Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Nematoda - rundormer - Coggle Diagram
Nematoda - rundormer
Oxyurida
Små-mellomstore. Hunnene er store med tykk forpart og tynn bakpart. Hannene er små og har 1 spikel.
Direkte livssyklus. Ovovivipare. Infeksjon med L3 i egg peroralt (fôr). Tykktarmsparasitter (caecum, colon og rektum). Asymmetriske egg.
Oxyuris equi
: Hest ("haleorm"). Egg i klaser rundt analåpning --> sterk kløe, hårløse partier rundt halerot.
Skrjabinema tarandi
: Rein. Lite patogen.
Skrjabinema ovis
: Småfe. Vanlig hos geit. Lite patogen. Irritasjon rundt anus.
Passalurus ambiguus
: Kanin. Vanlig. Egg legges i rektum, infektive egg i feces. Smitte ved koprofagi. Redusert tilvekst/avmagring.
Enterobius vermicularis
: Menneske. Vanlig hos barn. Analkløe, søvnproblemer pga. egg rundt anus.
Ascaridida - spolorm
Store og tykke; 3 lepper rundt munnåpningen. Hannene har 2 spikler. Tynntarm. Resistente egg.
Direkte eller indirekte livssyklus. MV: krepsdyr, fisk. Ovipare (eller L2 i morsmelk). Infeksjon med L2 i egg, PV, morsmelk eller L3 i MV/PV.
Ascarididae
Ascaris suum
Viktigste nematode/parasitt hos gris i Norge. I de fleste buskaper.
Sterk infeksjon hos yngre dyr. Stor eggproduksjon, resistente, klebrige egg --> vanskelig å kontrollere/eliminere.
Larvevandring: Fra tykktarm med blod via lever til lungene. Leverkassasjon. Respirasjonssymptomer/-svikt og død.
Direkte livssyklus. Peroral smitte med egg, hepatotracheal vandring.
Paradox. Godt miljø gir lite smitte, dårlig immunitetsutvikling og dermed mange leverflekker ved slakting. Mens sterk smitte fører til rask immunitetsutvikling og mindre leverkassasjon. Lavt smittepress er likevel gunstig.
Parascaris equorum
: Vanlig hos unghest. Peroral smitte. Hepatotracheal vandring. Stor eggproduksjon og langvarig overlevelse i miljø. Larvevandring: luftveissympt. og neseflod. Tynntarm: kolikk, dårlig tilvekst, avmagring.
Toxocara canis
Vanligste nematode hos hund i Norge.
Zoonose!
Tynntarm.
Medfødt smitte + laktogen infeksjon vanlig hos valper/yngre hunder. Utvikling varierer med smittemåte og alder.
Menneske smittes av egg --> larvevandring; visceral larval migrant (VLM).
Symptomer: symptomatisk, astmalignende, forstørret lever, muskelverk, synsskader.
Toxocara cati
Vanlig hos katt i Norge.
Zonnose!
(mer sjelden enn
T. canis
). Tynntarm.
Utvikling og smittemåte lik
T. canis
.
Toxascaris leonina
: Hund, katt og rev. Sjelden. Tynntarm. Ingen larvevandring. Egg har glatt overflate (uvanlig for
Toxocara
).
Baylisacaris procyonis
: Vaskebjørn (hund). Menneske kan smittes med egg --> larvevandring (VLM). Sjelden, men alvorlig.
Ascaridiidae
Ascaridia galli
: Høns, kalkun og gås. Tynntarm. PV: meitemark. Smitte med L2 i egg. Ingen larvevandring. Kan komme over i hønseegg via kloakk og eggleder.
Heterakidae
Heterakis gallinarum
: Fugler. Caecum. Sjelden. PV: meitemark. Smitte med L2 i egg. Lite patogen.
Anisakidae
Anisakis simplex
I mage/tarm hos marin fisk, marine pattedyr og sjøfugl.
Zoonose!
Indirekte livssyklus. MV: marine krepsdyr. Kveis (L3) i PV (marin fisk).
Menneske: Viktigste årsak til anisakiose i Europa. Magesmerter pga. larvevandring. Kan gi allergisk reaksjon. Tilstrekkelig varmebehandling eller nedfrysning hjelper, men fortsatt allergisk.
Rhabditida
Bare hunner (og L4) er parasittiske. Små.
Direkte livvssykuls. Ovipare. Infeksjon med L3 perkutant eller peroralt med fôr og morsmelk (laktogent).
