Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Dentale biomaterialer, Modul 2 Direkte teknikk, Modul 3 Indirekte teknikk,…
Dentale biomaterialer
.
Digital teknikk
Metoder
Tradisjonel(skanne gips)
Skanne munnen
Typer
Optisk/mekanisk, ekstra/intraoral, pulver/ikke pulver
Ekstraorale mer nøyaktige
standardavviket/verdinøyaktighet
Optisk
Mange bilder danner punkter
fra x dannes y og z posisjon
Skanne, designe. produsere
Lys brytning gir artefakter
(saliva)
Endodonti
Mål
Bevare pulpa eller
/og hindre infeksjon
Vital pulpaterapi
Typer: Direkte /indirekte pilpeoverkapping:
Forskjell: festing til dentin eller pulpa
Prinsipp: bioaktiv terapi, dannelse av
tertiærdentin(dentinbro) mellom dentin og pulpa=tilhealig
Høy pH + Ca2+ frigjørende materialer
Kjemiske
Ca2+ hydroksid/silikatbaserte
.
2 more items...
Lysherdende
Ikke nok data
Materialtyper: kjemiske/lysherdende
Rot med apikal oppklaring kan regenereres 6 mnd
etter riktig rotfylling
Redskaper
Filer
Alltid wrought alloy( ikke cast/støpte)
Stål/NiTi med forskjellige på stivhet, produksjon
og indikasjon på fraktur
Obs faktorer
Torsjonsbelastning: åpne opp kanaler
Utmattelsesfraktur: engangsbruk
C-faktoren i rotkanalen(krympning): ikke stort problem
Rensing av kanaler
Natriumhypokloritt(Bryter peptidbindinger)
EDTA(Fjerner smearlayer)
Fylling av kanal
Guttaperka(20% gutp, sinkoksid, radiopaker)
Inert, fyller mellomrommet, klistrer ikke til kanalen
Filere matcher størrelse på guttaperka
Sealere brukes for tettning
Sealeretype
Epoksyresin
(+) Mest brukt, lite løselig, lokalt cytotoksisk, radiopakt, liten film(flyter godt)
(-) Krymping, men ikke så ille som metakrylater
Perio og kirurgi
Kirurgi
.
Stor styrke, liten elastisitet(høy e-modukl), liten plastisk defo. tåle
Rustfritt stål passer til alle kriterier
Perio
Instrumenter
Hånd/ultrasonic
Rustrfitt stål, karbonstål, tungstein karbid,
plast, titan,karonfiberI(siste 3 for implamtater)
Vibrasjonsinstrumenter
Soniske/ultrasoniske
Kirurgisk stål
Implantmaterialer
Sylinderformet/bladformet
Titan+ biokeramer
Oksidlag,osteokonduktivt,osteooverflatebyggende
Lav tetthet, høyt smeltepunkt, høyt styrke/seighet
Overflatebehandlet for god integrasjon
Dental implants - are they better than natural teeth? ARTIKKEL!
Implantater
Regenerativ terapi
Kjeveoropedisk mikocrack/Beingraft/Stamceer(future therapy)
Allogent/xenogent/syntetisk/stillase(fremt. gullstand )
Kjevortopedi
Buer
Høy resiliens(lav e-modul) og formbar, stor range, styrke, korr.motstand
Nikkel-titan har enormt range
Superelastiske/Shape memory
Nikkelinnhold i staimless steel
Retainer
Akrylbasert, vakuumformet
Aktivatot material
Medical grade silicone
Bruk av karbidbor for skånsom bracketfjerning
Skruer
Newtons lov, ikke feilforskyve andre tenner
Kjevortopedi og krefter
Svake krefter over langt tid
Elastisk deformasjon av materialer
Høy resiliens!
Aldri lime inn en løs retainer
Usynlig tanneregulering
Dentale keramer
Del 1
Si(+ Ba) med
O2, Karbon, hydrogen+
Forskjell på keram og porselen?
Mer transparent og amorf
Typer
Tradisjonelle(ikke dentale)
Høypresterende
Bedre egenskaper
Biokeram
En type implantatmaterial
ortopedi, rekonstruksjoner, kroner
Typer
Reaktive
Resorberbare
Bentilvekst
Nesten inerte
Biokompatible, men både
bioinerte og bioakive(bioglass)
Kan ha polymerer som filler
Basert på
Silisiumoksidkeramer
Glasskeramer
Minst av glassfase
enn krystaller
Bruk i onlay,
helkeramikk
,
fasetter
Dentale porselener(sintrade)
Silika
Typer
Monolytisk zirkonia
Kjempesterk, god estetikk
Sammensetning
Polymorfe krystaller
ZTA
Aluminiumforsterket zirkonium
ZrO2 zirkoniumdioksid
Sprekkavlastning bedre
enn keramikk?
Oksidiske
mes krystallsruktu=
oksidkeramer
Egenskaper
Stor
Hadhet
E.modul
Bruddgrense
Deffektavhengig
Korrosjonsmotstand(oksider
allerede)
Kjemisk stabilitet
Temperaturtåling
Biokompabilitet
Lav
Vame/e-ledning
Duktilitet
Har short range(SiO2)
Kort bindingsvei mellom
atomene altså lange kjeder
Struktur aka hemoglobin
Bruk
Ikke så bra som innlegg
Et uorganisk amorf ikke metalisk material,
oksider med kovalente bindinger
Del 2 Glasskeramer
Del 3 Keramer egenskaper
Typer styrking
Dispersion strengthening
Partikler står i veien og stjeler emnergi
Crack bridging og Crack tip interaction
Microcrack toughening
Transformation toughening
Omforming fra tetragonal(T) til monoklin(M) fase
som gir volumøkning av krystaller, for
ZrO2
Dentale cement og cementering
.
