Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Seksjon 5 - fakultativt anaerobe G- staver - Coggle Diagram
Seksjon 5 - fakultativt anaerobe G- staver
Fam.
Enterobacteriaceae
Genus
Escherichia
Rette staver. Enkelte danner polysakkaridkapsel og har mukoid vekst. Opttemp. 37 grader (opp til 44 grader). Escherichia spp. er laktose positive, men laktose negative stammer kan forekomme. Enkelte produserer hemolysiner. Visse E. coli er patogene, andre er opportunisk patogene.
ETEC
Enterotoksigene
E. coli
. Vanligste årsak til diaré - pga. produksjon av plasmidkodede enterotoksiner. Isoleres ofte fra kontaminert mat og vann. Symptomer er diaré uten feber.
Har adhesiner og fimbrier (F-antigener) - fester seg spesifikt til enterocytt reseptorer i tarmen. Enterotoksiner produsert:
LT-toksin
(varme-labil, høymolekylær, gode antigener) og
ST-toksin
(varme-stabil, lavmolekylær, ikke-antigen).
EIEC
Enteroinvasive
E. coli
. Ligner Shigella mtp. patogenese og symptomer. Invaderer og multipliserer i epitelceller i tykktarm → celleskade. Symptomer er dysenterilignende diaré og feber.
Produserer ikke toksiner og mangler fimbrier, men har et ytre membranprotein som trolig fungerer som adhesin.
STEC/EHEC
Enterohemoragiske
E. coli
. Produserer Shiga-toxin (verotoksiner) ⇒ intens inflammatorisk respons. Shiga-toxin kodes av en kromosomalt integrert bakteriofag og produksjonen stimuleres av lav konsentrasjon av toverdig jern.
Ødemsjuke hos gris (serogruppe O138 eller O139). Drøvtyggere friske smittebærere. “Hamburgerbakterien” (E. coli O157:H7) ⇒ blodig diaré hos menneske (livstruende spesielt hos små barn pga. toksisk effekt på nyrene). HUS pga. cytokinfrigjøring.
EPEC
Enteropatogene
E. coli
. Hos menneske forårsaker blodig diaré lignende symptomene ved ETEC infeksjon, men EPEC manger fimbrier og produserer ikke ST eller LT toksiner.
Forårsaker inflammatorisk respons uten å produsere toksiner. Moderat invasive. Matbårne og vanligste årsaker til “turistdiaré”.
EAggEC
Enteroaggregative
E. coli
. Viktigste egenskap er deres evne til å adherere til celler i cellekultur svært effektivt. Forårsaker ikke-blodig kronisk diaré hos barn, uten invasjon eller inflammasjon.
Produserer et varmelabilt plasmidkodet toksin kalt EnteroAgressive ST toksin og et hemolysin.
Genus
Klebsiella
Ubevegelige rette, kapseldannende staver og vokser ofte med mukoide kolonier. Koliforme enterobakterier. K. pneumoniae er typeart og har veterinærmedisinsk betydning. Opportunisk patogen.
K. pneumoniae:
Vokser med mukoide kolonier (kapsel). Kapselen er essensiell for virulens - binding til epitelceller i urinveier og respirasjonstraktus, og antifagocyttisk effekt. Urinveisinfeksjoner, mastitt, metritt og infeksjoner i luftveiene.
Genus
Salmonella
Rette, som regel bevegelige staver. Patogene. De fleste serotyper fermenterer karbohydrater med gassdannelse. Fermenterer vanligvis ikke laktose og er dermed blå på blåskål. De fleste serotyper produserer H2S.
Salmonella enterica er typeart med 6 subspicies, og Salmonella bongori. Salmonellabakteriene deles inn i serotyper basert på O- (karbohydrat) og H (flagellin)-antigener. Kaufmann-White systemet.
Enteritter (dyr og menneske), sepsis (særlig speddyr), abort og pneumoni. Overlever lett intracellulært. Produserer ikke toksiner, men forårsaker en sterk inflammatorisk respons.
Vha. ulike antisera (Polyvalent serum, O-sera, Vi-serum og H-sera) er det mulig å gruppere de fleste salmonellakulturer. Serologiske undersøkelser utføres ved objektglassagglutinasjon der en lar spesifikke antisera innvirke på den aktuelle bakterie.
Gards medium for faseskifte av H-antigener.
Salmonella enterica ssp. enterica
Utgjør majoriteten av Salmonella serotypene med 1454 serotyper. Får ofte navn etter det sted de først ble isolert (S. Dublin, S. Oslo etc.) Navngivingen forkortes til f.eks. Salmonella Typhimurium.
