Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Læringsteorier - Coggle Diagram
Læringsteorier
Behavioristisk læringsteori
Viktige representanter:
Pavlov
Regnes som en av grunnleggerne
Klassisk betinging
Pavlovs hund
Gikk ut på at en naturlig refleks (ubetinget respons) som at hunder utskiller spytt når de får mat, kunne utløses av noe helt annet enn selve maten. Ved å kombinere matserveringen (ubetinget stimulus) med en annen stimulus gjentatte ganger (betinget stimulus), oppdaget han etterhvert bare selve lyden kunne fremkalle spyttutskilliing hos hundene
Link:
https://www.youtube.com/watch?v=asmXyJaXBC8
Pavlov i klasserommet:
Hvordan du er som menneske kan ha mye å si på hvordan elevene oppfatter ditt fag.
B.F Skinner
Kanskje den mest kjente behavoristen
Stod for mange sentrale bidrag til teorien
Operant betinging
At atferd eller responser kunne styres ved hjelp av forsterkning (stimuli i form av konsekvenser) tilført av omgivelsene
Fire typer forsterkninger:
1) positiv forsterkning: som innebar tilføring av det gode, ros eller belønning
2) negativ forsterkning: som var fjerning av byrde, slippe lekser
3) Straff som medførte tilføring av en negativ forsterkning
4) Straff som medførte fjerning av en positiv forsterkning
Mente at atferd og læring forstås uten referanser til nervesystemet og andre indre prosesser, i motsetning til for eksempel Pavlov
Læreren handler og eleven er materialet som formes. Lytter og tar imot.
Behavoristene definerte læring som "endring i forekomster av atferd eller responser" og så det som en funksjon av faktorer i omgivelsene.
Klasseledelse i behavioristisk perspektiv
Organisering og strukturering av undervisningen, hvordan man kan lage et trygt og inkluderende læringsmiljø, samt hvordan den sosiale relasjonen mellom lærer og elev kan bygges og utvikles.
"Classroom management" (klasseledelse);
ferdigheter og strategier lærere bruker for å organisere undervisningen og maksimere produktiviteten i undervisningstiden.
Atferdsmodifikasjon
(disiplin); dreier seg om å redusere uønsket atferd i klasserommet (et element i klasseledelse). Atferdsmodifikasjon kan brukes både til å dempe uønsket atferd og til å stimulere atferd som er ønskelig. Ni trinn:
Belønne det positive
Analysere elevens adferd
Velge realistiske mål (lage delmål)
Bruk belønning som virker
Negativ forsterkning kan brukes: Unnslippelsestrening (escape training)
Positiv forsterkning er best (bestemors lov) - Aldri belønning først!
Symbolsk belønning og atferdskontrakter (token ecomony)
Reduser uønsket atferd gjennom ekstinksjon: nødvendig å sette grenser
Vær varsom med straff: straff fjerner ikke uakseptabel atferd. Straff fører til angst eller aggresjon. Eleven trenger veiledning.
Etiske betenkligheter ved atferdsmodifikasjon:
Menneskesynet: Mennesket som et sjelløst individ, et objekt, som fritt lar seg manipulere og styre.
Adferdsmodifikasjon, former, manipulerer, gir direktiver og styrer individet i retning av mål som ofte er fastsatt av andre enn individet.
Hovedsyn:
Ser på læring som ytre, observerbar atferd.
Fokus på det som påvirker individet og atferd som følger av påvirkning.
Behaviorismen bygges på det hedonistiske prinsippet "gulrotprinisppet". Handler om at mennesket har en tendens til å søke glede og unngå smerte.
Den som lærer forstås som passiv. Som en beholder som venter på å bli fylt opp.
Stimuli - respons
Belønning og straff
Kognitivistisk læringsteori
Viktig representant:
Jean Piaget
Piaget mente at utviklingen av barnets karakter fra fødsel til voksen alder handler om den intellektuelle utviklingen. Hans teori gikk også ut på at læring handler om det å lagre kunnskap fra en ytre påvirkning. Læring som krever forståelse, betegnet han som utvikling.
Kunnskap konstrueres aktivt av den lærende i møtet med omgivelsene.
Læring forstås som adaptiv prosess, som baserer seg på og endres gjennom den lærende erfaringer i møtet med «verden» (erfaringsbasert læring)
Kunnskap struktureres og organiseres i «skjemaer».
Skjemaer er indre representasjoner. Forestillinger om verden
3 sentrale funksjoner i læringsprosessen (etter Piaget)
Indre representasjoner (skjema: forestillinger om verden)
Prosess (noe utvikler seg: assimilasjon & akkomodasjon)
Motivasjon (hva holder læringsprosessen i gang?)
Hvis en person opplevde en kognitiv konflikt ( at den ytre verden ikke stemmer med eksisterende skjemaer). Hadde personen to muligheter. Personen kan tilpasse omgivelsene til seg selv (sine eksisterende skjemaer) dette kalles
assimilasjon
. Eller rekonstruere sine kognitive skjemaer basert på den ytre virkelighet. Dette kalles
akkommodasjon
. - s.33 i Pedagogikk en grunnbok
Handler om å omforme og utvide sin egen måte å tenke på for at de gamle skjemaene skal kunne forstå det nye. Legge til rette og endre på de tidligere skjemaene.
I følge Piaget blir alle barn født med kognitive skjema, og disse utvikles ettersom barn får erfaringer og kunnskaper
Likevektsprinsippet
Det må oppstå en ubalanse i elevenes eksisterende forståelse for at akkommodasjonsprosessen skal finne sted.