Retensjonstyper
Mekanisk
Mikromekanisk
Makromekanisk
Typer cementer
Vannbasert cement
Indikasjoner
Alt unnt metallbaserte konstruksjoner
unnt etsbro,
Alternativ
Tettsintret aluminiumoksidkeram/
yttrium stabilisert zirkoniumoksid
Kontraindikasjoner
Munntørhet
Fosfatsement
Er en salt, bra og langvarig velkjent cement
Består av
Fosforsyre+vann+aluminium fosfatase+
Zinkoksid-magnesiumoksid
Stviningstid reguleres via
Innblandingsmåte og
mengde av pulver
Kald glassplate
Indikasjoner
Permanent cementering og
midlertidig fylling
Glassionomercement
Kalsium-fluor-aluminium silikat glass+
Vannløsning av akryl/itakon/malein trikarboksylsyra(/vinsyre)
Har litt kjemisk retensjon til Ca2+
Struktur kollapser ved dehydrering(coating)
Viktig med god rengjøring for
fuktighet
og fosforsyresjikt
Ingen sprit! tørker, stivner feil, kun peroksid
Tynt lag, ikke for mye
Krav
Tykkelse <25 mm&2.5-8 min&50Mpa
Adhesiv cementering
Krav
Forbehandling
og riktig konstruksjon
Litt kjemisk adhesjon(fosfatgruppe+ kalsium)
2 steg
(bedre herding,
marginal tilpasning,
slitasjeegenskap)
Glassionomer reaksjon
Nøytralisasjonsreaksjon(Ca2+)
Ulemper
Mindre konversjonsgrad enn vanlig kompositt
Verre marginal passform
Dyrere enn fosfatcement
Ekspansjon
Må være lett fuktig, ikke må ha koffedam
Komposittsement
Indikasjoner
Onlay
Adhesiv cementering
Fasetter(lav viskøs)
Krav
Bestemt vannabsorbsjon(40 ug/mm)
Lengre lysherding 5x40
Samme som kompositt med litt
forandret monomer(mer pulver kan innblandes)
En hybrid kompositt med opptil 70% filler
Konversjonsgrad er 70-75%
Inndeling etter herding og viskøsitet
Dual/kjemisk/kun lys
Høy/medium/lav viskøs(fasetter)
Viskositet bestemmes av innblanding
og fillerinnhold
Fillerinnhold betydning
45-50% vanligst
Vannabsorbsjon
Krympning og TEC(litt pga tykkelse)
Kompresjonsstyrke og E-modul(mye)
Cementtykkelse
Slitasje
Bruk: protetikk: kroner, broer(midl/temp)
Bruk for fortetning og retensjon
Valg av cement
Faktorer
Materiale(keram/metall/osv
Cementens/konstruksjonens
mekaniske egenskaper
Geometri, herdningstid,
ytre struktur, arbeidstid
Tykkelse
Tykke konstruksjoner inkl keram/innlay/onlay
skal ha kjemiskhybrid
Skalfasetter må ha flyttende og lysherdende
mikrofilt cement(eller hybrid)
Etsbroer skal ha kjemisk hybrid cement
aluminium, sirkoniumbasert keram/ metallkonstruksjoner
må ha kjemisk med fosfatgrupper(Panavia)
Krav
Forbehandling
Glasskeramer
Rengjøring og
silanisering!
Fri for vann(kofferdam)
Silan hos tannlege, etsing hos tannteknikeren
Etsing: med fluorsyre(5-10%)
Farlig!
Tettsintrende ALO eller
zirkonium dioksid
Tribokjemisk silikatisering(Zirkonia)=varme og kjemisk binding
Primer
unnt Panavia
Silanbehandling om metalprimer
Protetisk konstruksjon
Kompositt:(+ gammel kompositt)
Blåsing, ets, silan. MÅ. HA. BONDING.
PH og flere kan påvirke stivning
Ren arbeidsfelt og IFU!
Metall: silikatisering(SIo2), fosfatcement,
blåsing
Helst selektivt ets, viktig å spyle den vekk
Ikke lysherde
primeren/bondingen!
fordi bonding og kompositt må dele på aktivatoren
Må ha kofferdam, ingen OVERSKUDD må bli igjen(måbruke
Oksegard med quickstick) og med tanntråd aproksimalt
Generelt til eksamen
Polmerisasjonsreaksjon
mod. 4 for. 38(15:14)
Initiering
Aktivering
Avslutning/Termin
Polymerisasjon
Modul 2 Direkte teknikk
B2. Bondind
Bruksområder
Breakets kjevortopedi
Under fylling
Retensjonstyper
Makroskopisk
Mikromekanisk
Molekulært
Bondingstyrke avh av
Høy overflateruhet på dherend
Syrebehandling og sandblåsing
Lav viskøsitet på adhesic
God fukting av overflaten
Letter overflatespennignen
Overflatespenningen også bestemmes av:
Sammensetning til bidndemiddel
Jo mindre interm. krefter, jo lavere ovf spenning
Overflateenergien
Styres av
Sterke bindinger(høy)
Kontaminering(lav)
Bonding og tannvev
Smear layer(sjikt fra bor) må fjernes
Hybridlag
Adhesiv+kollagen
Komponenter i bonding
Syre
Øker bindingstyrke(rengjør/øker ruhet)
Fasiliterer kjemisk bind. til kalsium
Veldig variert ph
Primer
Amfifile metakrylater+ løsemidler
Fukter og bindeledd tann_resiner(hydrofobe)
Adhesivet
Bindeledd mellom adhesiv og kompositt, mulig med filler
2 steps inneholder adhesiv+primer, men pga syreinhold er den ikke så bra. vann/metakrylat blanding senker holdbarhet(selvetsende)
Total/Etch&rinse adhesiv 3 steps
Ikke inneholder løsemiddel idht
Total/Ech&rinse 2 steps
Inneholder løsemiddel, ikke optimal
Eksponerer org. kolagenaser(MMP) som svekker bindinger over tid(men noen er problemløsningsorientert)
Self-etch(two step)=SIMU
Inneholder vann+metakrylater(kort holdbar)
Trenger ikke vanning
Self-etch(1 step)
Inneholder ikke løsemiddel
Selv-etsende fjerner ikke smear layer og har mindre adhesjon, men også sensitivitetsproblemer
Bindingstyrke
Større mot EDG enn mot pulpa
Hensyn å ta
Feilhåndtering
.
Konversjonsgraden
Ikke lysherde for lenge
Jo, øker, men svir av pulpa
Debonding
Bindingstyrke skal være STØRRE enn polymeriseringsstresset(Deb>bond)
Ulik TEC
Degradering av bonding
Hydrolyse+proteolyse, ødelegger org/uorg grense(pimer)
Kan løses ved å brukeadhesiv/syre med ph>1.5(milde syrer) eller bruk av selv-etsende systemer med tilsv ph
1 more item...
Andre løsninger:
2 more items...
Polymeriseringskontreaksjon
Viktig å blåse på
.
Vannkontaminering er hindring for 2 hydrofobe lag og bør aldri aksepteres
Dårlig teknikk
Urent overflate
Ulike overfater
C-faktor og kavitetstyper
Forhold mellom bonded/unbonded
Verre jo jøyere den er
Hjelper med siktlegging
Referanselister sammenlignet ulike bondinger
http://joxi.ru/MAjEaxaS1Ewe52
http://joxi.ru/KAggLOLiNjYpnA
Clearfil SE bond best i test med lavest AFR
Lav ph syrebåndinger er like god som gullstandard
Binding til annet enn emalje
Metall
Spes bånding + sndblåsing
Keramer
Flussyre(HF)
Ekstremt forsiktig håndtering
Eks lime fast en brecket itl keramisk krone
Reparere komposittfylling
Scotchbond universal
Inneholder silan + adhesiv(silan er krav)
Feilmineraliserig(MIH)
Hjelper med retensjon med natriumhypokloritt
Kariøst dentin
Har mer MMP
Krymper mer(vannavhengig)
Lavere stivhet
Dårlig hybridlaget
Sklerotisk dentin(NCCL)
Vanskelig å få retensjon
Syreresistent, mikrobeinhold, annen morfologi
Krever alltid emaljeetsing
Kanskje heller bruke andre materaler med tanke på retensjon, farge og ruhet
Kap 12
kap 13
Holdbarhet av kompositter
Mest hyppige svikt
Sekundær karies
Fraktur
Marginale underskudd
Sliting
Glassionomer varer ikke lenge og burde unngås
Pasientrisiko som truer restaureringer
Kariesrisiko
Bruksisme
Sliting
Fraktur
Klinisk problem
Størrelse
Lokalisering
Faktorer som påvirker restaureringer
Pasient, dentist, materials
Bruk av kofferdam forlenger holdbarheten
B3. Kompositter
B4. Kompositter i klinikk
Hvordan er kompositt ifht amalgam?
