Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kap 2 Frihet/statsmakt, KOnsekvensialisme: Om det er riktig eller galt å…

- - - - Ytringsfrihet
        -nyttig for å få frem sannheten om saker som kan bane vei for sosiale forbedringer
      - Leve etter sin egen overbevisning
        -tillater mennesker å utvikle selvstendighet
        -individuell spontanitet
        
        Individualitet er karakterideal; vellykket personlighetsutvikling
        -> viktig fordi den gjennomtenkte måten å leve på er god (tilfredsstillende) - utilitaristisk
        -> i stand til å bidra mer til andres velferd
        -> får frem det beste i mennesket, som er verdifult i seg selv
- - - - Avhengig av rettferdighetssans
        -moral
        -man ser bort fra hva man selv vil og stemmer for den upartiske loven
      - Mot at grupper organiserer seg
        -man går da mot allmennviljen og vil fremme sine gruppeinteresser
        -særvilje mot staten
      - Adlyder man ikke allmennviljen så skal man kunne tvinges til det
- - - - -> men likhet handler ikke om å rydde unna sosial ulikhet, men at alle skal konkurrere på like prinsipper om rettslige stillinger og posisjoner i samfunnet
        -> sosial ulikhet som oppstår i et samfunn hvor sjanselikhet eksisterer, tar ikke lykken fra dem som havner på bunnen av det sosiale hierarkiet. Derfor har de grunn til å godta lover som tillater slik ulikhet
    - - Urettferdighet oppstår når politiske myndigheter innfører lover som ikke alle er enig i, som ikke kan få allmenn oppslutning
        -> men man skal ikke gjøre motstand for man har plikt til å være lydig ovenfor politiske myndigheter
        -statsoverhodet kan krenke den opprinnelige avtalen og benytte tvang- det er ikke lov for undersåtten å yte motstand
      - Det finnes ingen tredje instans ved siden av folket og myndighetene, derfor er det statsoverhodet som ska treffe endelig beslutning
        -> politisk opprør farlig; kan føre til kaos og borgerkrig, eller kan føre til nytt og bedre styre
        -> er ikke for at statsoverhodet bør ha uinnskrenket makt; men bør benytte andre måter å gjøre motstand!
        -> Pennens frihet! Å gjøre offentlig kjent sine tanker om urettferdigheten
- - - - Eks1) : P er en kvinne som bor i et land der kvinner ikke har lov til å kjøre bil. Hun kan kjøre bil, men ønsker ikke å gjøre det.
        -Er forbudet en begrensing av Ps frihet?
        
        Hobbes sier nei, for når du hindres i å gjøre noe du ikke vil gjøre så hindres du ikke- men om hun vil kjøre bil og ikke får lov, altså hindres- og da er hun ikke fri- hun mister frihet
        ->men du er ikke ufri hvis du mangler en mulighet- hvis et alternativ ikke finnes og det er snakk om en mulighet eller et alternativ som du uansett ikke er interessert i å benytte deg av- så mangler du ikke frihet
        -> men noen sier kanskje at hun er ufri- dette er utgangspunktet for Isiah Berlins kritikk av Hobbes
        
        Hva går Isaiah Berlins kritikk av denne forståelsen (Thomas Hobbes) av frihet ut på?
        Argumentet (slik Pettit gjengir det) kan formuleres slik:
        (a) Anta at På tidspunkt t1 ønsker P å gjøre X, og hun forsøker, men blir hindret.
        (b) Altså har ikke P frihet til å gjøre X på t1.
        (c) På tidspunkt t2 bearbeider P seg selv, for eksempel ved hjelp av psykoterapi, for å oppnå at hun slutter å ønske å gjøre X.
        (d) På t3 ønsker ikke P å gjøre X.
        (d) På t3 har P en frihet hun ikke hadde på t1:Her mener Hobbs at hun har frigjort seg fra en hindring ved å kvitte seg med ønsket om å gjøre X
        (e) På t2 frigjorde P seg fra en hindring.
        (f) Berlin mener at den forrige påstanden er absurd. P er like ufri på t3 som hun var på t1.
        Hobbes forståelse av frihet, impliserer at man kan utvide sin frihet ved å kvitte seg med et ønske
        -> Berlin mener at dette er helt absurd
        