S. Typhimurium har ikke artsspesifisitet. S. Typhi og S. Paratyphi er spesifikt humanpatogene. S. Gallinarum og S. Abortusequ er spesifikt patogene for en dyreart. S. Dublin (storfe) og S. Enteritidis (fjørfe) er serotyper spesielt tilpasset en dyreart.
Genus
Shigella
Ubevegelige. Metaboliserer karbohydrat under dannelse av syre, men ikke gass (CO2). De fleste arter er laktose negative.
Strikt humanpatoen. Shiga toxin, HUS. Nært beslekta E. coli. Shigellose - importsykdom. Et utbrudd i Norge - importert issalat.
S. dysenteriae
- bakteriell dysenteri.
S. sonnei
og
S. flexneri
- mindre alvorlig, vanligste i Norge.
Genus
Proteus
Rette staver. Danner sammenhengende hinne på overflaten av faste medier. Sverming (hyperbevegelighet) skyldes dannelse av “svermeceller” som skiller seg fra normale celler ved å produsere 10-50 ganger mer flageller enn normalt (QS-regulert).
P. vulgaris
og
P. mirabilis
Vanlige i tarminnhold, jord og kompost. Gir infeksjoner som UVI, otitis externa, sårinfeksjoner og prostatitt. P. mirabilis isoleres ofte i forbindelse med urinveisinfeksjoner. Virulensmekanismer: urea-nedbrytning (ammoniakk) og sverming.
Genus
Yersinia
Y. enterocolitica
Enterocolitica = som foretrekker tarmen. Har humanmedisinsk interesse og inndeles i serotyper på grunnlag av O-antigener, mens inndelingen i biotyper skjer på grunnlag av biokjemiske egenskaper.
Forekommer i vann og kan isoleres fra næringsmidler (særlig svinekjøtt) og forårsaker enteritt og sepsis hos dyr og menneske. Lav infeksiøs dose. Karakteriseres av feber, diaré og magesmerter. Vokser også i kjøleskap.
Forebyggelse: redusere bakterien i svinebesetninger og redusere forurensning av slakt fra fordøyelseskanalen.
Y. pestis
Pest/svartedauen hos menneske. Beslektet med Y. pseudotuberculosis (underart/klon). Eksisterer fremdeles, men er lite smittsom mellom mennesker. Patogene for gnagere. Storfe, hest, sau og gris utvikler ikke kliniske symptomer. Katt og geit, og til en viss grad hund kan få symptomer.
Y. ruckeri
Forårsaker rødmunnsjuke (yersuniose, Enteric Red Mouth disease (ERM)). Ofte er sykdommen stressindusert. Smittereservoar kan være latent infisert fisk. Smitte mellom fisk via feces.
Utbredt i hele verden, angriper både villfisk og oppdrettsfisk, og forekommer i ferskvann, saltvann og brakkvann. Klinisk bilde varierer. Septikemi (kan ligne furunkulose og vibriose). Vaksine tilgjengelig.
Y. pseudotuberculosis
Pseudotuberkulose hos gnagere og katt, samt småfe og storfe <1 år, og
zoonose
. Abscesser i tarmlymfeknuter med spredning til lever, milt og andre organ. Hos menneske: magesmerter, ligner blindtarmbetennelse.
Rette staver. Ubevegelig etter dyrkning ved 37 grader, men bevegelige etter dyrkning ved 22 grader. Vokse ved lave temperaturer kan utnyttes diagnostisk. Ofte plasmidkodet (virulensegenskap).
Genus
Serratia
Rette staver. Flere arter produserer pigmenter og vokser med hvite, fiolette eller røde (pga. prodigiosin) kolonier. Produserer ekstracellulære enzymer som DNAser, lipaser og proteaser.
S. marscesens:
Opportunistisk patogen. Påvist i jord, vann, på planter og næringsmidler. Kan forårsake mastitt hos storfe, lungeinfeksjoner, pneumoni, UVI, sårinfeksjoner og sepsis hos menneske.
Genus
Providencia
Finnes normalt i tarmen hos menneske, pattedyr og reptiler. Isolert i forbindelse med sårinfeksjoner hos menneske.
P. alcalifaciens:
Opportunistisk. Akutt hundesykdom høsten 2019 - 207 akutt syke hunder → 43 døde; Blodig diaré, oppkast, nedsatt allmentilstand, P. alcalifaciens påvist hos mange syke og døde hunder, Trolig felles smittekilde - ikke identifisert. Usikkert om bakterien alene kan forårsake tarmskade hos hund.
