Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Begreper - Coggle Diagram

- - - - 1) Foretrukne metoden å få til ENDRING, altså diskusjon av begrepene DAWA og JIHAD
        
        Jihad :
        
        -forbindes med vilje til å bringe store offer for den gode sak
        
        -> hjertets jihad er "den store jihad" og viktigere enn "den lille jihad" som om nødvendig kan utkjempes med våpen
        
        ->jihadi-salafier insisterer på at jihad er et kall for å gripe til våpen mot de urettferdige og vantro kreftene i verden
        
        Da`wa
        
        Da`wa beskriver aktiviteten islamistene er involvert i
        -> et liv i fromhet og etterlevelse av religionens lære-et kall om å søke å leve som eksempler etter profetens forbilde
        1) det første elementet handler om veldedighet
        2) det andre elementet er entreprenørskap
        3) det tredje elementet politisk engasjement
      - 2) Holdninger til modernitet og modernisering
        
        På den ene siden har vi ikwan- tendensen, etter det arabiske navnet på Det muslimske brorskap
        -> forbundet med den islamske reformstrømningen som vokste frem på slutten av 1800-tallet- al-Afghani og Abduh.
        -> Legger stor vekt på islamsk identitet i opposisjon mot vesten og fokuserer på utvikling og reform rettet mot å sette den muslimske verden i stand til å ta igjen vestens teknologiske og økonomiske forsprang- samt målrettet innsats mot sosial, økonomsik og politisk utvikling
        
        Ikwan-inspirerte bevegelser som det muslimske brorskap tolker islam i retning av at demokratiet er den beste styreformen
        -> makt hos folkevalgte organer
        -slår fast i programdokumenter og uttalelser at folket er kilden til politisk makt og at sialmsk styre skal være islamsk rdemokrati
        
        På den andre siden står salafi-tendensen, mer konservativ og knyttet til førmoderne reformtenking
        -> vil gjeninnføre den sanne rene islam
        -> Eks Wahhabi-retningen i saudi-arabia
        -> felles for salafiene er deres tradisjonelle ofte bokstavelige fortolkning av islamske normer og leveregler, og motvilje mot nytolkning - sosialt konservative og opptatt av å fordømme avvik fra det de ser som sann islamsk praksis fra Profetens tid
        
        Salafiene ser for seg et samfunn ledet av en emir (en som fører kommandoen) og at det er emirens plikt å å påse at sharias bestemmelse er gjeldende lov og norm i landet
        -> folk skal da være lydige mot denne herskeren- mens noen insisterer på at herskeren skal være kalif og at man må gjenopprette kalifatet
        -> lydighet til herskere som vokter håndhevelsen av sharia
  - - - Imamanatet
        -> tanken om imamatet har konstituert sjia-islam som egen trosretning
        
        -> tanken er at etter Profetens død så gikk hans lederskap i arv til en rekke utvalgte personer, der den første var fetter og svigersønn Ali ibn Abi Talib- man anerkjente derfro ikke kalifene før Ali, altså Abu Bakr, Umar og Utman, og heller ikke kaifdynastiene etter hans død.
        -> de mente noen andre burde hatt makta, nemlig Alis mannlige etterkommere, som gjennom Alis hustru Fatima også nedstammet fra Profeten
        
        -> Tolverne, som er mest vanlig, hadde en imamrekke som ble brutt, den tolvte imamen
        -> mener han skal komme tilbake som mahdi og grunnlegge et sant islamsk rike
        
        -> imamene er guddommelig inspirert og ufeilbarlige i sin tolkning av det guddommelige budskap
      - Martyriet
        
        Omhandler imamen Husayns martyrium, som yngste sønn av Ali forsøkte å kreve kaliftittelen etter Muawiyas død i 680
        -> han ble massakrert av en umayyade-styrket i slaget ved Karbala i Irak
        
        -> Sjiaenes merkedag Ashura er for å minnes han
      - De geistliges rolle i tolver-sjia
        