Strongyloididae
Strongyloides papillosus
: Sau, geit og storfe. Vanlig hos lam i Norge. Laktogen eller perkutan smitte i fjøset.
Strongyloides westeri
: Hest. Vanlig hos føll, laktogen infeksjon. Følldiaré.
Strongyloides stercoralis
Hos importert hund.
Zoonose!
Alvorlige infeksjoner (valper), luftveissymptomer, tarmbetennelse, fordøyelsesproblemer, blodig/slimete diaré, dehydrering og død.
Kan gi alvorlig sykdom hos menneske med nedsatt immunforsvar.
Vanlig i tropiske og subtropiske strøk.
Gjennom hud --> vener --> lunger --> tarm (utvikles til voksne)
Diagnostikk: avføringsprøve --> mikroskopi, PCR.
L5 (adulte) består kun av
partenogenetiske
hunner (trenger ikke hann for å befrukte egg).
Adulte i tynntarmen vesentlig hos speddyr og ungdyr. Hos eldre akkumulering av larver i vev.
Cephalobidae
Halicephalobus gingivalis
: Hest (andre dyr/menneske). Fakultativ. Frittlevende i jord. Store granulom (nese og overkjeve --> hevelser, tann/kjeve skade. Nyrer, lymfeknuter, lunger, myokardie og CNS --> atamsi, sløvhet, paralyser, ligger).
Rhabditidae
Pelodera strongyloides
: Hund, hest, storfe og sau. Fakultative parasitter i hud. Frittlevende i jord. Lam i Norge. Larver trenger ned i hårfolliklene --> betennelse --> erythem, håravfall, paller + pustler. Larvene påvises ved hudskrap.
Strongylida
Trichostrongyloidea
Små-mellomstore, tynne/trådformet, ingen munnkapsel. Hannene har bursa og 2 spikler.
Direkte livssyklus. Ovipare eller ovovivipare. Infeksjon med L3 peroralt via beitegress/fôr. L3 perkutant.
Typiske beiteparasitter!
Trichostrongylus
Overvinter i dyrene
som hypobiotiske L3 og adulte.
Bløt avføring, dårlig tilvekst, vekttap.
Vanlig hos sau på lavlandsbeite (spes. kulturbeite). Behandling i innefôringsperioden. Lav immunitet hos lam --> høyt eggantall og bløt avføring utover vinteren.
T. axei
: i løpe/ventrikkel til sau, geit, storfe (hest).
T. colubrinformis
og
T. vitrinus
: i tynntarm til sau, geit og storfe.
Langsom utvikling av immunitet.
Ostertagia
Infektive L3 overvintrer i beite.
Redusert appetitt, fordøyelse, fôrutnytting og tilvekst. Diaré og vekttap. Redusert ullvekst hos sau.
Utvikling i løpekjertlene. Kjertlene settes ut av funksjon --> hemmet omdanning av pepsinogen til pepsin. Brukes til diagnose.
O. ostertagi
hos storfe (småfe) og
O. circumcincta
hos småfe (storfe)
Ostertagiose
Sommer (type I): Besetningsproblem, tidlig i beitesesong, førsteårsbeitende dyr, subakutt til kronisk utvikling.
Vinter (Type II): enkeltdyr, førsteårsbeitende dyr etter beitesesong, sen vinter/vår, videreutvikling av hypobiotiske larver.
Utredning; eggtelling, høyt serumpepsinogen-nivå, antistoff i melk
Cooperia
Moderat patogene. Redusert appetitt, bløt avføring, dårlig tilvekst.
C. oncophora
- storfe (småfe).
L3 overvinter i beite.
Vanlig hos storfe over hele landet.
C. curticei
- småfe (storfe). Oppkveilet som ei spiralfjær. Relativt sjelden.
Utvikling i kryptene i tynntarmsslimhinnen.
Haemonchus
Overvintrer i dyrene
som hypobiotiske L4.
Utvikling i løpeslimhinna. L4 og L5 suger blod.
Anemi, hypoproteinemi, ødem, død. Mørk og hard avføring.
H. contortus
hos sau og geit (storfe)
Nematodirus
Egg/infektive L3 kan overvintre i beite.
Utvikling mellom villi i fremre del av tynntarmen.
Skade på villi, villusatrofi, redusert enzymaktivitet.
