Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Seksjon 9 og 10 - Coggle Diagram
Seksjon 9 og 10
Orden Rickettsiales
Familien Rickettsiaceae
Små, stav-formet, kokkoide og diplokokk-formet, ofte pleomorfe. Assosiert med vev (intracellulært) hos arthropoder. Kan forårsake sykdom hos menneske og andre vertebrater, arthropoder er vektorer.
Genus Rickettsia
Korte staver omgitt av protein-mikrokapsellag og et slimlag. Aerobe. Vokser i cytoplasmaet og av og til i kjernen. Vokser ikke i fagocytiske vakuoler. Ustabile utenfor vert. Ikke dyrket i fravær av vertsceller.
12 arter. Rickettsia prowazekii er typeart. Livssyklus involverer en vertebrat og en invertebrat som vert. Fleste arter kan være patogene for mennesker, kan gi tyfus, oftest tilfeldig vert. Enkelte arter kan være patogene for andre dyr, f.eks. hund.
Genus Coxiella
En art, C. Burnetii. Korte staver. Avhengig av vertscelle for å vokse, vokser i vakuoler. Både arthropoder og vertebrater er vert. Vokser godt i plommesekken hos kyllingembryo.
Vanlig hos flått og pattedyr. Infeksjon mest utbredt blant storfe, sau og geit. Q-feber hos menneske (aerosolbåren infeksjon), ved kontakt med smitta husdyr. Zoonose!. Ikke påvist i Norge.
Familien Anaplasnataceae
Obligate parasitter i/på erytrocytter/plasma hos vertebrater. Giemsa-farget = rødfiolett. Stav-, kuleformede, kokkoide eller ringformede. Kan opptre i korte kjeder eller grupper. Overføres med arthropoder.
Blod eller homogenisert blodholdig vev kan forårsake infeksjon om det gis parenteralt. Infeksjon kan gi anemi, oftest persisterende subklinisk infeksjon.
Genus Anaplasma
Farges etter Romanowskys metode: purpurblå, tette, homogene, runde inklusjoner (1-8 bakt.) i erytrocytter. Inklusjonslegemene til enkelte arter har appendix. Aerob.
Obligate parasitter hos vertebrater. Overføres med arthropoder. Anaplasma marginale er typeart. Anaplasma phagocytopila har størst interesse i Norge. Alle arter kan gi anaplasmose, men typearten har de alvorligste symptomene.
A. Phagocytopila gir «tick born fever»/sjodogg hos storfe og sau. Ixodes ricinus vektor. Gir infeksjon bare hos drøvtyggere.
Genus Ehrlichia
Små, ofte plemorfe, kokkoide til ellipsoide. Intracytoplasmatisk, enkeltvis eller i kompakte inklusjoner, i sirkulerende leukocytter. Kan ha flått som vektor. Kan ikke dyrkes i cellefrie medier eller kyllingembryo.
-
Genus Haemobartonella
H. muri er typeart. Forårsaker infeksjon hos albino rotter, mus, vill mus og hamster. Rottelus (Polypax spinulosa) er vektor.
H. felis er parasittær hos katt. Kan gi alvorlig anemi. Frisk smittebærer vanlig. Spres via bitt, evt. per os.
Farges etter Romanowskys metode: kokker eller stavformer på/inni erytrocyttene. Forekommer enkeltvis, parvis eller i grupper i overflatiske eller dype søkk på overflaten av erytrocyttene. Kan også påvises i vakuoler. Obligate parasitter hos vertebrater.
-
Genus Eperyrhrozoon
E. ovis forårsaker infeksjon hos sau, geit og hjortedyr. Milde symptomer. Dødsfall sjelden, men anemi og nedsatt tilvekst kan forekomme hos unge lam. Vanlig hos sau i Norge. Premunitet er vanlig. Arthropode kan overføre smitte.
E. coccoides forårsaker infeksjon hos albino mus og ville mus, albino rotter, kaniner og hamster. Mest vanlig hos unge dyr. Hos mus kan infeksjon gi fatal hepatitt (sammen med virus). Muselusen (Polypax serrata) er naturlig vektor.
Farges med Giemsa eller Romanowskys metode: blåaktige eller lyserøde til fiolette ringer eller kokker. På erytrocytter og fritt i plasma. Obligate parasitter. Noen overføres med arthropoder. Fem arter. Eperythrozoon coccoides er typeart.
E. suis gir anemi hos gris. Ikke påvist i Norge. USA og Danmark. E. parvum forekommer hos svin, men er apatogen. E. wenyonii kan gi mild anemi hos storfe. Påvist i Finland, ikke Norge.
Stavformede, kokkoide og ofte plemorfe. Ubevegelige. Fleste Gram-negative. Formerer seg ved todeling intracellulært. Parasittære eller multualistiske.