        -> de geistlige, ulama, måte betraktes som representanter for den skjulte imam
        -> samlet inn den religiøse skatten fra de troende og sto for rettshåndhevelse gjennom shariadomstolene
        -> skulle være en kontinuerlig fortolkningsprosess om det guddommelige budskap: måtte fortolkes av en lærd, der hvermannsen måtte velge seg en fortolker, en mujtahid å etterligne
    - - Sjia-islam har vært preget av geistlige aktivister og ideologer, tre årsaker:
        
        1) er et etablert prinsipp om at den enkelte troende må velge en "kilde til etterligning" bant de lærde og følge hans retningslinjer i alle spørsmål - samt betale den religiøse skatten
        -> skapte et lojalitetsbånd mellom den geistlige og brede folkegrupper
        
        2) sjia-ulama hadde en helt annen uavhengig stillling i forholdet til de verdslige, og at de kunne innhente skatt finansierte dette
        
        3) de sjia-geistlige hadde opprettholdt en større intellektuell vitalitet enn sunniene, fordi de geistlige hadde ulike fortolkninger som bidra til å stimulere uavhengig tenking
- - - - -> når sovjet trakk seg ut i 1988 så besluttet en gruppe av de internasjonale frivillige å etablere en org som skulle fortsette å arbeide til støtte for muslimske frigjøringskamper (Palestina, Kasjmir osv), etter hvert ledet av Sawahiri og bin Laden- al Qaida
        
        -> ville bekjempe "den fjerne fienden"
        -> deterritorialisert kamp, altså ikke knyttet til frigjøring av bestemte land, men tok form som terroraksjoner mot vestlige mål hvor som helst
        
        -> de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania 1998
        
        -> 11 September 2001 på World Trade Center
        
        -> utgangspunktet for den globale krigen mot terror, og som ledet til invasjonen i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003- på bakgrunn av at landene truet bverden med sin støtte til terror, og at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen
        
        -> flere lokale jihadigupper ville assosieres med al Qaida; al Qaida i det islamske Maghrib (Marokko og Algerie) og al Qaida på den arabiske halvøya (Saudi Arabia og Jemen)
        
        ->Al Qaida i Irak ble den Islamske Staten (IS)
- - - - Midten av 1900-tallet
        
        Påvirkes av:
        -> Moderniseringen av samfunnet 1800-1900-tallet
        -> Ny og inngripende stat
        
        Samfunnet er preget av Offiserrevolusjoner
        
        -> Bred folkelig støtte for reformene som gjennomføres, og mange ser positivt på at det blir bedre forhold for de fattige, men med stat basert på militær statsmakt blir det ikke demokratiske folkevalg
        -> styreformen preges heller av at en liten gruppe bestemmer på vegne av folket (kun ett parti)- gir ikke folket makta
        
        "23-Juli Revolusjonen"/Offiserrevolusjonen i 1952
        -> Offiseren Nasser tar makta med militærkupp
        -> Brorskapet tar dette som en seier da offiserene i utgangspunktet vil ha de samme samfunnsendringene som dem
        -> Blir ikke demokrati og stadig med autoritært styre- negativ til opposisjon og ender med et påstatt attentatforsøk mot Nasser i 1954
        -> Brorskapet forfulgt og fengslet, og flere flykter til Saudi Arabia
        
        Rundt 50-60-tallet: Brorskapet i Saudi Arabia påvirker studenter med sine tanker om demokrati, mens Saudi Arabias konservative holdninger smitter over på Brorskapet
        