        ‘I need only contract or extinguish my wishes and I am made free.’ But this is patently absurd and argues powerfully for rejecting the Hobbesian approach. Adaption to a constraint cannot count in any plausible way of thinking as a form of liberation from that constraint. (Pettit, s. 31)
        
        Er dette et godt argument?
        -> appellerer til våre intuisjoner, vår opplevelse av at en bestemt måte å se argumentet på er riktig mens den andre måten er feil
        
        Hvilken innvending kan (ifølge Pettit) reises mot kritikken?
        ... it would be irrational to care about what happens should you choose a particular option, say Y, when you think it vanishingly unlikely that you might choose Y.... you should care about the hindrance to an option only in a way that reflects the probability you assign to choosing it.(s. 32)
        -> vil være irrasjonelt å bekymre seg for tapet av en mulighet man ikke ville benyttet seg av, som å bekymre seg for tapet av en mulighet man ville hatt og benyttet seg av
        -> en forskjell mellom de to, da det er mer enn bare frihet som kommer inn som faktor, for eksempel tilfredshet -man kan få det bedre ved å kvitte seg med ønsket, men et frihetstap å ikke kunne gjøre det
        
        Hvordan besvarer Pettit denne innvendingen?
        When you perform as a deliberative agent, you think of yourself as someone able to choose between available options, someone on whom the choice depends. …
        This self-conception is inconsistent with indifference to the prospect of any option being hindered, even one you are unlikely to take. (32 – 33)
        -> når man er i rollen som aktør- en som tenker over en handling, hva man skal gjøre, så tenker jeg på meg selv som en som har mulighet til å velge mellom ulike alternativer. Denne selvforståelsen er inkonsistent, ikke forenlig, med å være likeglad, til alternativene man har å velge mellom - jeg må altså bry meg om hvorvidt jeg har alternativer, selv om jeg ikke vil benytte meg av dem
        -> en deliberative agent er nettopp å være en som har alternativer, helst så mange som mulig, å vil kunne velge mellom
        -> en bestemt type selvforståelse uforenelig med likegyldighet av fravær av alternativer/hindringer som bare berører ting man uansett ikke har lyst til å gjøre
        
        Gir Pettit Hobbes litt rett? (s. 34 – 35)
        If resources are scarce, then we should obviously invest them with a view to minimizing the probability of hindrance with the option that you are more likely to choose. Since preference satisfaction is desirable, other things being equal, you will endure a worse failure if you suffer hindrance with frustration than if you suffer hindrance without frustration;
        you will suffer, not just a loss of freedom, but also a loss of preference-satisfaction.
        It would be irrational to invest scarce defensive resources where they are likely to do less good and so it would be irrational to seek to defend an option you are less likely to prefer rather than an option you are more likely to prefer.(s. 34)
        Riktig å spørre: hva ønsker folk seg -> hvilke hindringer representerer den største kilden til utilfredshet -> denne bør man anstrenge seg mest for å fjerne
        ->hvis man mister en mulighet til å tilfredsstille en preferanse, mister man noe som oppleves som viktigere enn når man mister en mulighet til noe man ikke ville gjort likevel
        -> bør legge størst vekt på å gi folk tilgang til mulighetene de gjerne vil ha
        -> Tanken er at folk bryr seg om mer enn bare frihet, vil også være tilfreds- irrasjonelt å bruke knappe ressurser uten å tenke over hva som ville gjort verden bedre
        
        Mills
        Mills mener at hun fortsatt er like ufri selv om hun har bearbeidet seg selv for å ikke ha lyst til å gjøre x, kvittet seg med et ønske
        -> Mills mener at Hobbes’ forståelse av hva frihet er, impliserer at man kan utvide sin frihet ved å kvitte seg med et ønske -absurd
      - 2) Q er person som bor i et land der det er forbudt å skrive nedsettende om regjeringen. Han ønsker å gjøre det. Han har aldri lært å skrive. (Skolegang er forbeholdt et lite sjikt av befolkningen.)
        Er dette forbudet en begrensing av Qs frihet?
        