De parasittære formene finnes assosiert med det retikuloendoteliale systemet, vaskulære endotelceller eller erytrocytter. Arthropoder kan fungere som vektor eller primærverter.
Mykoplasmer
Genus Mycoplasma
Har ikke cellevegg, kun omgitt av plasmamembran. Dette gir grunnlag for viktige egenskaper: resistens overfor ab som angriper cellevegg (f.eks. penicillin), formering hemmes av homologe antistoffer og gir plemorge, kokkoide, ringformede og filamentøse, dels forgrenede former.
Lite genmateriale. Krever steroler for å vokse. Noen vokser svakt på blodagar, andre vokser veldig sakte (krevende). Speilegglignende kolonier. Mycoplasma mycoides er typeart. 64 sikre arter samt 5 nye regnes til genus. Artspesifikke. Obligate parasitter.
Finnes først og fremst på slimhinner (luftveiene), men også i ledd, jur og urinveier. Skiller seg fra genus Ureaplasma ved at de ikke hydrolyserer urea. Infeksjoner karakterisert av et langvarig, men mildt forløp (unntak: M. mycoides og M. agalactiae).
M. canis: Infeksjon i urinveiene hos hund. Forekommer i Norge. Vokser på blodagar med pin-point kolonier med sterk α-hemolyse.
M. agalactiae: Ikke i Norge, men er A-sykdom. Forårsaker smittsom agalakti hos sau og geit. Kan også gi artritt og pneumoni.
M. mycoides: A-sykdom! Årsak til kontagiøs pleuropneumoni hos storfe og geit. Vanlig i afrikanske land og India. Påvist i Sverige.
M. bovis: Sammenheng med utbrudd av alvorlig mastitt hos ku. Artritt hos ku, også påvist lesjoner i genitaltraktus etter intrauterin infeksjon.
-
M. hyopneumoniae: Påvist i respirasjonstraktus hos gris. Primærårsak til enzootisk pneumoni hos gris.
M. gallispeticum: Patogen for fjørfe. Gir trakeitt og betennelse i luftsekker hos kyllinger, og luftsekkbetennelse og sinusitt hos kalkun. Kan gi mild konjunktivitt og artritt. Inngår i CRD-syndromet sammen med M. synoviae og M. meleagridis.
M. hyorhinis: Forekommer vanlig i nesehulen hos friske og syke griser. Sekundæragens ved pneumoni forårsaket av M.hyopneumoniae hos gris, og kan forårsake artritt og polyserositt hos smågris/spedgris.
-
-
Genus Ureaplasma
Runde eller kokkobasillære, ubevegelige. Mikroaerofile. Hydrolyserer urea under dannelse av ammoniakk. Forekommer hovedsakelig i munnhule, respirasjonsorganer og genitaltraktus hos menneske og ulike pattedyr.
Betennelse i urinlederen hos menneske, og pneumoni hos storfe, samt infeksjon i urogenitaltraktus hos storfe og noen andre dyr.
Orden Chlamydiales
Familien Chlamydiaceae
Genus Chlamydia
C. trachomatis er typeart, deles inn i tre biovarianter hvor den ene deles inn i serovarianter, og C. psittaci er de klassiske arter.
C. psittaci er påvist hos fugler (resp. og tarmtr.) og pattedyr (resp., tarmtr., kjønnsorg., øye og ledd). Psittakose hos menneske, pneumonisk og toksemisk form. Smitter fra infisert fugl til menneske. Zoonose!. Sjelden menneske til menneske.
Unik livssyklus hvor små elementærlegemer forandres til store retikulære legemer som deler seg, kondenseres til nye elementærlegemer som overlever ekstracellulært. Disse infiserer nye vertsceller vha. spesiell form for fagocytose (smelter ikke sammen med lysosomer).
C. trachomatis biovar trachoma gir normalt bare sykdom hos menneske. Angriper epitelceller. Smitter ved seksuell kontakt (serovariant D-K) og gir infeksjon i genitaltraktus. Barn kan smittes under fødsel. Andre serovarianter kan smitte uten seksuell kontakt. Andre organer angripes. Vanlig mellom personer med nær kontakt (f.eks. barn).
Kokkoide, ubevegelige, gram-negative. Formerer seg i membranbundne vakuoler i cytoplasma til vertscelle. Kan dyrkes i kyllingembryo eller i cellekulturer.
C. trachomatis biovar lymphogranuloma venereum (humanpatogen). Overføres ved seksuell kontakt og angriper lymfatisk vev. Inguinal lymfadenopati hos menn. C. trachomatis biovar mouse forekommer hos mus, gir pneumoni.