Piaget mente at akkomodasjon er en avgjørende del av læringsprosessen, og at assimilasjon i seg selv ikke vil føre til ny læring
Eleven må oppleve at det er noe som «ikke stemmer», og må «tøye seg litt» for å lære noe nytt. Samtidig er det en begrensning i hva eleven kan klare, knyttet til den grad av modning som eleven har oppnådd.
Motreaksjon på den behavioristiske læringsteori
Hovedsyn:
Indre motivasjon for læring
Indre motivasjon står sentralt i kognitiv læringsteori. Kunnskap er noe som overføres, lagres og bearbeides. Individet reagerer ikke automatisk på stimuli, men tolker og vurderer – og ser etter sammenhenger i tilværelsen.
Læring som indre prosess.
Læring kan ikke nødvendigvis observeres.
Vekt på det som "skjer i hodet".
Kognitivistisk læringsteori i klasserommet
Kognitivistene oppfatter lærerens rolle er å være en veileder/guide som støtter elevene i læringsprosessen.
I likhet med behavioristen mener kognitivisten at kunnskap kan måles, men tilnærmingsmåten er annerledes. Fokuset ligger på helhetsforståelse og de mentale prosessene for læring. Både læreren og eleven eier i denne teorien kunnskapen.
For kognitivisten er derfor lærerens rolle å vekke elevens indre motivasjon, slik at de selv finner frem til det som bor i dem.
Lærestoffet som elevene skal lære må tilrettelegges og være riktig tilpasset hver enkelt.
Elevene må få muligheten til å oppdage løsningen når de jobber med oppgaver.
Imsen G. (2014). Høihilder E. K. & Lingås L. G. (2014)
Sosialkognitiv læringsteori
Albert Bandura
Mente at vi lærer gjennom sosiale prosesser sammen med andre og observasjonslæring
Babo doll study
Imitasjonslæring og observasjonslæring: vi imiterer/observerer de vi er trygge på
Konstruktivistisk læringsteori
Viktige representanter:
John Dewey
Erfaringsbasert læring
Sirkelen
Konkret erfaring, reflekterer (hva gikk bra og dårlig?), lager en plan på hva som kan gjøres anderledes, eksprimenterer, Hvordan gikk det?
Menneskene er aktiv medvirkning i egen læringsprosess.
Læring skjer gjennom handling og tenkning
Jerome Bruner
Tenkning og læring som en konstruktiv prosess.
Aktive elever, oppdage, finne ut av ting på egenhånd.
Aktiv konstruksjon av kunnskap og selvstendig problemløsning.
Elevene må hjelpes til å forstå strukturen i et fag – for å forstå det på en meningsfull måte.
Spiralprinsippet
Scaffholding
Å bygge stilaser
Hjelpe eleven vidre. Det handler om jo mer problemer eleven har, desto mer hjelp trenger eleven.
Konstruktivismen i klasserommet
Læring betraktes som en aktiv prosess hvor individet konstruerer sin egen kunnskap ut i fra sine egne erfaringe.
Erfaringene utvikler og forandrer kunnskapene våre, slik at læringen blir en kontinuerlig prosess hvor vi konstruerer og rekonstruerer de personlige oppfatningene våre.
Hovedsyn:
Læringen skjer gjennom samspill mellom barnet og den fysiske omverdenen.
Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi allerede har. Læring skjer gjennom individets aktivitet.
Sosiokulturell læringsteori
Viktige representanter:
Vygotsky
Regnes som grunnelggeren
Hans teori om læring vektlegger betydningen av sosiale praksis og sosial læring. At vi primært styres av omgivelsene og ikke av indre drivkrefter.
Vygotsky i klasserommet
Tilpasset opplæring er ikke hva eleven kan, men hva eleven er i ferd med å klare med litt hjelp fra den «kompetente andre».
Han mener at elever ikke bør overlates til seg selv når de skal løse oppgaver. Ved å løse oppgaver sammen med andre som er mer kompetente (lærer eller medelever) går utviklingen fremover. (Pedagogikk, en grunnbok, s.59)
Bakhtin
Dialogisme
Betrakter mening som noe som skapes i interaksjon mellom mennesker og kulturelle ressurser.
Dialog innebærer alltid minst to «stemmer» som adresserer seg til hverandre.
Addressivitet (å ta hensyn til begge «stemmer»)
Ytring (skriftlig eller muntlig) --- Forstår mottakeren det? Det er avheng av mottakernes kontekst og kunnskap. Baktin mener at min ytring stammer fra hele min bakgrunn.
Bakhtin i klasserommet:
Tenke på hva slags bakgrunn elevene har
Tilpasse seg til hvem man snakker med
Vite hva elevene har interesse for (den kulturelle konteksten) til elevene. eksempel : serier, sport, spill.
Hovedsyn:
Vekt på sosialt samspill og kultur.
Ikke noen læring uten samspill mellom individet og sosial omgivelse.
Læring og kunnskap er i bevegelse hele tiden.
"Individets læring og kunnskap må sees i lys av sammenheng med kulturen, språket og fellesskapet. Læring skjer overalt og hele tiden, og den er grunnleggende sosial. Kunnskap er distribuert (ulike individer kan ulike ting), ergo må også læringen være sosial. Læring skjer i hovedsak når man inngår som del av et fellesskap, og språket ses på som særdeles sentralt i alle læringsprosesser".(
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier
)
Sosiokulturell læringsteori i klasserommet
Lærere må tenke på faginnhold, progresjon, sosialt samspill og veiledning i undervisningen.
Elevene skal oppleve mestring, men igjennom strekke seg etter ny kunnskap.
Viktig at klasserommet blir organisert for samarbeid.
Læreren skal fungere som tilrettelegger, mentor og veileder.
Elevaktivitet og språklig samhandling er viktig.
Viktig at elevene opplever oppgavene som meningsfulle og relevante.
Sosial samhandling og induviduell utvikling