        -> nei, fordi det å skrive nedsettende om regjeringen vil ikke denne personen kunne gjøre uansett, gjennom kraft og forstand, fordi han ikke kan skrive. Å nektes å gjøre noe du ikke kan gjøre er ikke å bli fratatt frihet
      - 3) R er person som bor i et land der skolegang nektes alle utenom et visst sjikt av befolkningen. Han hører ikke til dette sjiktet. Han ønsker å gå på skolen. Er dette forbudet en begrensing av Rs frihet?
        
        -> ja, under forutsetning av at han kan gå på skolen. Har det som trengs av evner og anlegg, han kan gå på skolen, han ønsker å gå på skolen, men får ikke lov- da er forbudet en begrensning av hens frihet
      - 4) S bor i et land der alle kan skaffe seg skolegang. Men skolegang er ikke gratis. S har ikke råd til å gå på skolen, men ønsker det.
        Er fattigdom en begrensing av Ss frihet?
        
        -> ja, for s er i stand til å gå på skolen men har ikke midlene (skolepenger, bøker) for å gå på skolen, pga fattigdom- mangelen på ressurser begrenser (hindrer) henne
        
        -> Hobbes poeng er at å miste frihet er å nektes noe du kan gjøre, noe du har evner til å gjøre, men blir hindret til å gjøre noe du kan og ønsker å gjøre - ikke nødvendigvis fysisk hindring (en står i veien for deg), men også fattigdom (ressurser)
    - - P har frihet til å gjøre et eller annet, X, hvis og bare hvis,
        ingen andre mennesker
        (med hensikt)
        hindrer P i å gjøre X.**
        
        If I say that I am
        1) unable to jump more than ten feet [ca. tre meter] in the air,
        2) or cannot read because I am blind,
        3) or cannot understand the darker pages of Hegel,
        it would be eccentric to say that I am in that degree enslaved or coerced (Berlin).
        -> absurd å si at det er frihetstap hvis jeg ikke kan hoppe 3 meter opp i lufta, ikke kan lese fordi jeg er blind eller forstå Hegel,
        -> Jo mer man kan gjøre uhindret av andre (utfolde seg), desto mer frihet har man.
        Political liberty ... is simply the area within which a man can act unobstructed by others. (bok: two concepts of liberty)
        
        Eks Rullestol som ikke kommer inn i stemmelokalet
        ->har noen aktivt sørget for at rullestolen ikke kommer inn (med hensikt) i lokalet, da er det en frihetshindring, men hvis det rett og slett er et samfunn der ingen bryr seg om tilgangen til lokalet, så er det ikke en frihetshindring, bare resultat av at verden er innrettet på en spesiell måte
      - Hva går Pettits kritikk av Berlins forståelsen av frihet ut på?
        It would be highly misleading to say more generally ... that you can enjoy the freedom to choose between certain options, even when you lack the capacity to exercise the choice.
        In most contexts to say that you are free to choose between the options – that in that sense you have freedom of choice – is to imply that the option to be realized is up to you.
        And it can be up to you only if you have the resources and capacity to make such a choice: only if you are free of vitiation, not just free of invasion.
        -> det vil være villedende å si at jeg har frihet til å velge mellom ulike alternativer, selv om jeg skulle mangle ressursene for å velge å benytte meg av bestemte alternativer. Hvis jeg mangler disse ressursene er det ikke opp til meg hvilket alternativ jeg velger, og fri er jeg bare når det er opp til meg hva jeg gjør.
        -hvis du setter meg i fengsel så er det ikke opp til meg
        -> jeg er ikke fri hvis jeg ikke har ressursene til å ta en utdannelse, for eksempel penger
        
        The connection between freedom and responsibility reinforces this intuitive claim.
        Suppose you believe that you have freedom of choice between options, X, Y and Z. Under standard assumptions about the connection between freedom and responsibility, you will have to think that you are fit to be held responsible for whatever you choose: you can be blamed or praised, as appropriate, depending on the merits of the option selected. But if you believe that you lacked the objective or cognitive resources needed for choosing one or another of the options, then you could not think that you are fit to be held responsible for choosing that option.(42)-
        Det å være fri til å gjøre noe betyr at jeg må kunne stilles til ansvar
        ->må tenke at jeg blir holdt ansvarlig for hva jeg velger; kan jeg ikke stilles til ansvar for hva jeg gjorde hadde jeg ikke frihet til å velge
        
