse krefter
        -> det endte i blodige oppgjør der det endte med at Khomeini stengte alle andre ute fra deltagelse i det representative systemet som ble bygd opp
        
        -> Khomeini fremstår etterhvert som en opplyst progressiv geistlig, som Shariati hadde etterlyst, og har mye støtte fra befolkningen
        -> han har en opphøyd posisjon
        
        -> Den seirende religiøse fløyen var igjen preget av en allianse mellom ulike krefter, og strid har mellom disse fløyene har preget poltikken i ettertid
        
        Det blir utformet en hybrid grunnlov:
        -> Venstresiden og de liberale fryktet at Lederen fikk alt for stor makt, men de fikk ikke forhindret at den ble vedtatt
        
        1) den ville forene folkesuvereniteten med tanken om at makten i siste hånd skal ligge hos Gud
        -> her ble myndigheten til de folkevalgte organene, parlamentet og presidenten for det første begrenset av den overvåkende makta til Vokterrådet, som hadde vetorett
        
        2) De to organene kunne når som helst overstyres av det virkelige statsoverhodet, Revolusjonens leder
        -> denne posisjonene var en realisering av prinsippet om wilayat al-faqih og skulle fylles av den fremste rettslærde- det ga en formell lovfestet base for den spesielle opphøyde posisjonen Khomeini hadde hos store deler av befolkningen
        
        Rett før Khomeinis død i 1989 ble noen punkter revidert
        
        1) Endret vilkårene for at Lederen måtte være den fremste rettslærde, men det holdt at han kvalifiserte til å utføre selvstendig ijtihad (ayatolla)- dette for at man trengte flere å velge fra som etterfølgeren til Khomeini
        
        2) Presidentembetet ble styrket ved at man fjernet posisjonen som statsminister- presidenten ble nå leder for regjernigen
        
        3) Man tok inn meglingsrådet (Rådet) for å definere hva som var i systemets interesse, for å hindre at Vokterrådet kunne blokkere viktige lovgiving i parlamentet
        
        4) Lederen fikk styrket sin posisjon som øverste befalshaver for de væpnede styrkene og stod over presidenten i makt
        
        Styresett
        
        Folket velger et parlament med 290 medlemmer og en president
        -> parlamentet skal vedta lover og overvåke regjeringens arbeid, og godkjenne budsjetter
        
        Institusjonenes makt begrenses av Lederens overstyrende makt og av Vokterrådet
        -> Lederen og Vokterrådet overstyrer institusjonenes makt
        
        3 more items...
        
        Til Vokterrådet, med 12 medlemmer, utnevner Ledern 6.
        -> De 6 andre nomineres av lederen for rettsvesenet og godkjees av parlamentet
        
        2 more items...
        
        Iran
        
        -> har valg hvert fjerde år hvor de velger en president
        -> presidenten utpeker regjeringen, men må ha godkjenning i parlamentet: hver minister må godkjennes av parlamentet
        
        -> Ekspertforsamlingen, består bare av menn med religiøs utdanning, religiøse eksperter- peker ut den som er lederen, det egentlige statsoverhodet, som er den fremste rettslærde (Alyat al faqih)
        -> kan tilbakekalle Lederen- men ikke skjedd
        
        -> Lederen utpeker sikkerhetsrådet, radio og tv-ledere, militærvesen, rettsvesen, vokterrådet
        ->Vokterrådet kan sile kandidater til valg
        
        Et hybrid-system
        -> lukket sirkel mellom Vokterrådet, Ekspertforsamlingen og Lederen- så hvis de ikke ønsker endring eller reform så blir det heller ikke det
        
        Reformister mot faqih-styret:
        -> mot tanken om det rettslærde styret
        -> Inspirert av Shariati
        
        1 more item...
        
        Påbud om at kvinner måtte bære hijab etter demonstrasjoner og motdemonstrasjoner i 1979
        -> signal om innføring av et strengt kulturellt regime der mange kunstformer og sosiale fenomener ble forbudt fordi de stridet mot islamsk moral
        -> den sekulære venstresiden og de liberale ble mer og mer begrenset og utestengt fra maktposisjoner, og de liberale islamistene ble også skjøbvet til side
        
        Ambassadeokkupasjonen der studenter okkuperte den amerikanske ambassaden for å få utlevert sjahen fra usa
        -> ble støttet av Khomeini-
        -> Statsministeren Bazargan som var del av Frihetsbevegelsen, trakk seg, og gjorde at frihetsbevegelsen, liberale islamister, var ute av regjeringen
        -> Oppsod etter hvert et klima preget av frykt- mange blodige konflikter, som hindret politisk engasjement
        -> Irak-krigen
        
        var en del gnisninger innad i den islamske fløyen tilknytet retningen til den økonomiske politikken
        