        Kunne komme tilbake når Nasser døde rundt 70-tallet og Sadat ble president
        -> Brorskapet gjorde det klart at de ønsket en fredelig linje for gradvis reform, anført av Hudaybi og Umar al-Tilmisani fra 1973
        -> På samme tid har Sadat åpnet opp skolene for alle og det er blitt flere studentplasser- flere fra landsbyen med mer religiøse holdninger kommer til uni
        -> selvhjelpstiltak, løser de praktiske problemene til studentene- studentboliger, lærebøker, ekstraundervisning
        -> oppsving i studentbevegelser på 70-tallet- islamister- som kommer i kontakt med Brorskapet og organiserer seg
        -> 1975: al-Futu: studentlederen ved uni Kairo, tok iniativ til at de islamske foreningene i landet sulle delta med egne kandidater ved valgene til Den nasjonale studentunionen- de vant valgene over marxistene og nasjonalistene mange steder
        -> Brorskapsmedlemmer gjør det godt innenfor bedrifter og har god økonomi- driver med veldedighetsarbeid
        -> Under Tilmisani økte innflytelsen til den islamistiske fløyen av infitah-borgerskapet, de forretningsdrivende som utnyttet mulighetene under Sadat sin nye liberale politikk
        
        Viktige særtrekk ved generasjonen fra 1970-årene:
        
        3 more items...
        
        1970 og 1980-årene preget av motsetninger mellom de unge og de gamle medlemmene i brorskapet; de yngre er opptatt av en mer liberal politikk og starter konferanser med internasjonale temaer som terror, boforhoold, fattigfdom, arbeidsløshet og frihet- får ikke støtten de vil ha hos Brorskapets aldrende ledere
        -> President Sadat drept i 81, Mubarak tar over- fortetter demokratiserende reformer- men etterhvert negativ til opposisjonen
        -> Ledere som Iryan, al-Futu og Madi får ledende posisjoner i lege, advokat og ingeniør-foreningene i 1980-1990-årene
        -> Fra 1990-årene preges av hardere linje fra myndighetene, med trakassering, arrestasjoner og fengslinger
        -> 1995; en lang rekke muslimbrødre fra den yngre generasjonen arrestert for at myndighetene skulle kunne blokkere Brorskapets aktivitet foran parlamentsvalget (Iryan, al-Futuh og Munin)
        
        1 more item...
        
        Sayyid Qutb fengsles:
        -> dette nederlaget og undertrykkelsen er omtalt i ikwankretser som Al-Minha (Prøvelsen) og var bakgrunnen for Sayyid Qutbs utvikling av de radikale doktrinene som bidro tilutvikling av Jihadi-tendensen
        
        -> Før Offiserrevolusjonen: Involvert i flere politiske drap gjennom den hemmelige væpnede gruppen al-nizam al-khass, som hadde stor grad av autonomi, Eks Egypts statsminister Mahmud al-Nuqrashi 1948
        -> Brorskapet ble erklært oppløst av den egyptiske regjeringen**
        
        Muslimbrødrene opptatt av:
        
        -> Han var opptatt av ny teknologi, fremskritt innen produksjon og transport men litt kritisk til den økonomiske og sosiale utviklingen
        
        -> var først opptatt av moralsk opprustning, gjennom å styrke islamsk tro, moral og gjøre folk til fromme muslimer
        
        -> Ville ha Egypts uavhengighet fra Storbritannia
        
        Rikdommen måtte omfordeles
        -> jordreform og aktiv satsing på industrioppbygging
        
        Ville gjøre islam til styrende prinsipp i det egyptiske samfunnet
        -> Islam som en del av statsapparatets styring- kan si man får en ny politisering av islam
        -> skifte i lederskap fra ulama til lekmenn
        
        Demokrati: mer aktuelt fra studentgenerasjonen på 70-tallet
        
        Preges av arabisk sosialisme
        
        Jordreformene hadde dobbelt siktemål: ønsket å oppnå to ting:
        -> økt økonomisk rettferdighet og fjerne jordeierne som selvstendig sosial og politisk kraft
        -> Makteliten ville fjerne jordeierne som politisk kraft (fordi de var rike og i tillegg fikk kompensert for den jorda som ble tatt fra dem) og at de hadde inntekt uavhengig av staten (uavhengighet gjorde de sterke)
        