        ... while Berlin thinks that strictly speaking the freedom to choose between certain options does not require the capacity to do so, he insists that freedom will be of little value in the absence of such a capacity.
        ‘What is freedom to those who cannot make use of it?’ he asks.
        ‘Without adequate conditions for the use of freedom, what is the value of freedom?’ Treating freedom as a bundle of legal, not necessarily effective, liberties, John Rawls (1971) also distinguishes between what freedom requires, strictly speaking, and what it requires if it is to be valuable.(42)
    - - Hva er frihet i form av ikke-dominans – «freedom understood as non-domination»?
        -> dualistisk forståelse- to sider ved friheten
        -> å ikke være dominert (ikke-dominert), og fravær av forringelse
        Viktige begreper:
        -> «Interference», innblanding: P hindrer Q i å gjøre X.
        ->hvis noen hindrer en annen i å gjøre X, så blander personen seg inn i dennes liv
        -> «Invasion», invasjon: 1. P hindrer Q i å gjøre X, 2. Q har ikke kontroll over det som skjer.
        Invasjon = ukontrollert innblanding: -> den som opplever at noen blander seg inn kontrollerer ikke det som finner sted- vilkårene er ikke satt av henne
        ... [the] power of interfering is not controlled by A
        it is not exercised on terms imposed by A: it is not exercised in a direction or according to a pattern that A has the influence to determine. (50)
        
        Pettit, s. 57 – 58: Suppose you wish to restrict your alcohol consumption and hand over the key to your alcohol cupboard to me, making me promise to return the key only at twenty-four hours’ notice and not in response to a request for immediate return. ... Do I impose my will on you [when I refuse a request for immediate return] ...? Surely not. (57)
        -> åpenbart innblanding, men ikke invasjon-siden du kontrollerer det, din vilje virker gjennom den som har nøkkelen
        -> du var mer deg selv da du ba de ta nøkkelen, enn når du vil ha den tilbake
        I assume ... that the will that you display in giving instructions can be identified as suitably stable or authoritative in comparison with the will that the instructions require me to frustrate.
        There are a number of ways in which this assumption might be vindicated but I do not pursue them here. (57, fotnote 33)
        
        Frihetsberøvelse forekommer ved «Dominance»,dominans ved:
        1) Invasjon, det vil si innblanding uten kontroll.
        2) Fare for invasjon.
        Frihet i form av ikke-dominans er fravær av både 1 og 2.
        Hvis P ikke invaderer Q, men når som helst ville kunne gjøre det, er Q dominert av P.
        Someone, A, will be dominated in a certain choice by another agent or agency, B, to the extent that B has a power of interfering in the choice that is not itself controlled by A. (s. 50)
        ... just ... being exposed to a power of uncontrolled interference ... (s. 47)
        
        Hvis P blander seg inn Qs liv, men Q kontrollerer innblandingen, foreligger ikke invasjon, og Q er ikke dominert av P.
        
        1) Dominans: Innblanding utenfor kontroll av den som rammes av innblanding + Fare for innblanding uten kontroll.
        -> sum av to ting: enten at noen blander seg inn utenfor min kontroll, eller faren for at noen blander seg inn utenfor min kontroll
        2) Forringelse (fravær/mangel av ressurser) + fare for forringelse utenfor kontroll av den som rammes av forringelsen. #
        
        Odyssevs og roerne. KONTROLLERT INNBLANDING
        Odyssevs har gitt beskjed til roerne at han ikke må slippes fri når sirene synger, han står bundet fast til masten- men sangen er så vakker at han likevel vil at roerne skal slippe han fri
        -> ber roerne gripe inn, foreta en interfirence, men har selv kontroll over det som skjer- han ønsker at hindringen skal legges på han -> kontrollert innblanding som ikke tar frihet fra odyssevs
      - Oppsummering: Hva vil det si at folk har frihet? Hva står «frihet» for?
        Alminnelig svar – kall det gjerne det liberale svaret:
        En person har frihet i den utstrekning ingen fratar henne alternativer, det vil muligheter til å gjøre det ene eller det andre, for eksempel muligheten til være hvor hun vil, være sammen med hvem hun vil, ytre seg om hva som helst.
        