        -> på ene siden stod de geistlige som hadde fremmet islam som rettesnor for et moderniserende samfunn
        
        -> på andre siden stod studentene i Khatt e emam, som hadde blitt oppildnet av Shariatis revolusjonære forståelse av islam- de ville ha omfordelingstiltak for fattige
        
        -> i tillegg var det en gruppe geistlige som hadde vært lite aktive i den revolusjonære bevegelsen som kjempet om posisjoner i det nye regimet. De var erkekonservative
        
        Khomeini kunne heve seg over disse gruppene og forsøkte å balansere de mot hverandre og holde de samlet- men kunne også avgjøre i enkeltsaker
        -> Etter Khomeinis død ble Khamenei, som var president, valgt til leder, noe som svekket Lederpososjonen- han var ikke en geistlig lærd som man i utgangspunktet ønsket- så han hadde stor bruk for allianser, noe han fant på den konservative fløyen
    - - hadde vært en gradvis libaralisering med Rafsani fra 1989-1997, og nå kom flere radikale reformkjmepere i posisjon
        -> dette var barn av revolusjonen og Sharati-studentene
        
        2 Khordad-bevegelsen
        -> reformbevegelsen ble kjent som 2 Khordad-bevegelsen og de kjempet for politisk liberalisering og styrking av borgernes rettigheter, friere presselov, flere rettigheter for kvinner, slutt på tortur og utvidelse av demokratiet- meritokrati i stedet for korrupsjon og nepotisme
        
        De hadde kommet til at et pluralistisk system der ulike syn kunne konkurrere og søke kompromisser var bra
        -> påvirket av Sorush og "den nye religiøse tenkingen":
        -> som utfordrer de geistliges eksklusive rett til å fortolke skriftene, og mer spesifikt deres rett til å styre de politisk einstitusjonene som e representant for guddommelig sannhet
        
        -> sentralt slagord var "sivilt samfunn": stod for ønske om å fremme folkelig deltagelse gjennom klubber, foreninger, org og utvikle offentlig rom der slike aktiviteter kunnne utfolde seg fritt- fri presse for å kunne ha en offentlighet dr man kunne diskutere og forhandle om spørsmål
        
        -> ville skille mellom de religiøse institusjonene og de politiske fordi de ikke likte det grepet de geistlige hadde om samfunnet
        -> ville ikke avskaffe wilayat al-faqih (lederen) helt men begrense den inngripen han hadde i daglig politikk så de folkevalgte organene fikk en sterkere stilling
        
        -> ville også dempe den revolusjonære aktiviteten og var mer positive til vennlige relasjoner med nabolandene og Vesten
        
        Fra 1997 til 2005 var det en periode med dobbelmakt i den islamske republikken, et skiftende styrkeforhold mellom de konservative geistlige og reformistene i regjeringen
        -> her brukte de geistlige Basjimilitsen til å forstyrre møter og demonstrasjoner blant de reformvennlige
        -> de geistlige blokkerte reform og liberalisering gjennom Vokterrådet, og stengte aviser og tv-stasjoner
        
        Våren 2005 vant den militante konservative kandidaten Mahmud Amadinezhad presidentvalget, mens den konservative Lederen Ali Khameinei kontrollerte maktinstrumentene- skulle nå, uhindret av reformistene, formulere positiv politikk for landets utvikling- oppstod spenninger innad
        
        -> etter presidentvalget i 2009 oppstod det misnøye i befolkningen- de mente at valgresultatene var fikset når den konservative representanten Ahmadinezhad vant- førte til revitalisering av opposisjonen mot det konservative partiet, opprør og demonstrasjoner- men maktapparatet hadde ikke tenkt å inngå kompromiss og gikk hardt til verks med arrestasjoner og tortur, og presset frem offentlige tilståelser hvor de måtte si at de hadde løyet for folket
        -> lederne for reformistene, Musavi og Karrubi, stilte seg sammen med folket og det vokste frem en bevegelse som ble kalt Den grønne bevegelsen
        
        Den arabiske våren 2011 er tveegget sverd:
        -> Irans ledelse hadde akkurat slått ned den grønne bølgen med reformer, som hadde blitt utløst av det mange mente var forfalskede valgresultat i 2009
        ->makthaverne var redde for at den arabiske våren skulle inspirere til nye utfordringer mot etablerte orden
        -> i tillegg var utviklingen i landet nokså fastlåst politisk og ideologisk- den øverste lederen Ali Khameini har kunne sørge for restriksjoner når folket har ønsket reformer- for hans rolle har ikke vært på valg
        