Runde, konvekse og opake kolonier. S-R variasjon forekommer, enkelte arter danner kapsel (utpreget mukoide). Noen arter er anaerogene, opttemp. er 37 grader. Ofte bevegelige vha. peritrike flageller (ikke Klebsiella spp. og Shigella spp.). Oksydase -, og som regel katalase +.
Vibrionaceae
Genera
Vibrio
Rette eller bøyde staver. Bevegelige i flytende medier vha. monotrike eller multitrikke polare flageller med en membran-kappe (kappen går i ett med yttermembranen av celleveggen).
Glatte, runde og ofte transparente kolonier. Flere arter vokser på blåskål. Bakteriene er følsomme for vibrostatisk stoff (pteridin). Finnes i akvatiske habitater med stor variasjon i salinitet (også noen i ferskvann).
V. cholerae
Forårsaker kolera hos menneske. Lite patogen for dyr. Produserer et termolabilt enterotoksin (koleratoksin, CT) som forstyrrer væskebalansen i tarmen. Opttemp. 37°C. Vannbakterie - marine produkter og vann er smittekilde.
V. parahaemolyticus
Ekstra NaCl i mediet er nødvendig for vekst. Opttemp. 30-37°C. Anhemolytisk på vanlig blodagar. Humanpatogene stammer som regel hemolytiske på blodagar med humant blod. Forårsaker akutt gastroenteritt hos mennesker.
Finnes i sjøvann, bunnsedimenter, på plankton, fisk og skalldyr. Høyest konsentrasjon om sommeren. Smittekilde er nesten alltid infisert sjøvann.
V. anguillarum
Hemolytiske kolonier på blodagar. Opttemp. ca. 25°C. Sterkt bevegelig. Inndelt i 10 serovarianter på grunnlag av O-antigener. Forekommer i saltvann og ferskvann, og på fisk.
Forårsaker vibriose på fisk i fersk- og saltvann. Påvist på laksefisk, flatfisk og torsk i Norge. Forekommer endemisk. Vaksine brukes profylaktisk.
Genera
Aliivibrio
Rette eller bøyde staver. Bevegelige vha. monotrike eller multitrikke polare flageller. Bakteriene vokser med glatte, runde og oftest transparente kolonier på blodagar.
Følsom for vibriostatisk stoff (pteridin). Finnes i akvatiske habitater hvor noen arter er symbionter og andre patogene til marine dyr.
A. salmonicida
Bevegelige, bøyd/rette staver. Dyrkes på blodagar tilsatt 2% NaCl. Vokser ikke over 22°C. Inkub. temp. 15°C. Forekommer fritt i saltvann og på fisk. Overlever lenge i saltvann (mikroceller - hvilestadium).
I celleveggen er det rikelig av en forbindelse bestående av lipopolysakkarid og et protein (Al. salmonicidaprodukt 1 forkortet VSP1). Påvisning av VSP1 benyttes i diagnostikken.
Forårsaker kaldtvannsvibriose i oppdrettsanlegg langs Norskekysten (nord for Hordaland). Endemisk i Finnmark og Troms. Oppdrettslaks vaksineres. Gir også sykdom hos oppdrettstorsk.
Andre
Moritella viscosa
og
Aliivibrio wodanis
"Vintersår" er en sykdom som opptrer hos laks og ørret i oppdrett ved temperaturer under ca. 7-8°C. Sykdommen langs hele kysten fra Oslofjorden til Finnmark. Mortaliteten under et utbrudd er som regel lav, men prevalensen kan være ganske høy. Affisert fisk nedgraderes vesentlig i kvalitet, og de økonomiske tapene forbundet med sykdommen er derfor store.
To nye ”Vibrio”-arter knyttes til denne sykdommen, Moritella viscosa (Vibrio viscosus) og Aliivibrio wodanis, hvorav M.viscosa trolig har størst betydning. Begge artene kan grovt karakteriseres som psykrofile, saltkrevende og beta-hemolytiske vibrioner: Vokser normalt ved temperaturer opp til 25°C, vokser ikke på 30°C. Krever ekstra salt i mediet for å vokse (2% NaCl).
Aeromonadaceae
Genus
Aeromonas
A. salmonicida subsp. salmonicida
Ubevegelige staver. Hemolytiske. Vokser på medier med brunt pigment. Bakterien har et proteinlag (A-lag) på overflaten som dels dekker celleveggen, og produserer hemolysiner, proteaser, lipaser, leukocidiner og sideroforer (jernbindende forbindelser).
Furunkulose hos laksefisk. Kort levetid i vann. Syk fisk og latente smittebærere er reservoar. Oftest på sommertid. Forekommer i fersk- og saltvann. A-laget har betydning for adhesjon, hemmer fagocytosen og effekten av komplement. Proteasene har vevsødeleggende effekt.
