Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Seksjon 13 - Endosporedannende G+ staver og kokker - Coggle Diagram
Seksjon 13 - Endosporedannende G+ staver og kokker
Genus
Clostridium
Cl. tetani
Gram-positive, rette staver, runde, terminale sporer. Produserer termolabile eksotoksiner → nevrotoksiner (tetanospasmin, tetanolysin (hemolysin) og perifert aktivt ikke-spastisk toksin). Tetanus (stivkrampe) hos dyr og menneske.
Påvist i jord, vanlig i hestemøkk (også funnet i annen avføring). Tetanus utvikles dersom bakterien kommer inn i dype sår hvor O2-nivået er lavt. Hemolysinet gir lokal nekrose → gunstige forhold, tetanospasmin gir klinisk bilde. Neurotoksiske.
Cl. perfringens
Type B: (β, γ)
Småfe: lammedysenteri. Spesielt adaptert til tarm. β-toksinet forårsaker lesjoner i tarmen hos lam. Stor tilførsel av kolostrum øker risikoen for sykdommen (pga. proteaseinhibitorer).
Type C: (β, δ)
Gris: nekrotisk enteritt. Fjørfe, lam, kalv: nektotisk enteritt. Spesielt adaptert til tarm. Lignende patogenese som for type B.
Type A: (α)
Hest: letal enteritt, fjørfe/storfugl: nekrotisk enteritt, menneske: matforgiftning, puerperal infeksjon, septikemi, storfe/småfe: enterotoksemi. Spesielt adaptert til å overleve i jord.
α-toksinet regnes som viktig for skade som oppstår → nekrotiserende og hemolytisk.
Type D: (ε)
Sau, geit, Storfe: enterotoksemi. Spesielt adaptert til tarm. Formerer seg i tarmen og produserer toksiner. ε-toksinet forårsaker skade, øker permeabiliteten i tarmen → lettere til blodet → skade på blodkar. Utvikling av ødemer, blødning og nekroser, nyrebarken “løses opp”. Konsentrert fôring øker risikoen for enterotoksemi.
Rette staver (filamenter kan forekomme), subterminale, ovale sporer, kapsel. Produserer eksotoksiner, ulike typer (A-E) basert på kombinasjon av eksotoksiner, ulike toksiner kan ha ulike biologiske virkninger. Ubikvitære (normal tarmflora hos friske individer). Økt proteindiett fører til økt mengde i tarmen. Enterotoksiske.
Cl. botulinum
Gram-positive, rette staver, subterminale, ovale sporer. Produserer termolabile eksotoksiner → nevrotoksiner (Neurotoksiske). Deles inn i 7 typer (A-G) etter type toksin de produserer.
Botulinumtoksin:
Ekstremt potente i aktiverte form. Termolabile eksotoksiner. Inaktiveres ved økende pH. 8 forskjellige toksiner beskrevet. Toksinene består av to kjeder (ene binder toksinet til celleoverflaten og den andre har toksisk aktivitet). Forårsaker paralyser i muskler (hemmer ACh frigjøring).
Botulisme hos dyr og menneske, viss artsspesifisitet og geografisk utbredelse. Sårbotulisme → rusmisbrukere. Spedbarnsbotulisme (honning). Symptomer hos menneske: slapphet, hodepine, svimmelhet, dobbeltsyn, tørrhet i munn og svelg, talevansker og svelglammelse. Respirasjonslammelse og hjertesvikt er dødsårsak.
Cl. chauvoei
Rette staver, subterminale, ovale sporer. Produserer flere toksiner/enzymer (α-toksin, hyaluronidase, DNase).
Miltbrannsemfysem (“Raslesyke”) hos storfe og småfe. Forekommer i jord, beitesmitte (fuktige beiter), friske smittebærere. Smitteveier: peroralt, sår. Vevstoksisk.