Kan brukes der det allerede indikert en krone
Mulighet for reparering
Trenger mindre kavitetspreparering(bonding)
Generelt
Kompositt har 2 faser
Matrisefase+fillerfase
Klassifisering
Viskøsitet
Resintype
Metakrylater
Syremodifiserte metakrylater
Ormocerer(SiO)
Silorane(ring)
Filler
Størrelse({1-10um})
Type
Egenskaper påvirkes av
Innhold matrisefasen
Innhold
Difunksjonelle metakrylater
Sammenbinding av materialet
Hjelpestoffer
Farge
Initiator
UV stabilisator
Inhibitor(holdbarhet)
Eks Bis-GMA,
UDMA
TEGDMA
Påvirkes av
Konversjonsgraden
Bis-GMA<TEGDMA
lysherding
Fortynningsgrad
Vannopptaksgrad
Krympningsgrad
Innhold fillerfasen
Funksjon
▲
Styrke
Stivhet
Hardhet
Slitasjeresist
Radiopasitet
Ruhet
Viskositet
▼
Polykrymping
TEC
Lysgjennomslipp
Vannopptak
Blandingsforholdet
Bindinger mellom fasene
B5. Lysherding
Bedre enn kjemisk herding?
Innblanding gir
Oksygeninhibisjon og porer
Bobler
Ukontrollert arbeidstid
Ujevn, dårlig polymerisering
Lang polymeriseringstid
Men kvaliteten på lysherding er innsyn og prosedyreavhengig
begreper
Strålingseksitans
Irradiance(mW/cm2)
Gjennomsnittsverdi, flateknyttet
Typisk 800 mW/cm2
Bølgelengde betydning
Fotoinitiatorer aktiveres ved ulike bølgelengder
LED lamper fordeler
Mye lys per energienhet(gjerne bateridrevet)
Ingen filter og filament(levetid)
Ulempe: ulik bølgelengde på ulikt sted(ikke homogent strålingsfelt)
Produsentkvalitet varierer
Utfordringer med lysherding
Sysherdende faktorer
Lysfelt, energi. herdeprogram, bølgelengde
Operatorfaktorer
Angulering
Posisjjon
Dybde
Avstand
Andre
Aspekter ved lysherding
Mørkere farger må lysherdes lengre
Trening på trening er avgjørende
Hvordan velge lysherdingslampe
Høy nok eksitans
Ergonomisk
Jevn strålefelt(energi/lysspetrum)
Lite avstandstap
Diameter/aktiv overflateforholdet
Farer ved lysherding
Pasienter
Varmerelaterte
Kontraindusert ved enkelte behandlinger
Psoriase
8-methoxypsoralen
Dimethylchlorotetracycline(AB)
Også for tannlegen selv
Kan bruke luftblåsing hvis over vanlig herdetid
Operatør
Akutte lysskader
Blått lys når frem til gul flekk og skader
Grenseverdier direkte vs reflektert lys
1.9 min vs 23.7 min(92% tapes ved refleksjon) men kan være ned på 5.1 og oppe i 89.9 min
Innebygde skjermer hjelper ikke mot reflektert lys
Akutte skader <1 sek
Dårlig herding risiko nfor fylling
Mange og sammensatte ringvirkninger
Karies, svekkhet, mikrolekasjer og misfarging
**B6. Forsegling
Typer
Fissurforseglinger
Resininfiltrasjon(appx/bkkl)
White spot lesions
Materialtyper
Resinforsegler
Glassionomer
Mye F, varer kort, egnes til erupsjonstenner
Krav
God binding, flyte godt
Må komme etter tannbleking
Egenskaper
Lite filler
Midlertidige fyllinger
Funksjon
Forhindre infeksjon
Forbedre estetikk
Fortsette med permanent beh
Tidsmessig
Besøksmessig
Prognosemessig
Materialer
Håndteringsaspekter
Cavit
Sinkoksid + kalsiumsulfat
Kan kjøpes på apoteket
Herdeprosess aktiveres av vann
Ekspanderer(tettere)
Vaskes fort ut
Flere typer for flere formål
Krav
Okklusjonskontroll og matavhold for 2 timer
IRM
Varer opptil 1 år pga oppbruk av syre-base
Væske+pulverkomponent
Pulver
: Sinkoksid\poly,etylmetakrylat+zinkacetat+pigmenter
Væske:
Eugenol+eddiksyre
Vannuavhengig aktivering(syre-base)
Norgebruk
Krav
Matrisebruk, bomulpelettbruk, la matrisen stå 5 min
ikke bruk diamant, men stor rosenbor tidligst 5 min
Vask av instrumenter(fjernevanskelig)
Glassionomer(GIC)
Funksjoner
Sementering
For isolering
Fissurforsegling
Feste breckets
Fyllingsterapi
KjemiskH
LysH(resinmodifisert)
Bruk
Langtmidlertidig til permanent hos barn(fordel foran kompositt)
Kjemisk:
Innhold i kapsler
Silikater(F,Ca,Si,Al) =syrefølsom
Væske(lamge karb. syrer+tartarsyre)=syrebasereaksjon
Fordeler og ulemper
+
Allergivennlig
Mindre krymping
Avgir mer fluor
-
Vaskes lett ut(spess klasse 2)
Innhold i konditioner
20% polyakrylsyre+3%AlCl hexahydrat
Funksjon
Fjerner smear layer
Reduserer sensitivitet
Tetter dentintibulli
Stivnings
mekanisme
Kjemisk binding
Frigjort kalsium(sb reaksjon) + Al + F bindes til karboksylkjeder
og gjør dem negativt laddet som bidrar til tannretensjon
Sliper ut fluorid
Må ha akkurat med vann(bruk av bomul/fuji coat)
Lysherdende
Innhold i kapsler
Glasspulver
Silikater
Fotoinitiatorer
Væske
Karbsyrer
(lange+ de med metakrylatgruppe
HEMA
Amfifil(både holder og trekke på vann)
Må blandes riktig
Fordeler og ulemper
+
Mindre uttørking
Estetisk
Avgir fluor
-
Krymper mer
Inneholder mer metakrylater
Avh av lys for herding
Dårligere mek egenskaper enn kompositt(bedre enn kjemisk)
Kompomerer
modifiserte resinkompositter
Aspekter
Egenskaper er mer kompositaktig
Egen bonding
Tar opp vann(2-3% sin vekt)
Lukket oppbevaring
Kjemisk tannbinding
Bruk i mindre kaviteter
Typer
Lysherdende
(Kjemisk)
Kap 14
Bukfill
Stor heterogenitet på markedet
Røntgentetthet
Krymping(C-faktor)
Estetikk
Typer
Universal
(Oblique layering)
Flytende(sammen med umiv. kompositt)
Mindre filler
Dual: Sonisk/Standard teknikk
Stor dybde
Uendelig dybde
Egenskaper
Hindre krympingsstress
Muligjøre herding
Endre håndterings
egenskaper
Mindre filler i flytendeeller fillermodifisert
Ekstra initiatorer
Modifisert monomer(flytende)
Flytende vs universal kompositt
Har dårligere hardhet(må ha univ oppå)
Mer transparent
Selvadapterende
Krymper mindre
Raskere
Ca like god
Høy-viskøs vs universal
Ca like hard
Kan legges helt opp
Mer transparent
Ca lik håndtering
Sikkert litt raskere
Lite holdbarhetsstudioer
Metaller
Modul 3 Indirekte teknikk
Svensk 23
Metallegeringer
Elastisk og plastisk deformasjon
Ultimate tensile strength
hvor mye man kan tøye noe plastisk
før brudd