        Pettit har en annen (ikke-liberal) forståelse av frihet:
        (A) En person har frihet i den utstrekning ingen fratar henne alternativer som hun ønsker å ha; hun er ikke ufri dersom hun har bemyndiget (bedt) noen til å frata henne et alternativ (forbeholdet om kontroll- kontroll over det som skjer)
        (B) En person er ufri i den utstrekning noen når som helst kan frata henne alternativer som hun ønsker å ha.
        (C)En person er ufri i den utstrekning hun mangler ressurser som trengs for å benytte seg av alternativer. (personlige/sosiale ressurser)
        -> ufrihet i form av forringelse (vitiation)
        (D)En person er ufri i den utstrekning hun når som helst kan miste ressurser som trengs for å benytte seg av alternativer.
        -> har tilgang til rullestol gjennom handikapforbundet, men den kan gis til noen andre- ikke garantert at jeg får den når jeg trenger den
        (A) og (B) har å gjøre med frihet i form av ikke-dominans;
        (C) og (D) er har å gjøre med frihet i form av ikke-forringelse (non-vitiation).
        Men også (C) og (D) har å gjøre med ikke-dominans, fordi ressursmangel skaper sårbarhet for dominans, på en annen måte enn hvis man hadde ressurser
        -> Makt kan føres tilbake til ressurser, hvem som har mye og hvem som har lite
        
        Er det verdifullt at folk har frihet? I så fall hvorfor?
        
        Pettits svar:
        
        (b) S. 3: “... the state could provide for all citizens in such a measure that they should be able to walk tall, live without shame or indignity, and look one another in the eye without any reason for fear or deference.”
        -> staten skal sørge for institusjoner som hindrer frihetsberøvelse/dominans, forringelse
        
        (a) S. 43 – 44: Dominans skaper harme; forringelse skaper frustrasjon; begge reaksjoner er berettiget (berettiget harme); altså bør ikke dominans og forringelse finne sted.
        -> dominans er verre enn forringelse, men forringelse skaper sårbarhet for dominans, så derfor er forringelse ille av samme grunn som at dominans er ille- mangler man ressurser er man mer utsatt for andres dominans
        
        J.S. Mills svar:
        
        Velferd – at folk har det godt – er verdifullt i seg selv.
        Jo mer et menneske utvikler av det det beste som bor i henne – som er individualitet, selvstendighet og i det hele tatt evnen til å leve på en reflektert måte – desto bedre vil hun kunne ha det.
        Frihet trengs for at folk skal kunne utvikle det beste som bor i dem.
        
        Standard utilitarisme (SU): En viss handling er riktig, og en viss institusjon er som den bør være, hvis og bare hvis denne handlingen eller institusjonen bidrar mer enn alternative handlinger og institusjoner ville gjort, til å maksimere den sosiale velferden (som er summen av individuelle velferdsnivåer).
        
        Mills utilitarisme:
        SU + den tanken at jo mer folk utvikler det beste som bor i dem, desto høyere vil deres individuelle velferdsnivåer, og dermed det sosiale velferdsnivået, kunne bli
        = den konklusjonen at det er om å gjøre at sosiale institusjoner bidrar til å perfeksjonere mennesker.
        -> verdien av frihet ligger i at man setter folk i stand til å få frem det beste som bor i dem
        Men Mill er også inne på den tanken at individualitet etc. er verdifullt i seg selv.
- - - - Noen eksempler på årsak til ufrihet i form av forringelse:
        (a) ... your own illness or disability [nedsatt funksjonsevne]
        (b) ... the limits of your natural environment [f. eks. ekstreme værforhold som gjør det umulig å bevege seg utenfor]
        (c) ... the aggregate consequences of independently motivated actions by others.
        For eksempel: .
        .. [the option of reading the newspaper] ceases to be available because most other people come to rely on electronic sources of news, [which] put[s] the newspaper out of business …
        -> Noen gjør noe om fører til at papiravisen ikke lenger er tilgjengelig for den som ønsker å lese avisen på papir, men de som gjør dette, vil ikke at det ikke skal være mulig å lese avisen på papir. Da er det ikke lenger mulig å lese papiravisen
        