A. hydrophila:
Rette stavbakterier. Bevegelige β-hemolytiske kolonier på blodagar. Sepsistilstander hos karpe- og akvariefisk (ferskvann). Også påvist hos dyr og menneske. Påvist i ferskvann og kloakk. Brakkvann. Kommensal.
Kokkoide staver. Bevegelige eller ubevegelige. Resistente mot pteridin (vibrostatisk stoff). Vokser godt på medier uten salt. Fiskepatogene bakterier.
Pasteurellaceae
Genus
Pasteurella
P. mairii
β-hemolytiske kolonier på blodagar. Produserer en klar CAMP-sone på blodagar påvirket av β-toksin fra Staphylococcus intermedius. Katalase og oksydase positiv. Forgjærer glukose, mannitol, sakkarose og sorbitol, men ikke laktose, trehalose og glycerol. Produserer urease men ikke indol.
Forårsaker abort hos purke og septikemi hos spedgris og er knyttet til kjønnsveiene hos gris. En antar at P. mairi er knyttet til slimhinnene i kjønnsveiene hos griser og at den er opportunistisk patogen. Sporadisk opptreden i besetningene. Lite er kjent om patogenesen, men en antar at hemolysinet/cytolysinet har patogenetisk betydning.
P. multocida
Pleomorfe (kokker og filamenter) fra friske individer. Danner kapsel (hyaluronsyre). Deles inn i 3 subspecies, gallicida, multocida og septica på grunnlag av bla. kapsel-antigener.
Dårlig vekst på medier som ikke inneholder blod eller hematin. Anhemolytisk. Mukoide (M), glatte (S) og rue (R) former. Visse stammer produserer et toksin som blant annet virker osteolytisk.
De ulike underarter og serotyper kan ha forskjellig patogenitet. Pneumoni hos storfe, gris og småfe (oftest etter virus- eller mykoplasmainfeksjoner). Atrofisk rhinitt hos gris og geit. Sår-infeksjoner etter hund og kattebitt. Hemorragisk septikemi hos storfe (ikke i Norge). Hønsekolera (ikke i Norge). Musepatogen.
Kommensal i nese, munnhule og svelg hos dyr. Predisponerende faktorer. Ved atrofisk rhinitt er det osteolytiske toksinet vesentlig i patogenesen.
ovoide eller stavforma celler. Bipolar farging av bakteriene forekommer, særlig fra infisert vev. Ubevegelige. Vokser godt på blodskål. Parasittære på slimhinner i øvre respirasjonstraktus hos pattedyr og fugler. Enkelte overlever bare i få dager utenfor vertsdyrene.
Genus
Mannheimia
M. haemolytica
Cellemorfologi som beskrevet for genus Pasteurella. β-hemolytiske kolonier på blodagar. Danner kapsel (hyaluronsyre). Deles i mange serotyper på grunnlag av kapsel-antigener. Serotyper som metaboliserer arabinose hører til biotype A (Mannheimia haemolytica). Produserer et cytotoksin.
Pneumoni hos småfe (som regel biotype A). Pasteurellasepsis hos lam (oftest biotype T,Pasteurella trehalosi) på flottinfiserte beiter (Sør- og Vestlandet).
Forekommer normalt på munnhule- og neseslimhinnen hos drøvtyggere. Biotype T (B. trehalosi) stammer isoleres oftest fra tonsillene. Spres i fjøsmiljøet ved hoste og nysing. Overlever sjelden lenge utenfor verten. Cytotoksinet til bakterien hemmer funksjonen til aveolære makrofager og leukocytter i blod. Sepsis forekommer særlig i forbindelse med Sjodogg (resistens- nedsettelse).
Genus
Haemophilus
H. somnus
Danner ikke kapsel. Krever verken X- eller V-faktoren for å vokse. Krever imidlertid en del andre faktorer (bl.a. ko-karboksylaser) som forekommer i blod. Krever CO2 for å vokse ved primærisolering.
Flere infeksjonstilstander hos storfe, f.eks. luftveisinfeksjon, sepsis, metritt og meningitt. Finnes ikke i Norge.
Normalt forekommende i nesehulen hos friske kalver, og slimhinnene i kjønnsorganene hos friske storfe. Overføres lett til ikke-infiserte dyr. Stress kan utløse sykdom (shipping fever). Bakterien overlever lett intracellulært i makrofager.