Elastisitetsgrense=proporsjonalitetsgrense
Grense der elastisk deformasjon begynner å være plastisk
Elastisk deformasjon
Jo sterkere metallbindinger,
jo høyere e-modul som motstår
elastisk deformasjon
Plastisk deformasjon
Dislokasjoner
når metallioner forflytter seg et hakk i planet
Alltid noe mindre enn grafen pga gitterfeil og dislokasjoner
Yeald strength
er hvor vanskelig(styrkekrevende) det er å
tøye noe plastisk(ligger i plastisk kurvedel) før det blir irreversibelt
IKKE det samme som proporsjonalitetsgrense. Det kan fortsatt være plastisk deformasjon som ikke overstiger yeald strength og da er den reversibelt
Duktilitet
Et evne til å være plastisk deformert ved romtemperatur uten å frakturere.. INGENTING Å GJØRE MED E-MODUL
Begreper
Diffusjon av atomer
Kaldarbeid
Skaper avlange korn , skaper flere dislokasjoner
(gitterfeil og løser dem. Strekkgrensa øker, mens duktilitet misnker
Fikses med avspenningsglødning(varmebehandling under
kristalisasjonsgrensen(diffusjon fra grensen tilbake til krystallene), får tilbake litt av elastisiteten
For mye varme
leder til rekristalisasjon og korntilvekst
(endret egenskaper)
Segregreing
Høyest smeltepunktmetall i kjerne
og lavest nær korngrense. Minimiseres ved langsom oppvarming
Viss risiko for korntilvekst.
Homogenisering
Diffusjon av atomene som skjer i 2 timer mens metallet er
oppvarmet til subsmeltepunkt temperatur(fra korngrensen til kjerne)
Høy risiko for kontilvekst ved kaldarbeid på forhånd,
men fortere homogenisering. Hjelper mot mikrogalvanisk korrosjon(spesielt på korngrenser) eks blanding av amalgam
Prinsippet
: øke mellom vakante plasser eller interstitielt
Diffusjonshastigheten er viktig og øker eksponentielt med temperaturen. Fastfasereaksjoner forutsetter forsiktig temperaturendring eks for kjapt avkjøling fryser atomer på plass
og kan skape bruddforhold
Løsninsherding
Hindre dislokasjoner og øke yeald strength
Utskillingsherding
Ligner homogenisering, men atomene diffunderer til bestemte steder(Precipitation hardening) som
øker både strekkgrensen og e-modul
Korrosjon
Elektorkjemisk korrosjon: elektrontransport( mest vanlig)
Spaltekorrosjon: konsentrasjonskorosjon fordi potenisalet blir lavere i spalten enn omkring
Kjemisk korrosjon: ingen transport av elektroner
(Oksidasjon)
Gropkorrosjon: ligner spalte, men under passivfilmen: kraftig korrosjon hvis filmen brytes, eks CoCr kobbolt krom eller titan
Kraftigere enn vanlig pga kombo av galvanisk korrosjon, ugynstig arealforhold og syrekonsentrasjon
Klor (CL-) ion kan bryte ned passiviseringsfilmen og skape korrosjon
Mikrogalvanisk korrosjon kan misnkes ved homogenisering
Spenningskorrosjon er punktkorrosjon og minskes med avspenningsglødning
Avtrykk
Definitivt avtrykk
Desinfeksjon
Peroksider/oksider og klor
er korrrosive
0.5 % klorhexidin i 5 min i plastpose, skylle, OG: legge i pose(alg), Tørke/kjølig(polyeter(slå opp så raskt som mulig)+(a-silikon)
Glelder
IKKE elastomerer(gips)
Ingen pose!
Før og etter tanteknikk
Peroksider, Persyrer,
Klorheksidin(inaktiveres av såpe),
Nahypokloritt, alko/alde/ammonia
Ikke gips, bruk peroksid
Hydrofilitet + god stivning + god rivstyrke/elastisitet, bra blanding
Light-body (mer flytende)
men sent elastisitet
Ikke alginat
Er et hydrokoloid
Kryssbindinger= irreversibel
Hydrofilt, lav viskøst, mykostatisk
manipulerbar stivningstid
2 fasematerial
Kjemisk stivning
Må vente 30 min pga
dårlig dimensjonstabilitet
Må ligge i 100 % fuktighet(pose),
ikke for vått
Uttørkingsfølsom
Dårlig rivstyrke,
viskoelastisk defo(for stor)
Ikke til definitivt avtrykk
Krone-bro må brukes elastomerer
Termisk kontraksjon + skje adhisjon
Stivningstid vs
arbeidstid
Ikke for langsomt( ikke alltid så mye
tid som du tror)
.
Elastomerer
Gips
Fins i 2 form med et god 3D
krystallform
b-hemyhydrat =
AVTRYKSGIPS
(uregelmessige porøse prismer)
=
dental plaster
, mest for studiemodeller
Eksoterm reaksjon
Stivningstid kan styres
a-hemyhydrat( i prismer)=
dental stone
mer hard, mest for konstruksjoner
Kalsiumsulfat CaSO4*H20
Polyeter
Addisjon
(Aminprepolymer+SiO2+ftlalat)+
(Forestret svovelsyre SiO2)
Ikke la ligge lenge?
(-) ikke dimensjonsstabilt(ingen pose!),
våttbarhet, kan bli større etter avtaking.
Diminsjonsstabilt gitt tørt/kjølig oppbevaring
God rivstyrke og elastisitet,
ettergivning og stivningstid,
anvendbarhet
Samme som silikoner + implantat
Polyeter er
elastomeren
med
høyest e-modul: fjerningsvanskelig,
MEN har en eter-ryggrad som gjør den mer hydrofil
Syntetiske(amorfe), kryssbundetetter herding, pseudoplastiske før de
stivner(Shear tinning),
resiliente, men viskoelastiske, 2 komponenter, ulike viskøsiteter, høy nøyaktighet. Glasstemperaturen liggerunder romtemperatur: Molekyler kan re-orientere seg uten brudd av kovalente bindinger
Muliggjør at man kan ta ut avtrykket etter avtrykk og fragipsmodell
Mulligjør monofase-teknikk: Materialet kan flyte ut når det
behøves, men holder seg på plass i skjeen når trykket
opphører
Silikoner
A-silikoner
A=addisjon
Base + katalysator
Polydimetylsiloksan(SiO)_x der x=hydrogen, vinylgrupper(+platina,fillere)
Hydrogengass som restprodukt(bobler)
God rivstyrke(passer til undersnitt),
elastisitet, stivningstid, anvendbarhet,
ettergivning +
dimensjonsstabilt
(-) Samme + begrenset våtbarhet
K-silikoner
(-)Lite hydrofobt, vanskelig å ta av,
ikke dimensjonsstabilt
(pga restprodukt)
Definitivt avtrykk krone-bro,
partiell/helprotetikk(samme som A)
men
(+)God rivstyrke(passer til undersnitt),
elastisitet, stivningstid, anvendbarhet,
ettergivning
Amalgam
Indikasjoner klass I,II, V(bak)
Hovedbestandeler: sølv, tinn, copper
Mer enn 40%sølv
Hvorfor?