Artstypiske store egg. Utvikling til L3 inne i egget. L3 smitter dyrea via beitegress.
N. battus
hos sau (geit og storfe).
Må gjennom kuldeperiode før klekking.
Synkronisert klekking på våren --> kraftig infeksjon. Profus diaré, dehydrering, vekttap og død hos lam.
N. filicollis
og
N. spathiger
hos sau (geit og storfe),
N. helveticus
hos storfe (sau). Egg klekker gjennom hele beitesesongen --> mer moderate og mildere infeksjoner.
Dictyocaulus
Lungeorm. Vandrer fra tynntarm via lymfe til V. cava cranialis og videre med blod til lungealveolene.
Respiratoriske symptomer.
D. viviparus
Kan overvintre i dyrene.
Ovovivipare. Rask utvikling L1-->L3, kort generasjonsintervall --> økt smittepress utover sommeren.
Bakterielle sekundærinfeksjoner --> pneumoni, høy feber
Rask immunitetsutvikling.
Strongyloidea
Små-mellomstore, relativt tykke; tydelig munnkapsel. Hannene har bursa og 2 spikler.
Direkte livssyklus. Ovipare. Infeksjon med L3 på beitegress. L3 perkutant.
Strongylidae
Egg/L3 overvintrer på beite.
Ca. 50 arter i tykktarmen.
Viktigste parasittgruppe hos hest!
Mangelfull immunitetsutvikling.
Strongylus vulgaris
: Mest patogene art. Larvevandring i krøskar, nedsatt blodtilførsel til tarmen. Feber, nedsatt matlyst, kolikk, død. Mest patogen for føll og unghest. 1 generasjon/år.
Cyathostominae
: "Små strongylider". Hestens vanligste parasitt. Flere tusen ormer per hest. Redusert allmentilstand, vekt og prestasjonsevne, kolikk. "Larva cyatostomose"; synkron utvandring av larver fra tarmveggen på våren etter behandling --> Alvorlig larmskader.
Chabertiidae
Strongylider hos småfe, storfe og gris.
Larveutvikling i slimhinnen, voksne larver slipper slimhinnen.
Chabertia ovina
: Sau, geit og storfe. I kolon, moderate infeksjoner hos sau. Dårlig tilvekst hos lam. Vanlig.
Oesophagostomum
: "Knuteorm". Gris og småfe. Knuter dannes i tarmslimhinnen under larveutviklingen. Voksne lever i kolon. Overvintrer delvis på beite. Moderat forekomst og klinisk betydning. Økende forekomst hvor grisene går på halm/ute.
Ancylostomatidae
"Hakeorm" i tynntarm. Suger blod --> anemi.
Ancylostoma caninum
: Importerte hunder. Patogen art. Zoonose - "Creeping eruption".
Uncinaria stenocephala
; Hund, katt og rev. Vanlig hos rødrev i Norge. Anemi og nedsatt allmentilstand. Artstypiske egg.
Peroral eller perkutan smitte.
Metastrongyloidea
Lange og tynne; ingen munnkapsel. Hannene har redusert bursa og 2 spikler.
Indirekte livssyklus. MV: snegler, meitemark. Ovipare eller ovovivipare. Infeksjon med L3 i MV, peroralt.
I lunger/luftveier. Gir irritasjon, betennelse. Hoste, pustevansker, nedsatt matlyst, tilvekst og produksjon.
Protostrongylidae
Muellerius capillaris
Bronkier, bronkioler og alveoler hos sau og geit. Finnes i de fleste geitebuskaper.
Liten immunitetsutvikling (eldre dyr har ofte flest ormer).
Små, faste knuter og misfargede flekker på lunger --> lungekassasjon i kjøttkontrollen.
Mild hoste, evt. nedgang i melkeprod. Diagnostikk: "Bærmanns metode"
I CNS/intermuskulært bindevev hos hjortedyr
Crenosomatidae
Crenosoma vulpis
: Vanlig hos rødrev, påvist hos hund i Oslo-området.
Angiostrongylidae
Aelurostrongylus abstrusus
: Hos katt. Påvist få ganger på Vestlandet.
Angiostrongylus vasorum
: "Fransk hjerteorm". Hos hund og rødrev. I A. pulmonalis og i h. hjertekammer. Ikke påvist i Norge, men i Sverige og Danmark.
Filarioididae
Oslerus osleri
Påvist hos hund i Norge. Ofte små raser.
