Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Sterke bindinger 1.4 - Coggle Diagram
Sterke bindinger 1.4
Kovalent binding (elektronparbinding)
når to ikke-metaller reagerer
ikke-metall+ikke-metall
atomer deler på elektroner
ikke-metallene trekker nokså likt på elektronene
forskjellen på elektronegativiteten er under 1,7
forbindelser/atomer som er bundet sammen med med kovalente bindinger kalles molokyler
det dannes tiltrekningskrefter ved at elektronene som inngår i bindingen, tiltrekkes av de to atomkjernene
Prikkformler
Lewis-strukturer
starter som regel med et minst elektronegative atomet
unntak:
hydrogen
starter aldri med hydrogen atomet
ofte erstatter vi elektronene som inngår i bindinger med streker
Ledige elektronpar og bindinger bestemmer geometrien til molekylet
Bindingselektronene frastøter hveransdre
samme ladning
vil være langt unna hverandre
ledige elektronpar tar litt større plass enn elektronpar som inngår i en binding
elektronpar dytter bindinger fra seg
vi får bøyde strukturer
Polare og upolare kovalente bindinger
upolare kovalente bindinger
atomer med lik elektronegativitet ca
forskjell mindre enn 0,5
bindingselektronene befinner seg i like mellomavstand
dipoler
elektronene befinner seg mer på en bestemt side av molokylet enn på en annen
elektronrike delene av atomet
delvis negativt ladd
elektronfattige delene av atomet
delvis positivt ladd
to poler
skrive ladningen:
delta med + eller - som eksponent
polaritet kan si mye om egenskapene til molokyler
Polariteten påvirkes av geometrien til molekylet
Karbondioksid
elektrontetthetskart ser ut til å vise at det er polart
er upolart fordi oksygenet trekker like mye på elektronene på hver side
dannes ingen dipol
tautreknings eksempel
symetrisk molokyl er upolart
til troff for å ha polare bindinger
Navnsetting av molokyler
Dihydrogenmonoksid
underskriftskampanje i 1990
vanligsvis kaller vi det for vann
skulle illustrere et agrument
vi utelater ofte mono fra navnet dersom det står til det første atomet i forbindelsen
Greske tallord
1
mono
2
di
3
tri
4
tetra
5
penta
6
heksa
7
hepta
8
okta
9
nona
10
deka
rekkefølgen vi skriver atomene i er stort sett etter stigende elektronegativitet
Ionebinding
når metall reagerer med ikke-metall
metall+ikke-metall
et atom med lav elektronegativitet+et atom med høy elektronegatvitet
oppstår hvis forskjellen er større enn
1,7
et atom overfører et elektron til et annet atom
ikke-metaller stjeler et elektron fra metallet
den ene blir posetivt ladd, den andre negativt
ladde atomer
kalles ioner
ionene stables oppå hverandre slikk at de danner en krystallstruktur som vi kaller et ionegitter
motsatte ladninger tiltrekker hverandre
blir en ionebinding mellom de
holdes sammen ac elektriske krefter
ioneforbindelse kalles også et salt
alle salter er nøytrale
ladning=0
Metallbinding
når metall reagerer med hverandre
metall+metall
atomer fordeler elektroner i en felles "pott" som flere atomer kan benytte seg av
som regel få ytterelektroner til å binde seg sammen med og oppnå oktetregelen
vil dele ytterelektronene sine med så mange atomer som mulig
elektronsjø
elektronene er delokaliserte
de har ingen bestemt plass/tilhørlighet
elektronene flyter fritt
gir karakteristiske egenskaper:
leder vann og strøm bra
Intramolokylærebindinger
bindinger mellom atomene i et stoff
intra
innenfor
Navnsetting av salter
i en ioneforbindelse skrives og navngis det posetive ionet først
deretter det nagativet ionet med endelsen -id
oksid
oksygen
sulfid
svovel
nitrid
nitrogen
bruker et system som angir ladning
stoffer som stortsett bare har en mulig ladning får ikke oppgitt ladningen til ionet
stoffer som kan ha ulike ladninger får den markert
ladningen (det såkale oksidasjonstallet) markeres som romertall i parantes
FeCl3
jern(lll)klorid
vi markerer bare ladningen til det posetive ionet
Hydrater er saltkrystaller med vann inni
vannet kalles for krystallvann
bruker greske tallord for å betegne antall vannmolekyler
Samensatte ioner består av flere atomer
ladning på ett eller flere atomer og får en samlet totalladning
binding mellom atomer eller ioner i et stoff som holder kjemiske stoffer sammen