        Industrialisering
        
        Forsøkte å ta igjen vesten gjennom industrialisering
        -> ville ikke bare levere råvarer som skulle eksporteres til utlandet, for så å kjøpe varene tilbake, men ville produsere varene selv gjennom egen industri og selge varene utenlands for så å få bedre inntekter
        
        Forutsetningen for å få til dette: beskyttelse av egen industri mot utenlandsk konkurranse, for å kunne bygge opp industrien- forby import og sette tollsatser
        
        Men skapte problemer:
        -> Mangel på konkurranse ga høyere kostnader og lavere kvalitet
        -> Samt ressurser ble tatt fra landbruket for å drive industrialisering, som førte til at landsbygda kunne ikke etterspørre industrivarer -
        
        tidlige investeringer i maskinene og teknologi (importering fra utlandet for å kunne begynne egen industriproduksjon) krevde import finansiert ved utenlandske lån
        -> ingen strategi for eksport utlands som kunne skaffe hard valuta (dollar) til å betale tilbake lånene = førte til gjeldskrise
        
        Importsubstitusjonsindustrialisering (ISI)
        -> Dominerende i U-land fra 1930-tallet
        -> Målsetting: økonomisk diversifisering: ikke bare drive med jordbruk, men skritt for skritt produsere tekstiler, maskiner, stål- til man til slutt kan stå for hele verdikjeden selv- man blir mindre avhengighet av utlandet, og at man skritt for skritt kan produsere og ta seg av både produksjon og foredling av produkter selv
        
        Fra sosialisme til Infitah: Statsdominert kompiskapitalisme
        
        I perioden med Infitah (den økonomiske åpningen) skulle man gå fra sosialismen med dens problemer til en åpen markedsøkonomi
        -> problemet var at de åpnet for import, men det svekket hjemlig industri, men de hadde ingen plan/strategi for å bygge opp eksport
        
        Skulle være effektivt med markedsøkonomi men ikke det man gjorde
        Var Ikke et reelt fritt marked- men et marked og økonomi som i stor grad fortsatt er statsdominert
        
        Kontakter og bestikkelser må til; preget av kompiskapitalisme
        -> tidligere brukt om den moderniserende kongen i Iran på 1960-tallet fordi han satte i gang statsinitiert industrialisering, men ga fordeler til noen av sine kompiser/familie/allierte og ga de gunstige betingelser og ga de felt der de kunne utvikle fabrikker- lukket system av privat eie- en lukket klikk
        -> samme som skjedde i den arabiske verden under infitah-perioden- etter hvert som man innpå 2000-tallet får privatisering så skjer dette for noen få allierte som er knyttet oppi et nettverk til disse militære herskerne
        
        Militæret selv eier egne selskaper som driver i økonomien
        -> anbud på store anlegg/bygg kommer fra staten (Egypt)
        -> ikke så mange private aktører, og du må ha bekreftelser fra byråkratiet for å kunne bygge (omfattende regelverk) -men de som får jobben har "venner" som sørger for det
        -> ikke fri tilgang til å produserer for markedet
        
        Herskerne ønsker ikke markedsaktører som kan true deres posisjon
        -> ikke lenger sosialistisk ideologi som stritter mot markedsøkonomi, men som du kvittet seg med jordeierne som uavhengig gruppe så erde også redde for at entreprenører i et fritt marked kan skaffe seg rikdom og innflytelse, og utfordre staten eller finansiere opposisjonsbevegelser- viktig brems for markedsreformer
        
        Mange tyr til uformell sektor (ikke-registrert økonomisk virksomhet/ingen regulering)- får ikke bygd opp virksomheter over tid- fordi den er sårbare for inngrep fra myndighetene
        
        Utarming av offentlig sektor: sultefora på penger, får ikke folk til å jobbe der, ikke bemannet- underbetalt (marked for at lærere jobber om kvelden som privatlærere for de som har råd til det) -> privat utdanning og helsetjenester for de med penger