H. influenzae:
Danner kapsel. Krever både X- og V-faktoren for å vokse. Humanpatogen. Kroniske infeksjoner i øvre luftveier. Otitt. Konjunctivitt. Meningitt.Forekommer normalt i nese og svelg hos menneske. Predisponerende forhold?
H. parasuis:
Danner kapsel (polysakkarider). Flere serotyper på grunnlag av kapselantigener. Krever bare V-faktoren for å vokse. Polyserositt (Glässer sykdom) hos gris. Kan forekomme i nese-svelg hos friske griser. Stressfaktorer som avvenning og transport kan disponere for sykdommen.
Pleomorfe. Ubevegelige. Krever to vekstfaktorer (bakterievitaminer), X-faktor (protoporfyrin) og V-faktor (nikotinamid-dinukleotid). Staphylococcus aureus produserer V- faktoren. Sjokoladeagar benyttes ofte til dyrkning. Enkelte arter krever økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren.
Både patogene og apatogene bakterier forekommer på slimhinner hos mennesker og dyr. De dør fort ut utenfor verten.
Genus
Taylorella
T. equigenitalis
Kokkoid stavbakterie. 5-10% CO2 stimulerer veksten. Vokser svakt på blodagar, bedre på sjokoladeagar. Selektive medier benyttes ofte til dyrkning. Sentvoksende. X-faktoren stimulerer veksten, men er ikke nødvendig for vekst.
Smittsom metritt hos hest. Obligat parasittær. Bakterien er foreløpig bare isolert fra hest. Smittede dyr kan bli kronisk infiserte. Overføres ved naturlig bedekning.
Genus
Actinobacillus
A. equuli
Deles inn i to subspecies, A. equuli ss. equuli og A. equuli ss. haemolyticus. Vokser godt på blodagar med store, mukoide, anhemolytiske kolonier. På medier som inneholder glukose eller maltose ses ofte lange stavformer. Koloniene er seige, trådtrekkende og adherente til mediet. På flytende medium svært seig, trådtrekkende vekst. S-R variasjon forekommer. Subspecies haemolyticus er β-hemolytisk på storfeblodagar.
Tidlig føllsjuke hos hest forårsakes av subspecies equuli. Sporadisk i løpet av de første levedøgn. Suppurative i løpet av de første levedøgn. Suppurative lesjoner i ledd og nyrer. Sepsis hos grisunger.
Bakterien finnes i tonsillene og i tarmens normalflora hos hest. Føll smittes i forbindelse med eller like etter fødsel. Det antas at føllene på en eller annen måte har en generell resistens-nedsettelse.
A. lignieresii:
Vokser godt på blodagar med anhemolytiske kolonier som er adherente til mediet. På flytende medium sees kornaktig vekst langs rørveggen. Aktinobacillose hos sau (storfe og gris). Forekommer normalt i munnslimhinnen hos småfe og storfe. Bakteriene penetrerer slimhinnen via sår (traumer).
A. pleuropneumoniae
Pleomorfe bakterier (kokkoide, staver, filamenter). Virulente stammer danner kapsel. Flere serotyper på grunnlag av kapselantigener. Vokser godt på blodagar med β-hemolytiske, mukoide kolonier. Bakterien produserer et cytotoksin (hemolysinet). Smittsom pleuropneumoni hos gris.
Bakteriene overføres aerogent fra infiserte dyr. Serotype 2 kan forekomme i nesehulen hos friske griser. Subkliniske tilfeller kan utvikle seg til akutt sykdom når miljøet er dårlig. Patogenesen er ikke klarlagt. Endotoksiner antas å ha betydning. Cytotoksinet skader trolig makrofagene i lungene. Kapselen beskytter mot fagocytose.
Ovale til stavforma celler. Filamenter på medier med glukose, maltose. Ubevegelige. Vokser godt på blodagar med kolonier som ofte er adherente til mediet. Parasittære hos pattedyr og fugler.
Bibersteinia
Bibersteinia trehalosi
Danner kapsel (hyaluronsyre). β-hemolytiske kolonier på blodagar. Deles i mange serotyper på grunnlag av kapsel-antigener. Metaboliserer trehalose. Produserer et cytotoksin.
Bibersteinia-sepsis hos lam på flåttinfiserte beiter (Sør- og Vestlandet). Bakteriene forekommer normalt på munnhule- og neseslimhinnen hos drøvtyggere. Isoleres oftest fra tonsillene. Spres i fjøsmiljøet ved hoste og nysing. Overlever sjelden lenge utenfor verten. Cytotoksinet til bakterien hemmer funksjonen til alveolære makrofager og leukocytter i blod. Sepsis forekommer særlig i forbindelse med Sjodogg (resistens-nedsettelse)