Direkte livssyklus. Smitte med L1 i spytt og feces.
Lever I trachealslimhinnen. Kan hemme luftpassasje. Redusert fysisk kapasitet, hoste. Kan påvises ved endoskopi.
Artsidentifikasjon vha morfologien til bursaen og spiklene.
Enoplida
Pisklignene, hårformede. Hannene har 1 spikel. Trichinella er svært små, hannene har ikke spikel.
Direkte eller indirekte livssyklus. MV: meitemark. Ovipare. Infeksjon med L1 i egg, L1/L3 (?) i MV peroralt, L1 i muskulatur peroralt.
Trichuridae
Trichuris
: Storfe, småfe, gris, hund og katt. I tykktarm. Direkte utvikling. Viktigst i varmt og fuktig klima. Diaré, blodtap (anemi).
T. ovis
(småfe) vanlig i Norge.
T. suis
(gris) relativt sjelden.
T. vulpis
(hund, rev) relativt sjelden.
Capillaria aerophila
: Hos mange arter. Vanlig hos rødrev. MV: meitemark. Luftveissymptomer.
Trichinellidae
Trichinella spiralis
: Gris.
Zonnose!
L1 i skjelettmuskulatur. Føder levende L1. Grisekjøtt kontrolleres for trikiner i kjøttkontrollen.
Generelt
egg - 4 larvestadium - adulte
4 hudskifter
Ovipare (egg i feces), ovovivipare (egg klekker på vei ut - larver i feces) eller vivipare (skiller ut larver).
"Falsk" kroppshule, ikke avgrenset av peritoneum. Særkjønnet. 1mm til 50 cm lange. Direkte livssyklus. L3 på beitegras.
Lymfo-tracheal vandring, hepato-tracheal vandring, tracheal/somatisk vandring.
Spirurida
Spiruroidea
Små, tynne. Hannene har spiralvunden hale og 2 ulike spikler.
Indirekte livssyklus. MV: insekter. Ovipare. Skiller ut L1 fra feces/tårevæske. Infeksjon med L3 deponert av MV eller i MV.
Habronematidae
Habronema
: Hest. I/på ventrikkelslimhinmen. MV: stallflue og husflue. Sommersår (granulerende sår pga. L3). L3 i øyet --> gule knopper i øyeslimhinne, langvarig konjunktivitt.
Thelaziidae
Thelazia
: Hest og storfe. Sjelden. I øye. MV: Kuflue. Symptomfri eller økt tåresekresjon, konjunktivitt, svulne øyelokk, lysskyhet. Sterk infeksjon --> blokking og ulcerasjoner i cornea.
Filarioidea
Lange, tynne. Hunnene er mye større enn hannene. Hannene har 2 ulike spikler. Mangler munnkapsel/pharynx.
Indirekte livssyklus. MV: insekter. Skiller ut L1 i (sår)sekret eller L1 i blod/lymfe tatt opp av insekt. Infeksjon med L3 deponert eller inokulert av MV.
Filariidae
Stephanofilaria stilesi
: Storfe. På jur og under buken. MV: Hornflue (sjelden i Norge). Væskende sår på buk, knefold, jur og spenebasis; sommersår.
Parafilaria bovicola
: Storfe. Subkutant og intramuskulært bindevev. MV: Kuflue. Lange, tynne ormer. Ikke påvist i Norge. Vandring --> blødninger, ødem og betennelse (hals, bog, bryst og rygg).
Onchocercidae
Setaria tundrae
: Rein (rådyr). MV: mygg. Peritonitt.
Onchocerca cervicalis og O. reticulata
: Hest. MV: sviknott.
O. cervicalis
: i/rundt nakkebåndet.
O. reticulata
: ligament og bøyesener distalt på lemmer, særlig frambeina.
Onchocerca gutturosa og O. lienalis
: Storfe. MV: sviknott og knott.
O. gutturosa
: nakkebånd og i leddbånd på beina.
O. lienalis
: lig. abomasum lineale.
Dirofilaria immitis
: Hjerteorm. Hund, katt og ville rovdyr. MV: mygg. Kun importert hund i Norge. Voksne ormer i h. forkammer og
A. pulmonalis
.
I blodkar (hjerte), lymfekar, kroppshuler, ligament eller subkutant bindevev.
Heterogen gruppe - morfologisk og biologisk. Størst utbredelse i varmere land (MV og temperatur.