Pusse, bedømme, ta bort
Kopperholdig > 6% mot Gamma-2 fase
For å få bort Gamma-2 fasen kan man bruke kopperholdig legering(admixed)eller bruke single composition(60% Ag, 27%Sn, 13% Cu) - da får man en epsilon fase
Teknikk: må lages med undersnitt( mikromekanisk retensjon)
Risiko for fraktur og kuspefraktur. Viktig med god
kondensering
(redusere kvikksølv, få bort porer, bedre adapptasjon) og glitning (skrape bort ujevnheter)
Stivning fortsetter ca 24 min. Arbeidstid 7-8 min. Matforbud 1 time
Pusse fylling: finirbor/polletrissor
Metallkeramikk
Metallvalg:
Klassifiseringer: edelhet, ISO,
Bør ha lik TEC(gjerne stærre)+6 til
(bedre med kompresjon enn draspenning)
OG brennpunktet på keram må være lavere enn metalsmeltepunktet(unngå Sag)
Uedle legeringer
Titan og CoCR(+++)
CoCr har høyere e-modul/enklere bearbeide
__unngår nedbøying og keramfraktur
Klassifisering og bruk
Forskjell glasskeramer(nei) vs
sintret keramer(ja): om man tilsetter pulver
eller om det dannes i et glassfase OG om styrke
glasskeram er sterkere
Støping, pressing, maskinering, sintring
Støping
: Avtryk> modell>
voksmodell >voksbrenning
Oksidkeram:
Keramisk stål
ZrO har tetragonal form (vs monoklin form)
Sintring(fra pulver):
Typer keramer
: Glasskeramer, oksidkeramer, felt-spaltekeramer
Sintring
Oppvarming av materialet som gir
tettere og mer krympet struktur
Struktur: krystallfase og amorffase,
forholdet bestemmer egenskaper
eks glassglass er bare amorffase(ingen krystall)
eks. oksidkeramer har bare krystallfase( hvite)
Transparent=amorf, svak
Opak = krystall, sterk
Materialevalg faktorer
Estetikk, retensjon, klinikk
Keramer har slitasjeproblemet:
Krystallruhet er avgjørende, ikke hardhet
Cementer
Typer: vannbasert/
polymerbasert
Vannbasert: syre-basestivning
Stivningstiden reguleres:
T, pulvermengde, blanding
Glassionomer
Ikke så teknikkfølsom
Fluoridioner leker
Mindre viskæs
Resin-modifiserte
Mye HEMA gir stor ekspanskon
Ikke bruk i helkeramkroner
Fosfatcement
Fosfatcement: eksoterm reaksjon
Velg ikke nær pulpa
Polymerbaserte
Adhesiv(mikromekanisk/kjemisk)
retensjon
Selvadhererende cement(fosfatgrupper, kjemisk)
Bare dualherdende, ellers det samme
som vanlig kompositt
Egenskaper:
(+)Mindre løselige, mer estetiske,
stærre spalte(men løser ikke så lett)
(-) Mer teknikkfølsomme
Bruk ved lite tannsubstans,
behov for understøtte(helkeram)
Tykkelse
Filmtykkelse(ISO) og cementtykkelse(faktisk)
et sammenheng
, blandeforhold bestemmer
Cementtykkelse faktorer
Viskæsitet(filmtykkelse)
Konstruksjonsutforming
For parallelle vegger gi >cementtykkelse
Vannbaserte cementer flyter bedre
enn polymerbaserte
Materialevalg faktorer
Cementstyrke
Cementetensjon
Overflatekontakt
Forsterkning av cement: bombardere med
SiO coated aluminium som kan silaniseres og feste til metakrylatbaserte cementer
Dårlig påsetting konsekvenser
For høy konstruksjon, dårlig marginal passform,
cementutvasking, større cementspalte=porer
Midlertidige cementer
(midlertidige kroner)
Egenskaper:
Enkle, ikke permanentforstyrrende
Esk ikke bruk augenol når permanent er kompositt eller adhesiv cementering
pga frie radikaler
Stivning samme som IRM(gelatdannelse)
Sammensetning:
Zink oksid eller eugenolbasert(ojle)
Modul 3 Indirekte teknikk
Cementer
Midlertidige cementer
(midlertidige kroner)
Stivning samme som IRM(gelatdannelse)
Sammensetning:
Zink oksid eller eugenolbasert(ojle)
Egenskaper:
Enkle, ikke permanentforstyrrende
Esk ikke bruk augenol når permanent er kompositt eller adhesiv cementering
pga frie radikaler
Forsterkning av cement: bombardere med
SiO coated aluminium som kan silaniseres og feste til metakrylatbaserte cementer
Typer: vannbasert/
polymerbasert
Polymerbaserte
Selvadhererende cement(fosfatgrupper, kjemisk)
Bruk ved lite tannsubstans,
behov for understøtte(helkeram)
Adhesiv(mikromekanisk/kjemisk)
retensjon
Bare dualherdende, ellers det samme
som vanlig kompositt
Egenskaper:
(+)Mindre løselige, mer estetiske,
stærre spalte(men løser ikke så lett)
(-) Mer teknikkfølsomme
Vannbasert: syre-basestivning
Stivningstiden reguleres:
T, pulvermengde, blanding
Resin-modifiserte
Mye HEMA gir stor ekspanskon
Ikke bruk i helkeramkroner
Glassionomer
Ikke så teknikkfølsom
Fluoridioner leker
Mindre viskæs
Fosfatcement
Fosfatcement: eksoterm reaksjon
Velg ikke nær pulpa
Dårlig påsetting konsekvenser
For høy konstruksjon, dårlig marginal passform,
cementutvasking, større cementspalte=porer
Materialevalg faktorer
Cementstyrke
Cementetensjon
Overflatekontakt
Tykkelse
Filmtykkelse(ISO) og cementtykkelse(faktisk)
et sammenheng
, blandeforhold bestemmer
Vannbaserte cementer flyter bedre
enn polymerbaserte
Cementtykkelse faktorer
Konstruksjonsutforming
For parallelle vegger gi >cementtykkelse
Viskæsitet(filmtykkelse)
Metallkeramikk
Metallvalg:
Uedle legeringer
Titan og CoCR(+++)
CoCr har høyere e-modul/enklere bearbeide
__unngår nedbøying og keramfraktur
Klassifiseringer: edelhet, ISO,
Bør ha lik TEC(gjerne stærre)+6 til
(bedre med kompresjon enn draspenning)
OG brennpunktet på keram må være lavere enn metalsmeltepunktet(unngå Sag)
Keramer har slitasjeproblemet:
Krystallruhet er avgjørende, ikke hardhet
Klassifisering og bruk
Oksidkeram:
Keramisk stål
ZrO har tetragonal form (vs monoklin form)
Typer keramer
: Glasskeramer, oksidkeramer, felt-spaltekeramer
Forskjell glasskeramer(nei) vs
sintret keramer(ja): om man tilsetter pulver
eller om det dannes i et glassfase OG om styrke
glasskeram er sterkere
Sintring(fra pulver):
Støping, pressing, maskinering, sintring
Støping
: Avtryk> modell>
voksmodell >voksbrenning
Struktur: krystallfase og amorffase,
forholdet bestemmer egenskaper
eks glassglass er bare amorffase(ingen krystall)
eks. oksidkeramer har bare krystallfase( hvite)
Transparent=amorf, svak
Opak = krystall, sterk
Sintring
Oppvarming av materialet som gir
tettere og mer krympet struktur
Materialevalg faktorer
Estetikk, retensjon, klinikk
Avtrykk
.