        -> undertrykkingen av den grønne bølgen sørget for mindre ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, samt at aviser og nettsteder ble stengt, og reformpolitiikere ble fengselt
        
        -> Vokterrådet sørget for at reformkandidater ble silet ut som har gjort reform enda mindre sannsynlgi
        
        -> Rouhani som president fra 2012, en moderat konservativ, der reformpoltikere har kommet ut av fengselet, mens noen fortsatt sitter i husarrest- fortsatt begrenset ytringsfrihet og ikke reelle muligheter til å påvirke i valg
        
        -> opposisjon som protesterer mot hele det iranske poltisike systemet siden 2017
        
        -> det var uoverensstemmelse vedrørende styreformen der de konservative geistlige mente at folkestyre var noe som utfordret regimets religiøse legitimitet, mens reformistene mente at folkestyret sikret et sant islamsk styre, og kritiserte tanken om at noen mennesker har rett til å styre på vegne av Gud gjennom rettleding av den fremste lærde, noe som krevde totel underkastelse
        
        De sentrale prinsippene reformistene samlet seg rundt var
        
        Ikke noe menneske kan hevde rett til å representere guddommelig sannhet
        
        Pluralisme må ligge til grunn i det politiske systemt
        
        Det kan ikke finnes noen privilegier for de geistlige innen politikken (og heller ikke i fortolkningen av sharia)
        
        Gud har delegert sin makt til folket i sin alminnelighet. Og ikke til utvalgte eksperter, så det må råde demokrati i den islamske republikk
  - - - Mohammed Reza hadde eneveldig styre frem til revolusjonen, der han fortsatte modernisering med jordreform, stemmerett for kvinner, helse og utdanning, rask økonomisk vekst og samfunnsmessige endringer
  - - - Shariati stilte en fortolkning som gjorde religionen til et aktivistisk prinsipp som hadde mål om å skape et samfunn uten undertrykkelse
        -> grep mange studenter sterkt
        -> var negativ til at man skulle følge geistliges fortolkninger nå når de fleste kunne lese skriftene selv, og at det heller var sånn fordi de var opptatt av å bevare sine egne privilegier
        
        -> inspirert av marxismen og mente at målet for folks frihetskamp og det ideelle islamske samfunn var et samfunn uten klasser med ulike rettigheter, alle skulle være like for det er Gud som har skapt dem
        
        -> mente også at for at den 12 imam skulle komme tilbake skulle man aktivt kjempe mot urett for et bedre samfunn, man kunne ikke bare vente på at han skulle vende tilbake og skape rettferdighet- man måtte vise seg verdige og på den måten fremskynde hans tilbakekomst
      - Ruholla Khomeini (1902-89) utdannet seg i Qom og spesialiserte seg i rettsvitenskap, var engasjert i mystisme, og mot sekularisering
        -> stilte seg i spissen mot sjahen i 1960-årene- ble utvist og oppholdt seg i Irak mens han distribuerte sine taler på kassetter til Iran
        -> under oppholdet i Irak så utviklet han radikale ideer om statsstyre
        
        Utviklet ny retning innen sjia-muslimsk tenking: Wilayat al-faqih;
        -> mente at regjeringen/statsstyret var helt sentralt i islam, og at man aktivt skulle søke etter å etablere det mest rettferdige styret
        -> her skulle de geistlige ta over statsstyret og den fremste av faqihene, den rettslærde geistlige, stå i spissen for statsstyret (altså en direkte utfordring av kongemakten)
        -> ble avgjørende for formingen av det nye styret etter revolusjonen
- - - - -> Tripoliregjeringen fikk støtte av islamistene, konservative salafigrupper støttet Tobruk og i tillegg etablerte IS flre brohodet i Libya
        -> Etter Gaddafi-regimets fall har Libya vært plaget av politisk uro.
        -> Den politiske situasjonen er turbulent fordi to myndigheter er uenige om hvem som skal styre landet. Konflikten er mellom rester av den gamle statsmakten og en regjering anerkjent av det internasjonale samfunnet. Disse partene kontrollerer ulike deler av landet.
        -> Det er en rekke opprørsgrupper og internasjonale aktører som støtter de to ulike konkurrerende myndigheter i landet. På grunn av uenigheten er det altså ingen enhetlig, tydelig politisk ledelse i landet.