        Dette er ikke forringelse, men eksempler på invasjon og ufrihet i form av dominans:
        (d) ... there is only one copy of the newspaper available, ... you grab it first, thereby frustrating me
        -> Du vil at jeg ikke skal få tak i dette eksemplaret av avisen, for det er bare ett eksemplar igjen, og det vil du ha.
        (e) ... the union of workers in the newspaper office calls a strike in order to punish the management but fully recognize that this will frustrate readers like me. (40)
        Fagforeningen vil at leseren ikke skal kunne kjøpe avisen, fordi det må til for at streiken skal ha sin ønskede virkning (ved å frata eierne inntekt, og dessuten gjøre dem til gjenstand for folks vrede).
        -> tilfelle av ufrihet i form av dominans (invasjon) (lagt et hinder i veien med vilje) -er en konsekvens av den sekundære viljen (Pettit)
        
        Politiske implikasjoner av denne forståelsen av frihet:
        (i) Uten statsmakt, under anarki, er de som hører til samfunnet, aldri utsatt for dominans fra statens (myndighetenes) side, simpelthen fordi det ikke finnes noen stat.
        (ii) Men alle som hører til et anarkisk samfunn, kan bli utsatt for dominans fra andre samfunnsmedlemmers side.
        (iii) En alminnelig begrunnelse at statsmakt bør finnes (det vil si at samfunnet ikke bør være anarkisk), er at staten beskytter samfunnsmedlemmene mot hverandre. (Hobbes, Locke, Mill).
        -> Pettit- må i tillegg være beskyttet mot den type dominans som statsmakten kan utøve- dette gjør vi ved å sørge for at vi må kontrollere maktutøvelsen
        (iv) Statlig vern av frihet fra dominans forutsetter statsmakt, som selv kan true frihet fra dominans.
        (v) Staten truer ikke frihet fra dominans dersom den politiske maktutøvelsen er kontrollert av dem som hører til et samfunn -Dette er temaet for Pettit, kap. 3.
        ->Pettit: innblandelse fra statens side er ikke dominans så lenge statsmakten er kontrollert av hvermansen (demokratisk kontroll)
        -> Berlin- ethvert kollektivt vedtak innebærer tap av frihet, kan ikke ha statsmakt uten dominans (vil alltid blande seg i borgernes liv
        (vi) Et annet forsvar for statsmakt er at statsmakt kan brukes til å bøte på problemet med forringelse. Statlige velferdsordninger er vern av frihet fra forringelse. -> Eks: hvis du blir syk og ikke kan arbeide, så vil du få støtte fra staten
        -> hvis det ikke finnes velferdsordninger så opplever man forringelse, men hvis man får velferdsordninger så beskyttes man mot forringelse
        (v) Under anarki kan man avverge trusselen mot frihet fra dominans og trusselen mot frihet fra med forringelse ved hjelp av frivillig samarbeid og veldedighet, Men dette vil ikke kunne garantere noen av frihetene.
        -> Pettit ser statsmakt som virkemiddel for å oppnå frihet
  - - - J.S. Mill om grunnen til at frihet har normativ betydning (den normative betydningen av frihet)
        It is proper to state that I forego any advantage which could be derived to my argument from the idea of abstract right, as a thing independent of utility.
        I regard utility as the ultimate appeal on all ethical questions; but it must be utility in the largest sense, grounded on the permanent interests of man as a progressive being. (Mill, Kap. 1)
        
        Mills variant av utilitarisme:
        (a)Jo større sum av tilfredshet (jo mer sosial velferd), desto bedre.
        (b)Man bør handle- og samfunnet bør innrettes slik at summen (ventelig) blir så stor som mulig.
        (c)“... it must be utility in the largest sense, grounded on the permanent interests of man as a progressive being”
        (a) + (b) er standard utilitarisme, Mills tilføyer C
        Samfunnet bør innrettes slik at
        (i) alt som bor i mennesker av anlegg for tilfredshet, utvikles til fulle, og
        (ii) utnyttes for alt det er verdt, når det gjelder å gjøre summen av tilfredshet som stor som mulig.
        