Elastomerer
Syntetiske(amorfe), kryssbundetetter herding, pseudoplastiske før de
stivner(Shear tinning),
resiliente, men viskoelastiske, 2 komponenter, ulike viskøsiteter, høy nøyaktighet. Glasstemperaturen liggerunder romtemperatur: Molekyler kan re-orientere seg uten brudd av kovalente bindinger
Muliggjør at man kan ta ut avtrykket etter avtrykk og fragipsmodell
Mulligjør monofase-teknikk: Materialet kan flyte ut når det
behøves, men holder seg på plass i skjeen når trykket
opphører
Gips
Fins i 2 form med et god 3D
krystallform
Eksoterm reaksjon
Stivningstid kan styres
b-hemyhydrat =
AVTRYKSGIPS
(uregelmessige porøse prismer)
=
dental plaster
, mest for studiemodeller
a-hemyhydrat( i prismer)=
dental stone
mer hard, mest for konstruksjoner
Kalsiumsulfat CaSO4*H20
Polyeter
Samme som silikoner + implantat
Polyeter er
elastomeren
med
høyest e-modul: fjerningsvanskelig,
MEN har en eter-ryggrad som gjør den mer hydrofil
Ikke la ligge lenge?
(-) ikke dimensjonsstabilt(ingen pose!),
våttbarhet, kan bli større etter avtaking.
Diminsjonsstabilt gitt tørt/kjølig oppbevaring
God rivstyrke og elastisitet,
ettergivning og stivningstid,
anvendbarhet
Addisjon
(Aminprepolymer+SiO2+ftlalat)+
(Forestret svovelsyre SiO2)
Silikoner
A-silikoner
(-) Samme + begrenset våtbarhet
God rivstyrke(passer til undersnitt),
elastisitet, stivningstid, anvendbarhet,
ettergivning +
dimensjonsstabilt
A=addisjon
Hydrogengass som restprodukt(bobler)
Base + katalysator
Polydimetylsiloksan(SiO)_x der x=hydrogen, vinylgrupper(+platina,fillere)
K-silikoner
(+)God rivstyrke(passer til undersnitt),
elastisitet, stivningstid, anvendbarhet,
ettergivning
(-)Lite hydrofobt, vanskelig å ta av,
ikke dimensjonsstabilt
(pga restprodukt)
Definitivt avtrykk krone-bro,
partiell/helprotetikk(samme som A)
men
Definitivt avtrykk
Desinfeksjon
0.5 % klorhexidin i 5 min i plastpose, skylle, OG: legge i pose(alg), Tørke/kjølig(polyeter(slå opp så raskt som mulig)+(a-silikon)
Før og etter tanteknikk
Glelder
IKKE elastomerer(gips)
Ingen pose!
Peroksider/oksider og klor
er korrrosive
Peroksider, Persyrer,
Klorheksidin(inaktiveres av såpe),
Nahypokloritt, alko/alde/ammonia
Ikke gips, bruk peroksid
Krone-bro må brukes elastomerer
Stivningstid vs
arbeidstid
Ikke for langsomt( ikke alltid så mye
tid som du tror)
Termisk kontraksjon + skje adhisjon
Hydrofilitet + god stivning + god rivstyrke/elastisitet, bra blanding
Light-body (mer flytende)
men sent elastisitet
Ikke alginat
Er et hydrokoloid
Dårlig rivstyrke,
viskoelastisk defo(for stor)
Hydrofilt, lav viskøst, mykostatisk
manipulerbar stivningstid
Kryssbindinger= irreversibel
2 fasematerial
Kjemisk stivning
Uttørkingsfølsom
Må vente 30 min pga
dårlig dimensjonstabilitet
Må ligge i 100 % fuktighet(pose),
ikke for vått
Ikke til definitivt avtrykk
Amalgam
Pusse fylling: finirbor/polletrissor
Teknikk: må lages med undersnitt( mikromekanisk retensjon)
Risiko for fraktur og kuspefraktur. Viktig med god
kondensering
(redusere kvikksølv, få bort porer, bedre adapptasjon) og glitning (skrape bort ujevnheter)
Stivning fortsetter ca 24 min. Arbeidstid 7-8 min. Matforbud 1 time
Indikasjoner klass I,II, V(bak)
Kopperholdig > 6% mot Gamma-2 fase
For å få bort Gamma-2 fasen kan man bruke kopperholdig legering(admixed)eller bruke single composition(60% Ag, 27%Sn, 13% Cu) - da får man en epsilon fase
Hovedbestandeler: sølv, tinn, copper
Mer enn 40%sølv
Hvorfor?
Pusse, bedømme, ta bort
Svensk 23
Metallegeringer
Begreper
Korrosjon
Gropkorrosjon: ligner spalte, men under passivfilmen: kraftig korrosjon hvis filmen brytes, eks CoCr kobbolt krom eller titan
Kraftigere enn vanlig pga kombo av galvanisk korrosjon, ugynstig arealforhold og syrekonsentrasjon
Klor (CL-) ion kan bryte ned passiviseringsfilmen og skape korrosjon
Spaltekorrosjon: konsentrasjonskorosjon fordi potenisalet blir lavere i spalten enn omkring
Mikrogalvanisk korrosjon kan misnkes ved homogenisering
Spenningskorrosjon er punktkorrosjon og minskes med avspenningsglødning
Elektorkjemisk korrosjon: elektrontransport( mest vanlig)
Kjemisk korrosjon: ingen transport av elektroner
(Oksidasjon)
Diffusjon av atomer
Prinsippet
: øke mellom vakante plasser eller interstitielt
Diffusjonshastigheten er viktig og øker eksponentielt med temperaturen. Fastfasereaksjoner forutsetter forsiktig temperaturendring eks for kjapt avkjøling fryser atomer på plass
og kan skape bruddforhold
Utskillingsherding
Ligner homogenisering, men atomene diffunderer til bestemte steder(Precipitation hardening) som
øker både strekkgrensen og e-modul
Homogenisering
Diffusjon av atomene som skjer i 2 timer mens metallet er
oppvarmet til subsmeltepunkt temperatur(fra korngrensen til kjerne)
Høy risiko for kontilvekst ved kaldarbeid på forhånd,
men fortere homogenisering. Hjelper mot mikrogalvanisk korrosjon(spesielt på korngrenser) eks blanding av amalgam
Segregreing
Høyest smeltepunktmetall i kjerne
og lavest nær korngrense. Minimiseres ved langsom oppvarming
Viss risiko for korntilvekst.