Cl. septicum
Store staver, subterminale, ovale sporer. Lange kjeder fra patologisk materiale (skilles fra Cl. chauvoei). Produserer eksotoksin (α-toksin). Vanlig i jord og tarmtraktus hos de fleste dyr. Vevstoksisk.
Bråsott hos sau: ødemer, blødninger og nekroser i løpen og tynntarm. Malignt ødem hos flere dyrearter. Uklar patogenese: frosset gras øker risikoen.
Cl. difficile
Lange, bevegelige stavbakterier, kan forekomme i kjeder, ovale, subterminale sporer.Produserer α- og β-toksin. Isolert fra sjøslam, jord og sand, feces hos hund og katt, fugler, friske mennesker.
Pseudomembranøs kolitt hos menneske. Kan oppstå etter sterk oppvekst av bakterien i colon. Kan forekomme hvis normalfloraen blir forstyrret (f.eks. antibiotikaterapi).
Gram-positive (kan være Gram-variable) staver. Sterkt varierende størrelse. Vanligvis bevegelige vha. peritrike flageller (Unntak: Cl. perfringens). Runde eller ovale endosporer. De fleste er obligat anaerobe. β-hemolytisk, vokser på blodskål.
De patogene artene produserer eksotoksiner, nevrotoksiner og toksiner som gir gass-ødemsykdommer. De fleste vidt utbredt (ubikvintære). Vanlig i førdøyelseskanalen, i sår og ledert vev hos dyr og menneske. Potensielt patogene.
Diagnostisering vha. injisering av bakteriefritt filtrat som inneholder toksin i forsøksdyr, deretter injisert med antitoksiner i tillegg til toksin. Evt. inokuleres dyret med bakteriekultur i stede for bakteriefritt filtrat.
Genus
Bacillus
Bacillus anthracis
Produserer ekstracellulære toksiner: ødemfaktor, immunogen faktor og letal faktor. Kolonimorfologi: blodagar; store, flate og uregelmessige. Serum-agar + 65% CO2; mukoide. Cellen farges blå med metylblått, og kapsel farges rød.
Årsak til
miltbrann
: storfe, sau og hest . Miltbrannkadaver brennes. Det toksiske komplekset ansvarlig for de patogene egenskapene. Faktor I: Adenylat-cyclase. Faktor II: Reseptorbindende molekyl . Faktor III: ukjent virkemåte.
Zoonose!
Ubevegelige. Sporedannelse (vanligvis ikke i organismen). Danner kapsel. Vokser både aerobt og anaerobt. Anhemolytiske eller svak hemolyse. Sporer kan overleve i årevis (>10-100 år) i infisert miljø (jord).
Bacillus cereus
Produserer ekstracellulære proteiner (hemolysin, proteolytiske enzymer og fosfatase). Matforgifting (menneske), mastitt (ku) og i sjeldne tilfeller andre infeksjoner.
Store, bevegelige, vokser med store β-hemolytiske kolonier. Vidt utbredt i naturen → vanlig i jord og næringsmidler.
Aerobe eller fakultativt anaerobe. De fleste arter er vidt utbredt i naturen (jord, vann, støv osv.). I sporeform kan de overleve i mange år → jord og kadaver.
Bacillus subtilis
Forekommer vanlig i støv, jord, vann og visse næringsmidler. Forårsaker en sjelden gang forskjellige patologiske tilstander hos dyr og menneske.
Tydelige stavbakterier av varierende cellestørrelse. De fleste er bevegelige med peritrike flageller (unntak: B. anthracis). Form av endospore: sylindrisk, oval eller rund. Plassering av endospore: ekvatorialt, subterminalt eller terminalt.
Genus
Paenibacillus
P. larvae ssp. larvae
Forårsaker lukket yngelråte (Amerikansk bipest). Forekommer i Østfold og på Sørlandet. Krever tilskudd av thiamin for å vokse. Overlever ikke gjentatte overføringer i buljong.
Mange arter.
Paenibacillus larvae
(to underarter) har veterinærmedisinsk betydning.