        J.S. Mill om den normativ betydningen av frihet: It is proper to state that I forego any advantage which could be derived to my argument from the idea of abstract right, as a thing independent of utility. I regard utility as the ultimate appeal on all ethical questions; but it must be utility in the largest sense, grounded on the permanent interests of man as a progressive being. (Mill, Kap. 1)
        
        Man kan skille mellom to typer tilfredshet:
        -> Tilfredshet (eller velferd) av lite kaliber:
        å være tilfreds, fordi man simpelthen har det man ønsker seg, uansett hva det er.
        Mills snakker om Tilfredshet av stort kaliber: (Mills: utility in the largest sense)
         Å være tilfreds, fordi man (i) har det man ønsker seg, og (ii) har ønsker som er uttrykk for det en person med en velutviklet personlighet – eller: en personlighet i stadig utvikling – har interesse av.“
        ... utility in the largest sense ... grounded on the permanent interests of man as a progressive being”
        
        Mills mener
        -> at det som bør gjøres, er det som bidrar til at summen av tilfredshet av stort kaliber er så stor som mulig;
        -> at frihet bør finnes, fordi frihet er et viktig for maksimering av tilfredshet av stort kaliber.
        
        Hvorfor er frihet viktig for å maksimere tilfredshet av stort kaliber?
        Fordi personligheten til et menneske utvikles bare hvis hun har mulighet til å velge hvordan hun skal leve. Ingen personlig utvikling uten et selsvalgt liv
        -> et selvvalgt liv fører til personlig utvikling
        Og et menneske har mulighet til å velge hvordan hun vil leve, bare hvis hun har (en god del) frihet.
        -> Frihet fører til et selvvalgt liv, som igjen fører til personlig utvikling
        
        Hva er personlig utvikling?
        Mill: Where, not the person’s own character, but the traditions or customs of other people are the rule of conduct, there is wanting one of the principal ingredients of human happiness, and quite the chief ingredient of individual and social progress.(120)
        Personlighetsutvikling er utvikling av karakter, karakterutvikling.
        Å ha karakter er et betydningsfullt vilkår for å
        
        å være tilfreds,
        
        å utvikle seg personligheten (karakteren) enda mer
        
        å bidra til sosial fremskritt
        
        1 more item...
        
        Det som teller, når man tenker over hva som bør gjøres (blant annet hvordan samfunnet bør innrettes), er
        a) hva ulike alternativer vil føre til (konsekvensialisme);
        -> konsekvensialist,
        -> Pettit: hvilken virkning et alternativ/handling har på frihet, hvorvidt folk har frihet eller ikke
        -> Mills: det som avgjør om en konsekvens er god eller dårlig er nytten det fører til for de som det berøres (eks velferd, hvor godt man har det, hvor tilfreds man er)
        b) mer presist: «nytten» alternativene ventelig vil ha, det vil si: hva alternativene ventelig vil føre til i form av tilfredshet eller velferd («welfarism»);
        -> en personlig opplevelse, subjektivt om man har det godt eller dårlig
        c) enda mer presist (han er utilitarist): hvorvidt, og hvor mye, alternativene bidrar til å høyne summen av individuell velferd, som man finner ved å addere virkningene på velferden til mennesker som vil bli berørt av det som gjøres: Jo større positiv netto-effekt et alternativ ventelig har, desto bedre er det (sum-rangering).
        Det er en plikt å velge alternativet som ventelig bidrar mest.(utilitarisme)
        
        Nyttefunksjon: Jo mer man har av ressursene desto mindre glede har man
        -> fra å gå fra 30 m2 til 60 m2 opplever man stor glede, mens man går fra 100 m2 til 30m2 ekstra ikke nødvendigvis like mye glede
        Rettere sagt: ... desto mindre glede har man av enda mer.
    - - Den følelsesmessige reaksjonen på dominans viser at – er et tegn på at – ting ikke er som de bør være: Det bør ikke forekomme dominans. Grunnbetydningen av “indignari” (latin) = å finne uverdig.
        At vi mener at det er uverdig, tyder på at det er uverdig. Men uverdigheten eksisterer i sin egen rett. Det er ikke uverdig fordi vi mener at det er uverdig
        Den følelsesmessige reaksjonen på forringelse er ikke like sterk. Men dette kan være misvisende med hensyn til normativ betydning. Se nedenfor!
        