Kaldarbeid
Skaper avlange korn , skaper flere dislokasjoner
(gitterfeil og løser dem. Strekkgrensa øker, mens duktilitet misnker
Fikses med avspenningsglødning(varmebehandling under
kristalisasjonsgrensen(diffusjon fra grensen tilbake til krystallene), får tilbake litt av elastisiteten
For mye varme
leder til rekristalisasjon og korntilvekst
(endret egenskaper)
Løsninsherding
Hindre dislokasjoner og øke yeald strength
Elastisk og plastisk deformasjon
Ultimate tensile strength
hvor mye man kan tøye noe plastisk
før brudd
Duktilitet
Et evne til å være plastisk deformert ved romtemperatur uten å frakturere.. INGENTING Å GJØRE MED E-MODUL
Yeald strength
er hvor vanskelig(styrkekrevende) det er å
tøye noe plastisk(ligger i plastisk kurvedel) før det blir irreversibelt
IKKE det samme som proporsjonalitetsgrense. Det kan fortsatt være plastisk deformasjon som ikke overstiger yeald strength og da er den reversibelt
Elastisitetsgrense=proporsjonalitetsgrense
Grense der elastisk deformasjon begynner å være plastisk
Plastisk deformasjon
Dislokasjoner
når metallioner forflytter seg et hakk i planet
Alltid noe mindre enn grafen pga gitterfeil og dislokasjoner
Elastisk deformasjon
Jo sterkere metallbindinger,
jo høyere e-modul som motstår
elastisk deformasjon
Forelesninger modu 1
Biorespons del 3
Biologiske tester
ISO standarter
7405:2009 Dentistry bio evaluation
10993 1-22 Bio evaluation of m devices
Evidensbaserte studier
Øvrige studier
Cellestudier
Tox, genf
Dyrstudier
Tox, allg
Relevante tester
Registrer
Bivirkningsregister i Bergen
Odontologi - mest bivirkninger
Ortodontikk
Periodontikk
Prosthodontikk
Pedodontikk
Allmentannmedisin
Hyppigst på
Amamlgam
Kompositter
Metallegeringer
Midlertidige materialer
Hyppigst hos
Tannpersonel>pas
Forholdsregler
Ikke bruk sprit på uherdet bonding!
Ikke ta på
Bytte hansker hyppig(etser med få muutter!
Hudkrem
Anamnese
Latexfri
Lysherding
Øyer
Skader den gule flekk
Andre
Celleforandringer in vitro
Fototoxi ved psoriaseLM
Hjernestimulator hos Parkinsoner
Biorespns del 1+2
Faktorer som påvirker lekasjer
Type legering
Type håndtering
Elektrokjemisk miljø(korrosjon)
Styrke på ionlekasje
Plassering, mengde,tid, ionetype/reaktivitet, toksisitet
Hvorfor keramer er bioinerte?
Består av oksider Al,Zr, K2,Mg,Ca2, B2
Tåler høye temperaturer og lav ph
Ingen kjente bio-effekter intraoralt
Horfor polymerer er bioaktive?
Inneholder
Metylmetakrylat
+ additiv
Kolofonium er mer naturlig(ioner) men også allergi
Små molekyler kan også gi tokisitet <700 u
Lekasjesubstanser toksisk
Restsubstanser
Formaldehyd!
Nedbrytningsprodukter
Additiver
Lekasjesubstanser allergisk
Monomerer
Aktivatorer/Initiatorer(herdere)
Inhibitorer
Stabilisatorer(parabenslekter)=kosmetikkallergier er kontraindikasjon
Dårlig polymeriserte maerialer
Risk materialer
Kompositter
Primer
Komposittcement
Proteser
Fasader
Midlert. konstruksjoner
Bettskenor
Dårlig festet kjeve/ortodontisk pparatur/bonding/cement
Riskutstyr
Tomme flasker, bondingsflasker, quickstick, ampuller eks Protemp, utstyr i kontakt med uherdet polymer, avtrykksmaterial, guttaperke, spess(platina, tenn(A,K silikon) Na/K salter(alginater), Eugenol, Kolofonium, Stabilisatorer(Tinuvin-P), Latex)
Latex
Finnes i
Hansker
Kofferdam
Gummibånd
Ballonger, kondom, kateter
Kontraindikasjoner
Kiwi,banan,avocado-allergi=
anamnese!
Kap 13
Biokompabilitet relaterer til pulpapåvirkning
Iboende kjemisk toksisitet til stoffet
Standartisering
ISO
Kopiert fra annen fil
Defi:
Resiliens ,
plastisk deformasjon
e-modul+ formel
homogenisering
TEC
mikrogalvanisk korrosjon
eutetisk legering
Hva må TEC og smeltepunkt for en MK krone være?
Metakrylater: UDMA, TEGMA, HEMA
Bro faktorer som påvirker styrke
Bro nedbøyingstyper/type strength
Metallegenskaper som er viktige i konstruksjoner/
Egenskaper som er ikke ønskelig
Avtrykk
Bruksområder til K-silikon, A-silikon, gips og polyeter + alginat
Biokompabilitet
Irritativt/allergisk dermatitt
Mekanisme og forebygging
Seminær
Seminær 17.09
Herdeplast og termoplast
Herdeplast har både intra og inter-molekulære krefter
Termoplast har smeltepunkt
Termoplast har ikke kryssbindinger
Kjedelengde betydning
Dårligere minne, glasstemperatur
Økt viskøelastisitet
Pga mindre sek krefte og bedre omformering
Viskøelastisitet
Ved forlenget påvirkniing øker også fare fo relastisk deformasjon
Avtrykk så fort som mulig av
Oksygeninhibisjon
O2 er fri radikal akseptor, mindre polymerisering
+
Kan fortsette polymerisering
-
Større allergirisiko ved vannreaksjon
ProTemp
Foraldehydformering og dårlig polymerisering
Konversasjonsgrad
Alltid mindre enn omsetningsgraden
60% i kompositter vs 97% av omsatte monmerer
Vann og metakrylat
Vann kløyver esterbindinger og reverserer reaksjon
(-)
Mindre polymerisering, kontaktflate
Mer svelling, mykgjøring(svekking)
Bonding, dentin og emalje
Lite vann,MMP(dårlige bindinger), spess etsemønster(stor overflate),
Dentin har mer vann(mer ustabil binding) + har MMP, tekninsensetiv, mindre uorg. materiale(bondingvirkningsprinsipp)
Krav for bonding
Wetting
E
Lav overflatespenning
Smear layer + hydrofobi (
primerens rolle
)
Kontamineringsfri
Syre/Primer egenskaper
Syre
Overflate
Mykgjøring
Primer
Wetting ved amfifilitet
Adhesivet
Binder primer+fylling
Hydrofob + mulig filler
Vann
Konversasjonsgraden/hardhet ned,
Kan gi hydrolyse
Fuktighetsrolle
Dry og wet bonding
Avh av acetoninnhold(kollagenkolaps)
Om ja, m være vått, om vann er med kan benyttes
tørt
MMP og adhesjon
MMP proteaser frigjøres og klipper kollagenet
og verrer binding primer-fylling
Selv-etsende adhesiver må ha svake syrer
Fordel med 2 steg og selv-etsende
2-stegs
Smearlayer (+)
Sensitivitet
MMP aktivitet ned
(-)
Fosforsyrekontaminerign>MMP
Dårlig etsemønster
Bonding procedyre
Tørrlegging(kofferdam)
Fosforsyre kan preparere men
skal ikke brukes på dentinet
Spyle(kalsiumfosfatfjerning, ikke blåfjerning)
Blåsing(tørr, ikke lett fuktig)
Primerbruk i 20 sek
Blåsing 5-10 sek
Bonding aplisering
Så tynt lag som mulig, synlig på røntgen
Blåse(med syg nærme)
Lysherde 10 sek
Fylling
.
Matrise funksjon
Forsterking av materialer
Lysherding
Sammensetning
Dimetakryater
Bis-Gema og TEGMA
Fargestoffer
Initiatorer
Eks kamfekinon
Aktivatorer(lys)
DAEMA gjør lettere lysherding
Inhibitorer
Kontrollerer poly(frie radikaler)
?
Fillerstørelse og materialstyrke
CeramX og Tetric EVo ceram har ulik fillerstoff, men også partikkelstørrelse
Hybrid, universallkomositter
CeramiX/Tetric
Kjemisk bindingfiller-matrisen
Kovalent binding
Lavmolekulære dimetykrylater og økt krymping
Eks
TEGDMA/EGDMA
Høyere k-grad, økt krymping, mer fleksibel
Bruk av utgådd ceramX
Bryter håndteringsforskrften
Svekket polymerisering(kortere gelfasen/prematur poly)
Dårlig herding og skader
Dårligere bindingstyrke
Mindre krybinding/kjeder, mer restmonomerer(mykgjøring), tomrom
Steg i adhesjonspolymerisering(
ESKAMEN
)
Initiering
Kjedevekst
Terminering
Les!
(Chain transfer)
20-21. Lysherding/LED/Halogen
Lysfeltet
Lysfelt(irradiens)
Homogenitet
Bølgelengde
Gamle hadde et bedre diapason
Angulering
Skade/kontamineringsfri
LED vs Halogen
Led smalere lyspektret
22-23.Glassionomer
24 timer
Syre frigjør kationer
Vann er forutsetning(ionebinding)
Kan gi sprekker i fravær
Herding
Coatbruk!
Indikasjoner /kontraindikasjoner KJEMISKE
(+)
Steder med vanskelig tilgang(lysherdingfravær)
Lysherdende gassionomer
Bruk
Samme som kjemisk, men mer estetisk og raskere
Glassfase+ væskefase(metakrylater)
Ikke bruk fosforsyre( forverrer binding)
Forskjell kjemisk/lys
Herdingstid
Innhold av metakrylater(allergi)
Tykkelseavgrensing
Materialer
Y-aksen: arealet er ikke den faktiske
De to bruddgrensene
Keramer må polleres nøye
Sprø materialer har f.ine biter, mens duktile har veldig deformerte biter
Hvis du dobler tykkelse på en materiale, hallverer du defleksjonen av materialet(belastningen)
Styrke
: hvor mys tress den tåler før den blir brudd
Kuldetest: ingen amalgam nær pulpa(ikke på kompositt)
Immunologi
IgE mediert/ Cellemediert
Metakrylater
Hapteinkompleks type IV allergi
Latex
Eksamenspørsmål
Forskjell på irritativ og allergisk kontakt dermatitt
Paradigmer
Dentale materialer paradigmer
Frost paradigm
evaluate implant and construct designs on a relative basis using finite element models and analyses (FEM/FEA)
microstrain magnitudes are correlated with bone conditions of disuse atrophy (less than 500 με), normal function (500 to 1500 με), and micro-trauma (more than 500 με).
Restorative paradigmer
Regeneration paradigm
Repair and replasement
Yildirim S, Fu SY, Kim K, et al: Tooth regeneration: A revolution in stomatology and evolution in regenerative medicine. Int J Oral Sci 3(3):107–116, 2011.
shift from repair by synthetic materials to regeneration by biological restoration to restore original form and function by biological substitutes.
Innovasjoner i dentale kompositter
measuring the average irradiance at the emitting tip of a curing light
measuring the irradiance, wavelengths, and energy that actually reach the resin being polymerized.
cannot be collected with a conventional dental radiometer.
Perio paradigmer
Lesing kap. 7
Biocompability and Reactions
Conserns
Variety of exposures and surfaces
Severity depends on:
Exposure levels
Absorbed dose
Body burden
Critical target-tissue consentrations
Advers effects of materials
Allergic reaction
Chemical burn
Pulp irritation
Pulp damage
Pulp damage
Thermal injury
Tissue irritation
Toxic reaction
Lokale og systemiske effekter
lOKALE
Aspects
Time limitation
Dose dependance
Not=allergic reaction
NO comparative tests for dental matherials, rely on history
Dermatologysts/allergists assestment
Treshold level
Diagnoses
Differential diagnose
Tests
Observational period
Systemic reactions
Routes of systemic entry
Ingestion and absobtion
Inhalation og vaor
Lekage tooth apex
Absorbtion mucosa
Variabler som påvirker
Konsentrasjon
Eksponeringstid
Ekskresjonsraten
Eksponeringsorgan/side
Hastighet
When substances are excreted slowly, their critical concentra-tions are reached more rapidly than are those concentrations of substances that are excreted quickly.
Utsatte steder
Cervikal restaureringsmargin
Gingival sulcus>perioapparatet
Akkumulere i apikal foramen
Allergier, inflammasjonn, perio, periapicale lesjoner
Mikrolekasjer periapikalt i dentin
Materialer av interesse
Sykliske stresser
Resin-baserte komponenter
Keramikk
Akryll
Erytrema
Korrosjon
Metaller av interesse
Amalgam(mercury)
Monocytt virkning
Nedsatt beskyttelse mot bakteria
Gull
Bilateral lichenoide lesjoner
Avhenger av
Materialsammenetning
Mengde utskilt over tid
Formen av protese
Plassering på/inne i vev
Kontaktmiljø
One in vitro study revealed less leakage for amalgam restorations compared with resin-bonded composites (
Materialer av interesse
Potensiell fare
Eksponering for
topical anes-thetics,
resin sealants,
adhesives,
resin composites,
temporary acrylic resins,
cements
impression materials
metals,
latex gloves and rubber dams
, oral rinses,
and auxiliary materials,
Insidensen