        Et annet syn (ikke Pettit):
        Eksistensen av reaksjonen er i seg selv en grunn til å mene at ting ikke er som de bør være?
        
        Hva er grunnen til at dominans er galt,være?
        (i)... you are not acting under your own will in adjusting to your environment; you are in a situation where another will presumes to rule over your actions. (43)
        -> når noen invaderer noen så er den personen underlagt en annens vilje- hvorfor er dette galt ifølge Pettit? (samme som Kant mener)
        
        (ii) Kant (2005: 11)I Pettit sin tekst: emphasized the point in a comment prompted by reading Rousseau’s Social Contract. ‘Find himself in what condition he will, the human being is dependent on many external things ... But what is harder and more unnatural than this yoke of necessity is the subjection of one human being under the will of another. No misfortune can be more terrifying to one who is accustomed to freedom.’ (45)
        
        (iii)... the evil of subjection to another’s will – particularly in important areas of personal choice – [is] an ill that we all recognize and recoil from [rygger forskrekket tilbake fra] …
        ... it takes only a little imagination to realize just how repellent this subjection can be.
        ...Think, by way of exercising such imagination, of how you would feel as a student if you depended for not failing a course on the whim of an instructor. Or as a wife if you had to rely on the mood of your husband ... (s. 1)
        Even when those others do not exercise their power in actual interference, the very dependency involved is something from which we naturally recoil.
        (iv)It is a commonplace in most cultures that such involuntary exposure to the will of others is inherently troubling and objectionable.
        (v)... under the republican vision, a citizen would be a liber, or a ‘free-man’, insofar as he enjoyed sufficient power and protection in the sphere of the basic liberties to be able to walk tall amongst others and look any in the eye without reason for fear or deference. (kap. 1, s. ?)
        ... to stand on equal terms with others, as a citizen amongst citizens
        ... citizens could enjoy this equal standing in their society
        -> en visjon av et samfunn der alle er likeverdige- i et slikt samfunn kan det ikke forekomme invasjon fordi alle behandler alle som deres likepersoner -> den republikanske visjonen -> der ligger den dypeste begrunnelsen for at invasjon er et onde; invasjon skjer i samfunn hvor noen lever i frykt for å se andre i øynene, og måtte krype for andre- der ikke alle er likeverdige
        
        Hva med forringelse? Hvorfor er forringelse et problem?
        (vi)But it is important not to downplay the impact of vitiating factors. Such factors affect the range of choices in which you can hope to enjoy the absence of invasion.
        And, more than that, they may put such limits on your range of choice that you are subject, as a result, to a greater degree of invasion on the part of others. Thus the way things are organized in a society may not be the work of will in a relevant sense and may not invade people’s choices as such ... but it can impact on free choice in a way that is closely connected to invasion.
        It may constitute a structure or pattern that facilitates the invasion by some people of the choices available to others. It may amount to an indirect, structural form of invasion, we might even say, as distinct from the direct, personal form of invasion that it occasions. (44)
        -> forringelse er et problem fordi det gjør deg sårbar for invasjon, fordi du ikke har ressurser,- mangler det som skal til for å forsvare seg- en form for indirekte strukturell invasjon, forhold som ligger til rett for den direkte formen for invasjon- og forringelse er indirekte strukturell invasjon
        -> hvis man ser den republikanske visjonen som et viktig ideal så kan du ikke bare være bekymret for invasjon, men også det som legger til rett e for invasjon, nemlig forringelse
      - Sammenfatning av Philip Pettits
        -forståelse av hva frihet er,
        -syn på den normative betydningen av frihet
        (SE FORELESNING 5 ØVERST)